Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettertull..


BareLinn

Recommended Posts

Det er mulig jeg er dum men jeg ser faktisk ikke problemet med at oppdretter selger valpen han ikke har mottatt full betaling for jeg. Valpekjøper må jo forstå at han ikke kan omplassere en hund han ikke har betalt fullt ut.

At han selger valpen igen for tredje gang synes jeg også er greit da jeg ikke synes noe om å gi bort valper i utgangspunktet.

Det oppdretter nok kan kritiseres for er klausulen i kontrakten som er lovstridig. Hvis det viser seg i ettertid at de ikke finnes papirer på hunden er også det selvfølgelig kritikkverdig - men ikke at de ikke ble overlevert når hunden ikke var betalt fullt ut.

Edit: og nei, jeg synes heller ikke at oppdretter er pliktet til å betale tilbake det valpekjøper har betalt. Det blir for "nei, kan visst ikke ha hunden lell jeg. Leverer den tilbake og krever pengene igjen så er jo problemet ute av verden og ingen penger tapt". Har man påtatt seg ansvaret for en hund så har man påtatt seg ansvaret. Da kan det godt "blø litt" når man utsetter bikkja for sin tredje omplassering i løpet av så kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Altså vanligvis her i Norge så omregistrerer oppdretteren valpen etter at hele kullet er solgt og alle har betalt det som skal betales for valpen. Da er det den kontrakten man får fra NKK som sendes inn og valpene blir registrert (tror jeg, har ikke hatt kull enda:P) Noen ganger kan dette ta veldig lang tid. Kommer an på NKK. Noen ganger er det veldig raske, noen ganger utrolig trege. Sendte inn papirene på valpen min for 1 mnd siden. Har ikke hørt noe enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten ting...

Jeg har aldri skrevet inn noe her tidligere, men jeg må bare legge meg borti en ting...

Det er for så vidt riktig at oppdretter ikke kan kreve å få hunden vederlagsfritt tilbake i følge kjøpsloven.

For man har ikke lov til og selge en vare med en klausul som forringer varens verdi.

Men... I det valpekjøperen undertegner kontrakten så er det inngått en avtale mellom to selvstendige parter.

Nå blir jo rett nok ikke disse kontraktene tinglyst, men i følge norsk lov så har man godkjent avtalen med mindre man

kan bevise at man ikke skjønte betydningen av klausulen, eller at man er blitt lurt på en eller annen måte til og undertegne.

Advokaten jeg snakket med sier at dette ville blitt en vanskelig sak i en eventuell rettsak, men at oppdretteren ville stått sterkt med valpekjøperen sin underskrift.

Så er det selvfølgelig valpekjøperen sitt valg om vedkommende vil undertegne eller kjøpe valp ett annet sted...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig diskusjon.

Høres jo ut som om det er en sofa el. som blir solgt, hentet, solgt, hentet osv. Det er en hund (!) og hvis det svir litt i lommeboka til valpekjøperne fordi de ikke hadde tenkt gjennom anskaffelsen før de fikk den i hus, så syns jeg det er helt greit. Pengene burde være det siste de tenker på! Hva med å se seg selv i speilet og innse at de har "bæsja seg på leggen"?

Null sympati fra denne kanten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kanskje er litt rart, og som det virker som om folk "krangler" om, er at når oppdretter henter tilbake valpen fra det første og andre hjemmet, at oppdretter da ikke tilbakebetaler det disse hjemmene har gitt for valpen (eller deler av det). At oppdretter velger å ikke gjøre det, skal ikke jeg legge meg oppi, avtalen var tross alt, så vidt jeg har skjønt, at oppdretter kunne hente tilbake valpen på den måten. I tillegg, så er det ikke sånn at oppdretteren kommer og "stjeler" valpen, de to første hjemmene gir jo valpen fra seg frivillig, og der er det en vesensforskjell! Hva oppdretter velger å gjøre siden med valpen, skal jeg heller ikke legge meg oppi, men å ta betalt for den virker jo bare logisk? Man trenger da ikke gi vekk en valp, selv om man har fått den gratis tilbake? Og som flere påpeker; det fins sikrere måter å tjene penger på enn akkurat dette! Og valpen har heller ikke vært betalt med full pris alle tre gangene heller?

