Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor vs. råforing


Lockheed

Recommended Posts

Tja Emilie - Jeg vil ikke si at det er drøyt å kalle det å la hunden leve under mindre enn ideele omstendigheter når det er lett mulig å forbedre det med noe så enkelt som å skifte for. Desverre er det for få folk som gidder å styre med litt blod og vom, legger merke til at det virker som det er fler menn enn damer som driver med V&H også- griseriet tror jeg spiller en stor rolle for enkelte, men hva har det å si om du får litt blod og vom på deg når hunden din får en bedre hverdag? :)

Jo, det er drøyt, for enten det er mindre ideelt eller ikke, så er det IKKE dyreplageri å gi hunden sin tørrfôr. Jeg har fôrt både rått og tørt, og litt blod plager ikke meg, det er ikke det som gjør at jeg ikke fôrer rått liksom. Og jeg tviler på at dette er hovedargumentet til de fleste andre (kvinner!) når de velger bort råfôring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar
Min hund er allergisk. Fint om du kunne komme på en egen "mix" til henne som (kan kun ete fisk- og eggeproteiner) gjør at hu får i seg alle næringsstoffer hu trenger, at hu får fin pels og i tillegg eter maten.

Etter som jeg tydligvis misshandler begge mine hunder grovt lurer jeg da på hvorfor de har fin avføring, bra pels, tenner, de er aldri sjuke, har ikke tannstein eller noe annet. i tillegg liker de maten sin :) trodde ingen hunder likte å bli misshandla

Det er ikke vanskelig å få til en god matseddel basert på fiske- og eggeproteiner. Det finnes massevis av ulike typer fisk, og egg er heller ikke så vanskelig å oppdrive.

Du kan fint fôre på rå, vill fisk pluss noe oppdrettsfisk, og egg. Det du i så fall bør tilsette er kalsium, for fisk har lite bein i seg. Kalsium kan du gi i form av knuste eggeskall, melkeprodukter (hvis hun tåler det) og/eller beinmel.

Har du forresten forsøkt å gi henne rått kjøtt? Hunder reagerer ofte ganske annerledes på rått kjøtt enn på samme type kjøtt i kokt tilstand.

Synes denne diskusjonen er litt dum.. For det første er ikke hunder rene kjøttetere, men altetere. For det andre er det individuelt hva hunden trives med/er best for den. Ja, de har tarmer (korte) som et rovdyr, og mennesker har lange tarmer, altså ikke rovdyr. Skal alle mennesker bli vegetarianere av den grunn? Er det best for ALLE? Selv er jeg vegetarianer, men skjønner jo at andre trives og er friske uten å være det og.. Min siste hund levde godt til hun ble 15 år - aldri syk - på tørrfor. Min nåværende hund bruker NP, og ser ut til å fungere på dette (nekter å spise tørrfor).

Det er interessant å utveksle meninger og erfaringer, men å tale nedsettende om andre fordi en ikke mener/bruker det samme foret som en selv - ja, det blir rett og slett usakelig og ganske dumt...:D

Ja, mennesker har et fordøyelsessystem som er tilpasset frukt og grønnsaker. Men kjøtt er en lett fordøyelig og svært proteinrik næringskilde, og man ser da også at sjimpanser (vår genetisk nærmeste slekting) faktisk eter kjøtt hvis de får tak i det. Så det ligger definitivt i vår "natur" å ete kjøtt.

Hunder er ikke altetere, men de *kan* overleve på ganske mye annet enn rått kjøtt/bein *hvis* de ikke får tak i annet. Jeg har lest om sledehunder som har spist opp sitt eget lær-seletøy i sult-desperasjon. Og det finnes primitive menneskesamfunn som skaffer seg hund når de får barn, fordi hunden følger etter barnet og passer på det - *og* eter opp barnets bæsj. Hunden vasker faktisk barnets rumpe! Menneskeavføring inneholder mye ufordøyd mat, og det finnes en teori om at forgjengeren til tamhunden var ulver som var utstøtt fra ulveflokken, og som hang rundt menneskenes leirsteder for å ete matsøppel - og menneske-avføring. Ikke fordi de ville det, men fordi de ikke hadde evnen til å nedlegge bytte på egen hånd. De ble avhengige av menneskene for å overleve, og etterhvert ble de mer og mer tamme. Til sist ble de så ulik ulven at man kan snakke om en ny variant - tamhunden.

