Gå til innhold
Hundesonen.no

"Derfor biter hunden"


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Aldri si aldri, sier nå jeg. Det kommer jo veldig an på hva årsaken til bittet var. En hund som har bitt et barn, kan godt fungere i et hjem uten barn, eller med større barn, så lenge den nye eieren er kompetent, og vet om hundens forhistorie. Det er kanskje til og mindre sjanse for at noen slike hunder vil bite igjen, ettersom den nye eieren nok vil ta flere forhåndsregler enn en eieren av en hund som aldri har vist tegn på å ville bite.

Skrevet

Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Skrevet
Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Guest Gråtass
Skrevet
Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Nå er jo ikke problematikken at barn blir bitt av fremmede hunder. Barn blir jo i de alle fleste tilfeller bitt av kjente hunder (familiens).

Skrevet
Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Skrevet
Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier :D Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå..

Skrevet
Dustete svar - skuff problemene under teppet, men ikke klag når barna dine blir påkjørt fordi du ikke var der å passet på.

Jeg tror ikke jeg gidder å ta denne diskusjonen med deg enda en gang, så jeg tenker jeg bare spør: Når syns DU at barn er såpass gamle at de kan bevege seg utenfor gårdsplassen hjemme/på skolen uten følge av en voksen? :D

Skrevet
Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Oi godt du er full av ungdommelig pågangsmot :D Vet du har hintet om noe slikt før også, men kjære deg, vent med å uttal deg til du er gammel nok og har egne barn er du snill.

Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak.

Skrevet

"Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå.."

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

"Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak."

For såvidt ett viktig poeng...ikke alle hunder eller situasjoner kvalifiserer til døden. Har selv måttet omplassere en vanvittig bra tispe, ikke fordi hun bet, men fordi hun gleffset etter barnet - og jeg tok ikke sjangsen på "blir det noe neste gang?". Hun ble plassert hos en ensom skogsarbeider - med strenge føringer om hvordan familiesituasjonen hennes burde se ut fremover. Nå ligger hun å passer på utenfor bilen hans, mens han traver rundt å hogger skog...ikke så dumt liv for en Rottweiler :icon_fun:

Skrevet
Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :D

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder ;)

Skrevet
Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså?

Nå må du lære deg å lese Tone! tsk tsk. Her sitter det en barnevernspedagog og sier det er fritt frem å sette unga i hundegården! Bare du husker å ta de ut med jevne mellom for foring og mosjon, er de snille så kan de jo få være inne på ettermiddagen. Så jeg ser INGEN problemer her. Sett de prepubertale ungene i hundegården du, så vet du i det minste hvor du har dem!

Ja, det er lidderlig godt vi har en barneekspert her...

Skrevet
Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Nå har ikke jeg barn selv, men selv om jeg er ei sgt er jeg ikke sååååå gammel at jeg ikke husker hvordan det var å være barn... Jeg husker at jeg hadde lært å ikke gå bort til fremmede hunder, jeg lærte at jeg ikke skulle gå på slang i andres hager, jeg lærte at jeg skulle GÅ om jeg hadde på tresko, og jeg viste vel også i grunn at det var fryktelig dumt å hoppe ned fra en stol med en saks i munnen....

Dette forhindret meg ikke fra å verken klappe hunder, stjele plommer fra en nabo, slå ut to tenner etter løping med tresko, samt å dele tunga på midten med saksa.... Dette er vel litt sånn barn er, er det ikke...? Jeg følte meg i hvert fall ikke spesielt annerledes enn andre barn...

Skrevet

"Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag."

Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Skrevet
Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Siden du er barnevernspedagog... kan du rappe til foreldrene mine. De parkerte meg i hundegården sammen med mange huskies. Kunne blitt drept vettu. Men postmannen og farmor kom ikke i nærheten av meg da *flir* Jeg har klart det uten traumer, tror jeg (hysj til alle som mener noe annet)

Skrevet

Ehh...tror jeg har lest ett eller annet om at hvis helsearbeidere blir dømt for vold, så mister de retten til å praktisere innen helsesektoren :lol: Kanskje du kan ta kontakt med din lokale Hells Angels avdeling, har hørt rykter om at de ofte kan ta slike oppdrag... :rolleyes: Traumer, eller Post - traumatsisk - stress, kan jeg der i mot være mer behjelpelig med...men å bli oppdratt av en gjeng med huskies høres egentlig ut som en grei oppdragelse i mine ører.... :rolleyes: Det ser ut til at du har lært å kommunisere, lese og skrive, sikkert godt sosialisert også - så da må det meste være i orden :icon_fun:

Skrevet

jeg skjønner dere godt jeg, dere som har barn.. Jeg har en søster som er 10 år mindre enn meg... Hun vet reglene, men gjett om hun kan strekke grensen. Hun vet at katten og hunden skal være i fred på sine områder.. Allikevell så må hun bare bort å pirke.. Gjett om jeg blir sur :lol: .

Vi har naboer som kort sakt hater meg og bror min.. Vi har gjort en del ting, dem har blitt sure, vi synes bare det var morsomt og forrsatte...Grunnen til at vi kun gjorde det med dem var jo for at dem ble så sure og sprang etter oss. De gjør jo akkuratt som vi ville. Vi holdt på, Selv om foreldra vårs ba oss slutte osv...

Barn er barn...

Skrevet
Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :lol:

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder :P

Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Skrevet
Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

Skrevet
Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

jeg har ikke barn selv, men jeg skjønner veldig godt hva du mener.. Det med at man kan forvente, men ikke garantere, gjelder jo egetnlig for alle mennesker... Man kan forvente at sjefen betaler ut lønnen, men kan ikke garantere.. Man kan forvente at folk møter opp til avtaler, men man kan ikke garantere.. Den eneste man kan garantere for i denne verdenen er seg selv!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...