Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille snille Dilla min........


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Du kom inn i livet vårt en sommer dag for to år siden, liten, supersøt og verdens roligste og koseligste valp. Du vokste deg - vel om ikke stor - i alle fall sterk og glad. Du skulle være "fars" hund, men det tok ikke lange stunden før du var min. Aktiv, positiv og fullstendig overbevist om at du sikkert var belger, og akkurat den overbevisningen gjorde at du en maidag i fjor klarte å dra på deg en skade som krevde operasjon og lang rekonvalenstid.

Så tålmodig du var i denne tiden, det eneste du kunne få var korte korte turer - rett nok mange for dagen, men resten av tiden måtte du være i bur........... Jeg hadde så vondt av deg da............ Men du ble frisk, og beinet holdt godt - og du mistet aldri ditt fantastiske humør, du var alltid i strålende humør - glad, vimsete og positiv.

I trening var du fantastisk, du gav alt - alltid - lille "sparegrisen" min......... Du var en solstråle i ett og alt, alltid blid, alltid klar for action, men allikevel så følsom og så på nett...

Da Timo døde i fjor høst, snek du deg ubemerket inn i sjela mi og fyllte tomrommet etter han. Det var så godt å ha deg der da Dilla - det føltes som om du forstod. Takk!

Hvorfor kunne det ikke vare?

Hvorfor måtte jeg miste en hund til?

Hvorfor akkurat deg?

Jeg har tusen spørsmål, og jeg synes livet er grenseløst urettferdig - du var bare 2 1/2 år gammel - du hadde hele livet foran deg. Du skulle være "min" lenge.

Jeg kommer til å savne deg - lenge og mye - du var annerledes hunden min, men du var min. Hvil i fred lille snille Dilla min - vit at du alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. Takk for at du var den du var!

aIMG_1701.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...