Men tamhunden har fremdeles ulvens fordøyelsessystem, og ulven overlever på en diett som inneholder minimalt med vegetabilsk kost. Det ville vært krise for ulven om den var avhengig av grønt, for hvor mange måneder i året er sånt tilgjengelig? Selv ulver i varme strøk eter i all hovedsak kjøtt, selv om de bor midt i den grønne jungelen. Se bare på den indiske ulven, som sannsynligvis er den nærmeste ulveslektningen til dagens tamhund. De jakter på hjortedyr i tett jungel, og det er sannelig ikke mye frukt og grønnsaker å oppdrive der. Og korn finner de ihvertfall ikke der.

Hovedingrediensen i de fleste tørrfôr er nettopp - korn. Faktisk er det umulig å lage billig tørrfôr uten en korn-bestanddel på minimum 30%. Og korn består nesten kun av stivelse, som er et karbohydrat som er vanskelig å fordøye uten en lang tarm. Vi mennesker har lang tarm. Det har IKKE hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker har valgfrihet til å spise hva de vil og mennesker er heller ikke rovdyr, det er faktisk ikke naturlige for oss å spise kjøtt selv om de fleste har gjort det i de siste mange tusen årene. Sammenligne hund som spiser naturlig for og mennesker som spiser rå-kotteletter blir like dumt som tv-lisensen.

Mennsker bruker flere timer på å fordøye kjøtt og det ligger å rotner i magesekken våres.

- - -

Og hva er "naturlig" for oss? Korn og andre vegetabilske varer? jeg mener å huske at du tidligere i debatten brukte akkurat det argumentet motsatt vei?

Mennesker har endret seg mye de senere år, men steinalderkosten som flere forskere mener er den "naturlige" for oss inneholder i aller høyeste grad kjøtt i kombinasjon med bær, røtter ol. Både vi og hundene har endret oss de siste 10 000 årene, men at kjøtt er en naturlig og viktig del av hundens næringsinntak er det ikke grun til å sette ? ved, men tørrfôr fungerer også helt fint på mange.

Og angående iallefall løpshunder i langdistanse: de aller fleste jeg kjenner til bruker tørrfôr som basis og fett, kjøtt v&h og evt andre tilsetninger som snack og ekstra energi. Dette gjelder også hovedvekten av de turkjørerne jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en annen sa her inne: Nyfrelste er alltid artige.. Når det gjelder den aktuelle hundekjøreren, eller andre hundekjørere for den saks skyld, så er fôring punkt nr. 1 for å få hundene til å prestere. Greit nok at han pr. d.d. er sponset, men alle de andre hundekjørerene bruker også tørrfôr selv om de ikke er sponset. Og hvorfor bruker de tørrfôr?? Fordi det er dårlig?

Fôring for disse er en vitenskap, og den hundekjører som ikke setter seg inn i dette har ingen som helst sjanse til å prestere.

Akkurat det samme gjelder utstillingshundene. Jeg kan plukke ut ihvertfall 5 hunder på topp 10 bamseliste som kun fôres tørt. Skulle ikke forundre meg om de andre også fôret tørt..

Hvordan kan jeg påstå dette? Fordi jeg kjenner dem...

Du kan plukke ut topphunder innen all slags hundesport i dette landet, det være seg jakt, bruks, utstilling etc. Det som er fakta er at nær sagt samtlige av disse fôres tørt. Hvis dette var så farlig, hvorfor gjør de det da?? Fordi de er uvitende??

