Gå til innhold
Hundesonen.no

Bok om valpeoppdragelse


Lilla

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke bøker synes dere er best angående det å oppdra en valp i forskjellige stadier, og fram til voksen alder? Gjerne med gode treningsmetoder på ting som kontakttrening, gå pent i bånd og andre grunnleggende ting.

Skrevet

Jeg vil anbefale "Fra valp til voksen hund" jeg :thumbs: Den har jeg selv, og syntes den var en grei bok å ha når hunden var valp.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg veit at min "fra valp til voksen hund" ligger under vaskemaskinen på badet... Dumme, dumme samboeren la den der fordi han måtte ha noe til å støtte opp vaskemaskinen med sånn at den sto i vater!?

Ja, anyway... Jeg kunne jo spurt han om jeg kan ta den vekk derifra, så kan jeg jo se igjennom den om den er lesbar - så kan du få den for en hundrings hvis den er det? Jeg kan ikke love noe da, badet er et fuktig rom og vi har hunder som av og til må i dusjen liksom! *ler*

Skrevet

"fra valp til voksen hund" er å anbefale, ja! Jeg kjøpte in på Tanum bokhandel i alle fall. Ellers er det en bok som kun heter "hundedressur" med bilde av en Golden Retriever på framsiden artig lesestoff! Og da ikke med tanke på at den er så veldig bra... Forfatteren legger vel sjela si i at hans hunder aldri skal gjøre et feiltrinn i sitt liv! Han har for eksempel et sett regler som skal følges hvor av en lyder: "Pakk alltid vekk lekene når hunder ikke skal leke mer. ALDRI gi hunden inntrykk av at den eier sine egne leker!"

Stakar bisken, selvfølgelig eier han sine egne leker! :rolleyes:

Mye forskjellig på markedet i alle fall!

Guest Gråtass
Skrevet
Forfatteren legger vel sjela si i at hans hunder aldri skal gjøre et feiltrinn i sitt liv! Han har for eksempel et sett regler som skal følges hvor av en lyder: "Pakk alltid vekk lekene når hunder ikke skal leke mer. ALDRI gi hunden inntrykk av at den eier sine egne leker!"

Stakar bisken, selvfølgelig eier han sine egne leker! :rolleyes:

Hvorfor er dette en dum regel slik du antyder det? Hva er det som gjør at det liksom er synd på hunden?

Mine hunder har aldri i sitt liv eid en eneste leke, jeg har mange og de er så heldige at de får lov til å låne mine og leke sammen med meg. Utover det har de kun pinner og bein de finner i skogen. Jeg gjør også alt jeg kan for at hundene mine ikke skal gjøre feil i innlæringen. Senere er det faktisk en del av hundens utdannelse å feile. Men det er kanskje en annen diskusjon..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Selvfølgelig er det viktig å være konsekvent med tanke på hverdagslydighet, men likevel synes jeg det kan virke litt voldsomt av og til med ulike prinsipper som angår trening og "rangstige".

Når jeg leser at hunden ALDRI må få inntrykk av at den eier sine egne leker, tenker jeg at det får da være måte på... Når en valp klør i tennene sine - skal man da gi den en tyggeleke han kan tygge på, men samtidig gjøre hunden grundig klar over at denne tyggeleken absolutt ikke er hans, men på utlån..? En annen sak er om hunden opptrer aggresivt rundt "sine egne" leker - noe som selvfølgelig ikke er akseptabelt.

Jeg sa ikke noe sted i mitt innlegg at dette er en "dum regel" - jeg bare mener den kan virke en smule voldsom. Det står dessuten ingen praktiske råd til hvordan man nettopp skal kunne vise hvem som egentlig eier lekene, og da er det fort gjort å tolke det ulikt.

Jeg personlig synes det er bedre å vise hunden hva han/hun har fått tillatelse til å leke med, og hva h*n ikke får røre. Å gjøre det om til en diskusjon angåene mitt og ditt blir jo bare en menneskelig spekulasjon. Jeg kan virkelig ikke se for meg at hunden tenker for seg selv at eieren er jaggu snill som lå¨ner ut lekene sine. Men men... Det her ble litt utenom tema for trådstaret, men følte jeg måtte få svare for meg. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...