Hvor oppmerksom er hunden din?

[akela]

Tja, såvidt jeg husker... så er vel ikke alt idyll med denne hunden, vel? Når man først velger å "stå frem" i et slikt forum, bør man vel kanskje ta med helheten - og ikke bli grinete for at ikke alle ser hvor "festlig" videoen er? Det er også den gode gamle greia om at en usikker hund ikke behøver å virke "nevrotisk"... det er grader her da. Men ting henger sammen - og er det ikke bedre å ha et realistisk bilde av hunden, så man vet hva og hvordan man bør trene og styrke den? Kanskje dette har en total sammenheng med dette med andre situasjoner?

At en hund, når den har kommet seg dithen at den avreagerer, faktisk ER "ferdig" med gjenstanden er greit nok. Men det er noe med reaksjonstid og opphisselse. Den "logrende" halen der tyder på relativt stor opphisselse, for å si det slik. Hadde det vært en valp eller unghund, ja, men en voksen hund bør "tåle" litt mer - kanskje nettopp FORDI det er i egen stue.

Ja, ulike raser vil reagere ulikt, såvel som ulike individer - og de med lite mistenksomhet og stor selvsikkerhet vil takle slike ting uten å blunke, slik Lill beskriver sine hunder. Men har du sett "gode" og "dårlige" hunder gå gjennom en FA- eller korning- eller MH-løype, så vet man hvor stor forskjell dette kan gjøre også i hverdagslige situasjoner i verste fall. Men iallfall er det bedre med flight enn med fight, da.

Er man egentlig interessert, så er det aller beste stedet å lære mer om slikt faktisk å være med som tilskuer på slike tester - ufattelig lærerikt, dersom man følger med også på hvordan dommerne leser hundene. Da blir det litt mer "kjøtt på beina" utover det å synes at andre er "slemme" som sier noe som helst som ikke bare er hyggelig

[Raksha]

Knøttis har noen dager der hun er sånn. Men somregel så går hun en bue utenom før hun skjekker ut hva ting er. Tigeren på jernbanetorget fikk et boff av henne, mens tigrene utenfor tiger tiger, sa hun ingenting til. Nye ting inne tror jeg faktisk ikke hun har reagert på.

Derimot, hvis jeg gjør en big deal utav ting, så kan hun freake litt. Spesielt om hun tror jeg skal gjøre noe med henne og den "skumle tingen". Ikke greit å være hormontroll om dagen.

[jaktlykke]

Tja, såvidt jeg husker... så er vel ikke alt idyll med denne hunden, vel?

Tja, såvidt jeg husker... så stilte jeg spørsmål til deg på PM og ikke i plenum. Amigo bråker på enkelte hunder og jeg bad om et råd fra deg - og det fikk jeg. Så ikke behov for å legge det ut på forumet. Der har du den manglende "idyllen" som du kaller det.

I forhold til filmen - jeg er da ikke grinete - jeg er bare overrasket over vendningen tråden tar. Her spør jeg om en liten ting og får en psykoanalyse til svar. That`s it.

[Turnip]

Ofte tråder her tar en helt annen vending... spurte en gang om hjelp til hunden min som ikke likte å være alene hjemme lenger, og tråden endte opp med anbefaling om avlivning av denne hunden... Den dag i dag er han faktisk mye tryggere og ting går fremover... Syns dette tråden her var litt hardt å ta i..

Mike som er litt vrien og nervøs innimellom, hadde ikke raegert døyten om skaphyllen på kjøkkenet hadde detti ned, eller om jeg hadde hatt en sånn treningsball inne, men det beskriver ikke han noe som helst vil jeg si egentlig...

[akela]

Jeg kunne jo "late som" jeg ikke visste det du skrev på en PM til meg - eller la være å svare. Men det er når det begynner å bli små bilder, slik det også etterhvert ble med din hund, Silje85, som gjør at man aner litt mønstre, at jeg lar meg lokke ut på til å si fra litt - fordi jeg vet hvor lett det er å la ting skli for langt ut, til de blir et virkelig problem, fordi man ikke ser det selv eller har vært borti slike hunder selv før. Men som sagt - i RL er jeg blitt mye flinkere til å la slike hunder og eierne deres seile sin egen sjø, til de faktisk spør selv, og ikke bare vil ha svar som sier uansett.