Sånn generelt syns jeg dette hørtes veldig surrete ut, men jeg skjønner ikke hva problemet er, bortsett fra at oppdretter ikke ettersender papirene på valpen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg må være ekstremt tett, for helt alvorlig - jeg skjønner ikke hva som er problemet i denne saken.

Men la meg oppsummere det kort slik jeg har oppfattet det:

1. Første valpekjøper

* Oppdretter selger valpen på avbetaling

* Valpekjøper ringer oppdretter og vil levere valpen tilbake fordi de ikke har råd til å ha den?

..... Dette er jo helt legitimt, og slik jeg ser det så er ikke oppdretter forpliktet til å refundere noe sålenge de selv tar kontakt?

* Oppdretter tilbyr seg å ta valpen tilbake

* Valpekjøper går med på dette -

* Valpekjøper får ikke tilbake noe penger

2. Andre valpekjøper (trådstarters bekjent)

* Kjøper valpen på 15 uker

* Får den på avbetaling

* Etter tre måneder ringer vedkommede oppdretter og informerer om at h*n har byttet jobb og ikke kan gi valpen det den fortjener.

* Oppdretter tilbyr seg å ta valpen tilbake

* Kjøper går med på dette

Og det er omtrent her jeg detter litt av lasset, for hvorfor i all verden skal man ta kontakt med oppdretter av en hund når man bytter jobb hvis det ikke er for å finne en løsning for hunden?

3. Tredje valpekjøper

....og det er omtrent her de virkelige problemene oppstår, for nå får en felles bekjent nemlig vite at nummer 3 har betalt mye mer for valpen enn det de i utgangspunktet trodde, og da begynner man å bli sur fordi oppdretter har "tjent" penger på denne valpen flere ganger, og tvi vøre - slikt går jo ikke an - herrejeremi, måtte gud forby at man fikk ett lite plusstall i boka når man solgte en valp.

Og i tilfeller man ikke har fått det med seg - så ja, jeg er spydig.........

En sak har ALLTID to sider!

Vi har hørt din/valpekjøpers side!

Det er nemlig utrolig hvordan ting forandrer seg når man skjønner at man har driti seg ut. Det holder at du sier til kompisen din "vet du at de betalte full pris for valpen" eller spør, har du fått tilbake penger - da kan det brått bli til at oppdretter bare hentet valpen og bla bla bla bla og så baller det på seg.

Saken her er at din venn valpekjøperen selv har tatt kontakt med oppdretter fordi han ikke kunne ha hunden, ting var uproblematisk til man fikk vite at den var solgt videre for så og si full pris. (les, noen pusher på din venn valpekjøperen). Og det er nemlig det jeg tror er sakens kjerne, noen har driti seg ut og bare sagt ja og ha uten å bruke hue litt engang - og så angret seg etterpå.

For det er nemlig sånn at en oppdretter ikke KAN - under NOEN omstendighet - HENTE en valp mot eiers vilje - ikke engang om den ikke er fullt betalt. Og ikke heller om den er banket sønder og sammen eller har store sår. En oppdretter har INGEN rettigheter i det øyeblikket valpen er levert. PUNKTUM

Så med mindre valpekjøper leverer fra seg valpen helt uten å protestere så har oppdretter ingen rett til å hente valpen.

Ditt innledende spørsmål er om oppdretter har lov til å selge en valp flere ganger - svaret er JA

Etterhvert så hevdes jo her at oppdretter har tatt seg til rette og bla bla bla - målet synes å være at man ønsker å få stillet oppdretter i dårlig lys fordi man selv vil ha rett.

Dersom oppdretter har hentet hunden MOT valpekjøper nummer 2 sin vilje så er det en politisak - dvs. det bør anmeldes for det har ikke oppdretter anledning til.

Har man beviser som sier at den er hentet mot eiers vilje - javel, så burde det være en smal sak........... Ønsker man bare å fremstille det sånn for å få igjen penger så er det en helt annen sak...

Håper dette ikke blir for rotete - men slik jeg ser det så har oppdretter i denne saken ikke opptrådt klanderverdig.

