Oppdrettertull..

[xxx12345]

Det er mulig jeg er dum men jeg ser faktisk ikke problemet med at oppdretter selger valpen han ikke har mottatt full betaling for jeg. Valpekjøper må jo forstå at han ikke kan omplassere en hund han ikke har betalt fullt ut.

At han selger valpen igen for tredje gang synes jeg også er greit da jeg ikke synes noe om å gi bort valper i utgangspunktet.

Det oppdretter nok kan kritiseres for er klausulen i kontrakten som er lovstridig. Hvis det viser seg i ettertid at de ikke finnes papirer på hunden er også det selvfølgelig kritikkverdig - men ikke at de ikke ble overlevert når hunden ikke var betalt fullt ut.

Edit: og nei, jeg synes heller ikke at oppdretter er pliktet til å betale tilbake det valpekjøper har betalt. Det blir for "nei, kan visst ikke ha hunden lell jeg. Leverer den tilbake og krever pengene igjen så er jo problemet ute av verden og ingen penger tapt". Har man påtatt seg ansvaret for en hund så har man påtatt seg ansvaret. Da kan det godt "blø litt" når man utsetter bikkja for sin tredje omplassering i løpet av så kort tid.

[BareLinn]

Flott !

Da har jeg fått det svaret jeg ville ha, og lar saken ligge for min del

Tusen takk for alle svar

[aikonia]

Saken er jo at valpen ble betalt 3ganger.

Andre gang ble valpen ferdig betalt og papirene kom aldri !

Dette skriver du: Vedk. hadde da betalt 6000,- for valpen og hadde igjen 1000,- å betale..

[Decarabia]

Altså vanligvis her i Norge så omregistrerer oppdretteren valpen etter at hele kullet er solgt og alle har betalt det som skal betales for valpen. Da er det den kontrakten man får fra NKK som sendes inn og valpene blir registrert (tror jeg, har ikke hatt kull enda:P) Noen ganger kan dette ta veldig lang tid. Kommer an på NKK. Noen ganger er det veldig raske, noen ganger utrolig trege. Sendte inn papirene på valpen min for 1 mnd siden. Har ikke hørt noe enda.

[Montmorenja]

Bare en liten ting...

Jeg har aldri skrevet inn noe her tidligere, men jeg må bare legge meg borti en ting...

Det er for så vidt riktig at oppdretter ikke kan kreve å få hunden vederlagsfritt tilbake i følge kjøpsloven.

For man har ikke lov til og selge en vare med en klausul som forringer varens verdi.

Men... I det valpekjøperen undertegner kontrakten så er det inngått en avtale mellom to selvstendige parter.

Nå blir jo rett nok ikke disse kontraktene tinglyst, men i følge norsk lov så har man godkjent avtalen med mindre man

kan bevise at man ikke skjønte betydningen av klausulen, eller at man er blitt lurt på en eller annen måte til og undertegne.

Advokaten jeg snakket med sier at dette ville blitt en vanskelig sak i en eventuell rettsak, men at oppdretteren ville stått sterkt med valpekjøperen sin underskrift.

Så er det selvfølgelig valpekjøperen sitt valg om vedkommende vil undertegne eller kjøpe valp ett annet sted...

[Therese_]

Merkelig diskusjon.

Høres jo ut som om det er en sofa el. som blir solgt, hentet, solgt, hentet osv. Det er en hund (!) og hvis det svir litt i lommeboka til valpekjøperne fordi de ikke hadde tenkt gjennom anskaffelsen før de fikk den i hus, så syns jeg det er helt greit. Pengene burde være det siste de tenker på! Hva med å se seg selv i speilet og innse at de har "bæsja seg på leggen"?

Null sympati fra denne kanten!

