Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella? eller overeagerer jeg?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Vell idag så skjedde det noe dumt..Tika skulle gå legge seg i buret, jeg satt med lekser, plutselig hører jeg et hyling å skriking, der ser jeg Tikas fot sitte fast i buret, hun prøver fortvilt og gå inn, jeg griper raskt inn, tar henne løs, å setter henne på gulvet for og se hvordan hun går, man ser tydelig at hun haltet, pep og ynka seg. jeg prøvde og roe henne ned, og så gikk hun vanlig igjen, men med en liten klikkelyd av og til..jeg er kjemperedd for at det er patella! kan det være det? eller kan det være noe helt annet? alle svar mottas med takk! :lol:

Skrevet

du klarer ikke å kjenne kneskålen da? ville fulgt med på henne under morgenturen imorgen, evt gått til vet uansett hvis du virkelig har mistanke på om det gikk utover kneet... Er jo ikke kjekt om hun får pl pga skade, vet ikke hvor gammel hun er og om hun har vært sjekket for pl tidligere?

Skrevet

var hos vetrinæren idag..jeg sa at det klikket noen ganger fra benet når hun gikk, men hun haltet ikke og det så ikke ut som hun var plaget. så sa hun: OJ! det må rønkes med en gang, det hørtes overhodet ikke bra ut! det skal jo ikke klikke! garantert patella!, jeg sa bare: hmm men hun plages jo ikke av det, så jeg får vente og se, men kan det ikke ha med vekst også og gjøre? så sa vetrinæren: nei, overhodet ikke.

sitter igjen med masse spørsmål..jeg leste på canis en vetrinær hadde svart, at klikking fra benet, kunne være at dem vokser, det trenger ikke alltid være patella.

jeg har prøvd å sjekke om kneskåla er løs, kjennes ikke slik ut

Hemne: patellla luxiasjon som det heter, betyr at kneskålen går ut av sitt normale, den kan enten gå ut av stilling bak over, eller forover, og det finnes 4 forsjellige grader. grad 1, hunden er nesten symptomfri, og plages ikke på noen måte. finnes alvorligere grad også, og da halter hunden mye og blir veldig plaget.

Skrevet

Jeg ville forhørt meg med flere veterinærer ang dette.

Men bøyde hun ikke på knærne da? PL røntges jo ikke, men bøyes.

Skrevet
Jeg ville forhørt meg med flere veterinærer ang dette.

Men bøyde hun ikke på knærne da? PL røntges jo ikke, men bøyes.

Har man mistanke om sterk grad av PL så røntger man for sikkerhets skyld

Skrevet

Veldig mange vil røntge knea for å se hvordan det ser ut. Jeg hadde nok gjort det, om det var min hund, kan være at hun dro kneet rett ut av ledd og inn igjen da hun hang fast i buret. Da er det litt greit å sjekke at alt er som det skal være inni der.

Skrevet

Du kan kjenne om hunden har luxasjon sjøl, hvis du veit hvordan det gjøres.

Om hunden ligger på siden eller på rygg, og man holder i beinet, under hasen(mellomfoten?), mens man strekker det litt ut bakover og samtidig vrir litt fra side til side, så kan du manipulerer det, og kjenne om patellaen glir ut av posisjon, og hvor løs den er.

Skrevet

Jeg har vert igjennom opperasjon av patella og hun ble ikke røngket hun hadde grad 4 på høyre bein.

Så jeg tror ikke de rønker men skal ikke si for sikkert da.

Hvordan går det nå da?

Har hun blitt skjekket før?

Skrevet
Jeg har vert igjennom opperasjon av patella og hun ble ikke røngket hun hadde grad 4 på høyre bein.

Så jeg tror ikke de rønker men skal ikke si for sikkert da.

Hvordan går det nå da?

Har hun blitt skjekket før?

Jeg hadde forlangt røntgen ved mistanke om sterk grad ;) problemet er at av en dyrlege kan du få diagnose 1-4, av en annen kan du få diagnose 2-2, og 0-3 av en tredje... :) så hvis det er mistanke om PL, så røntge det i tillegg :D

En bekjent av meg fikk beskjed om at hunden hadde grad 3 på ene kneet og måtte operere. Under operasjon så viste det seg at det slettes ikke var så ille og at de mest sannsynlig kunne holdt det i sjakk med trening i ulendt terreng og fysioterapi..

Men selvsagt, er jo forskjellig for alle :P

Guest Gråtass
Skrevet
Unnskyld, men kan en helt uvitende spørre hva patella er?

Patella er det latinske ordet for kneskål. Så jeg håper da virkelig at alle hunder her har patella :)

Det folk ofte referer til er Patella Luksasjon. En arvelig lidelse hvor kneskålen går ut av posisjon. Oftest vanlig på minityrhunder og noen tilfeller på gigant hunder. Kan opereres.

Skrevet
Har man mistanke om sterk grad av PL så røntger man for sikkerhets skyld

Jo jo, men det er vel vanlig å bøye og kjenne før man røntger liksom!

Skrevet
Jo jo, men det er vel vanlig å bøye og kjenne før man røntger liksom!

jo men er jo derfor jeg sier at hvis man har mistanke! Første steget er å kjenne på knærne, for å se om det kan være mistanke om pl. hvis det er mistanke, så røntger man, ikke verre enn det vel :)

Skrevet
jo men er jo derfor jeg sier at hvis man har mistanke! Første steget er å kjenne på knærne, for å se om det kan være mistanke om pl. hvis det er mistanke, så røntger man, ikke verre enn det vel :)

Da er vi enige. :D

Mulig jeg har missforstått her, men.. Jeg oppfattet det som om veterinæren ikke har bøyd knærne heller, men ville røntge med en gang?

Jeg har selv to hunder med PL, og den ene plages litt med det så vet hvor kjipt det er. Skal til veterinæren å få en annen vetinærs synspunkter om grad i mndsskiftet da. Ettersom jeg egentlig ikke stoler på han som undersøkte henne første gangen.

Skrevet
Da er vi enige. :)

Mulig jeg har missforstått her, men.. Jeg oppfattet det som om veterinæren ikke har bøyd knærne heller, men ville røntge med en gang?

Jeg har selv to hunder med PL, og den ene plages litt med det så vet hvor kjipt det er. Skal til veterinæren å få en annen vetinærs synspunkter om grad i mndsskiftet da. Ettersom jeg egentlig ikke stoler på han som undersøkte henne første gangen.

hehe ja vi har sikkert "gått over hverandre" er lett for det :D

ja har sett flere som har plages med det, og det er ikke et pent syn nei. Er enig, er like greit å få flere til å se på det, jeg stoler heller ikke bare på en test.. er så mye forskjellig svar man kan få. Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...