[hnilsen]

Herlighet for noen folk som vanker her inne. Hunden logrer jo og koser seg, og - som noen andre sier lenger oppe - inviterer til lek! Snakk om å være kronisk trangsynte verdensmestre. Hvis dere ikke har bedre å gjøre enn å såre folk så kan dere vel la være, svar heller slikt i en tråd som inviterer til den type svar.

Edit: Trykkleif

[Jeampi]

Det virker som om du har utrolig lite ironisk sans Akela, for det å snu en uskyldig kommentar om at jeg skal skyte hunden min (Noe som jeg haper ALLE vet og forstår at selvsagt er spøk fra ende til annen!) pga hun holder på å gi meg hjerteinfarkt om natten pga et bjeff til å faktisk få det til å høres ut som om dette er noe jeg faktisk vurderer syns jeg er helt feil.

Jeg må bare le av deg, for du slenger ut kommentarer om at hunden min er lydfryksom pga hun faktisk (som Amigo!) gjør noe som er svært rasetypisk! Hun er spisshund som vokter hus og eier. De SKAL bjeffe på lyder som de ikke vet hva er.

Kos deg med diskusjonen Akela, du må jo være en helt fantastisk dyktig person som har vært på maaaange mentaltester, men det å kunne trekke ut rasetypisk atferd DET klarer du ikke!?

[Guest 2ne]

Ingen av mine hunder reagerer spesielt på nye ting. Tror ikke at de veit at vi har bytta ut brødkurven engang jeg, egentlig. Jeg hadde egentlig blitt litt bekymret om de hadde det, for å være ærlig, såpass kontrollfreaker trenger de ikke å være.

Ute derimot, får de med seg så å si alt, uten at det nødvendigvis er noen større reaksjon. Om de reagerer på noe, er det som oftest ting som kan "jaktes" på, blafrende plastposer, katter og joggere og sånt

Som f.eks igår, hvor vi trente budføring og det "plutselig" kom et løvblad dalende, og det fikk vesla her med seg. Det var et ørlite øyeblikk vanskelig for henne å avgjøre om hun burde jakte på det eller om hun burde gå bud som hun hadde fått beskjed om, men hun valgte heldigvis å komme inn som hun skulle.. hehe

Lyder og sånt kan det og være en reaksjon på, særlig fra eldstemann. Hun hører forskjell på "våre" folk og fremmede i etasjen over, og det sier hun fra om. Har - heldigvis - aldri opplevd at hun varsler om natta, da tror jeg at jeg hadde fått hjerteinfarkt (og antageligvis lyst til å skyte henne, som Jeampi har med sin hund). Hun sa f.eks ikke en dritt den natta det var innbrudd i bilen her, så det er tydeligvis bare huset (og bilen når vi er i den!) hun vokter over.

Yngstemann har ikke helt skjønt den vokterjobben, hun bare bjeffer fordi moren hennes gjør det hun, det være seg her hjemme eller i bilen.

[Guest Vicky]

Har hatt sånne treningsballer i stua før, og bikkjene har ikke brydd seg... Det hender de prøver å dytte litt på den for å se om det er et pipedyr...

Ellers reagerer de aldri på fremmede gjenstander eller mennesker. Alt er liksom greit.

[Siri]

For meg er poenget her egentlig at veldig mange raseentusiaster fort gjemmer seg bak en unnskyldning om at rasen ER sånn dersom de framviser en adferd som kanskje kan være litt uhensiktsmessig. Hvorfor skal liksom en rase VÆRE sånn oppmerksom på alt som foregår, uten egenlig å vurdere hvor mye de trenger å reagere før de gjør det ? Sånt blir jo også testet på mentaltester - om reaksjonen står i forhold til påvirkningen. Reaksjon og avreaksjon bør stå i forhold til hverandre.

