Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velge rett rase?


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal skrive en artikkel(skolearbeid) og tror jeg skal velge "hvordan velge rett rase".

Jeg vil bare høre hvordan dere ser på det? Tenke på bruks egenskaper, men de fleste vil jo ha en kosehund. Folk velger allslags rase til "selskaps hund"... så hvordan velge? Klar over det er ganske enkelt, velg en fra gruppe 9(?).

Dette ble rotet, men hvis dere har noen innspill sier jeg takk :( Skal skrive artikkelen selv, spør ikke om hjelp altså :( Men vil høre hvordan hundegalne ser på det. Og så skal jeg spørre "vanlige" hunde eiere også... :( Veldig rotet dette her da men... håper på svar :P

Edit; Hvilke spørsmål bør man stille seg selv?

*Hvilken str?

*Hvor høyt aktivitets nivå?

*Pelstell?

*Noe spesielt bruks sted? Jakt? Lydighet? Vakt? OSV...

-Hvilke andre spørsmål bør man stille oss selv?

Skrevet

Andre spørsmål kan være

- hvor mye tid pr dag er jeg villig til å bruke kontra har faktisk tid? - relatert til rase i den forstand at noen raser krever mer i utgangspunktet.

- er jeg villig til å bruke økonomiske ressurser på kurs? - noen raser er enklere og triveligere i gemytt og lettere å dressere

- hvordan bor jeg? - kanskje ikke lurt å velge en rase som bruker stemmen mye hvis man bor i blokk med naboer i alle vegger.

Kommer sikkert på mer, men dette var det jeg kom på i farta.

Skrevet

Det viktigste spørsmålet er vel om man er villig til å tilpasse livet sitt til en hund - å gi det den krever, i form av stimuli, mosjon og selskap. Man kan ikke leve helt som før med en hund i hus.

Skrevet

Uansett om man velger en selskapshund så må man vite at de krever sitt de også. De er ikke skapt for å være sofaslitere... Jeg har "selskapshunder" og går både lydighet og spor. JEg stiller ut hundene og jeg har tidligere gått agility. Og flere timer i skogen elsker de.

Og om du skal ha en som ikke krever fullt så mye som en border collie f.ex så er det ikke bare å velge fritt fra gruppe 9 heller. Storpuddel f.ex krever endel. :rolleyes:

Skrevet

Enig med Cavalita. "selskapshunder" er nødvendigvis ikke så KREVENDE,men om de FÅR tar de som oftest mer enn gjerne imot. Og det er viktig å tenke på at enkelte hunder er veldig tilpasningsdyktige,og vil "klare seg" med lite aktivisering, men de både fortjener og bør få det!

Skrevet

Kanskje litt overfladisk av meg, men jeg hadde ikke kjøpt en hund som jeg ikke hadde likt utseende på...

Da jeg valgte min rase, satt jeg meg ned med en hundebok (selv om jeg egentlig hadde et visst bilde av hva jeg ville ha), kikket raskt gjennom, skrev ned ca 15-20 raser jeg likte utseende på, så gikk jeg igjennom de pungtene som om andre har nevnt her, og fant så min rase..

Det jeg først så på var altså at hunden skulle ha enten korthåret, eller glatthåret pels, skulle være normalt proposjonert (ikke unormalt store hoder, veldig lange ører, lang rygg, ikke bli hindret av sin kroppsbygning, etc), at den var liten eller mellomstor i størrelse, og at den i mine øyne var pen.

Jeg sier ikke at man velger hund utifra hvordan den ser ut, men om det hadde stått mellom 2 raser med identisk gemytt og som krevde like mye, så hadde jeg tatt den rasen jeg likte utseende best på..

Skrevet

Er ikke overfladisk å velge hund ut ifra utseendet, selvsagt man går jo ikke KUN etter utseendet ( hadde jeg gjort det hadde jeg hatt en Schæfer og en Grand Danois istede for 2 Boxere :icon_fun: )

Men man velger jo en hund man liker å se på også, ikke bare for egenskapene dems.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...