Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære inn vent(holde seg i nærheten


bcshippi

Recommended Posts

Hunden min har kommet i ungdomsalderen og har blitt mer selvstendig av seg. Vi går turer i skog og mark, men nå har hu plutselig begynt å løpe langt inn i skogen for å se om det er noe å jage. Skal jeg begynne å ha henne i langline?

Og hvordan lærer jeg inn at hu skal holde seg i nærheten på tur?

Disse problemene har dukket opp i forbindelse med at hu nettopp har blitt unghund. Noen som kan hjelpe meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prøve at lære den kommandoen stå.

stille hende op og lære at stå stille, og efterhånden prøve at øge afstand, når hun har lært det så kan du begynde med og lære hende at stoppe op med du hun nu er igang med ved at hun skal stå. Evt. bruge en langline når du så er ude, indtil du er siker på at hun kan kommandoen, og lytter efter. Det er jo ikke altid at de lytter mens de er "teenagere". men god fornøjelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta på hunden sele og langline. Linen bør være 15-20 meter. Når du ser at hunden er iferd med å stikke avgårde sier du: være her el.l. og tråkker på lina, kall den inn (regner med at du har normal innkalling på den) og gi godbit. Gi en frikommando og la hunden få løpe igjen. Hver gang du ser at hunden skal til å løpe lenger enn lina gjentar du prosedyren: være her, tråkk på lina, kall inn, godbit.

Etterhvert vil hunden stoppe å se på deg når du roper :være her, og da kan du kaste godbiten et stykke mot hunden, den trenger ikke lenger komme helt inn til deg når du gir kommandoen.

Dette er ingen rask metode, men den sitter godt når den først er lært inn:-)

Du må nok regne med å bruke langline noen måneder, men det er verdt det!

Poenget med å bruke langlinen så lenge er at hunden aldri får sjangs til å gjøre feil, og at det blir en automatikk i reaksjonen dens som sitter veldig godt den dagen du fjerner lina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg hunden din, men hvis den ikke blir aldeles borte vekk og forsvinner, kan du prøve noe annet. Du kan rett og slett stille deg bak nærmeste trestamme, hvis hunden ikke kommer når du roper/plystrer. Stå dørgene stille og vent til den (sannsynligvis) kommer luskende for å se hvor det ble av mamma. Da er det selvfølgelig julaften og 17 mai på èn gang, fordi du hadde jo gått deg aldeles bort og hadde ikke det ikke vært for at hunden din fant deg, hadde du nok vært der ute i skogen enda! Kluet er å ikke vente til bikkja er for langt unna, men mens den enda virrer rundt og vurderer omgivelsene. Slik har jeg sørget for at mine hunder alltid har meg under oppsikt (selvom jeg slett ikke alltid ser dem), for jeg er jo så korka at jeg kan finne på å gå meg vill bak et tre og må jo passes på må vite! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også brukt "gjemme-seg-bak-treet" metoden, og den er svært effektiv. I tilegg har jeg alltid med noe supert godis, og sørger for at hunden vet at jeg har det. Plutselig kan jeg finne på å kaste fra meg en godbit, og da er det lurt å følge med, ja! (Funker iallefall bra på en matglad hund ^_^ )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg og lurt på flere ganger, hvordan folk får hunden til å bare gå en viss avstand bort fra en.

Husker hunden stakk av en gang, midt på vinteren og ut på isen, som jeg ikke var helt sikker på. Jeg fikk helt panikk, og begynte å løpe etter den. Men skjønte jo at det var dum fremgangsmåte, så jeg ropte høyt på ham, så han snudde seg, og så lot jeg meg falle ned i snøen. Der ble jeg liggende helt til han kom snikende. Gjett om han fikk ros da, så lettet har jeg sjeldent vært. Men jeg tør aldri gå løs med ham, han er så aggresiv mot andre hannhunder. Skulle gjerne sluppet ham noen ganger, men aner heller ikke om han kommer tilbake noen gang da. Neste hunden skal bli trent opp grundig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hu er veldig god på innkalling så det er nok ikke problemet. Hu har bare plutselig begynt å løpe rett ut i skauen akkurat som om hu jager noe, men hu gjør egentlig ikke det. Jeg har brukt den "gjemme-seg-bak-et-tre" metoden og den funker så hu holder øye med meg, men jeg tror hu vil teste litt grenser eller noe. Hvis jeg sier "Være her" så stopper hu opp og ser på meg for så å gå videre. Men hvis jeg kaller på henne kommer hu med en gang.

