Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og dårligste hundebøker


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

Hvilke hundebøker er de beste og dårligste du har lest? Og hvorfor?

Nå tenker jeg ikke iforhold til å anbefale noe til noen, men din helt subjektive meninger om bøker du har lest. Jeg ble litt inspirert av Nirm(?) sin tråd om gode og dårlige kurs, også hadde jeg bestillt en haug med bøker fra canis..

De beste hundebøkene jeg har lest: Om Hundehold generelt, må jeg si Kontaktkontraktet av Eva Bodfeldt. Om hundetrening Svartberg-bøkene Lyckas på tävling & Med sikte på 10'an. Forståelse for hund : Lars Fält; beteendeboken & Hundens språk og flokkliv.

Dårligste bøker: Gry Løberg Valpesosialisering. Dette fordi jeg savner noe konkret, masse synsing og fotnoter til andre forfattere/forskere, 5 sider med kilder,(hadde hun skrevet noe som helst selv?) 5 sider reklame om andre canisbøker, 70 sider totalt, masse hundebilder. Jeg er ikke intressert i en billedbok om hund, jeg vil ha kunnskap og det var desverre mangelvare i denne boka. Jeg ble meget skuffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste bøker:

Hund! - fornuft og følelser av Liv Emma Thorsen. Denne likte jeg veldig godt fordi den tok meg meg bakover i tid og lærte meg om historien om raser, hundehold og synet på hund. Jeg er generellt glad i eldre historie, så denne boken traff meg midt i blinken.

Hunder lyver aldri om kjærlighet - om hunders følelser, av Jeffrey Masson. Denne boken var jeg skeptisk til for jeg trodde dette skulle være en slags menneskegjøring av hunden. Men den overrasket meg og man ble på en nøytral måte stilt ulike spørsmål om hunders følelser. Den var skrevet slik at man selv fikk tenke seg om å danne seg en mening, ut ifra kilder og studier om ulike situasjoner med hunder som har vist en form for følselser. En flott bok som gjorde at jeg fikk et nytt syn på hunden.

Nye Du er sjefen - om valpeoppdragelse og hundeforståelse av Geir R. Nordenstam. Har siden starten vært fan av Nordentam og syns bøkene har vært ganske greie. Den siste utgaven syns jeg var informativ og bra, en bok jeg skulle ønske jeg fikk lest før jeg fikk valp.

Har selvsagt lest mange andre gode bøker, men jeg nevner bare noen.

Dårlige bøker:

Har egentlig ikke noen som skiller seg mye ut her. Turid rugaas sin- hva gjør jeg når hunden drar i bånder, ble lest kjapt igjennom en gang, så ble den lagt vekk. Den gav meg ikke så mye. Samme med I ulvemors sted. (husker ikke forfatter) den var litt tunglest og falt ikke i smak. Da var den reviderte utgaven -hundeskolen, mye bedre, med flotte fotografier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jean Donaldson's "The Culture Clash" er helt klart den beste boka jeg har lest om hund. Den finnes nå også oversatt til norsk - "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske" - men den har jeg ikke lest. Godt skrevet, vittig, fornuftig og viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ALfasyndromet av Anders Hallgren virker veldig fin (har ikke lest hele enda), han skriver veldig klart, det er lettlest og "gøy", men samtidig grundig skrevet og med gode kildehenvisninger som viser at han ikke bare sitter å "synser" men at det ligger forskning i bunn. Jeg synes også Kontaktkontraktet av Eva Bodfeldt er en god og grundig bok, selv om jeg synes den er litt "tyngre" å lese. Det samme med Etologiboken - om hundar beteende av Ingrid Tapper (mulig det har noe med det det svenske språket å gjøre også). Ellers er vel Ikke skyt hunden av Karen Pryor en av de bøkene om læringsteori jeg har hatt mest utnytte av fordi jeg ikke er noen ekspert og den gir en gøyal og lettlest innføring.

