Jump to content
Hundesonen.no

"Derfor biter hunden"


Marianne

Recommended Posts

Aldri si aldri, sier nå jeg. Det kommer jo veldig an på hva årsaken til bittet var. En hund som har bitt et barn, kan godt fungere i et hjem uten barn, eller med større barn, så lenge den nye eieren er kompetent, og vet om hundens forhistorie. Det er kanskje til og mindre sjanse for at noen slike hunder vil bite igjen, ettersom den nye eieren nok vil ta flere forhåndsregler enn en eieren av en hund som aldri har vist tegn på å ville bite.

Link to comment
Share on other sites

Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Link to comment
Share on other sites

Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
Synd at foreldre aldri lærer å ta ansvar og dermed lar sine barn bli bitt av hund. Barn lærer at trafikk er farlig og bør også læres at hunder, spesielt fremmede, er farlig. Jeg er overbevist at 90% av tilfellene kunne vært unngått om foreldre hadde satt seg inn i hund/barn.

Nå er jo ikke problematikken at barn blir bitt av fremmede hunder. Barn blir jo i de alle fleste tilfeller bitt av kjente hunder (familiens).

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært hold i det du sier her, om det virkelig var sånn at barn aldri ble påkjørt lenger fordi de har lært seg trafikkregler, men det er ikke sånn, er det vel?

Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Link to comment
Share on other sites

Og passet på de, da hadde nok de fleste påkjørte-barn ulykkene vært unngått også, men foreldre i dag gidder ikke ta vare på barna sine og lar de løpe løst. Ikke alle barn er genier.

Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier :D Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå..

Link to comment
Share on other sites

Dustete svar - skuff problemene under teppet, men ikke klag når barna dine blir påkjørt fordi du ikke var der å passet på.

Jeg tror ikke jeg gidder å ta denne diskusjonen med deg enda en gang, så jeg tenker jeg bare spør: Når syns DU at barn er såpass gamle at de kan bevege seg utenfor gårdsplassen hjemme/på skolen uten følge av en voksen? :D

Link to comment
Share on other sites

Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Oi godt du er full av ungdommelig pågangsmot :D Vet du har hintet om noe slikt før også, men kjære deg, vent med å uttal deg til du er gammel nok og har egne barn er du snill.

Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak.

Link to comment
Share on other sites

"Ah, sånn å forstå? Ja, men da skal jeg bygge "hundegård" til mine 2 beinte små, og om noen kommer og hevder det er barnemishandling, så sier jeg bare at du syns at barn skal passes på og ikke løpe løst jeg, i og med at mine barn ikke er genier Takk, du sparer meg for mange bekymringer nå.."

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

"Jeg sier som Bardman. Hadde en av mine bitt ett av mine barn så hadde jeg først sett på hvilken som hadde bitt. Den ene min ville jeg stolt på hos mennesker uten barn og som tok ansvar for at de tok over en som har vært uheldig og bitt ett barn i heimen. Den andre ville nok fått sprøyta. Så jeg mener at her snakker vi indvid, ikke bare årsak."

For såvidt ett viktig poeng...ikke alle hunder eller situasjoner kvalifiserer til døden. Har selv måttet omplassere en vanvittig bra tispe, ikke fordi hun bet, men fordi hun gleffset etter barnet - og jeg tok ikke sjangsen på "blir det noe neste gang?". Hun ble plassert hos en ensom skogsarbeider - med strenge føringer om hvordan familiesituasjonen hennes burde se ut fremover. Nå ligger hun å passer på utenfor bilen hans, mens han traver rundt å hogger skog...ikke så dumt liv for en Rottweiler :icon_fun:

Link to comment
Share on other sites

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :D

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder ;)

Link to comment
Share on other sites

Som Barnevernspedagog vil jeg bare opplyse om at å plassere barna sine i en hundegård, kanskje ikke er så veeeldig smart, om en da ikke ønsker å kvitten seg med barna. Men det kommer selvfølgelig ann på tidsperspektivet her også da.... :rolleyes:

Fra gammle bilder har jeg sett at min far, som var alenepappa, har festet en sele og snor - til en løpestreng. Inni selen satt en liten gutt... :rolleyes: han ligner misstenkelig på samme gutten som mine andre slektninger hevder er meg som barn :icon_fun: Så en vil ikke nødvendigvis miste foreldreretten eller den daglige omsorgen fordi en begrenser ungenes bevegelsefrihet noe :closedeyes:

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså?

Nå må du lære deg å lese Tone! tsk tsk. Her sitter det en barnevernspedagog og sier det er fritt frem å sette unga i hundegården! Bare du husker å ta de ut med jevne mellom for foring og mosjon, er de snille så kan de jo få være inne på ettermiddagen. Så jeg ser INGEN problemer her. Sett de prepubertale ungene i hundegården du, så vet du i det minste hvor du har dem!

Ja, det er lidderlig godt vi har en barneekspert her...

Link to comment
Share on other sites

Det er opptil hver enkelt forelder, men for å svare enkelt - Når de selv greier å ta ansvar og forstå risiko.

Nå har ikke jeg barn selv, men selv om jeg er ei sgt er jeg ikke sååååå gammel at jeg ikke husker hvordan det var å være barn... Jeg husker at jeg hadde lært å ikke gå bort til fremmede hunder, jeg lærte at jeg ikke skulle gå på slang i andres hager, jeg lærte at jeg skulle GÅ om jeg hadde på tresko, og jeg viste vel også i grunn at det var fryktelig dumt å hoppe ned fra en stol med en saks i munnen....

Dette forhindret meg ikke fra å verken klappe hunder, stjele plommer fra en nabo, slå ut to tenner etter løping med tresko, samt å dele tunga på midten med saksa.... Dette er vel litt sånn barn er, er det ikke...? Jeg følte meg i hvert fall ikke spesielt annerledes enn andre barn...