Ofte er det vel sånn at det innen antallsmessig små raser fort blir noen sånne "greier" på dem - gjerne siden det er liten avlsbase og mange dermed gjerne er i slekt. Da kan det fort oppstå sånne rasegreier som man kanskje bør passe seg for dersom det kan være tegn på at rasen muligens er på vei i feil retning utviklingsmessig - og dermed ikke gjemme seg bak at raser ER sånn eller SKAL VÆRE sånn... Sunn skepsis er selvsagt lov og nødvendig, men blir de overdrevent opptatt av alt som foregår rundt, bør man kanskje tenke seg litt om hvorfor...

Nå synes jeg ikke vi ser så mye på den videoen da, annet enn at en hund som føler seg truet av ballen (ja, mange litt veikere hunder bruker leke-invitt for å dempe trusselen framfor å konfrontere den), spøler avgårde når ballen blir mer truende. Hvordan hunden avreagerte - eller ikke avreagerte (?) - etterpå får vi jo ikke se her. DET kunne vært interessant og sett synes nå jeg.

[giggi]

Sasha reagerer ikke på "ting", slik som den treningsballen. Hun hadde nok gått bort får å se hvis den lå mitt i stua, men ikke noe mer. På lyder og slikt reagerer hun ja, hun begynner å knurre bare hun hører noe "unormalt". Men så er hun ganske nærvøs også. Tror ikke hun hadde reagert så mye hvis jeg hadde omublert hele leiligheten heller.

[jaktlykke]

Nå er det ikke slik at bikkja går omkring og "kontrollerer" og oppfører seg slik hele tiden Det hadde vært en slitsom hverdag kan man si!

Nei - det hender en og annen gang at han gjør det - og da er det på ting i huset som har endret plass eller fått ny fasong. F.eks denne ballen eller at jeg har pynta til jul og det henger ei greie på veggen som ikke hører til der. Han ser det - bjeffer - snuser - og glemmer det. Det er første møtet som han gir beskjed om. Etterpå driter han i det.

Lenge før jeg fikk stabij i hus både leste og ble jeg fortalt om akkurat dette trekket ved rasen. Det er sånn de ER, og ikke noe jeg kan gjøre med det. Like lite som man kan forhindre en BC i å ha gjeterinstinkter vil jeg vel tro? Det er da ikke min feil at bikkja har dette i seg?

Det er altså ikke noe problem i det hele tatt - men det høres virkelig slik ut på enkelte av dere.

[Symra&Pippin]

Pippin ville ha nærmet seg ballen forsiktig men bestemt, med litt småbjeffing og endel snøfting. Tror ikke det ville tatt mange sekundene før han sto og snuste på den. Symra ville sprunget rett bort til den og begynt å leke.

[akela]

"Den rasen kan aldri gå løs".

"Den rasen er ufin mot andre hunder".

"Den rasen bjeffer nesten hele tiden".

"Den rasen må oppdras hardt og bestemt".

"Den rasen liker ikke fremmede".

Og så ser man altså hvor mye som kan gjøres med vettug avl, dersom man stokker de viktige tingene riktig - som hva som er stress, usikkerhet og manglende avreaksjon kontra hva som er naturlig men selvsikker reservasjon, hva som er iver, hva som er selvbevarelsesdrift.

Kommer hunder som har litt manko til rette eiere, så kan mye gjøres - dersom man ikke "kjøper" alle mytene, og derfor lar være å trene på de viktige tingene. Ja, noen raser har si eller så anlegg - men reservert har aldri betydd redd, en våken og oppmerksom hund har aldri vært det samme som en redd og evig gneldrende hund etc.

Jeg kjenner bc-er som oppfører seg som relativt normale, ålreite hunder, og jeg kjenner vilt gjetende, overgale, evig stirrende, spinnville bc-er. Avl og/eller eier... det har mye å si. Jeg har vært borti bruksschäfere som piper absolutt hele tiden, og som "tar av" i alle retninger - fordi oppdretter mener dette er "iver og arbeidslyst", og ikke stress og manglende evne til å roe seg selv, slik andre oppfatter det (dommerne i konkurranser for eks). Er det hensiktsmessig for en rase å være mistenksomme og veike, i forhold til opprinnelig bruksområde? Eller er det bare et sammentreff avlsmessig?