[Huldra]

Det som kanskje er litt rart, og som det virker som om folk "krangler" om, er at når oppdretter henter tilbake valpen fra det første og andre hjemmet, at oppdretter da ikke tilbakebetaler det disse hjemmene har gitt for valpen (eller deler av det). At oppdretter velger å ikke gjøre det, skal ikke jeg legge meg oppi, avtalen var tross alt, så vidt jeg har skjønt, at oppdretter kunne hente tilbake valpen på den måten. I tillegg, så er det ikke sånn at oppdretteren kommer og "stjeler" valpen, de to første hjemmene gir jo valpen fra seg frivillig, og der er det en vesensforskjell! Hva oppdretter velger å gjøre siden med valpen, skal jeg heller ikke legge meg oppi, men å ta betalt for den virker jo bare logisk? Man trenger da ikke gi vekk en valp, selv om man har fått den gratis tilbake? Og som flere påpeker; det fins sikrere måter å tjene penger på enn akkurat dette! Og valpen har heller ikke vært betalt med full pris alle tre gangene heller?

Sånn generelt syns jeg dette hørtes veldig surrete ut, men jeg skjønner ikke hva problemet er, bortsett fra at oppdretter ikke ettersender papirene på valpen..

[Guest Belgerpia]

Jeg må være ekstremt tett, for helt alvorlig - jeg skjønner ikke hva som er problemet i denne saken.

Men la meg oppsummere det kort slik jeg har oppfattet det:

1. Første valpekjøper

* Oppdretter selger valpen på avbetaling

* Valpekjøper ringer oppdretter og vil levere valpen tilbake fordi de ikke har råd til å ha den?

..... Dette er jo helt legitimt, og slik jeg ser det så er ikke oppdretter forpliktet til å refundere noe sålenge de selv tar kontakt?

* Oppdretter tilbyr seg å ta valpen tilbake

* Valpekjøper går med på dette -

* Valpekjøper får ikke tilbake noe penger

2. Andre valpekjøper (trådstarters bekjent)

* Kjøper valpen på 15 uker

* Får den på avbetaling

* Etter tre måneder ringer vedkommede oppdretter og informerer om at h*n har byttet jobb og ikke kan gi valpen det den fortjener.

* Oppdretter tilbyr seg å ta valpen tilbake

* Kjøper går med på dette

Og det er omtrent her jeg detter litt av lasset, for hvorfor i all verden skal man ta kontakt med oppdretter av en hund når man bytter jobb hvis det ikke er for å finne en løsning for hunden?

3. Tredje valpekjøper

....og det er omtrent her de virkelige problemene oppstår, for nå får en felles bekjent nemlig vite at nummer 3 har betalt mye mer for valpen enn det de i utgangspunktet trodde, og da begynner man å bli sur fordi oppdretter har "tjent" penger på denne valpen flere ganger, og tvi vøre - slikt går jo ikke an - herrejeremi, måtte gud forby at man fikk ett lite plusstall i boka når man solgte en valp.

Og i tilfeller man ikke har fått det med seg - så ja, jeg er spydig.........

En sak har ALLTID to sider!

Vi har hørt din/valpekjøpers side!

Det er nemlig utrolig hvordan ting forandrer seg når man skjønner at man har driti seg ut. Det holder at du sier til kompisen din "vet du at de betalte full pris for valpen" eller spør, har du fått tilbake penger - da kan det brått bli til at oppdretter bare hentet valpen og bla bla bla bla og så baller det på seg.

Saken her er at din venn valpekjøperen selv har tatt kontakt med oppdretter fordi han ikke kunne ha hunden, ting var uproblematisk til man fikk vite at den var solgt videre for så og si full pris. (les, noen pusher på din venn valpekjøperen). Og det er nemlig det jeg tror er sakens kjerne, noen har driti seg ut og bare sagt ja og ha uten å bruke hue litt engang - og så angret seg etterpå.

