Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille snille Dilla min........


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Du kom inn i livet vårt en sommer dag for to år siden, liten, supersøt og verdens roligste og koseligste valp. Du vokste deg - vel om ikke stor - i alle fall sterk og glad. Du skulle være "fars" hund, men det tok ikke lange stunden før du var min. Aktiv, positiv og fullstendig overbevist om at du sikkert var belger, og akkurat den overbevisningen gjorde at du en maidag i fjor klarte å dra på deg en skade som krevde operasjon og lang rekonvalenstid.

Så tålmodig du var i denne tiden, det eneste du kunne få var korte korte turer - rett nok mange for dagen, men resten av tiden måtte du være i bur........... Jeg hadde så vondt av deg da............ Men du ble frisk, og beinet holdt godt - og du mistet aldri ditt fantastiske humør, du var alltid i strålende humør - glad, vimsete og positiv.

I trening var du fantastisk, du gav alt - alltid - lille "sparegrisen" min......... Du var en solstråle i ett og alt, alltid blid, alltid klar for action, men allikevel så følsom og så på nett...

Da Timo døde i fjor høst, snek du deg ubemerket inn i sjela mi og fyllte tomrommet etter han. Det var så godt å ha deg der da Dilla - det føltes som om du forstod. Takk!

Hvorfor kunne det ikke vare?

Hvorfor måtte jeg miste en hund til?

Hvorfor akkurat deg?

Jeg har tusen spørsmål, og jeg synes livet er grenseløst urettferdig - du var bare 2 1/2 år gammel - du hadde hele livet foran deg. Du skulle være "min" lenge.

Jeg kommer til å savne deg - lenge og mye - du var annerledes hunden min, men du var min. Hvil i fred lille snille Dilla min - vit at du alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. Takk for at du var den du var!

aIMG_1701.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...