Hvorvidt man får stamtavle etterhvert gjenstår å se, men det får jo for søren bli en sak mellom valpekjøper 3 og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Jeg lurte på hva som var rett & galt av en oppdretter/valpekjøper i en sånn situasjon?

Når oppdretter krever å hente valpen hvis noe skulle gå galt? Som i dette tilfellet var et jobbskifte...

Da kunne vedk. omplassert valpen selv, istedet for at oppdr. skulle selge valpen for 3dje gang?

Oppdretter hentet valpen fra hjem 1, fordi di BA om det..

Valpekjøper nr 2, ble enkelt og greit bare befalt å gi den tilbake hvis noe endret seg!

Det jeg syns var rart..Menmen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Jeg lurte på hva som var rett & galt av en oppdretter/valpekjøper i en sånn situasjon?

Når oppdretter krever å hente valpen hvis noe skulle gå galt? Som i dette tilfellet var et jobbskifte...

Da kunne vedk. omplassert valpen selv, istedet for at oppdr. skulle selge valpen for 3dje gang?

Oppdretter hentet valpen fra hjem 1, fordi di BA om det..

Valpekjøper nr 2, ble enkelt og greit bare befalt å gi den tilbake hvis noe endret seg!

Det jeg syns var rart..Menmen..

Spiller det noen rolle for valpekjøper fra eller til om h*n selv omplasserte valpen eller om oppdretter fant den et nytt hjem?

Jeg skjønner ikke hvorfor valpekjøper tydeligvis hadde så lyst til å omplassere den selv? Det spiller jo null rolle såfremt ikke h*n var ute etter og få betalt for den.

Og oppdretteren kunne ikke bare hente valpen uten samtykke fra valpekjøper nei, men valpekjøper har tydeligvis gitt fra seg valpen, synd for h*n at vedk. ikke sjekket hvordan lovverket var før h*n ga valpen tilbake, men strengt talt har det vel ikke noe å si for valpekjøper nå i ettertid har det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Noen oppdrettere skriver i sin kontrakt at valpekjøper ikke har lov til å omplassere valpen før evt godkjenning av det. Det har sått i alle mine kontrakter jeg har undeskrevet. Dessuten vil mine oppdrettere ha tilbake valpen om det skulle vise seg at vi må gi den vekk. En kontrakt er bindende og kan ikke brytes. Kanskje derfor oppdretter har tatt valpen tilbake og solgt den videre? Kan jo hende at oppdretter selv vil vite hva slags mennesker hunden havner hos:) Da er det ikke snakk om pengene, men valpens beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett avtale oppdretter og valpekjøper har gjort, så er ingen gyldige med mindre de er tinglyst. Oppdretter kan "kreve" hva h*n vil ang det å få hente valpen hvis "noe" skjer, men valpekjøper trenger ikke, er ikke pliktet til å gjøre det. Hadde valpekjøper sjekket loven litt nøyere, hadde de funnet ut av det før dette skjedde. Så med mindre dette står i den originale NKK-kontrakten, så er det ikke en gyldig avtale. (Selv har jeg SKK, så jeg vet ikke helt hva som står i NKK sin.) Andre ting må tinglyses for å være gyldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle avtaler/kontrakter er gyldige uten tinglysning (med noen enkeltunntak som ektepakter osv). Til og med muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige (men bør ofte være skriftlige av bevishensyn). Tinglysning brukes blant annet som et vern mot kreditorer, men har som sagt ikke noe med gyldighet å gjøre i det fleste tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle avtaler/kontrakter er gyldige uten tinglysning (med noen enkeltunntak som ektepakter osv). Til og med muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige (men bør ofte være skriftlige av bevishensyn). Tinglysning brukes blant annet som et vern mot kreditorer, men har som sagt ikke noe med gyldighet å gjøre i det fleste tilfeller.

Men..? Hvorfor har jeg hørt det da? Er de ikke gyldige i retten, eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtaleloven stiller en del krav for at en avtale skal være juridisk bindende, bl.a krav til utforming, skriftspråk, andre lover vedrørende avtalen (i dette tilfellet forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven avhengig av om det er en privatperson elller kennel som er selger) m.m. En avtale kan uansett ikke stille kjøper dårligere stilt enn hva sedvane og lov ved slik handel gjør. Partenes kjennskap til sedvane og lov er også avgjørende for om en avtale vil kunne underkjennes.