For det er nemlig sånn at en oppdretter ikke KAN - under NOEN omstendighet - HENTE en valp mot eiers vilje - ikke engang om den ikke er fullt betalt. Og ikke heller om den er banket sønder og sammen eller har store sår. En oppdretter har INGEN rettigheter i det øyeblikket valpen er levert. PUNKTUM

Så med mindre valpekjøper leverer fra seg valpen helt uten å protestere så har oppdretter ingen rett til å hente valpen.

Ditt innledende spørsmål er om oppdretter har lov til å selge en valp flere ganger - svaret er JA

Etterhvert så hevdes jo her at oppdretter har tatt seg til rette og bla bla bla - målet synes å være at man ønsker å få stillet oppdretter i dårlig lys fordi man selv vil ha rett.

Dersom oppdretter har hentet hunden MOT valpekjøper nummer 2 sin vilje så er det en politisak - dvs. det bør anmeldes for det har ikke oppdretter anledning til.

Har man beviser som sier at den er hentet mot eiers vilje - javel, så burde det være en smal sak........... Ønsker man bare å fremstille det sånn for å få igjen penger så er det en helt annen sak...

Håper dette ikke blir for rotete - men slik jeg ser det så har oppdretter i denne saken ikke opptrådt klanderverdig.

Hvorvidt man får stamtavle etterhvert gjenstår å se, men det får jo for søren bli en sak mellom valpekjøper 3 og oppdretter.

[BareLinn]

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Jeg lurte på hva som var rett & galt av en oppdretter/valpekjøper i en sånn situasjon?

Når oppdretter krever å hente valpen hvis noe skulle gå galt? Som i dette tilfellet var et jobbskifte...

Da kunne vedk. omplassert valpen selv, istedet for at oppdr. skulle selge valpen for 3dje gang?

Oppdretter hentet valpen fra hjem 1, fordi di BA om det..

Valpekjøper nr 2, ble enkelt og greit bare befalt å gi den tilbake hvis noe endret seg!

Det jeg syns var rart..Menmen..

[¤renate¤]

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Jeg lurte på hva som var rett & galt av en oppdretter/valpekjøper i en sånn situasjon?

Når oppdretter krever å hente valpen hvis noe skulle gå galt? Som i dette tilfellet var et jobbskifte...

Da kunne vedk. omplassert valpen selv, istedet for at oppdr. skulle selge valpen for 3dje gang?

Oppdretter hentet valpen fra hjem 1, fordi di BA om det..

Valpekjøper nr 2, ble enkelt og greit bare befalt å gi den tilbake hvis noe endret seg!

Det jeg syns var rart..Menmen..

Spiller det noen rolle for valpekjøper fra eller til om h*n selv omplasserte valpen eller om oppdretter fant den et nytt hjem?

Jeg skjønner ikke hvorfor valpekjøper tydeligvis hadde så lyst til å omplassere den selv? Det spiller jo null rolle såfremt ikke h*n var ute etter og få betalt for den.

Og oppdretteren kunne ikke bare hente valpen uten samtykke fra valpekjøper nei, men valpekjøper har tydeligvis gitt fra seg valpen, synd for h*n at vedk. ikke sjekket hvordan lovverket var før h*n ga valpen tilbake, men strengt talt har det vel ikke noe å si for valpekjøper nå i ettertid har det vel?

[Decarabia]

OMG !

Saken var at vedk. som jeg kjenner var pålagt å kontakte oppdretter om noe skulle skje, for at h*n da skulle kunne hente tilbake valpen selv?

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

Det har absolutt ingenting med penger å gjøre i hele tatt..

Herregud !

Noen oppdrettere skriver i sin kontrakt at valpekjøper ikke har lov til å omplassere valpen før evt godkjenning av det. Det har sått i alle mine kontrakter jeg har undeskrevet. Dessuten vil mine oppdrettere ha tilbake valpen om det skulle vise seg at vi må gi den vekk. En kontrakt er bindende og kan ikke brytes. Kanskje derfor oppdretter har tatt valpen tilbake og solgt den videre? Kan jo hende at oppdretter selv vil vite hva slags mennesker hunden havner hos:) Da er det ikke snakk om pengene, men valpens beste.