Tørrfôr og tørrfôr behøver ikke å være det samme. Det er forskjell på hverdagshundens tørrfôr og det som gis til sledehunder i arbeid. Og glem ikke at hundekjørere er totalt avhengige av sponsorer. Det er mange hunder som skal fôres, og det koster flesk. Mange hunder trenger også mye mat, og mye mat opptar mye plass. Å oppbevare nok V&H til 20-30 hunder krever voldsom frysekapasitet! Da er tørrfôr godt å ha, enten det er sponset eller ei. Og jeg tror neppe at hundekjørere betaler "normalpris" for fôr, enten det er tørt eller vått.

Og ikke minst så er hundekjørerne avhengig av et LETT fôr når de skal pakke sleden. Kjøtt og fett veier mye, mens tørrfôr er lett å pakke ned for lengre turer. Men sledehunder i arbeid trenger *masse* fett, og det er umulig å lage tørrfôr som består av 60-70% fett. Og glem nå ikke at hovedkundegruppen til Vom & Hundemat er nettopp hundekjørere. Robert Sørlie er en av dem. Men de gir V&H pluss selolje, fordi V&H i seg selv ikke er fett nok til arbeidende sledehunder. Men når de IKKE arbeider, trenger de ikke så mye energi. Da er tørrfôr greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Har ingen grunnlag til å uttale meg om pelsdotter annet enn at jeg ikke liker de, hvorvidt han skal være slik han er på bildet eller ikke, vet jeg ikke.

Jeg kjenner ikke den rasen jeg heller, men du må da likevel kunne SE på bildene at dette er en hund som virker frisk og sunn?

Tja Emilie - Jeg vil ikke si at det er drøyt å kalle det å la hunden leve under mindre enn ideele omstendigheter når det er lett mulig å forbedre det med noe så enkelt som å skifte for. Desverre er det for få folk som gidder å styre med litt blod og vom, legger merke til at det virker som det er fler menn enn damer som driver med V&H også- griseriet tror jeg spiller en stor rolle for enkelte, men hva har det å si om du får litt blod og vom på deg når hunden din får en bedre hverdag? :)

Blir ikke dette med damer og V&H/råfôring litt for generaliserende? Jeg lurer på hvordan du i det hele tatt kan resonnere deg fram til akkurat det, eller kjenner du alle kvinnelige hundeeiere og deres fôringsrutiner?

----

I tillegg reagerer jeg på at du skal rose V&H så opp i skyene, og påstå at dette er en mirakelkur for alle hunder... Som tidligere nevnt i denne tråden; min hund vil kun spise EN av fôrvariantene til V&H. I følge deg er det i utgangspunktet altså dyremishandling av meg å gi han tørrfôr i de periodene vi ikke får tak i den han liker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... å kalle tørrforing dyreplageri er nok å ta i litt, jeg vet om mange hunder som lever godt på tørrfor, uten noen lidelse, sykdommer etc, og som har energi og er lykkelige.

Jeg forer selv med rått kjøtt, ikke fordi jeg mener tørrfor er dyreplageri, men rett og slett fordi min hund ikke har pels, og han fikk en del kviser av tørrfor... med rått har han fått finere hud, og er godt fornøyd med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker har valgfrihet til å spise hva de vil og mennesker er heller ikke rovdyr, det er faktisk ikke naturlige for oss å spise kjøtt selv om de fleste har gjort det i de siste mange tusen årene.

Nøyaktig hvor mange tusen år mener du man må tilbake i tid for å finne ut hva som er den "naturlige" diett for mennesker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

I endel sammenhenger synes jeg, som Moghrebi skriver, tørrfôr er veldig praktisk. Siden jeg er litt lat av meg synes jeg det er helt OK at en hund over en viss minstestørrelse bærer maten sin når vi er ute og "turer". Derfor putter jeg med god samvittighet tørka fôr i kløven, gjerne en blanding av fôrkuler og pemmikan - jeg synes det er helt unødvendig at pelsen skal bære med seg det ekstra vannet som er i VOH når vi finner vann overalt der vi ferdes. Har du forresten prøvd å åpne en boks med VOH som har ligget i dagstemperatur for ikke å snakke om i solsteiken et par-tre dager? Hvis du ikke har det kan jeg fortelle at den er grønn, lukter verre en pyton og prøver krype vekk fra deg det forteste den kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nøyaktig hvor mange tusen år mener du man må tilbake i tid for å finne ut hva som er den "naturlige" diett for mennesker ?

