Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sterk personlighet"


Lotta

Recommended Posts

Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei si det.. Umiddelbart vil jeg tenke på en som skiller seg ut, som gjerne har egne meninger og ikke er redd for å flagge de, som har mye og litt av hvert å si, og som gjerne etterlater et sterkt inntrykk på mennesker de møter. Men sånn egentlig er jo alle personligheter nokså unike, og derfor blir sterk personlighet en teit måte å beskrive noen på. Intetsigende, på det beste.

Enig i at alle er unike - men har alle "sterke personligheter"?

Jeg forbinder begrepet med mennesker som gjør seg sett og hørt. Men det er ikke bare det alene - iblandet karisma kanskje?

Ja, noe sånt tenker jeg også - men da blir jo neste spørsmål naturlig nok - hva er "karisma", egentlig?

Tja, som alle personkarakteristikker, vil det vel alltid være omtrentlig og subjektivt , dog tror jeg "sterk personlighet" i tillegg kan være en eufemisme for "ufordragelig og bedrevitende" :P

Ja, hva vet jeg - selv har jeg aldri opplevd karakteristikken brukt på den måten, tror jeg - men så er jo ikke jeg noen kløpper i ironi, eller dulgte hentydninger, heller da ... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I blant hører man at folk blir beskrevet å ha en "sterk personlighet" - et begrep jeg ikke helt klarer å få taket på, så da spør jeg dere oppegående Sonister - hva er en sterk personlighet, egentlig?

Godt spørsmål..Svaret blir selvsagt subjektivt men min oppfatning av "sterk personlighet" inneholder bl.a. følgende; En person som man legger merke til, uavhengig av yttre staffasje, i stand til å ta vare på seg selv, har ingen problemer med å svare for seg, en "ledertype"( i begrepet ledertype, så er det viktig, at personen oppfattes av andre, som en naturlig leder) og er psykisk sterk. Dette var noen trekk, som jeg kommer på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid fått høre at jeg har en sterk personlighet, og har som regel tolket dette positivt. At jeg tørr å stå for egne meninger, tørr å snakke ut der andre kanskje ikke hadde turd. At jeg absolutt blir lagt merke til.

Noen legger nok og i det at jeg tar litt mye plass, kan være sta og kanskje ikke har verdens beste selvbeherskelse.

Knis. Sorry OT.

Nei, jeg er enig med deg der Lotta, ikke alle personligheter er en sterk personlighet. Jeg tror nok det er noe av det som Silje sier, det går på utstråling, meninger, at en person "synes" og snakker ut, sjarm og omgjengelighet? Men jeg er og enig med Bardman i at det brukes til å "forklare" mennesker som tar stor plass på en ikke så positiv måte, som er vanskelig å komme overens med kanskje. Personer som utmerker seg i en retning har jo og ofte "sterk personlighet", f.eks blir jo mange litt sære og spesielle forfattere beskrevet som mennesker med sterk personlighet.

Karisma i ordbøkene:

karis'|ma -en (fra gr)

1 rel: nådegave

2 lederegenskaper, personlig tiltrekningskraft, utstråling en politiker med k-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var litt merkelig igrunnen. Jeg har alltid tolket sterk personlighet som noe negativt... Altså, kanskje i forbindelse med sterke meninger - en som man ikke kan overse. Og dermed at begrepet mest blir brukt med dette for øye, altså å "trekke" ned folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...