Jeg ser ingenting morsomt eller ironisk med hunder som er redde eller usikre, siden jeg har kjent noen sånne. Og den som "snudde" meg på et viktig område, var Turid Rugaas - som snakket om dette med å ha toleranse og forståelse for hvorfor, samtidig som man jobbet med det, UTEN å bli irritert eller skuffet og så videre over hunden.

Jo mer jeg ser av hunder, jo mer setter jeg pris på åpne, tillitsfulle, vennlige hunder som slapper av i hverdagen, og som ikke tilbringer livet sitt med på tå hev over et mentalt glasstak, for å si det sånn.

[¤renate¤]

Mine to får med seg alt som foregår, men som oftest uten å bry seg så mye.

Alt som er over en viss høyde driter de i(Altså, alt de ikke når opp til). Er det nye møbler eller en ukjent handlepose på gulvet så sjekkes den ut, men de går bare rolig bort og snuser på så er de ferdig med den saken. Står det derimot en ny handlepose på et bord bryr de seg overhodet ikke.

Omøblering er en ting de ikke bryr seg med, det er vanlig her i huset at ting blir flytta rundt på, så de titter seg bare rundt for å se om det finnes en ny bra liggeplass noe sted.

Men når det kommer til lyder blir det annerledes, er det rare, ukjente lyder utenfor leiligheta så lytter de nøye og gjerne bjeffer. Det foregår til de har fått se hva som lager lyden eller jeg har bedt de om å holde munn.

Ute reagerer de på blafrende poser eller svære ukjente ting(som at det plutselig står en stor gravemaskinskuffle på deres vanlige tisseplass), de bjeffer til det frem til jeg går bort til det, da snuser de også er de ferdige med saken.

Om jeg ikke gidder å gå bort til posen eller hva det nå er men bare går videre og overser det så gjør de det samme.

Mat reageres det alltid på, går noen på kjøkkenet så springer de etter, og er det noe godt på bordet som de kaaanskje har en sjanse å få smake på så sitter de å tigger.

[Jeampi]

Nå blir det veldig OT men det er ikke snakk om å gjemme seg bak utsagn om at rasen SKAL være slik.

Jeg har mange ting jeg godt kunne blitt kvitt på mine hunder som ikke er rasetypisk i det hele tatt, og omvent.

Men for å ta mitt tilfelle så er det ikke snakk om innavl bare pga hun reagerer på lyder!? Herlighet altså...

Ja hun er gneldrete, men det er ikke snakk om å være redd, men om å gi beskjed. Jeg hører iallefall godt forskjell på "redd bjeff" og "hva var det bjeff"......

[Siri]

Nå blir det veldig OT men det er ikke snakk om å gjemme seg bak utsagn om at rasen SKAL være slik.

Jeg vet ikke om du har lest alle innleggene, men Jaktlykke beskriver først sin hund slik:

Ingenting unngår Amigos argusøyne og da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den Da er det liksom greit. Det kan være at jakka mi f.eks en dag henger med vranga ut - det ser han med èn gang. Eller at det er kommet nye puter i sofaen. I dag tok jeg fram en rød brødkurv som har stått innerst i skapet i flere år. Brått hører jeg masse murring fra kjøkkenet og der står Amigo med øyene spent fast i korga og kjefter.

Så skriver hun at dette ER TYPISK for rasen....

men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Jeg ville blitt litt bekymret jeg, om jeg hadde en hund (kanskje enda mer dersom det var utbredt på rasen) som faktisk måtte BJEFFE bare fordi jakka henger med vrangsida ut, eller man hadde fått ei ny pute i sofaen. At hunder reagerer på ting UTE er en ting, men i sitt eget HJEM ? Jeg synes det i høyeste grad høres ut som en hund som overreagerer (selv om det ikke skaper problemer i hverdagen liksom - for eier). Men det må da være en slitsom tilværelse for en hund å føle et behov for å kontrollere ALT nytt som skjer rundt den ? Særlig når den attpåtil må ha hjelp for å avreagere på dette nye ?