Hihi, det undres jeg også på. Mennesker har spist kjøtt så langt tilbake som forskningen har klart å spore Homo Sapiens Sapiens. Faktisk enda lenger tilbake, til HSS' forfedre. Og se bare på hulemaleriene: de viser jaktscener, ikke bilder av folk som sanker grønt. Menneskenes forfedre ble avhengig av kjøtt da de migrerte vekk fra varme strøk. Vegetar-livet var umulig bortsett fra i områder hvor det var sesong for grønt hele året.

Hvis menneskenes forfedre ikke hadde kunne overleve på kjøtt, ville Homo Sapiens Sapiens neppe klart å spre seg utover hele Jorda...

I endel sammenhenger synes jeg tørrfôr, som Moghrebi skriver, er veldig praktisk. Siden jeg er litt lat av meg synes jeg det er helt OK at en hund over en viss minstestørrelse bærer maten sin når vi er ute og "turer". Derfor putter jeg med god samvittighet tørka fôr i kløven, gjerne en blanding av fôrkuler og pemmikan - jeg synes det er helt unødvendig at pelsen skal bære med seg det ekstra vannet som er i VOH når vi finner vann overalt der vi ferdes. Har du forresten prøvd å åpne en boks med VOH som har ligget i dagstemperatur for ikke å snakke om i solsteiken et par-tre dager? Hvis du ikke har det kan jeg fortelle at den er grønn, lukter verre en pyton og prøver krype vekk fra deg det forteste den kan :)

I den sammenheng må jeg bare få fortelle om valpemonsterets store, kulinariske oppdagelsesferd da jeg flyttet hit. Han var ikke mange månedene gammel, men var blitt avvendt direkte fra morsmelk til V&H. Her på småbruket jeg leier, er det en "dynge" med gammelt søppel: papir og papp, en takgrind til bil, ulikt husholdningssøppel, etpar bilbatterier, en punktert badeball, og --- de brente, forkullede, halvråtne restene av diverse bein. Typisk sånt som man ender opp med når man har bestilt et halvt slaktedyr fra slakteriet - blant annet en nesten komplett ryggrad. Svart av kull, grønn av forråtning, og klissent som lim.

Valpemonsteret hadde en skikkelig festmiddag! Han slepte ryggraden med seg ut på kornåkeren, og der la han seg ned og åt av hjertens lyst. Jeg klarte å skille ham fra gourmet-måltidet, men i flere dager etterpå klarte han å finne nye bein i dypet av dynga. Til sist ga jeg opp å forsøke å stoppe ham.

Fikk han magesjau? Niks! Ikke den minste antydning til det. Men så er han da altså en råfôret hund fra barnsben av, og han var allerede da vant til variasjon i matveien. Råtne bein var ikkeno'n utfordring for magen hans, nei... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tørrfôr og tørrfôr behøver ikke å være det samme. Det er forskjell på hverdagshundens tørrfôr og det som gis til sledehunder i arbeid. Og glem ikke at hundekjørere er totalt avhengige av sponsorer. Det er mange hunder som skal fôres, og det koster flesk. Mange hunder trenger også mye mat, og mye mat opptar mye plass. Å oppbevare nok V&H til 20-30 hunder krever voldsom frysekapasitet! Da er tørrfôr godt å ha, enten det er sponset eller ei. Og jeg tror neppe at hundekjørere betaler "normalpris" for fôr, enten det er tørt eller vått.

Og ikke minst så er hundekjørerne avhengig av et LETT fôr når de skal pakke sleden. Kjøtt og fett veier mye, mens tørrfôr er lett å pakke ned for lengre turer. Men sledehunder i arbeid trenger *masse* fett, og det er umulig å lage tørrfôr som består av 60-70% fett. Og glem nå ikke at hovedkundegruppen til Vom & Hundemat er nettopp hundekjørere. Robert Sørlie er en av dem. Men de gir V&H pluss selolje, fordi V&H i seg selv ikke er fett nok til arbeidende sledehunder. Men når de IKKE arbeider, trenger de ikke så mye energi. Da er tørrfôr greit.