[xxx12345]

Jeg mener.. Kunne ikke valpekjøper nr 2, evt omplassert valpen selv?

I alle fall ikke før den er betalt fullt ut!

Forøvrig må man jo gjerne betale omplasseringstjenester når man henter hund derfra også..

[Huldra]

Uansett avtale oppdretter og valpekjøper har gjort, så er ingen gyldige med mindre de er tinglyst. Oppdretter kan "kreve" hva h*n vil ang det å få hente valpen hvis "noe" skjer, men valpekjøper trenger ikke, er ikke pliktet til å gjøre det. Hadde valpekjøper sjekket loven litt nøyere, hadde de funnet ut av det før dette skjedde. Så med mindre dette står i den originale NKK-kontrakten, så er det ikke en gyldig avtale. (Selv har jeg SKK, så jeg vet ikke helt hva som står i NKK sin.) Andre ting må tinglyses for å være gyldige.

[breton]

Alle avtaler/kontrakter er gyldige uten tinglysning (med noen enkeltunntak som ektepakter osv). Til og med muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige (men bør ofte være skriftlige av bevishensyn). Tinglysning brukes blant annet som et vern mot kreditorer, men har som sagt ikke noe med gyldighet å gjøre i det fleste tilfeller.

[Huldra]

Alle avtaler/kontrakter er gyldige uten tinglysning (med noen enkeltunntak som ektepakter osv). Til og med muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige (men bør ofte være skriftlige av bevishensyn). Tinglysning brukes blant annet som et vern mot kreditorer, men har som sagt ikke noe med gyldighet å gjøre i det fleste tilfeller.

Men..? Hvorfor har jeg hørt det da? Er de ikke gyldige i retten, eller hva?

[mowgli]

Avtaleloven stiller en del krav for at en avtale skal være juridisk bindende, bl.a krav til utforming, skriftspråk, andre lover vedrørende avtalen (i dette tilfellet forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven avhengig av om det er en privatperson elller kennel som er selger) m.m. En avtale kan uansett ikke stille kjøper dårligere stilt enn hva sedvane og lov ved slik handel gjør. Partenes kjennskap til sedvane og lov er også avgjørende for om en avtale vil kunne underkjennes.

Det er ikke sp enkelt som at en avtale er en avtale nei, og ingen oppdretter kan med loven i hånden komme å kreve eller hente tilbake en valp uansett så lenge valpen er betalt. Ved manglende betaling blir saken en annen.

[breton]

Joda, de er gyldige i retten også. Mulig du blander det med at de innholdsmessig er ugyldige(?), det å lage en kontrakt hvor man kan hente tilbake "tingen" hvis den blir dårlig behandlet er komplisert, spesielt hvis oppretter er så profesjonell at man kan kalle det vedkommende driver med for "næring" slik at man kommer inn under forbrukerkjøpsloven. Men en innholdsmessig ugyldig kontrakt blir ikke mer gyldig fordi om den er tinglyst - det kan ikke redde den.

Edit: Så ikke colliegirls innlegg før nå. Antar at vi egentlig er enige, men avtaleloven stiller altså ikke formkrav - en avtale er gyldig selv om den er skrevet for hånd på en serviett, eller er muntlig for den saks skyld, og altså uavhengig av tinglysning. At den innholdsmessig kan være ugyldig er som sagt en annen sak, og avhengig av om det er et kjøp som reguleres av forbrukerkjøpsloven. Er dette ikke tilfellet, står man friere idet kjøpsloven kan fravikes ved avtale.