Det er ikke sp enkelt som at en avtale er en avtale nei, og ingen oppdretter kan med loven i hånden komme å kreve eller hente tilbake en valp uansett så lenge valpen er betalt. Ved manglende betaling blir saken en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de er gyldige i retten også. Mulig du blander det med at de innholdsmessig er ugyldige(?), det å lage en kontrakt hvor man kan hente tilbake "tingen" hvis den blir dårlig behandlet er komplisert, spesielt hvis oppretter er så profesjonell at man kan kalle det vedkommende driver med for "næring" slik at man kommer inn under forbrukerkjøpsloven. Men en innholdsmessig ugyldig kontrakt blir ikke mer gyldig fordi om den er tinglyst - det kan ikke redde den.

Edit: Så ikke colliegirls innlegg før nå. Antar at vi egentlig er enige, men avtaleloven stiller altså ikke formkrav - en avtale er gyldig selv om den er skrevet for hånd på en serviett, eller er muntlig for den saks skyld, og altså uavhengig av tinglysning. At den innholdsmessig kan være ugyldig er som sagt en annen sak, og avhengig av om det er et kjøp som reguleres av forbrukerkjøpsloven. Er dette ikke tilfellet, står man friere idet kjøpsloven kan fravikes ved avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de er gyldige i retten også. Mulig du blander det med at de innholdsmessig er ugyldige(?), det å lage en kontrakt hvor man kan hente tilbake "tingen" hvis den blir dårlig behandlet er komplisert, spesielt hvis oppretter er så profesjonell at man kan kalle det vedkommende driver med for "næring" slik at man kommer inn under forbrukerkjøpsloven. Men en innholdsmessig ugyldig kontrakt blir ikke mer gyldig fordi om den er tinglyst - det kan ikke redde den.

Edit: Så ikke colliegirls innlegg før nå. Antar at vi egentlig er enige, men avtaleloven stiller altså ikke formkrav - en avtale er gyldig selv om den er skrevet for hånd på en serviett, eller er muntlig for den saks skyld, og altså uavhengig av tinglysning. At den innholdsmessig kan være ugyldig er som sagt en annen sak, og avhengig av om det er et kjøp som reguleres av forbrukerkjøpsloven. Er dette ikke tilfellet, står man friere idet kjøpsloven kan fravikes ved avtale.

Avtaleloven stiller faktisk formkrav til en skriftlig avtale (fremkommer bl.a av såkalt sedvane) men du kan skrive den på hva du vil - det er oppsettet og innholdet som har betydning og trenger ikke tinglyses for å være juridisk binende. Ja, en muntlig avtale er teoretisk sett like bindende som en skriftlig, men er vanskelig å praktisere og dokumentere ved en evetnuell tvist. Men man har IKKE anledning til å inngå en avtale hvor kjøper kommer dårligere ut av det enn hva loven sier - uansett!

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtaleloven stiller faktisk formkrav til en skriftlig avtale (fremkommer bl.a av såkalt sedvane) men du kan skrive den på hva du vil - det er oppsettet og innholdet som har betydning og trenger ikke tinglyses for å være juridisk binende. Ja, en muntlig avtale er teoretisk sett like bindende som en skriftlig, men er vanskelig å praktisere og dokumentere ved en evetnuell tvist.

Nei, den gjør ikke det, hverken i lovteksten eller i sedvane eller annet. At man bevismessig stiller svakt er en annen sak, men avtalen er bindende idet den inngås, uavhengig av form. En kjøpsavtale på hund bør definitivt skriftliggjøres, noe annet ville være på grensen til svært dumt, men det betyr ikke at loven stiller krav til dette.

Men man har IKKE anledning til å inngå en avtale hvor kjøper kommer dårligere ut av det enn hva loven sier - uansett!

Jo, etter kjøpsloven har man anledning til det. Ikke etter forbrukerkjøpsloven.