Jeg lånte I ulvemors sted / Hundeskolen (husker ikke hvilken av utgavene) på biblioteket i våres, og det er helt klart den boka jeg har lest som jeg minst vil anbefale til noen. Kan ikke huske at det var en eneste kildehenvisning, bare meninger, og enhver bok som anbefaler å slå til hunden med en kjepp for å lære den dekk hører til i søpla etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke trekke frem noen spesielle bøker, hverken av de gode eller dårlige men ser man i diverse "rasevalg" bøker, så har stort sett alle til felles, at enten så står det ingenting om rasens egenskaper(men gjerne en lang og utfyllende forklaring om utseende, i tillegg til bildene..) eller så dreier det seg om ren rosemaling..

Det potensielle hundeeiere behøver, er bøker som faktisk gir en ærlig(utopi?) og utfyllende beskrivelse av diverse rasers egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bok som heter "Klikkertrening for din hund" Den boka har gitt meg mer enn en latterkrampe for å si det sånn:D

Boka tar for seg vanlige feil som selv erfarne hundefolk gjør. Den beskriver treningsmetodene veldig godt og ikke minst enkelt. Jeg har hørt at boka er like gor teoretisk som hundekurs er i praksis. Det er en bok for de som ønsker å lære med et smil. Jeg vil anbefale boka til alle som driver med, eller ønsker å drive med klikkertrening. Kan kjøpes på Canis.no eller på dyrebutikker som Tropehagen Zoo og sikkert mange andre dyrebutikkjeder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste bøkene jeg har lest må være ”Kulturkollisjonen”, ”ikke skyt hunden” , ”lydighetstrening i teori og praksis” og ”nam nam, hjemmelagde godbiter til hunden”, sikkert flere jeg ikke kommer på nå. jeg synes de er lettleste og ga meg mye nyttig lærdom, samt at jeg trygt kan anbefale de videre.

Det er vanskelig å si hva som er ei dårlig hundebok, det kommer an på hvordan man mener den er dårlig. Om den er skrevet dårlig(tunglest), eller om innholdet er dårlig(faktafeil, liker ikke metoden ect) ++ Når det kommer til bøker om trening av hund så er det mange jeg ikke vil anbefale, men jeg synes det er interessant å lese om andre treningsmetoder/tanker rundt hundetrening også. Bøkene er ikke nødvendigvis dårlige fordi om jeg ikke liker det som blir formidlet. Er veldig enig med QUEST i at det er mye dårlige rasebøker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mer generelle bøker liker jeg godt "Kulturkollisjonen" (Donaldson) og "Kontaktkontraktet" (Bodfäldt). Kloke bøker med gode grunnholdninger til hunder og hundehold.

Mer praktiske favoritter er "Lydighetstrening i teori og praksis" (Egtved/Køste) og "Med sikte på 10:an" (Svartberg/Svartberg).

Har også hatt stort utbytte i forhold til å lære min egen hund å kjenne gjennom den ganske nyutgitte "Mentalitetsboken" (Blixt/Blixt/Svartberg). En interessant bok som gjennomgår momentene i mentaltester, spekteret av reaksjoner hos hunden og hvordan man på bakgrunn av dette kan legge opp treningen i ulike grener mest mulig effektivt.

Har stort sett klart å styre unna bøker jeg synes er skikkelig dårlige. Noen har jeg ikke likt metodene i, men da har jeg heller latt vær og lese. Har et par dårlige amerikanske bøker om aktivisering/triks - veldig lettvinte og skjematiske. Så er jeg ingen stor Rugaas-tilhenger, selv om "På talefot med hunden" ikke er så aller verst i seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som duglehundeier er det mest bøker innen den sjangeren jeg også har lest.

BESTE:

den absolutt beste til nå er "Fuglehunden" skrevet av Vibeke Skaar. Lettforklart og med enkle treningsprogram som gir en forvirret hundeier system og orden i treningen sin. Det er lite "dill dall" prat, den konsentrer seg i større grad om dressur/ trening fremfor masse meninger og tanker.

Ellers liker jeg godt begge "Din hund" bøkene, men den siste er best synes jeg.