Tørrfôr og tørrfôr er ikke det samme?? Nei, det er kvalitetsforskjeller. Men det fôret hundekjørerene bruker kan du få kjøpt over disken, ingen forskjell der. Og hvem har fortalt deg at de pakker sledene fulle av mat?? Ingen gjør det, maten legges ut i forkant på depoer. Og da spiller det ingen rolle om det er tørt eller vått.. Har du noengang vært hos en seriøs hundekjører?? Tror du de opererer med en 200 liters fryseboks??

Men du har rett i en ting, og det er at hundekjørerene er meget gode kunder av V&H. Og forresten, hvor mange hundekjørere er sponset?? Kun et fåtall, de aller fleste må klare seg selv. Og kjøpe maten sin...

Det er flere grunner til at de fleste bruker tørrfôr, og det er grunner som kun har sin årsak i fordelene. Blant annet karbohydratene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Fikk han magesjau? Niks! Ikke den minste antydning til det. Men så er han da altså en råfôret hund fra barnsben av, og han var allerede da vant til variasjon i matveien. Råtne bein var ikkeno'n utfordring for magen hans, nei... :)

Nei bikkjer klarer det meste m h t fordøyelse, men jeg skal love deg at en dårlig pakka plastpose med VOH lukter etter et døgn i kløvsekk. Spesielt når gørra har fått mulighet til å renne ned i kløven. Hadde vi vært på et annet kontinent hadde gribbene fulgt etter oss i stim.

Og hvem har fortalt deg at de pakker sledene fulle av mat?? Ingen gjør det, maten legges ut i forkant på depoer. Og da spiller det ingen rolle om det er tørt eller vått..
Nå skriver du vel om hundekjøring i form av konkurransser? Det finns da folk som drar på sledeturer utenom det og som frakter bikkjefôret med seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei bikkjer klarer det meste m h t fordøyelse, men jeg skal love deg at en dårlig pakka plastpose med VOH lukter etter et døgn i kløvsekk. Spesielt når gørra har fått mulighet til å renne ned i kløven. Hadde vi vært på et annet kontinent hadde gribbene fulgt etter oss i stim.

Jæhkk :) Jeg har ikke noe erfaring m romtemperert V&h, men hvis det kommer noe i nærheten av lukta av svinesteika her, som på mystisk vis hadde havna bak fryseren i stedet for oppi, så kan jeg levende forestille meg den ja. Og her var det søplebilen som fikk steika. Hunden måtte nøye seg med kulene sine.

Ja jeg innrømmer åpent og ærlig at jeg mishandler hunden med tørrfor. Og ungene mishandler jeg vel også,siden en av yndlingsrettene deres er tomatsuppe fra pose? :P

På hunden tør jeg rett og slett ikke bytte for, fordi hun er så frisk som dagen er lang. Nesten aldri magetrøbbel, pelsen skinner, hun røyter kun 2 måneder i året og har ånde som en sommerbris. Hvorfor skifte ut noe som funker, er nå mitt motto. Og det synes jeg faktisk enhver må finne ut selv, hva som funker for dem, uten å bli kalt hverken det ene eller det andre. Innenfor rimelighetens grenser ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du KUN forer ungene med tomatsuppe så er det helt klart barnemisshandling, men jeg antar at du varierer kostholdet LITT mer enn det forhåpentligvis?

Peers:

Helt ærlig så aner jeg ikke hvordan slike hunder skal se ut, hvorvidt de skal være strihåret eller glatte, tufeste osv. Så det blir bare ren synsing om jeg skulle gå frem og bedømme pelsen til en rase jeg har liten eller ingen kjennskap til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg skal innrømme at etter å ha lest denne diskusjonen har jeg blitt nysgjerrig på å prøve V&H og har bestilt noen kilo for å forsøke det og se om det har noe for seg på mine hunder.

Jeg har alltid fôret tørt på mine som en fast regel, og spedd på med diverse kjøtt avkutt og ben for å gi dem noe å kose seg med.

