Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille snille Dilla min........


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Du kom inn i livet vårt en sommer dag for to år siden, liten, supersøt og verdens roligste og koseligste valp. Du vokste deg - vel om ikke stor - i alle fall sterk og glad. Du skulle være "fars" hund, men det tok ikke lange stunden før du var min. Aktiv, positiv og fullstendig overbevist om at du sikkert var belger, og akkurat den overbevisningen gjorde at du en maidag i fjor klarte å dra på deg en skade som krevde operasjon og lang rekonvalenstid.

Så tålmodig du var i denne tiden, det eneste du kunne få var korte korte turer - rett nok mange for dagen, men resten av tiden måtte du være i bur........... Jeg hadde så vondt av deg da............ Men du ble frisk, og beinet holdt godt - og du mistet aldri ditt fantastiske humør, du var alltid i strålende humør - glad, vimsete og positiv.

I trening var du fantastisk, du gav alt - alltid - lille "sparegrisen" min......... Du var en solstråle i ett og alt, alltid blid, alltid klar for action, men allikevel så følsom og så på nett...

Da Timo døde i fjor høst, snek du deg ubemerket inn i sjela mi og fyllte tomrommet etter han. Det var så godt å ha deg der da Dilla - det føltes som om du forstod. Takk!

Hvorfor kunne det ikke vare?

Hvorfor måtte jeg miste en hund til?

Hvorfor akkurat deg?

Jeg har tusen spørsmål, og jeg synes livet er grenseløst urettferdig - du var bare 2 1/2 år gammel - du hadde hele livet foran deg. Du skulle være "min" lenge.

Jeg kommer til å savne deg - lenge og mye - du var annerledes hunden min, men du var min. Hvil i fred lille snille Dilla min - vit at du alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. Takk for at du var den du var!

aIMG_1701.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...