Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella? eller overeagerer jeg?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Vell idag så skjedde det noe dumt..Tika skulle gå legge seg i buret, jeg satt med lekser, plutselig hører jeg et hyling å skriking, der ser jeg Tikas fot sitte fast i buret, hun prøver fortvilt og gå inn, jeg griper raskt inn, tar henne løs, å setter henne på gulvet for og se hvordan hun går, man ser tydelig at hun haltet, pep og ynka seg. jeg prøvde og roe henne ned, og så gikk hun vanlig igjen, men med en liten klikkelyd av og til..jeg er kjemperedd for at det er patella! kan det være det? eller kan det være noe helt annet? alle svar mottas med takk! :lol:

Skrevet

du klarer ikke å kjenne kneskålen da? ville fulgt med på henne under morgenturen imorgen, evt gått til vet uansett hvis du virkelig har mistanke på om det gikk utover kneet... Er jo ikke kjekt om hun får pl pga skade, vet ikke hvor gammel hun er og om hun har vært sjekket for pl tidligere?

Skrevet

var hos vetrinæren idag..jeg sa at det klikket noen ganger fra benet når hun gikk, men hun haltet ikke og det så ikke ut som hun var plaget. så sa hun: OJ! det må rønkes med en gang, det hørtes overhodet ikke bra ut! det skal jo ikke klikke! garantert patella!, jeg sa bare: hmm men hun plages jo ikke av det, så jeg får vente og se, men kan det ikke ha med vekst også og gjøre? så sa vetrinæren: nei, overhodet ikke.

sitter igjen med masse spørsmål..jeg leste på canis en vetrinær hadde svart, at klikking fra benet, kunne være at dem vokser, det trenger ikke alltid være patella.

jeg har prøvd å sjekke om kneskåla er løs, kjennes ikke slik ut

Hemne: patellla luxiasjon som det heter, betyr at kneskålen går ut av sitt normale, den kan enten gå ut av stilling bak over, eller forover, og det finnes 4 forsjellige grader. grad 1, hunden er nesten symptomfri, og plages ikke på noen måte. finnes alvorligere grad også, og da halter hunden mye og blir veldig plaget.

Skrevet

Jeg ville forhørt meg med flere veterinærer ang dette.

Men bøyde hun ikke på knærne da? PL røntges jo ikke, men bøyes.

Skrevet
Jeg ville forhørt meg med flere veterinærer ang dette.

Men bøyde hun ikke på knærne da? PL røntges jo ikke, men bøyes.

Har man mistanke om sterk grad av PL så røntger man for sikkerhets skyld

Skrevet

Veldig mange vil røntge knea for å se hvordan det ser ut. Jeg hadde nok gjort det, om det var min hund, kan være at hun dro kneet rett ut av ledd og inn igjen da hun hang fast i buret. Da er det litt greit å sjekke at alt er som det skal være inni der.

Skrevet

Du kan kjenne om hunden har luxasjon sjøl, hvis du veit hvordan det gjøres.

Om hunden ligger på siden eller på rygg, og man holder i beinet, under hasen(mellomfoten?), mens man strekker det litt ut bakover og samtidig vrir litt fra side til side, så kan du manipulerer det, og kjenne om patellaen glir ut av posisjon, og hvor løs den er.

Skrevet

Jeg har vert igjennom opperasjon av patella og hun ble ikke røngket hun hadde grad 4 på høyre bein.

Så jeg tror ikke de rønker men skal ikke si for sikkert da.

Hvordan går det nå da?

Har hun blitt skjekket før?

Skrevet
Jeg har vert igjennom opperasjon av patella og hun ble ikke røngket hun hadde grad 4 på høyre bein.

Så jeg tror ikke de rønker men skal ikke si for sikkert da.

Hvordan går det nå da?

Har hun blitt skjekket før?

Jeg hadde forlangt røntgen ved mistanke om sterk grad ;) problemet er at av en dyrlege kan du få diagnose 1-4, av en annen kan du få diagnose 2-2, og 0-3 av en tredje... :) så hvis det er mistanke om PL, så røntge det i tillegg :D

En bekjent av meg fikk beskjed om at hunden hadde grad 3 på ene kneet og måtte operere. Under operasjon så viste det seg at det slettes ikke var så ille og at de mest sannsynlig kunne holdt det i sjakk med trening i ulendt terreng og fysioterapi..

Men selvsagt, er jo forskjellig for alle :P

Guest Gråtass
Skrevet
Unnskyld, men kan en helt uvitende spørre hva patella er?

Patella er det latinske ordet for kneskål. Så jeg håper da virkelig at alle hunder her har patella :)

Det folk ofte referer til er Patella Luksasjon. En arvelig lidelse hvor kneskålen går ut av posisjon. Oftest vanlig på minityrhunder og noen tilfeller på gigant hunder. Kan opereres.

Skrevet
Har man mistanke om sterk grad av PL så røntger man for sikkerhets skyld

Jo jo, men det er vel vanlig å bøye og kjenne før man røntger liksom!

Skrevet
Jo jo, men det er vel vanlig å bøye og kjenne før man røntger liksom!

jo men er jo derfor jeg sier at hvis man har mistanke! Første steget er å kjenne på knærne, for å se om det kan være mistanke om pl. hvis det er mistanke, så røntger man, ikke verre enn det vel :)

Skrevet
jo men er jo derfor jeg sier at hvis man har mistanke! Første steget er å kjenne på knærne, for å se om det kan være mistanke om pl. hvis det er mistanke, så røntger man, ikke verre enn det vel :)

Da er vi enige. :D

Mulig jeg har missforstått her, men.. Jeg oppfattet det som om veterinæren ikke har bøyd knærne heller, men ville røntge med en gang?

Jeg har selv to hunder med PL, og den ene plages litt med det så vet hvor kjipt det er. Skal til veterinæren å få en annen vetinærs synspunkter om grad i mndsskiftet da. Ettersom jeg egentlig ikke stoler på han som undersøkte henne første gangen.

Skrevet
Da er vi enige. :)

Mulig jeg har missforstått her, men.. Jeg oppfattet det som om veterinæren ikke har bøyd knærne heller, men ville røntge med en gang?

Jeg har selv to hunder med PL, og den ene plages litt med det så vet hvor kjipt det er. Skal til veterinæren å få en annen vetinærs synspunkter om grad i mndsskiftet da. Ettersom jeg egentlig ikke stoler på han som undersøkte henne første gangen.

hehe ja vi har sikkert "gått over hverandre" er lett for det :D

ja har sett flere som har plages med det, og det er ikke et pent syn nei. Er enig, er like greit å få flere til å se på det, jeg stoler heller ikke bare på en test.. er så mye forskjellig svar man kan få. Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...