Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære inn vent(holde seg i nærheten


bcshippi

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har kommet i ungdomsalderen og har blitt mer selvstendig av seg. Vi går turer i skog og mark, men nå har hu plutselig begynt å løpe langt inn i skogen for å se om det er noe å jage. Skal jeg begynne å ha henne i langline?

Og hvordan lærer jeg inn at hu skal holde seg i nærheten på tur?

Disse problemene har dukket opp i forbindelse med at hu nettopp har blitt unghund. Noen som kan hjelpe meg?

Skrevet

Du kan prøve at lære den kommandoen stå.

stille hende op og lære at stå stille, og efterhånden prøve at øge afstand, når hun har lært det så kan du begynde med og lære hende at stoppe op med du hun nu er igang med ved at hun skal stå. Evt. bruge en langline når du så er ude, indtil du er siker på at hun kan kommandoen, og lytter efter. Det er jo ikke altid at de lytter mens de er "teenagere". men god fornøjelse.

Skrevet

Ta på hunden sele og langline. Linen bør være 15-20 meter. Når du ser at hunden er iferd med å stikke avgårde sier du: være her el.l. og tråkker på lina, kall den inn (regner med at du har normal innkalling på den) og gi godbit. Gi en frikommando og la hunden få løpe igjen. Hver gang du ser at hunden skal til å løpe lenger enn lina gjentar du prosedyren: være her, tråkk på lina, kall inn, godbit.

Etterhvert vil hunden stoppe å se på deg når du roper :være her, og da kan du kaste godbiten et stykke mot hunden, den trenger ikke lenger komme helt inn til deg når du gir kommandoen.

Dette er ingen rask metode, men den sitter godt når den først er lært inn:-)

Du må nok regne med å bruke langline noen måneder, men det er verdt det!

Poenget med å bruke langlinen så lenge er at hunden aldri får sjangs til å gjøre feil, og at det blir en automatikk i reaksjonen dens som sitter veldig godt den dagen du fjerner lina.

Skrevet

Nå kjenner ikke jeg hunden din, men hvis den ikke blir aldeles borte vekk og forsvinner, kan du prøve noe annet. Du kan rett og slett stille deg bak nærmeste trestamme, hvis hunden ikke kommer når du roper/plystrer. Stå dørgene stille og vent til den (sannsynligvis) kommer luskende for å se hvor det ble av mamma. Da er det selvfølgelig julaften og 17 mai på èn gang, fordi du hadde jo gått deg aldeles bort og hadde ikke det ikke vært for at hunden din fant deg, hadde du nok vært der ute i skogen enda! Kluet er å ikke vente til bikkja er for langt unna, men mens den enda virrer rundt og vurderer omgivelsene. Slik har jeg sørget for at mine hunder alltid har meg under oppsikt (selvom jeg slett ikke alltid ser dem), for jeg er jo så korka at jeg kan finne på å gå meg vill bak et tre og må jo passes på må vite! :lol:

Skrevet

Slik som Ida er, korka på tur og går meg vill bak et tre, er jeg og. Og det har gjort slik at Sasha har blitt veldig flink til å passe på at jeg ikke går meg vill :lol: Den metoden funka fint her hvertfall :P

Skrevet

Jeg har også brukt "gjemme-seg-bak-treet" metoden, og den er svært effektiv. I tilegg har jeg alltid med noe supert godis, og sørger for at hunden vet at jeg har det. Plutselig kan jeg finne på å kaste fra meg en godbit, og da er det lurt å følge med, ja! (Funker iallefall bra på en matglad hund ^_^ )

Skrevet

Jeg har bare sagt "hold deg her" og belønnet for at han har reagert på hva jeg sier:P Har aldri lagt noen plan på det, jeg har vel brukt samme taktikken på alle hundene og det fungerer hver gang. :lol:

Skrevet

Dette har jeg og lurt på flere ganger, hvordan folk får hunden til å bare gå en viss avstand bort fra en.

Husker hunden stakk av en gang, midt på vinteren og ut på isen, som jeg ikke var helt sikker på. Jeg fikk helt panikk, og begynte å løpe etter den. Men skjønte jo at det var dum fremgangsmåte, så jeg ropte høyt på ham, så han snudde seg, og så lot jeg meg falle ned i snøen. Der ble jeg liggende helt til han kom snikende. Gjett om han fikk ros da, så lettet har jeg sjeldent vært. Men jeg tør aldri gå løs med ham, han er så aggresiv mot andre hannhunder. Skulle gjerne sluppet ham noen ganger, men aner heller ikke om han kommer tilbake noen gang da. Neste hunden skal bli trent opp grundig!