Men for å ta mitt tilfelle så er det ikke snakk om innavl bare pga hun reagerer på lyder!? Herlighet altså...Ja hun er gneldrete, men det er ikke snakk om å være redd, men om å gi beskjed. Jeg hører iallefall godt forskjell på "redd bjeff" og "hva var det bjeff"......

Det er vel i grunnen forskjell på å bjeffe for lyder - og å bjeffe på noe man SER - bare fordi det er nytt i huset ?

[Mud]

Dette minnet meg veldig om min forrige hund, tolleren Pan, faktisk..veeeldig også..Han bjeffet på nye ting på kjøkkenbenken og han skulle også "kontrollere" alt av omgivelser. Dette var ikke et postivt trekk, tvert i mot, han var pissredd og kontrollfreak. Han fikk faktisk medisiner mot sin overdrevne behov for kontroll for å kunne takle hverdagen bedre. At en hund logrer betyr forøvrig ikke at en hund er glad, stressede hunder logrer, det gjør aggresive også At en hund tverrsnur og løper derimot kan neppe mistolkes.

Belgeren er i aller høyeste grad kjent for å være årvåkne, småskvetne og for å ønske å ha kontroll, men ingen av mine hadde reagert slik. De hadde stusset voldsomt, blitt litt skeptisk (stor blå ball her??) og så snust på den og vært ferdig med det.

[-Vilde-]

Aysha er veldig lydhør, men det virker som om hun er mye mer oppmerksom hvis hun vet at jeg er på kjøkkenet. Og hvis hun hører eller forstår at jeg lager meg mat kommer hun i full fart inn på kjøkkenet. Hun er også innmari oppmerksom på banke lyder og ringe lyder. Hvis noen banker på døra er Aysha der etter et halvt sekund. Hvis hun hadde sett den ballen ville hun sannsynligvis prøvd å bite i den Hun driver også med de boffe lydene...innmari irriterende!

Oscar derimot er ikke særlig oppmerksom (litt sløv egentlig...) han har også en tendens til å gå rett på lyktestolper fordi han snuser langs veikanten mens han går. Lille raringen...

[jaktlykke]

Pisseredd kontrollfreak med en slitsom hverdag... Herregud - er det virkelig så at dere mener Amigo passer inn der?? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den tolkningen deres. At din hund Loke måtte medisineres for å klare hverdagen er jo trasig men hans kontrollbehov ligger lysår fra Amigo sitt liv i alle fall.

Han går overhodet ikke rundt å bjeffer og kontrollerer ting til hverdags. Les i forrige innlegget mitt der jeg skriver at han har gjort det en og annen gang.

Skal vi se - det har vært en jakke med vranga ut, en utstoppa fugl som lå på et bord, en brødkurv, en pyntepute på veggen og en genser hengt til tørk på ei stålampe. Ja for ikke å glemme denne ballen da... Dette er det som han har bjeffa på EN GANG i løpet av 2 1/2 år og som gjør ham til en pisseredd og kontrollerende nervøs hund i noens øyne. Ute har han bjeffa på en sånn hvit siloball, en overfylt søppeldunk og en blafrende presenning - EN GANG.

Er dette alvorlig grunn til bekymring altså?

[Jeampi]

Som jeg sa, folk roper ulv alt for tidlig!

[Mud]

Pisseredd kontrollfreak med en slitsom hverdag... Herregud - er det virkelig så at dere mener Amigo passer inn der?? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den tolkningen deres. At din hund Loke måtte medisineres for å klare hverdagen er jo trasig men hans kontrollbehov ligger lysår fra Amigo sitt liv i alle fall.

Han går overhodet ikke rundt å bjeffer og kontrollerer ting til hverdags. Les i forrige innlegget mitt der jeg skriver at han har gjort det en og annen gang.