[mowgli]

Joda, de er gyldige i retten også. Mulig du blander det med at de innholdsmessig er ugyldige(?), det å lage en kontrakt hvor man kan hente tilbake "tingen" hvis den blir dårlig behandlet er komplisert, spesielt hvis oppretter er så profesjonell at man kan kalle det vedkommende driver med for "næring" slik at man kommer inn under forbrukerkjøpsloven. Men en innholdsmessig ugyldig kontrakt blir ikke mer gyldig fordi om den er tinglyst - det kan ikke redde den.

Edit: Så ikke colliegirls innlegg før nå. Antar at vi egentlig er enige, men avtaleloven stiller altså ikke formkrav - en avtale er gyldig selv om den er skrevet for hånd på en serviett, eller er muntlig for den saks skyld, og altså uavhengig av tinglysning. At den innholdsmessig kan være ugyldig er som sagt en annen sak, og avhengig av om det er et kjøp som reguleres av forbrukerkjøpsloven. Er dette ikke tilfellet, står man friere idet kjøpsloven kan fravikes ved avtale.

Avtaleloven stiller faktisk formkrav til en skriftlig avtale (fremkommer bl.a av såkalt sedvane) men du kan skrive den på hva du vil - det er oppsettet og innholdet som har betydning og trenger ikke tinglyses for å være juridisk binende. Ja, en muntlig avtale er teoretisk sett like bindende som en skriftlig, men er vanskelig å praktisere og dokumentere ved en evetnuell tvist. Men man har IKKE anledning til å inngå en avtale hvor kjøper kommer dårligere ut av det enn hva loven sier - uansett!

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

[breton]

Avtaleloven stiller faktisk formkrav til en skriftlig avtale (fremkommer bl.a av såkalt sedvane) men du kan skrive den på hva du vil - det er oppsettet og innholdet som har betydning og trenger ikke tinglyses for å være juridisk binende. Ja, en muntlig avtale er teoretisk sett like bindende som en skriftlig, men er vanskelig å praktisere og dokumentere ved en evetnuell tvist.

Nei, den gjør ikke det, hverken i lovteksten eller i sedvane eller annet. At man bevismessig stiller svakt er en annen sak, men avtalen er bindende idet den inngås, uavhengig av form. En kjøpsavtale på hund bør definitivt skriftliggjøres, noe annet ville være på grensen til svært dumt, men det betyr ikke at loven stiller krav til dette.

Men man har IKKE anledning til å inngå en avtale hvor kjøper kommer dårligere ut av det enn hva loven sier - uansett!

Jo, etter kjøpsloven har man anledning til det. Ikke etter forbrukerkjøpsloven.

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

Ok, dette er jeg ikke sikker på, så det var greit å få en avklaring på. Vet at NKKs jurist har uttalt seg om dette, men har ikke sett hva han har skrevet.

[mowgli]

Nå har jeg tatt utgangspunkt i at det i denne saken til trådstarter gjelder en oppdretter med kennelnavn og derfor hatt Forbrukerkjøpsloven i bakhodet. Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

De har og oppfrisket min noe falmede kunnskap om avtaleloven fra studietiden - skal se om jeg finner igjen notatene mine i morgen for jeg husker vi hadde en ganske heavy forelesning hvor akkurat dette var et tema.

[breton]

Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Mitt utgangspunkt var mer generelt, jeg svarte i utgangspunktet på Huldras kommentar om tinglysning og tok det derfra. Jeg er enig i urimelighetssynspunktet, men da vil man vel måtte gå til avtalelovens §36 om urimelighet i avtaleforhold, selve kjøpsloven regulerer vel neppe dette. Nå er vi over på det vel teoretiske, muligens .

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

Ok, du vet ikke om avgjørelsen finnes på nett? Skulle vært interessant å lest deres definisjon, dette er jo et stadig tilbakevendende tema.

De har og oppfrisket min noe falmede kunnskap om avtaleloven fra studietiden - skal se om jeg finner igjen notatene mine i morgen for jeg husker vi hadde en ganske heavy forelesning hvor akkurat dette var et tema.