Skrevet

Ja, hu er veldig god på innkalling så det er nok ikke problemet. Hu har bare plutselig begynt å løpe rett ut i skauen akkurat som om hu jager noe, men hu gjør egentlig ikke det. Jeg har brukt den "gjemme-seg-bak-et-tre" metoden og den funker så hu holder øye med meg, men jeg tror hu vil teste litt grenser eller noe. Hvis jeg sier "Være her" så stopper hu opp og ser på meg for så å gå videre. Men hvis jeg kaller på henne kommer hu med en gang.

Det er bare det at etter hu har kommet så løper hu like fort som hu kom.

Men jeg har vært litt usikker med det å bruke langline egentlig, for jeg tenker at den dagen jeg tar av langlina så skjønner kanskje hu at hu er helt fri og kan gjøre som hu vil. Er det sånn på en måte? Og må hu gå med den hengende etter seg på tur så lenge unghundalderen varer? 1-2 år?

Skrevet
Men hvis jeg kaller på henne kommer hu med en gang.

Det er bare det at etter hu har kommet så løper hu like fort som hu kom.

Når du roper på henne, er hun da på vei bort/ute av syne/uten øyekontakt med deg/et godt stykke unna? I så fall er det meget mulig at hun har lært seg at når hun løper langt unna deg, så roper du, noe som fører til belønning. Hvis det er tilfellet så kan du prøve å belønne når hun frivillig tar kontakt med deg, eller når hun bare er i nærheten av deg.

Men jeg har vært litt usikker med det å bruke langline egentlig, for jeg tenker at den dagen jeg tar av langlina så skjønner kanskje hu at hu er helt fri og kan gjøre som hu vil. Er det sånn på en måte? Og må hu gå med den hengende etter seg på tur så lenge unghundalderen varer? 1-2 år?

Det kommer litt an på hvordan du bruker langlina også, det. Hvis du oppfører deg som om hun er løs og langlina bare henger der som en sikkerhet vil det ikke bli noe stort problem å slippe henne løs, men hvis du stadig vekk drar og styrer henne med langlina så er det klart hun vil merke det når den ikke henger på lenger.

Hvor lenge du må bruke langline varierer jo veldig fra hund til hund. Selv har jeg aldri brukt langline på hunden min, bare under løpetid liksom. Hun er såpass førerorientert at hun enten har kunnet gå helt løs eller så har hun måttet gå i bånd.

Skrevet

Jeg bruker langlina i 4-5 mnd. I denne perioden klikker og belønner jeg nesten hver gang hunden snur seg og ser på meg frivillig, i tillegg til den andre treningen. Dette gjør jeg veldig ofte også etter at jeg fjerner langlina.

Selen bruker jeg alltid på tur, så det at lina blir borte betyr ikke noe for hunden( har i alle fall ikke merket det på mine).

Jeg bruker denne metoden fordi jeg ikke tillater at hundene mine er lenger enn 15 meter unna meg på tur.

Da har jeg tilnærmet full kontroll både i møte med folk, hunder, rådyr osv.

De hundene jeg bare har gjemt meg for, har reagert som din, og det er ikke godt nok i min verden. Jeg ønsker at hundene mine skal være "fri" på tur, og det kan de ikke være om de forsvinner ut fra synet for meg.

Skulle det dukke opp noe nå så ser jeg det samtidig med hunden, og kan stoppe ham/dem før de ruser fram og "roter" seg bort i noe som kan være både farlig og uheldig.

Skrevet

Jeg har prøvd å rope i forskjellige situasjoner slik at hu ikke skal tro at hu kan løpe vekk, jeg roper og hu får belønning.

Jeg belønner når hu gir meg oppmerksomhet, men da kan hu bare ta noen skritt til, stopper opp og ser på meg og sånn kan hu fortsette resten av turen.

Men jeg skjønner ikke hvorfor hu plutselig fant ut at hu kunne løpe sånn rundt omkring. Er det sånn de fleste unghunder er? Hu får vel ha på seg langline på sånne kjente steder heretter da.

Gikk ihvertfall helt fint å gå på et sted hu aldri hadde gått..

Skrevet

Jeg, og resten av familien, har fra hunden vår var valp alltid gjemt oss noen ganger i løpet av turene i skogen. Dette har gjort at hun så å si hele tiden er oppmerksomme på oss og går aldri lenger bort enn rundt 15 meter, da snur hun seg for å sjekke at vi kommer, og så lusker hun videre :) Også synes hun det er kjempegøy å finne oss igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...