Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden spiser grus


daoops

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått oss en BC i huset som er litt over 2 måneder gammel. Er grusomt fæl til å spise grus, og nekter å gjøre fra seg ute. Den venter heller til den kommer inn for å gjøre fra seg. Vi er ofte ute å lufter oss, men den eneste interressen er å spise grus og gress. Noen forslag. Er også utrolig rastløs. Søskene hans er mye roligere.

Noen forslag

Eivind

Skrevet

ta den med på et fast sted (der det ikke er grus) når du vet den skal gjøre fra seg, og vent til den har gjort det... ta med niste om det skal ta lang tid :blink:

ellers hadde vi samme problemet med vår BC, spiste grus og stein hele tiden.. unngå steder med masse grus, og pass på hele tiden.. stein kan lett sette seg fast i magen, og det er farlig, spesielt for en valp...

gress er det ikke farlig at den spiser, men det kan vel være tegn på at den har vondt i magen eller mangler noen næringsstoffer? Ellers så ha vi også en BC som spiser gress hele tiden, (ikke alle typer da) hun syns rett og slett det er godt..

Skrevet

Vi er da nettopp ferdig med en ormekur også da den hadde orm i magen. Kanskje dette har noen sammenheng at han kanskje ikke er ferdig med ormene.

Ta den normalt ut på plenen for å gå på do, men det er jo alltid noe grus i nærheten. Og så plukker han litt opp på veien.

Og sånn utenom så går det jo alt annet også i magen på hunden, mark og annet dill og dall

Skrevet

Vår BC valp prøver også å spise alt den kommer over...bark, løv, gress,sand... Prøvde t.o.m å sluke en stor mus som kattene hadde lagt fra seg utenfor, var bare så vidt vi fikk tak i den. Virker som jo mere noe lukter, jo mer interessert er han.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg hørte om en valp som døde fordi den spiste grus. Ta fra den alt den tar i munnen som ikke har noe der å gjøre.

Jeg kjenner til voksne hunder av store raser også som har dødd av å spise mye og/eller storsteina grus, så det er noe å passe på ja. Steinspising kan være farlig

Red: Ikke for å skremme altså, er selvfølgelig mange seinspisere som lever helt fint med det også. Bekrefta det bare for å poengtere hvor viktig det er å prøve å bryte vanen så tidlig som mulig. Men kan tenke meg det ikke er så lett siden stein og grus finnes over alt. Men prøv å hindre han og håp at han du får plukket det av ham. Det er en del som slutter med det av seg selv også når de blir voksne, men jeg ville ikke tatt sjangsen

Skrevet

Min steinspiser BC en min holdt på å komme i en farlig situasjon.. Hadde en stein (så stor at man akkurat såvidt får plass til den inni knyttneven) i magen, og så gikk den inn i tarmene.. Hun slapp såvidt unna operasjon, var inne å tok røntgen ofte i en periode, men utrolig nok kom steinen ut av seg selv..

I dag har BC en flate hjørnetenner, pga steinene har slipt dem ned.. Hun sluttet vel med steinspising når hun var rundt 1,5 år.. Jeg vet hvor vanskelig det er å holde en steinspiser vekke fra stein, men det er veldig viktig!

Min BC slukte i seg alle steier som om hun var besatt..

Kanskje det kan hjelpe å ha med en leke ut med noe godt i? En kong med leverpostei som dere kan leke med sammen, som blir mer kul enn steinene?? Jeg vet ikke altså, bare lufter tanker :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...