Nå er det vel slik at det nettopp er pelskvalitet, avføring, fysikk og tenner vi "bedømmer" om hundene våre responderer bra på det vi velger å mate dem med.

Og dermed trenges det ikke særlig hundekunnskap for å se at den flotte hunden som er avbildet er i meget god pelskondisjon og fysisk god form.

Om man liker langpelsede hunder eller ikke. (forøvrig en unødvendig kommentar spør du meg!)

Å kalle folk som fôrer med tørrfôr dyreplagere mener jeg er direkte tåpelig.

Disse fôrene er utviklet gjennom mange år med forskning, og skal gi våre hunder det de trenger og vel så det.

Majoriteten av hunder ser da også ut til å like maten sin godt.

At enkelte hunder ikke har det slik og får plager, er individbasert. Det gjelder ikke majoriteten.

Men da kan det selvfølgelig være en god ide å forsøke råfôring for å se om det kan hjelpe/ende problemene.

Å blande inn hvordan vi mennesker spiser, er også meningsløst i denne sammenheng.

Det er da slik at vi ikke spiser kun for næringens skyld, men fordi vi er høyst intelligente vesen som også har en kulinarisk opplevelse av det med mat.

Hunder og ulver har ikke samme behovet som vi her.

Frem til det evn foreligger forskning som tilsier at tørrfôr ikke er en god matkilde for hundene våre velger jeg å hevde at de aller aller fleste hunder har ett godt, lykkelig og sunt liv med tørrfôr.

Men at det er bra som en ekstra energi-boost og som ekstra kos å blande inn kjøtt i dietten stiller jeg meg helt bak.

Eller som nevnt at hvis man opplever at hunden sin ikke fungerer bra på tørrfôr, og man har prøvd ulike typer, så prøv gjerne råfôr!

Men ikke påstå at dem som har hunder som lever bra på tørrfôret sitt ikke har ett like godt liv som dem som får råfôr.

Dette finnes det intet grunnlag for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den erfaring jeg har tilnærmet meg tilsier at med mindre hunden er allergisk mot animalske proteiner/fett, fungerer de og blir bedre på råfor enn tørrfor.

I oldtiden sa de vise menn og forskerne at jordkloden var flat... og jeg tror dagens kunnskap om hvordan mat og ernæring fungerer i praksis er like god som den de hadde om jordkloden for et par tusen år siden. Først nå har vi begynt å forstå hvordan mennesker sitt ernæringsbehov fungerer, og tro at forskningen på tørrfor har kommet lengre enn dette er naivt.

Derimot å stole på naturen, men råforing- tror jeg er et ganske safe bet- naturen har tross alt forsket på dette i et "par år" mer enn oss mennesker :)

Greyt:

Glad du vil prøve V&H, du vil få en flott tid fremover med hundene dine :P [såsant de ikke er ødelagte av allergi mot animalsk fett]. Fortell gjerne om resultater, jeg er veldig intressert i å se hvordan Greyhounds funker på dette, de har ganske stort energibehov har de ikke? Kjøpte du pølser forresten? Kan fint varmes i micro (2min per 500g ca @750w) Man kan også fore det 100% frossent for å fjerne tannsten/plakk fra tennene, 3-4 dager med dette løser problemet. Frossent for over lengre tid er ikke å anbefalle, selv om de ikke tar noen skade av det er det heller ikke sunt- men bedre enn å slite med tannproblemer. Jeg gjør dette en gang per 2-3mnd om det trengs.

- - -

Er det noen her som har sett tørrforkuler i magen til en hund forresten? Lite hygglig syn, store tørre klumper.

Og hvorfor ta risikoen med magedreining? Å gamble med livet til en hund er dyreplageri, om ikke så hvertfall direkte uforsvarlig. Med råforing forsvinner dette problemet nesten helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den erfaring jeg har tilnærmet meg tilsier at med mindre hunden er allergisk mot animalske proteiner/fett, fungerer de og blir bedre på råfor enn tørrfor.

Og den erfaringen består i eksakt hva ?

