Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun står ikke i ro og spiser!


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Hva i alle dager gjør man med en hund som ikke kan stå stille å spise,men som går frem og tilbake og strør maten rundt på hele gulvet ?

Kjeften går i ett ,men er mest åpenog det drysser småbiter overalt!

Så er det tilbake til skålen for å hente mer,for deretter å strø videre!

ARGH!!En uvane jeg aldri før har sett,og som jeg synes det er vanskelig og forestille meg hva/at jeg kan gjøre noe med!

Er det bare meg eller?Noen som har en lur tanke her?

Jeg får lysst å sette spilltau ved skålen,moahaha!Jeg har nettopp støvsugd..og hele gulvet er fyllt med hundemat!!

Skrevet

*fnis* og jeg som trodde Mike var det eneste...

Når han får maten sin, så kan han ikke gå rett bort til den å spise, han går sikksakk og flere runder rundt skåla før han spiser, og tar en munnfull og går litt rundt mens han tygger, og går tilbake å henter, hn søler mye, men plukker flittig opp etter seg. Men er det noe virkelig godt å skåla, da står han plan der og spiser. Snåle disse dyra :closedeyes:

Skrevet

hehehehe dette gjør min tispe også :D og mine foreldre sine hunder gjør det samme 3 av de 4 tispene de har, Spsiellit italieneren fyller munnen full og tar med seg maten i sofan :rolleyes: hvis man stenger kjøkkkendøren, tar hun unnsett og plukker med seg kulene og spiser dem utenfor skålen.

Skrevet

En av mine hunder har tendenser til dette også. Såvidt jeg kan skjønne, handler det om at hunden har et instinkt som forteller den at den må ta med seg munnfullen vekk, slik at den kan nyte maten i fred fra sine flokkfeller. Et "primitivt" trekk som du skal sette pris på at hunden din har intakt!

Skrevet
Dette har jeg aldri opplevd faktisk, men du kan ikke bare kommandere hunden til plassen da?

Hvorfor det? Jeg går ut fra at de aller fleste foretrekker å spise i fred og ro, uten kommandering..henviser ellers til Bardmand's innlegg.

Skrevet

Hvorfor? Fordi trådstarter ikke virka kjempehappy med alt sølet akkurat.

Og kommandering? Har ikke du fått beskjed en gang i tida om å spise med lukka munn, ikke albuer på bordet, ikke leke med maten osv? Etter kort tid er det helt naturlig.

Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Skrevet

hehe..Det er sjeldent jeg irriterer meg over hundene,men denne uvanen var veldig spesiell og jeg vil helst ikke trø i store og små smuler overalt hvis jeg kan unngå det...Det er ikke bare litt,men mye..

Jeg kan sikkert samle mer enn hva hunden sikkert har fått i seg..

Jeg lurte bare på om noen hadde en tanke om hvordan løse dette,for om det går an så hadde jeg satt pris på det..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...Et lite dilemma,men langt fra verdens undergang...

Har jo nettopp fått en altspisende støvsuger!haha!

Den skal visst være god på sånt som vann og hundesikkel og kanskje???

hehehe...

Bra å høre jeg ikke er den eneste med smuler på gulvet!

Noen andre med ideer,så spytt ut!

Skrevet
Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Tja..kan bare si så pass, at enkelte hunder da nok vil la være å spise.. I alle fall, så lenge du er til stede..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...
Nemlig..

Men nå vet jeg ikke hvordan du forer hundene? Har de fri tilgang til mat hele tiden, eller forer du de en eller flere ganger om dagen? Hvis det siste er tilfellet, går det kanskje an å la de spise på et eget rom?

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Mat står fremme hele døgnet...Det funker best her,selv om alle fraråder det..

Hundene er alle i godt hold og de har skålene på rekke å rad uten å krangle om dette.

Hun tullingen som knasker mat i hele gangen er sånn "frem og tilbake" av natur...Hun er alltid alene når hun spiser,men tar med seg maten fra gangen til åpningen i stua..der ser hun på oss og knasker med den store kjeften,for deretter å gå tilbake å hente mer..for å knaske rundt!Jeg sa rolig til henne idag mens jeg pekte mot skålene

(snakker ofte til hundene som til et menneske)

"Hvorfor må du spise over hele gulvet?Kan du ikke holde deg der borte ved skålene og spise?"

Det som skjedde(jeg kjefta ikke )var at hun gikk bort ved skålen og satte seg ned.

Så bare det at jeg sa det følte jeg fikk henne til å misforstå at hun skulle sitte der ??

Jeg får vel finne en lur løsning etterhvert...kanskje jeg skal sette ei grind rundt maten når hun har appetitt og jeg ser hun er sulten...Eller hørrtes det helt dumt ut?

Skrevet

Kanskje det bare er ett Cane Corso fenomen.... :rolleyes: De er ikke akkurat kjent for å sitte i ro lenge om gangen :D

Neida...Jeg har alltid tørrmoppen stående like i nærheten, så kan jeg sope opp sikkel og matrester o.l. etter mine Boerboeler, de er vell ikke akkurat kjent for å spise så pent de heller :icon_fun:

Skrevet

Det er ikke en CC ;) De spiser kjempefint,og sikler ikke som man skulle tro..hehe..

Og de er faktisk veldig rolige,så jeg vet ikke hvilke CC du snakker om.. :D

Ute er de ganske spinnville,inne er de sofadyr..som kan ligge på samme sted i timesvis!

De stresser aldri..Jeg har aldri sett en strevsom og stressa CC.

Skrevet

Maten står også fremme hele tiden hjemme hos meg. Min hund bruker å plukke ut maten, men spiser gjerne i område rundt matskålen. Så går det jo ikke allverden mat i den lille kroppen så er ikke så plaget med det. Håper du finner en god løsning.

Skrevet

Hmm. Du sier at hun går til døråpningen inn til stua og står og ser på dere mens hun knaskrer. Er dette en omplasseringshund? Er hun kanskje redd for at dere skal bli borte mens hun spiser. Mange gir hunden mat rett før de drar hjemmefra, så den ikke skal følge med når de går ut døra. Det kan gi seg sånne utslag. Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle med din hund da. Men hva om du går og står i døråpningen til gangen og ser på henne når hun spiser i stedet? Kanskje hun må ha menneskelig trygghet rundt seg for å spise skikkelig?

Skrevet

Ja hun er omplassert...Jeg følte også at hun var kontrollfreak og skulle se etter oss i frykt for å bli forlatt,så det stemmer litt ja..Kanskje jeg skal stå å se på...men jeg synes å huske hun har gjort det når jeg ikke er i stua også..men da kanskje hun ser etter om de andre hundene ligger der fortsatt?hehe...Huffda...

Skrevet

Ikke meningen å skremme deg altså, men det kan jo være en ting å tenke på. Du kan jo prøve å sette matskåla hennes høyere opp sånn at hun slipper å bøye nakken sånn, se om det har noe effekt? For min hadde det ikke det - hun forbandt smerte med matskåla, så hadde hun vondt, tok hun alltid tørforet ut av skåla, en munn full om gangen. Jo dårligere hun var, jo mer stressa ble hun med det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...