Mine notater er helt ferske, eksamen er om en måned

[Lotta]

Avtaleloven stiller en del krav for at en avtale skal være juridisk bindende, bl.a krav til utforming, skriftspråk, andre lover vedrørende avtalen (i dette tilfellet forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven avhengig av om det er en privatperson elller kennel som er selger) m.m. En avtale kan uansett ikke stille kjøper dårligere stilt enn hva sedvane og lov ved slik handel gjør. Partenes kjennskap til sedvane og lov er også avgjørende for om en avtale vil kunne underkjennes.

Vel - nå er det faktisk sedvane i hundenorge at valper (også voksne hunder) leveres vederlagsfritt tilbake til oppdretter når valpekjøper av en eller annen grunn velger kvitte seg med hunden - uansett hvor mye eller lite han har betalt. Hunder stiger sjelden i verdi med økt alder - snarere tvert i mot - og problematikken i forhold til at valpekjøper kommer "dårligere ut" eller "taper penger" har liten eller ingen relevans så lenge man ikke snakker om fremragende avlshunder, utstillingsdyr, brukshunder el lign.

Faktum er jo at oppdretter i de aller fleste tilfeller hjelper valpekjøper med å rydde opp i problemer han har skaffet seg selv (slik at valpekjøper på en "etisk måte" blir kvitt hunden han ikke lenger vil ha likevel), IKKE at h*n stjeler valpekjøpers verdier. Hvor mange valpekjøpere klarer selv å finne nye gode hjem til hunden sin, og attpåtil få betalt for den?

(Som et lite apropos kan jeg kanskje nevne at i SKKs kjøpekontrakter står det spesifisert hvor stor prosentdel kjøper har krav på å få tilbakebetalt for hunden i forhold til hvor lenge det er siden kjøpet ble gjort - etter 12 måneder får han ingenting hvis hunden leveres tilbake til oppdretter. Jeg kjenner til oppdrettere som faktisk kalkulerer inn flersalg av valper når de har kull der.)

Et registrert kennelnavn er nok til at det betegnes som næring og reguleres da av Forbrukerkjøpsloven. Er selger å anse som privatperson benyttes kjøpsloven.

Øhhh, og hvor tar du det fra? (Det står neppe i loven at et registrert kennelnavn kvalifiserer til sortering under lov om forbrukerkjøp??? Eller?)

Nå har jeg tatt utgangspunkt i at det i denne saken til trådstarter gjelder en oppdretter med kennelnavn og derfor hatt Forbrukerkjøpsloven i bakhodet. Kjøpsloven gir rom for mye mer "slingring i valsen" men vil allikevel stå over en urimelig avtale.

Det er Forbrukerrådet som har gitt denne definisjonen ang. næring eller ikke og hvilken lov som skal benyttes ihht til det i en sak jeg har hatt til behandling hos dem.

Så du har førstehåndskjennskap til at Forbrukerrådet anser innehav av kennelnavn som tilstrekkelig til å bli vurdert etter lov om forbrukerkjøp, altså?

He, he - i så fall går det mange lykkelig uvitende amatører rundt i landet

Mitt utgangspunkt var mer generelt, jeg svarte i utgangspunktet på Huldras kommentar om tinglysning og tok det derfra. Jeg er enig i urimelighetssynspunktet, men da vil man vel måtte gå til avtalelovens §36 om urimelighet i avtaleforhold, selve kjøpsloven regulerer vel neppe dette. Nå er vi over på det vel teoretiske, muligens .

Ok, du vet ikke om avgjørelsen finnes på nett? Skulle vært interessant å lest deres definisjon, dette er jo et stadig tilbakevendende tema.

Mine notater er helt ferske, eksamen er om en måned

- Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

[mowgli]

Øhhh, og hvor tar du det fra? (Det står neppe i loven at et registrert kennelnavn kvalifiserer til sortering under lov om forbrukerkjøp??? Eller?)

