Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt andre kull er født 02.01.08


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

Gratulerer! Søren også, jeg trodde jeg skulle få med meg selve spenningen fra fødselen var igang jeg! Men dengang ei, gudene vet hva jeg gjorde når det hele startet og sonen holdt pusten.

Det var fryktelig synd med fjerdefrøkna, men som du sier, godt at det skjedde nå enn senere.

Nå fortjener dere mye søvn og gode stunder videre fremover!

  • Svar 358
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Uff, så trist... Men som de andre har sagt; bedre nå enn senere. Du får trøstekose masse med de tre andre små søtingene, gleder meg til å følge dem :brr:

Skrevet

Trist med den minste, men gratulerer med 3 flotte tisper! :brr:

Gleder meg til mer bilder av de herlige nurkene :lol:

Skrevet

Huff a meg, det var veldig trist med den fjerde det..

Men som alle andre sier, så var det bedre nå en senere..

Lykke til videre! :brr:

PS : Jeg også tipper at de nå er noen uker gamle så vil alle forelske seg!

Til og med jeg.. Selv om jeg hvet jeg ikke skal ha en til hund, på en liten stund ! :lol:

Skrevet

trist med den minste. Men jeg hadde samme problem med en i mitt kull hun var minst brukte lenge på å puste ordentlig. Spiste nesten ikke i begynnelsen. Hun ble min yndling. Jeg brukte ti ganger så mye tid på henne. Når de var 6 uker var alle solgt. Og lille india døde samme morgen etter frokost. Det var så forferdelig at jeg ennå tenker mye på det. jeg kan faktisk fortsatt gråte over det. jeg synes det er bra at "skall" dem først dø at de dør med en gang. :D

Skrevet

Uff så trist at hun ikke klarte seg, men du har iallefall tre til som du kan kose deg med :D

Gleder meg til å se bilder av dem når de har blitt litt større.

Skrevet
trist med den minste. Men jeg hadde samme problem med en i mitt kull hun var minst brukte lenge på å puste ordentlig. Spiste nesten ikke i begynnelsen. Hun ble min yndling. Jeg brukte ti ganger så mye tid på henne. Når de var 6 uker var alle solgt. Og lille india døde samme morgen etter frokost. Det var så forferdelig at jeg ennå tenker mye på det. jeg kan faktisk fortsatt gråte over det. jeg synes det er bra at "skall" dem først dø at de dør med en gang. :D

Uff, ja.. Jeg er helt enig. Jeg hadde jo også en i første kullet som ble syk og døde dagen før de ble 6 uker. Helt grusomt når man først har blitt kjent med dem og kjempet for dem :D

Men nå ligger 3 runde og gode jenter igjen i kassa, og det er ikke alle forunt med 3 tisper i ett kull heller. Driver og legger inn bedre hodebilder nå, så de kommer litt senere. Jeg er bildoman, så selv om det ikke er mye å se på enda, så blir det nok litt spammin framover ;)

De 3 jentene er veldig jevne, flotte farger, så jeg er kjempespent på utviklingen.

Skrevet

Jeg er bildoman, så her er nye bilder alt.

Jenta som aldri fikk åpne øynene

2008-01-02046copy.jpg

Hele haugen

2008-01-03001copy.jpg

2008-01-03003copy.jpg

Benigna og Blanditia

2008-01-03010copyt3t2.jpg

Alle 3

2008-01-03011copyt1t3t2.jpg

Blandiora foran

2008-01-03012copyt1.jpg

Blandiora og Benigna

2008-01-03020copyt1t2.jpg

Benigna og Blanditia

2008-01-03013copyt3t2.jpg

Blanditia

2008-01-03016copyt2.jpg

Blandiora og Benigna

2008-01-03018copyt1t3.jpg

2008-01-03019copyt1t3.jpg

Blandiora

2008-01-03024copyt1.jpg

2008-01-03027copyt1.jpg

Benigna

2008-01-03028copyt2.jpg

2008-01-03030copyt3.jpg

Benigna

2008-01-03036copyt3.jpg

Blanditia

2008-01-03038copyt2.jpg

Blandiora

2008-01-03043copyt1.jpg

Veldig stolt Saeta

2008-01-03061copy.jpg

2008-01-03031copy.jpg

Skrevet

KJempetrist å høre om den lille :D *stor trøsteklem*

Resten av nurkene ser bare bedårende ut! Gleder (gruer? :D) meg til flere bilder framover ;)

Skrevet

Det er utrolig hva tørr pels gjør med utseendet deres... De ser fremdeles ut som rotter, men nå er de i alle fall rotter med hundelignende pels. :D

Utrolig leit med den lille som ikke klarte seg.. :D

Skrevet
Det er utrolig hva tørr pels gjør med utseendet deres... De ser fremdeles ut som rotter, men nå er de i alle fall rotter med hundelignende pels. :D

Utrolig leit med den lille som ikke klarte seg.. :D

*ler* helt enig.. nå er de rotter med pels som gjør at en bare får lyst til å skrike "nååååmmmiiiiin!"

*sukk* Jeg har IKKE lyst på valp, jeg har IKKE lyst på valp!

Skrevet

Det var så trist med den lille..

Måtte felle en tåre elelr to..

Men de andre er bare NYDELIGE! :D

Lykke til videre, jeg komemr til og følge veldig godt med, tipper egentlig alle på hele sonen følger med :D

Skrevet

Gratulerer med flotte valper. 3 tisper er jo kjempe morro. Ja håper tiden fremover blir kjempe flott og med masse bilder.

Skrevet

Herlige bilder! Gleder meg til å følge utviklingen :D! Blir ikke akuratt mindre sheltie-valpe syk av disse bildene, og har en følelse det kommer til å bli værre etterhvert som de vokser :D

Skrevet

Å, søte små rottene det :barfy: Morsomme ører de har for øyeblikket *fnis*

Saeta har all grunn til å være stolt :)

Skrevet

Gratulerer så mye! Veldig trist med den ene lille jenta. Naturen kan være grusom.

Saeta lyser av stolthet :barfy: *gledesegtilmassebildespam*

Skrevet

Gratulerer med 3 flotte tisper. :barfy:

Synd med den lille som døde, husker når Nessie fikk valper da var det to som døde.. Men som sagt er det bedre de dør med en gang enn etter noen uker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...