Skal vi se - det har vært en jakke med vranga ut, en utstoppa fugl som lå på et bord, en brødkurv, en pyntepute på veggen og en genser hengt til tørk på ei stålampe. Ja for ikke å glemme denne ballen da... Dette er det som han har bjeffa på EN GANG i løpet av 2 1/2 år og som gjør ham til en pisseredd og kontrollerende nervøs hund i noens øyne. Ute har han bjeffa på en sånn hvit siloball, en overfylt søppeldunk og en blafrende presenning - EN GANG.

Er dette alvorlig grunn til bekymring altså?

Vel, etter MIN erfaring er det grunn til bekymring uansett rase. En hund er en hund og en hund som må kontrollere nye ting i sitt eget hjem istedet for å slappe av har det i min bok ikke godt. Tilmed ikke Pan ville lagt merke til en vrengt jakke på knaggen, nei han reagerte ikke hver dag men etter min mening var han ille. En stol som hadde veltet på verandaen fikk han til å stå og bjeffe til jeg gikk bort og sa det var greit. Emballasjen til den nye kaffetrakteren var også dritskummel og måtte kjeftes ut. Jeg så overhodet ikke noe humor i det, jeg så en hund som sleit.

En ting er å reagere på nye ting, en annen ting er å behøve hjelp for å avreagere. En godt stabla hund skal sjekke ut slike ting selv, speisellt når det er i hjemme dens, og så bli ferdig med det. Jeg har hatt nok "vrak" (Pan og en omplasseringsbelger) til at jeg ikke undervurderer slike tegn.

Du kjenner selvfølgelig hunden din best, men at Amigo ikke var redd den ballen tror jeg ingenting på. Med mindre Stabijhonen har et helt annet kroppspråk en alle andre raser som finnes så var han redd og han sto etter min mening altfor lenge i stresset og frykten og av hva jeg kunne se på videoen hadde han ingen planer om å løse det av seg selv. Det siste jeg ville gjort var å trille ballen mot han for å være helt ærlig.

Hos belgeren sier mange det er "rasetypisk" å være skuddredd, jeg lar allikevel ikke min hannhund gå i avl til tross for at han er både vakker, har et fantastisk gemytt, stor kamplyst og en fryktelig god avreagering. Han er skuddberørt (ikke hysterisk og han avreagerer fort), ergo er han ikke avlsmatriale for en HUND skal ikke være skuddredd uansett rase.

[Nirm]

Setninga "da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den. Da er det liksom greit." fikk meg til å reagere mest egentlig. At han faktisk ikke går fram og sjekker ting på egenhand som finnes i hans egent hjem.

Så denne ekstreme, rasetypiske oppmerksomheten, der de får med seg alt med argusøyne, er egentlig ikke mer enn at de får med seg noen nye ting sånn en gang i mellom?

[Mirai]

Amigo kan ikke ha det godt, han er jo kjempeustabil og det er rart han ikke tisser blod i redsel for ballen som tydelig setter ham i psykisk ubalanse sikkert i flere uker i strekk!

Nei Jaktlykke, du kjenner din hund myyye bedre enn oss her inne

[jaktlykke]

Så denne ekstreme, rasetypiske oppmerksomheten, der de får med seg alt med argusøyne, er egentlig ikke mer enn at de får med seg noen nye ting sånn en gang i mellom?

BINGO.

Og deretter sukk... For hvor bokstavelig skal man egentlig ta ting Nirm? Du skjønte helt sikkert hva jeg mente.

Jeg har i alle fall lært èn ting eller to. Skal man skrive noe på sonen så må man tenke seg grundig om i forhold til hvordan man ordlegger seg; folk her inne tenderer til å plukke ord for ord fra hverandre og komme fram med egne sannheter og tilslutt lurer man på om man i det hele tatt snakker samme språk.

I tillegg er det flere som tolker ting ihjel. Skal man ta alt for god fisk her inne? Da hadde veien til adferdsspesialist eller veterinær vært kort gitt.