Gå til innhold
Hundesonen.no

"Derfor biter hunden"


Marianne

Recommended Posts

Aldri si aldri, sier nå jeg. Det kommer jo veldig an på hva årsaken til bittet var. En hund som har bitt et barn, kan godt fungere i et hjem uten barn, eller med større barn, så lenge den nye eieren er kompetent, og vet om hundens forhistorie. Det er kanskje til og mindre sjanse for at noen slike hunder vil bite igjen, ettersom den nye eieren nok vil ta flere forhåndsregler enn en eieren av en hund som aldri har vist tegn på å ville bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Nå er jo ikke problematikken at barn blir bitt av fremmede hunder. Barn blir jo i de alle fleste tilfeller bitt av kjente hunder (familiens).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier :D Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dustete svar - skuff problemene under teppet, men ikke klag når barna dine blir påkjørt fordi du ikke var der å passet på.

Jeg tror ikke jeg gidder å ta denne diskusjonen med deg enda en gang, så jeg tenker jeg bare spør: Når syns DU at barn er såpass gamle at de kan bevege seg utenfor gårdsplassen hjemme/på skolen uten følge av en voksen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Oi godt du er full av ungdommelig pågangsmot :D Vet du har hintet om noe slikt før også, men kjære deg, vent med å uttal deg til du er gammel nok og har egne barn er du snill.

Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå.."

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

"Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak."

For såvidt ett viktig poeng...ikke alle hunder eller situasjoner kvalifiserer til døden. Har selv måttet omplassere en vanvittig bra tispe, ikke fordi hun bet, men fordi hun gleffset etter barnet - og jeg tok ikke sjangsen på "blir det noe neste gang?". Hun ble plassert hos en ensom skogsarbeider - med strenge føringer om hvordan familiesituasjonen hennes burde se ut fremover. Nå ligger hun å passer på utenfor bilen hans, mens han traver rundt å hogger skog...ikke så dumt liv for en Rottweiler :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :D

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså?

Nå må du lære deg å lese Tone! tsk tsk. Her sitter det en barnevernspedagog og sier det er fritt frem å sette unga i hundegården! Bare du husker å ta de ut med jevne mellom for foring og mosjon, er de snille så kan de jo få være inne på ettermiddagen. Så jeg ser INGEN problemer her. Sett de prepubertale ungene i hundegården du, så vet du i det minste hvor du har dem!

Ja, det er lidderlig godt vi har en barneekspert her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Nå har ikke jeg barn selv, men selv om jeg er ei sgt er jeg ikke sååååå gammel at jeg ikke husker hvordan det var å være barn... Jeg husker at jeg hadde lært å ikke gå bort til fremmede hunder, jeg lærte at jeg ikke skulle gå på slang i andres hager, jeg lærte at jeg skulle GÅ om jeg hadde på tresko, og jeg viste vel også i grunn at det var fryktelig dumt å hoppe ned fra en stol med en saks i munnen....

Dette forhindret meg ikke fra å verken klappe hunder, stjele plommer fra en nabo, slå ut to tenner etter løping med tresko, samt å dele tunga på midten med saksa.... Dette er vel litt sånn barn er, er det ikke...? Jeg følte meg i hvert fall ikke spesielt annerledes enn andre barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag."

Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Siden du er barnevernspedagog... kan du rappe til foreldrene mine. De parkerte meg i hundegården sammen med mange huskies. Kunne blitt drept vettu. Men postmannen og farmor kom ikke i nærheten av meg da *flir* Jeg har klart det uten traumer, tror jeg (hysj til alle som mener noe annet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh...tror jeg har lest ett eller annet om at hvis helsearbeidere blir dømt for vold, så mister de retten til å praktisere innen helsesektoren :lol: Kanskje du kan ta kontakt med din lokale Hells Angels avdeling, har hørt rykter om at de ofte kan ta slike oppdrag... :rolleyes: Traumer, eller Post - traumatsisk - stress, kan jeg der i mot være mer behjelpelig med...men å bli oppdratt av en gjeng med huskies høres egentlig ut som en grei oppdragelse i mine ører.... :rolleyes: Det ser ut til at du har lært å kommunisere, lese og skrive, sikkert godt sosialisert også - så da må det meste være i orden :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner dere godt jeg, dere som har barn.. Jeg har en søster som er 10 år mindre enn meg... Hun vet reglene, men gjett om hun kan strekke grensen. Hun vet at katten og hunden skal være i fred på sine områder.. Allikevell så må hun bare bort å pirke.. Gjett om jeg blir sur :lol: .

Vi har naboer som kort sakt hater meg og bror min.. Vi har gjort en del ting, dem har blitt sure, vi synes bare det var morsomt og forrsatte...Grunnen til at vi kun gjorde det med dem var jo for at dem ble så sure og sprang etter oss. De gjør jo akkuratt som vi ville. Vi holdt på, Selv om foreldra vårs ba oss slutte osv...

Barn er barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :lol:

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder :P

Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

jeg har ikke barn selv, men jeg skjønner veldig godt hva du mener.. Det med at man kan forvente, men ikke garantere, gjelder jo egetnlig for alle mennesker... Man kan forvente at sjefen betaler ut lønnen, men kan ikke garantere.. Man kan forvente at folk møter opp til avtaler, men man kan ikke garantere.. Den eneste man kan garantere for i denne verdenen er seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...