Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden spiser grus


daoops

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått oss en BC i huset som er litt over 2 måneder gammel. Er grusomt fæl til å spise grus, og nekter å gjøre fra seg ute. Den venter heller til den kommer inn for å gjøre fra seg. Vi er ofte ute å lufter oss, men den eneste interressen er å spise grus og gress. Noen forslag. Er også utrolig rastløs. Søskene hans er mye roligere.

Noen forslag

Eivind

Skrevet

ta den med på et fast sted (der det ikke er grus) når du vet den skal gjøre fra seg, og vent til den har gjort det... ta med niste om det skal ta lang tid :blink:

ellers hadde vi samme problemet med vår BC, spiste grus og stein hele tiden.. unngå steder med masse grus, og pass på hele tiden.. stein kan lett sette seg fast i magen, og det er farlig, spesielt for en valp...

gress er det ikke farlig at den spiser, men det kan vel være tegn på at den har vondt i magen eller mangler noen næringsstoffer? Ellers så ha vi også en BC som spiser gress hele tiden, (ikke alle typer da) hun syns rett og slett det er godt..

Skrevet

Vi er da nettopp ferdig med en ormekur også da den hadde orm i magen. Kanskje dette har noen sammenheng at han kanskje ikke er ferdig med ormene.

Ta den normalt ut på plenen for å gå på do, men det er jo alltid noe grus i nærheten. Og så plukker han litt opp på veien.

Og sånn utenom så går det jo alt annet også i magen på hunden, mark og annet dill og dall

Skrevet

Vår BC valp prøver også å spise alt den kommer over...bark, løv, gress,sand... Prøvde t.o.m å sluke en stor mus som kattene hadde lagt fra seg utenfor, var bare så vidt vi fikk tak i den. Virker som jo mere noe lukter, jo mer interessert er han.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg hørte om en valp som døde fordi den spiste grus. Ta fra den alt den tar i munnen som ikke har noe der å gjøre.

Jeg kjenner til voksne hunder av store raser også som har dødd av å spise mye og/eller storsteina grus, så det er noe å passe på ja. Steinspising kan være farlig

Red: Ikke for å skremme altså, er selvfølgelig mange seinspisere som lever helt fint med det også. Bekrefta det bare for å poengtere hvor viktig det er å prøve å bryte vanen så tidlig som mulig. Men kan tenke meg det ikke er så lett siden stein og grus finnes over alt. Men prøv å hindre han og håp at han du får plukket det av ham. Det er en del som slutter med det av seg selv også når de blir voksne, men jeg ville ikke tatt sjangsen

Skrevet

Min steinspiser BC en min holdt på å komme i en farlig situasjon.. Hadde en stein (så stor at man akkurat såvidt får plass til den inni knyttneven) i magen, og så gikk den inn i tarmene.. Hun slapp såvidt unna operasjon, var inne å tok røntgen ofte i en periode, men utrolig nok kom steinen ut av seg selv..

I dag har BC en flate hjørnetenner, pga steinene har slipt dem ned.. Hun sluttet vel med steinspising når hun var rundt 1,5 år.. Jeg vet hvor vanskelig det er å holde en steinspiser vekke fra stein, men det er veldig viktig!

Min BC slukte i seg alle steier som om hun var besatt..

Kanskje det kan hjelpe å ha med en leke ut med noe godt i? En kong med leverpostei som dere kan leke med sammen, som blir mer kul enn steinene?? Jeg vet ikke altså, bare lufter tanker :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...