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

Ok, dette er jeg ikke sikker på, så det var greit å få en avklaring på. Vet at NKKs jurist har uttalt seg om dette, men har ikke sett hva han har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg tatt utgangspunkt i at det i denne saken til trådstarter gjelder en oppdretter med kennelnavn og derfor hatt Forbrukerkjøpsloven i bakhodet. Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

De har og oppfrisket min noe falmede kunnskap om avtaleloven fra studietiden - skal se om jeg finner igjen notatene mine i morgen for jeg husker vi hadde en ganske heavy forelesning hvor akkurat dette var et tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Mitt utgangspunkt var mer generelt, jeg svarte i utgangspunktet på Huldras kommentar om tinglysning og tok det derfra. Jeg er enig i urimelighetssynspunktet, men da vil man vel måtte gå til avtalelovens §36 om urimelighet i avtaleforhold, selve kjøpsloven regulerer vel neppe dette. Nå er vi over på det vel teoretiske, muligens :) .

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

Ok, du vet ikke om avgjørelsen finnes på nett? Skulle vært interessant å lest deres definisjon, dette er jo et stadig tilbakevendende tema.

De har og oppfrisket min noe falmede kunnskap om avtaleloven fra studietiden - skal se om jeg finner igjen notatene mine i morgen for jeg husker vi hadde en ganske heavy forelesning hvor akkurat dette var et tema.

Mine notater er helt ferske, eksamen er om en måned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtaleloven stiller en del krav for at en avtale skal være juridisk bindende, bl.a krav til utforming, skriftspråk, andre lover vedrørende avtalen (i dette tilfellet forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven avhengig av om det er en privatperson elller kennel som er selger) m.m. En avtale kan uansett ikke stille kjøper dårligere stilt enn hva sedvane og lov ved slik handel gjør. Partenes kjennskap til sedvane og lov er også avgjørende for om en avtale vil kunne underkjennes.

Vel - nå er det faktisk sedvane i hundenorge at valper (også voksne hunder) leveres vederlagsfritt tilbake til oppdretter når valpekjøper av en eller annen grunn velger kvitte seg med hunden - uansett hvor mye eller lite han har betalt. Hunder stiger sjelden i verdi med økt alder - snarere tvert i mot - og problematikken i forhold til at valpekjøper kommer "dårligere ut" eller "taper penger" har liten eller ingen relevans så lenge man ikke snakker om fremragende avlshunder, utstillingsdyr, brukshunder el lign.

Faktum er jo at oppdretter i de aller fleste tilfeller hjelper valpekjøper med å rydde opp i problemer han har skaffet seg selv (slik at valpekjøper på en "etisk måte" blir kvitt hunden han ikke lenger vil ha likevel), IKKE at h*n stjeler valpekjøpers verdier. Hvor mange valpekjøpere klarer selv å finne nye gode hjem til hunden sin, og attpåtil få betalt for den?

(Som et lite apropos kan jeg kanskje nevne at i SKKs kjøpekontrakter står det spesifisert hvor stor prosentdel kjøper har krav på å få tilbakebetalt for hunden i forhold til hvor lenge det er siden kjøpet ble gjort - etter 12 måneder får han ingenting hvis hunden leveres tilbake til oppdretter. Jeg kjenner til oppdrettere som faktisk kalkulerer inn flersalg av valper når de har kull der.)

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

Øhhh, og hvor tar du det fra? (Det står neppe i loven at et registrert kennelnavn kvalifiserer til sortering under lov om forbrukerkjøp??? Eller?)

Nå har jeg tatt utgangspunkt i at det i denne saken til trådstarter gjelder en oppdretter med kennelnavn og derfor hatt Forbrukerkjøpsloven i bakhodet. Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

Så du har førstehåndskjennskap til at Forbrukerrådet anser innehav av kennelnavn som tilstrekkelig til å bli vurdert etter lov om forbrukerkjøp, altså?

He, he - i så fall går det mange lykkelig uvitende amatører rundt i landet :)

Mitt utgangspunkt var mer generelt, jeg svarte i utgangspunktet på Huldras kommentar om tinglysning og tok det derfra. Jeg er enig i urimelighetssynspunktet, men da vil man vel måtte gå til avtalelovens §36 om urimelighet i avtaleforhold, selve kjøpsloven regulerer vel neppe dette. Nå er vi over på det vel teoretiske, muligens :) .

Ok, du vet ikke om avgjørelsen finnes på nett? Skulle vært interessant å lest deres definisjon, dette er jo et stadig tilbakevendende tema.