Link to comment
Share on other sites

"Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag."

Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Link to comment
Share on other sites

Det er nok ikke det. Kunne godt tenkt å plassert mine 2 i en hundegård av og til jeg, de sier visst at barn etter lærere, barnevernspedagoger og sosionomer er de verste - det bekreftes herved :rolleyes: Enda godt hundene har vett til å oppføre seg :icon_fun:

Siden du er barnevernspedagog... kan du rappe til foreldrene mine. De parkerte meg i hundegården sammen med mange huskies. Kunne blitt drept vettu. Men postmannen og farmor kom ikke i nærheten av meg da *flir* Jeg har klart det uten traumer, tror jeg (hysj til alle som mener noe annet)

Link to comment
Share on other sites

Ehh...tror jeg har lest ett eller annet om at hvis helsearbeidere blir dømt for vold, så mister de retten til å praktisere innen helsesektoren :lol: Kanskje du kan ta kontakt med din lokale Hells Angels avdeling, har hørt rykter om at de ofte kan ta slike oppdrag... :rolleyes: Traumer, eller Post - traumatsisk - stress, kan jeg der i mot være mer behjelpelig med...men å bli oppdratt av en gjeng med huskies høres egentlig ut som en grei oppdragelse i mine ører.... :rolleyes: Det ser ut til at du har lært å kommunisere, lese og skrive, sikkert godt sosialisert også - så da må det meste være i orden :icon_fun:

Link to comment
Share on other sites

jeg skjønner dere godt jeg, dere som har barn.. Jeg har en søster som er 10 år mindre enn meg... Hun vet reglene, men gjett om hun kan strekke grensen. Hun vet at katten og hunden skal være i fred på sine områder.. Allikevell så må hun bare bort å pirke.. Gjett om jeg blir sur :lol: .

Vi har naboer som kort sakt hater meg og bror min.. Vi har gjort en del ting, dem har blitt sure, vi synes bare det var morsomt og forrsatte...Grunnen til at vi kun gjorde det med dem var jo for at dem ble så sure og sprang etter oss. De gjør jo akkuratt som vi ville. Vi holdt på, Selv om foreldra vårs ba oss slutte osv...

Barn er barn...

Link to comment
Share on other sites

Man får bare ikke gjort noe riktig, altså? Enten så kan jeg miste de fordi jeg holder de hjemme på gårdsplassen, eller så kan jeg miste de fordi jeg slipper de av gårdsplassen. Det er ikke lett å være forelder i dag :lol:

Mine barn er 10 og 13 år gamle, og selv om jeg veit at de har lært trafikkregler og å ikke klappe fremmede hunder, så kan jeg ikke garantere at de aldri gjør noe mot bedre viten, de er barn (vel, en er vel straks en ungdom, men allikevel). Ifølge barneeksperten vår (Lockheed), så er alt min egen feil og mitt ansvar om det skjer de noe, da har jeg vel bare 2 valg, enten fotfølge de rundt, eller sperre de inne. Jeg antar at begge deler vil gi oss et sunt og godt forhold?

- Men klart, ingenting er så enkelt å oppdra andres barn og hunder :P

Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Link to comment
Share on other sites

Om du mot bedre odds ikke kan forvente at ungene dine ikke løper ut midt i vien så ville jeg nok hatt de under oppsyn inntil at de var smarte nok i hodet til å forstå faren. Men det er ditt valg om du vil ha pannekake eller unger. Og din feil om du ikke har satt nok frykt/kunnskap inn i dem til at de frykter veien alle steder annet enn gangfelta når de er 13 år.

Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

Link to comment
Share on other sites

Jeg forventer at de ikke løper ut midt i veien, de veit bedre. Jeg veit og at unger er impulsive og dårlige på å beregne fart/avstand, samt at førere av bil har det med å bryte fartsgrenser (det ligger en video på youtube hvor noen smartinger kjører gjennom "vårt" tettsted i 90-120 km/t, deriblant forbi ene barneskolen her hvor det er 40-grense), så det KAN skje at de TROR de har tid til å løpe over en vei FØR bilen kommer. Så, om jeg skal følge ditt ressonnement og ta alle mulige og umulige forbehold og hvisomatter, så må de holdes innesperra eller under oppsikt til de er myndige - etter det har jeg jo strengt tatt ingenting jeg skulle sagt, juridisk sett.

Om vi skal overføre det til dyr, eller mer spesifikt hund, så er begge mine barn hundevante, vi hadde hund før de ble født, de har hund både her hos meg og hos faren sin. De veit at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, de veit at fremmede hunder kan bite, de veit at de ikke får lov til å være ufine med våre hunder - men jeg kan ikke garantere at de aldri noen gang blir bitt, hverken av mine hunder, eller av andres hunder, så sant jeg ikke ALLTID har mine barn under oppsikt. Jeg FORVENTER at de veit bedre, de har lært bedre! Men jeg kan ikke garantere..

Og den dagen du selv får barn, Lockheed, så kommer du til å skjønne hva jeg mener.. Det går ikke an å sperre barn inne og/eller forklare og fortelle de om alle mulige farer, det er meningen at de skal erfare og lære selv og.

jeg har ikke barn selv, men jeg skjønner veldig godt hva du mener.. Det med at man kan forvente, men ikke garantere, gjelder jo egetnlig for alle mennesker... Man kan forvente at sjefen betaler ut lønnen, men kan ikke garantere.. Man kan forvente at folk møter opp til avtaler, men man kan ikke garantere.. Den eneste man kan garantere for i denne verdenen er seg selv!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...