Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt medlem med eldre hund.


CGJ

Recommended Posts

Oppdaget siden i dag, etter et søk på hunderasen Groendael.

Vi, det vil si familien, består av 4 2-beinte personer, og en firbeint, eldre herremann ved navn Woodshines Hierro, Hero til daglig.

Vi overtok Hierro for snart 3 uker siden, og han er et fullverdig medlem av familien nå. Han er 8 år gammel, men sprek som en unghund. Verdens beste lynne, snill, gavmild og VELDIG kosesyk.... Han sover sammen med meg og min mann, på gulvet når mannen er hjemme, og i senga når mannen er på jobb. Det blir av og til litt fullt i senga, når barn og voksne og en hund breier seg godt utover...

Litt om hvordan Hierro kom til oss.

En kveld satt jeg på nett og lette etter møbler til campingvognen vår. Midt i mellom møbler og andre rariteter, dukket det opp en gis bort annonse som formelig sto og ropte: LES MEG.... Leste til øyet var både stort og vått, og ringte mannen for å be om hans velsignelse til å sende en epost til annonsøren. Klokka var 23.30 om kvelden tirdag, så det var litt sent å ringe. Mailen ble sendt, og jeg gikk og la meg. Neste morgen sjekket jeg mailen i håp om å ha fått et svar. Men der var det ikke noe. Så på annonsen en gang til, og det sto at man skulle ringe etter kl 19..... DET er lenge å vente asså! Så da klokka ble 11. og ingen mailer tikket inn, fant jeg mobilnummeret og ringte.... Vi snakket lenge og langt, og ble enige om å møtes dagen etter. Natt til torsdag sov jeg dårligt, ja.... Kl 10.30 torsdag satte vi oss i bilen for å kjøre de 2 timene til der Hierro bodde.

Da vi ankom, ble v møtt av en herlig dame og en meget sjarmerende hund. Vi snakket, koset og hygget oss, før vi måtte ta fatt på hjemreisen. Før vi reiste, snakket vi litt frem og tilbake med eieren, og jeg sa som sant var, at var det opp til meg, kunne Hierro bli med hjem med en gang, noe mannen også var enig i. Det tok eieren to sekunder, så sa hun at Hierro allerede var vår og at vi kunne få ta ham med med en gang!!

Siden vi ikke hadde nevnt noe til barna, ble vi enige om å hente barna sammen med Hierro, og tro meg, barna elsket ham med en gang!

For andre gang har vi fått hund i huset, noe vi er evig takknemmelige for. Hierro er verdens herligste "lodott" og sjarmerer alle med å forlange kos og klapp.

Min første hund, min skjønne og høyt elskede Scheff, måtte reise fra oss for litt over 2 år siden. Han hadde da fulgt meg gjennom tykt og tynt i 12 år. Han var en schaefer med sjarm, men hadde Svak HD med forkalkninger som forverret seg det siste året før han døde. I dag hviler han under "sukkertoppen" sin på favorittstedet sitt i hagen vår.

Huff, jeg har aldri vært flink til å fatte meg i korthet når det gjelder mine elskede, enten det gjelder barn eller hund...

Jeg er da en dame på 37 år, gift og 2 barn på 3 og 5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg usikker på hvordan jeg legger ut bilder, men jeg skal gjøre meg litt bedre kjent med forumet og de funksjonene litt senere... Hierro sier at nå skla vi ut og tisse, mor, og så er det natta. Far er borte, og da får han ligge i senga ved siden av meg...

post-2770-1191535380_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...