Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden spiser grus


daoops

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått oss en BC i huset som er litt over 2 måneder gammel. Er grusomt fæl til å spise grus, og nekter å gjøre fra seg ute. Den venter heller til den kommer inn for å gjøre fra seg. Vi er ofte ute å lufter oss, men den eneste interressen er å spise grus og gress. Noen forslag. Er også utrolig rastløs. Søskene hans er mye roligere.

Noen forslag

Eivind

Skrevet

ta den med på et fast sted (der det ikke er grus) når du vet den skal gjøre fra seg, og vent til den har gjort det... ta med niste om det skal ta lang tid :blink:

ellers hadde vi samme problemet med vår BC, spiste grus og stein hele tiden.. unngå steder med masse grus, og pass på hele tiden.. stein kan lett sette seg fast i magen, og det er farlig, spesielt for en valp...

gress er det ikke farlig at den spiser, men det kan vel være tegn på at den har vondt i magen eller mangler noen næringsstoffer? Ellers så ha vi også en BC som spiser gress hele tiden, (ikke alle typer da) hun syns rett og slett det er godt..

Skrevet

Vi er da nettopp ferdig med en ormekur også da den hadde orm i magen. Kanskje dette har noen sammenheng at han kanskje ikke er ferdig med ormene.

Ta den normalt ut på plenen for å gå på do, men det er jo alltid noe grus i nærheten. Og så plukker han litt opp på veien.

Og sånn utenom så går det jo alt annet også i magen på hunden, mark og annet dill og dall

Skrevet

Vår BC valp prøver også å spise alt den kommer over...bark, løv, gress,sand... Prøvde t.o.m å sluke en stor mus som kattene hadde lagt fra seg utenfor, var bare så vidt vi fikk tak i den. Virker som jo mere noe lukter, jo mer interessert er han.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg hørte om en valp som døde fordi den spiste grus. Ta fra den alt den tar i munnen som ikke har noe der å gjøre.

Jeg kjenner til voksne hunder av store raser også som har dødd av å spise mye og/eller storsteina grus, så det er noe å passe på ja. Steinspising kan være farlig

Red: Ikke for å skremme altså, er selvfølgelig mange seinspisere som lever helt fint med det også. Bekrefta det bare for å poengtere hvor viktig det er å prøve å bryte vanen så tidlig som mulig. Men kan tenke meg det ikke er så lett siden stein og grus finnes over alt. Men prøv å hindre han og håp at han du får plukket det av ham. Det er en del som slutter med det av seg selv også når de blir voksne, men jeg ville ikke tatt sjangsen

Skrevet

Min steinspiser BC en min holdt på å komme i en farlig situasjon.. Hadde en stein (så stor at man akkurat såvidt får plass til den inni knyttneven) i magen, og så gikk den inn i tarmene.. Hun slapp såvidt unna operasjon, var inne å tok røntgen ofte i en periode, men utrolig nok kom steinen ut av seg selv..

I dag har BC en flate hjørnetenner, pga steinene har slipt dem ned.. Hun sluttet vel med steinspising når hun var rundt 1,5 år.. Jeg vet hvor vanskelig det er å holde en steinspiser vekke fra stein, men det er veldig viktig!

Min BC slukte i seg alle steier som om hun var besatt..

Kanskje det kan hjelpe å ha med en leke ut med noe godt i? En kong med leverpostei som dere kan leke med sammen, som blir mer kul enn steinene?? Jeg vet ikke altså, bare lufter tanker :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...