Kjøpte du pølser forresten? Kan fint varmes i micro (2min per 500g ca @750w)

... for DET er skikkelig naturlig, sant ? Microbølgeovn faktisk *flir*.

Er det noen her som har sett tørrforkuler i magen til en hund forresten? Lite hygglig syn, store tørre klumper.

Jeg må ha en eksepsjonelt merkelig hund - tørrfôrkulene som havner i magen til min hund forsvinner og kommer ut bak som fast fin avføring de... etter at de viktige næringsstoffene er tatt opp selvsagt, som gir en frisk og rask hund med god pelskvalitet, fine poter og null tannstein :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, det undres jeg også på. Mennesker har spist kjøtt så langt tilbake som forskningen har klart å spore Homo Sapiens Sapiens. Faktisk enda lenger tilbake, til HSS' forfedre. Og se bare på hulemaleriene: de viser jaktscener, ikke bilder av folk som sanker grønt. Menneskenes forfedre ble avhengig av kjøtt da de migrerte vekk fra varme strøk. Vegetar-livet var umulig bortsett fra i områder hvor det var sesong for grønt hele året.

De jaktet for moroa, eller for å finne seg kjæledyr må du vite... De jakter jo på denne måten den dag i dag så hvorfor ikke for mange tusen år siden.

Her er det vegetarianere må huske å få seg, siden de har valgt bort kjøtt produkter (det finnes jo forskjellige typer

Ovo-lacto vegetarianer spiser melkeprodukter og egg.

Lakto-vegetarianer spiser melkeprodukter, men unngår egg og mat som inneholder egg.

Veganer unngår all mat med animalsk opprinnelse.

Semi-vegetarianer spiser ikke rødt kjøtt men spiser fisk og kylling, melkeprodukter og egg.

Og her er en liten liste om hvor viktig det er for vegetarianere å få i seg riktige vitaminer. Dette sier meg at vi er ikke skapt utelukkende for å spise kun grønnsaker. Altså vi er omnivor, og som også gjelder for hunden, som kan nyttegjøre seg av grønnsaker om de må, men det er overhodet ikke ideelt som det eneste i kosten.

Jern – Vegetarianere har større sjanse for jernmangel enn ikke-vegetarianere. De rikeste jernkildene er rødt kjøtt, lever og eggeplomme. Kroppen vår utnytter jernet som kommer var planteriket dårligere enn jern som kommer fra dyreriket.

Vitamin B-12 – Dette kommer naturlig fra animalske produkter,

Vitamin D – Vegetarianere bør ha en vitamin D-kilde, og de som ikke får nok sollys anbefales å ta kosttilskudd. Smør og egg er matvarer som er rike på vitamin D.

Jeg må ha en eksepsjonelt merkelig hund - tørrfôrkulene som havner i magen til min hund forsvinner og kommer ut bak som fast fin avføring de... etter at de viktige næringsstoffene er tatt opp selvsagt, som gir en frisk og rask hund med god pelskvalitet, fine poter og null tannstein :) .

Du glemte oppbløting i mavesekken... Må huske slikt siden en med noe livlig fantasi kan finne på å lese dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
I oldtiden sa de vise menn og forskerne at jordkloden var flat... og jeg tror dagens kunnskap om hvordan mat og ernæring fungerer i praksis er like god som den de hadde om jordkloden for et par tusen år siden. Først nå har vi begynt å forstå hvordan mennesker sitt ernæringsbehov fungerer, og tro at forskningen på tørrfor har kommet lengre enn dette er naivt.

I oldtiden ???? Alle med normalt syn ser da at jorda er tilnærma flat.

Derimot å stole på naturen, men råforing- tror jeg er et ganske safe bet- naturen har tross alt forsket på dette i et "par år" mer enn oss mennesker :)

Naturen har forsket???

Finns det noen dokumentasjon som sier at magedreining forekommer hyppigere hos hunder som "kulefôres" enn de som fores med rått? Og Greyt - dersom du forsøker VOH så er det kanskje lurt å starte med en litt mindre daglig fôrmengde enn det som anbefales av produsenten (1% (?) av hundens vekt/dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finns det noen dokumentasjon som sier at magedreining forekommer hyppigere hos hunder som "kulefôres" enn de som fores med rått?