Mine notater er helt ferske, eksamen er om en måned :)

- Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh, og hvor tar du det fra? (Det står neppe i loven at et registrert kennelnavn kvalifiserer til sortering under lov om forbrukerkjøp??? Eller?)

Så du har førstehåndskjennskap til at Forbrukerrådet anser innehav av kennelnavn som tilstrekkelig til å bli vurdert etter lov om forbrukerkjøp, altså?

He, he - i så fall går det mange lykkelig uvitende amatører rundt i landet :icon_redface:

- Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

Som sagt har jeg selv hatt en sak til behandling hos Forbrukerrådet og de benyttet Forbrukerkjøpsloven da oppdretter hadde et registrert kennelnavn. Dvs at de da var å anse som næringsdrivende. Her her det svart på hvitt under punkt III, 2. avsnitt: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

For at utfallet i slike tvister blir offentlig gjort på nettet må tvisten ha stoppet opp hos Forbrukerrådet (altså ingen løsning/enighet mellom partene) og oversendes Forbrukertvistutvalget. Avgjørelser/innstillinger fra dette utvalget er juridisk bindende og offentliggjøres. Om noen har gått hele vegen til retten vet jeg ikke noe om, men tviler på det da saker på dette nivået som regel henvises til Konfliktrådet.

Om du går inn på sidene til Forbrukertvistutvalget vil du kunne søke opp flere vedtak vedrørende kjøp og salg av hund. Litt ned på siden finner du en link til søkemotoren til vedtak vedrørende dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg selv hatt en sak til behandling hos Forbrukerrådet og de benyttet Forbrukerkjøpsloven da oppdretter hadde et registrert kennelnavn. Dvs at de da var å anse som næringsdrivende. Her her det svart på hvitt under punkt III, 2. avsnitt: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

For at utfallet i slike tvister blir offentlig gjort på nettet må tvisten ha stoppet opp hos Forbrukerrådet (altså ingen løsning/enighet mellom partene) og oversendes Forbrukertvistutvalget. Avgjørelser/innstillinger fra dette utvalget er juridisk bindende og offentliggjøres. Om noen har gått hele vegen til retten vet jeg ikke noe om, men tviler på det da saker på dette nivået som regel henvises til Konfliktrådet.

Om du går inn på sidene til Forbrukertvistutvalget vil du kunne søke opp flere vedtak vedrørende kjøp og salg av hund. Litt ned på siden finner du en link til søkemotoren til vedtak vedrørende dyr.

Jeg er jo åpenbart blÅnd - men betviler ikke et sekund at saker har vært behandlet i "forbrukertvistutvalget" - det jeg lurer på (og spør om) er ganske enkelt om slike saker er blitt behandlet i retten noen gang?

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo åpenbart blÅnd - men betviler ikke et sekund at saker har vært behandlet i "forbrukertvistutvalget" - det jeg lurer på (og spør om) er ganske enkelt om slike saker er blitt behandlet i retten noen gang?

Slike saker oversendes til Konfliktrådet på lik linje med en del andre sivile saker.

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Om ting er på trynet eller ikke får man mene hva man vil om - loven er klar der på hva som anses for næringsvirksomhet eller ikke.

En "storoppdretter" uten kennelnavn må regne med å måtte forholde seg til Kjøpsloven (salg mellom privatpersoner) dersom det ikke kan legges frem god nok dokumentasjon på at det er næringsvirksomhet, noe som man ikke kan ta ut av det blå. Her vil det da bli opp til kjøper og faktisk dokumenter at det er snakk om næring og det er ikke bare-bare å gjøre.

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

At NKK så absolutt burde ha gjort mer er jeg enig i, men at mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett synes jeg er betenkelig. Som sagt er et vedtak hos Forbrukertvistutvalget juridisk bindende for begge parter og eventuelle økonomiske vedtak kan tvangsinndrives.

Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Her er en annen sak som er litt mer relevant til trådstarter: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050285

Leverer man valpen tilbake kan man ikke automatisk påberope seg penger tilbake da det må foreligge vesentlige mangler for å kunne heve kjøpet eller en klar og skriftlig avtale mellom partene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...