DÅRLIGSTE:

hmm, egentlig ikke lest så mange dårlige bøker. Liker egentlig godt "hundeskolen"/ "i ulvemors sted" (lest begge) som en bok om oppdragelse og om lederskap. Metodene derimot er jeg ikke så fan av og den havner derfor litt ned på lista.

Turid Rugaas sin "på talefot med hunden" tar opp et interresant emne, men jeg føler at jeg leser en barnebok år jeg leser den så den havner blant de dårligste bøkene (funnet mer nyttig info om emnet på nettet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontaktkontraktet er min helt soleklare favoritt. Som en god nr to kommer kulturkollisjonen.

En bok jeg også er veldig glad i, men som er litt annerledes er Merete Andersen's "en bra kar". En utrolig inspirerende og koselig bok som får meg til å sette pris på både livet, helsa og hunden...

Lydighetstrening i teori og praksis er også en nyttig bok, som jeg ofte bruker som "oppslagsverk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Jeg kan ikke si at jeg har lest noen hundebøker som jeg vil karakterisere som dårlige. Uansett om jeg er enig eller uenig med framstilling og konklusjoner har alle gitt meg "noe", det være seg Donaldson, Pryor, Nordenstam, Hallgren eller Johan B. Steen for å ta noen av dem i den rekkefølgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Full kontroll av G. Nordenstam veldig godt, mest fordi jeg har veldig sansen for han. Liker også boken Kontakt.

Må si som djervkvinnen, ac de bøkene jeg har lest er det "hva gjør jeg når hunden drar i båndet", som jeg er mest skuffet over. Føler jeg ikke fikk noe ut av "boka".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hatt stort utbytte i forhold til å lære min egen hund å kjenne gjennom den ganske nyutgitte "Mentalitetsboken" (Blixt/Blixt/Svartberg). En interessant bok som gjennomgår momentene i mentaltester, spekteret av reaksjoner hos hunden og hvordan man på bakgrunn av dette kan legge opp treningen i ulike grener mest mulig effektivt.

Enig, "mentalitetsboken" er en utrolig bra bok, som jeg lærte mye av å lese.

En annen favoritt er "lydighetstrening i teori og praksis" som er en nyttig, godt skrevet bok.

Jeg har helt klart lest flere bøker som ikke har vært spesiellt nyttige for meg, men de er jo ikke dårlige for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg må velge en av hver så blir:

Den beste boka: Kulturkollisjon mellom hund og menneske.

Og den dårligste: Må jo egentlig være noen av disse eldgamle bøkene hvor det står at man skal sette en klype i øret på hunden for å lære den å sitte osv men:) Hvis jeg skal ta en av de nye så tror jeg desverre det blir Valpesosialisering av Gry Løberg. Fordi: Dette skulle jeg tro var ment som en god bok for de som skal ha valp og oppdrettere, men det er mer en bok for de spesielt intresserte så jeg fikk noen nye ting ut av boka, men som gråtass sa også, det blir mye kildehenvisninger, statistikker osv som de vanlige døderlige vil ha lite brukt for når de skal forstå viktigheten med valpesosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Kulturkollisjonen, lydighetstrening i teori og praksis, hundens språk och flockliv, kontaktkontraktet, dominans og lederskap - fakta eller overtro, clicker gundog, valping, clicker training for obedience

Værste:

du er sjefen og full kontroll av Geir Nordenstam. På plass! og en rekke fuglehundbøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste bøkene jeg har lest må nok være "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske", "Hundens gylne regler", "Klikkertrening for din hund" og "Hundens dempende signaler". Jeg lærte masse nyttig av alle disse bøkene og skulle gjerne ønske at jeg hadde lest de før jeg fikk valp.

Den værste boka jeg har lest, må være "hundeskolen" av johan B. steen. Synet på hundeoppdragelse, metodene i boka osv er slik jeg kan se det så utrolig gammeldagse og unødvendige at jeg er flau over å ha boka i hus! Smekke hunden med en stokk over ryggen for å få den til å dekke fort, denne ulvemetoden man kan utføre på hunden når som helst.. Noe vettug kan man vel få ut av denne boka også, men det meste tar jeg sterk avstand fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...