Så du har førstehåndskjennskap til at Forbrukerrådet anser innehav av kennelnavn som tilstrekkelig til å bli vurdert etter lov om forbrukerkjøp, altså?

He, he - i så fall går det mange lykkelig uvitende amatører rundt i landet

- Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

Som sagt har jeg selv hatt en sak til behandling hos Forbrukerrådet og de benyttet Forbrukerkjøpsloven da oppdretter hadde et registrert kennelnavn. Dvs at de da var å anse som næringsdrivende. Her her det svart på hvitt under punkt III, 2. avsnitt: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

For at utfallet i slike tvister blir offentlig gjort på nettet må tvisten ha stoppet opp hos Forbrukerrådet (altså ingen løsning/enighet mellom partene) og oversendes Forbrukertvistutvalget. Avgjørelser/innstillinger fra dette utvalget er juridisk bindende og offentliggjøres. Om noen har gått hele vegen til retten vet jeg ikke noe om, men tviler på det da saker på dette nivået som regel henvises til Konfliktrådet.

Om du går inn på sidene til Forbrukertvistutvalget vil du kunne søke opp flere vedtak vedrørende kjøp og salg av hund. Litt ned på siden finner du en link til søkemotoren til vedtak vedrørende dyr.

[Lotta]

Som sagt har jeg selv hatt en sak til behandling hos Forbrukerrådet og de benyttet Forbrukerkjøpsloven da oppdretter hadde et registrert kennelnavn. Dvs at de da var å anse som næringsdrivende. Her her det svart på hvitt under punkt III, 2. avsnitt: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050243

For at utfallet i slike tvister blir offentlig gjort på nettet må tvisten ha stoppet opp hos Forbrukerrådet (altså ingen løsning/enighet mellom partene) og oversendes Forbrukertvistutvalget. Avgjørelser/innstillinger fra dette utvalget er juridisk bindende og offentliggjøres. Om noen har gått hele vegen til retten vet jeg ikke noe om, men tviler på det da saker på dette nivået som regel henvises til Konfliktrådet.

Om du går inn på sidene til Forbrukertvistutvalget vil du kunne søke opp flere vedtak vedrørende kjøp og salg av hund. Litt ned på siden finner du en link til søkemotoren til vedtak vedrørende dyr.

Jeg er jo åpenbart blÅnd - men betviler ikke et sekund at saker har vært behandlet i "forbrukertvistutvalget" - det jeg lurer på (og spør om) er ganske enkelt om slike saker er blitt behandlet i retten noen gang?

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

[mowgli]

Jeg er jo åpenbart blÅnd - men betviler ikke et sekund at saker har vært behandlet i "forbrukertvistutvalget" - det jeg lurer på (og spør om) er ganske enkelt om slike saker er blitt behandlet i retten noen gang?

Slike saker oversendes til Konfliktrådet på lik linje med en del andre sivile saker.

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Om ting er på trynet eller ikke får man mene hva man vil om - loven er klar der på hva som anses for næringsvirksomhet eller ikke.

En "storoppdretter" uten kennelnavn må regne med å måtte forholde seg til Kjøpsloven (salg mellom privatpersoner) dersom det ikke kan legges frem god nok dokumentasjon på at det er næringsvirksomhet, noe som man ikke kan ta ut av det blå. Her vil det da bli opp til kjøper og faktisk dokumenter at det er snakk om næring og det er ikke bare-bare å gjøre.

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

At NKK så absolutt burde ha gjort mer er jeg enig i, men at mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett synes jeg er betenkelig. Som sagt er et vedtak hos Forbrukertvistutvalget juridisk bindende for begge parter og eventuelle økonomiske vedtak kan tvangsinndrives.

Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Her er en annen sak som er litt mer relevant til trådstarter: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050285

Leverer man valpen tilbake kan man ikke automatisk påberope seg penger tilbake da det må foreligge vesentlige mangler for å kunne heve kjøpet eller en klar og skriftlig avtale mellom partene.