Jeg tipper det aldri kommer til å bli forsket på magedreining og tørt/vått fôr, men jeg vet om flere oppdrettere av store raser - ikke bare mynder - som har mistet hunder pga magedreining, og som av den grunn har gått over til råfôring.

En av dem er en dame som har drevet oppdrett av irsk ulvehund i flere tiår. Hun fortalte på et råfôringsforum at hun mistet flere hunder pga magedreining i løpet av årene, men at ingen har dødd etter at hun gikk over til råfôring.

Her om dagen åt sloughiene mine et solid middagsmåltid i form av rått fårikålkjøtt, og så løp de rett ut på kornåkeren og jagde hverandre omkring i en fart som det virkelig sto respekt av. Naboens golden retriever, som også hadde fått en generøs porsjon mat i samme slengen, løp etter så fort han bare kunne.

Jeg sto der med hjertet i halsen og tenkte selvfølgelig på risikoen for magedreining, men innkalling er umulig når de får sånne raptuser. De måtte bare få løpe ut overskuddsenergien.

Det skjedde ingenting, ikke engang det minste symptom på vondt i magen. Etter løpe-raptusen var det rett inn og opp i sofaen, hvor de sovnet i sin sedvanlige sovestilling: på rygg med alle fire beina i været.

Jeg har en liten teori om tørrfôr og magedreining. Det heter seg jo at man ikke skal gi småfugler tørre havregryn eller ukokt ris, for dette sveller i magen og kan i verste fall føre til at magesekken sprekker. Tørrfôr er jo også tørt, og en dagsrasjon tørrfôr servert i ett måltid må jo være litt av en belastning for magesekken når pelletsene sveller i magen. Kanskje fører dette til at magesekken blir negativt påvirket på ett eller annet vis over tid? Eller at kanskje et svellende måltid tørrfôr i seg selv utgjør en potensiell fare for enkelte hunder? Det er ikke godt å si.

Fordelen med råfôring er at fôret er vått, så det sveller ikke i magen. Det sier seg selv at dette er en langt mindre belastning på magesekken enn tørrfôr, som utvider seg mens det trekker til seg væske i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg har en liten teori om tørrfôr og magedreining. Det heter seg jo at man ikke skal gi småfugler tørre havregryn eller ukokt ris, for dette sveller i magen og kan i verste fall føre til at magesekken sprekker. Tørrfôr er jo også tørt, og en dagsrasjon tørrfôr servert i ett måltid må jo være litt av en belastning for magesekken når pelletsene sveller i magen. Kanskje fører dette til at magesekken blir negativt påvirket på ett eller annet vis over tid? Eller at kanskje et svellende måltid tørrfôr i seg selv utgjør en potensiell fare for enkelte hunder? Det er ikke godt å si.

Jeg har forstått det slik at magedreining forårsakes av andre faktorer enn svellende fôr - men dette vet du langt mer om enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forstått det slik at magedreining forårsakes av andre faktorer enn svellende fôr - men dette vet du langt mer om enn meg :)

Det tror jeg du har helt rett i... Siden det store flertall av hunder i Norge i dag fortsatt fôres på tørrfôr, har man vel et relativt godt sammenligningsgrunnlag mht raser som IKKE rammes av magedreining kontra raser som gjør det. Min rase er dessverre utsatt for magedreining. Det er det også andre store raser som er - derimot finnes det andre, tilsvarende raser som IKKE ligger høyt på disse statistikkene (ja, det finnes rasestatistikker på dette - men jeg husker ikke hvor nå). Det har nok mye med rasenes konstruksjon - og en viss arvelighet (?) - vel så mye som det å gi hundene tørrfôr etc. Men det er klart: har man en rase som er utsatt for dette, så ER man påpasselig med å ikke gi dem mat rett før eller etter heftig aktivitet. Bedre føre var...

Hunder har jo også dødd av at de har hatt magen full av VANN - og fått magedreining ved aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...