Det er bare det at etter hu har kommet så løper hu like fort som hu kom.

Men jeg har vært litt usikker med det å bruke langline egentlig, for jeg tenker at den dagen jeg tar av langlina så skjønner kanskje hu at hu er helt fri og kan gjøre som hu vil. Er det sånn på en måte? Og må hu gå med den hengende etter seg på tur så lenge unghundalderen varer? 1-2 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis jeg kaller på henne kommer hu med en gang.

Det er bare det at etter hu har kommet så løper hu like fort som hu kom.

Når du roper på henne, er hun da på vei bort/ute av syne/uten øyekontakt med deg/et godt stykke unna? I så fall er det meget mulig at hun har lært seg at når hun løper langt unna deg, så roper du, noe som fører til belønning. Hvis det er tilfellet så kan du prøve å belønne når hun frivillig tar kontakt med deg, eller når hun bare er i nærheten av deg.

Men jeg har vært litt usikker med det å bruke langline egentlig, for jeg tenker at den dagen jeg tar av langlina så skjønner kanskje hu at hu er helt fri og kan gjøre som hu vil. Er det sånn på en måte? Og må hu gå med den hengende etter seg på tur så lenge unghundalderen varer? 1-2 år?

Det kommer litt an på hvordan du bruker langlina også, det. Hvis du oppfører deg som om hun er løs og langlina bare henger der som en sikkerhet vil det ikke bli noe stort problem å slippe henne løs, men hvis du stadig vekk drar og styrer henne med langlina så er det klart hun vil merke det når den ikke henger på lenger.

Hvor lenge du må bruke langline varierer jo veldig fra hund til hund. Selv har jeg aldri brukt langline på hunden min, bare under løpetid liksom. Hun er såpass førerorientert at hun enten har kunnet gå helt løs eller så har hun måttet gå i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker langlina i 4-5 mnd. I denne perioden klikker og belønner jeg nesten hver gang hunden snur seg og ser på meg frivillig, i tillegg til den andre treningen. Dette gjør jeg veldig ofte også etter at jeg fjerner langlina.

Selen bruker jeg alltid på tur, så det at lina blir borte betyr ikke noe for hunden( har i alle fall ikke merket det på mine).

Jeg bruker denne metoden fordi jeg ikke tillater at hundene mine er lenger enn 15 meter unna meg på tur.

Da har jeg tilnærmet full kontroll både i møte med folk, hunder, rådyr osv.

De hundene jeg bare har gjemt meg for, har reagert som din, og det er ikke godt nok i min verden. Jeg ønsker at hundene mine skal være "fri" på tur, og det kan de ikke være om de forsvinner ut fra synet for meg.

Skulle det dukke opp noe nå så ser jeg det samtidig med hunden, og kan stoppe ham/dem før de ruser fram og "roter" seg bort i noe som kan være både farlig og uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å rope i forskjellige situasjoner slik at hu ikke skal tro at hu kan løpe vekk, jeg roper og hu får belønning.

Jeg belønner når hu gir meg oppmerksomhet, men da kan hu bare ta noen skritt til, stopper opp og ser på meg og sånn kan hu fortsette resten av turen.

Men jeg skjønner ikke hvorfor hu plutselig fant ut at hu kunne løpe sånn rundt omkring. Er det sånn de fleste unghunder er? Hu får vel ha på seg langline på sånne kjente steder heretter da.

Gikk ihvertfall helt fint å gå på et sted hu aldri hadde gått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, og resten av familien, har fra hunden vår var valp alltid gjemt oss noen ganger i løpet av turene i skogen. Dette har gjort at hun så å si hele tiden er oppmerksomme på oss og går aldri lenger bort enn rundt 15 meter, da snur hun seg for å sjekke at vi kommer, og så lusker hun videre :) Også synes hun det er kjempegøy å finne oss igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...