Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?

[Kim&Zizou&Cuba]

Så Molosser folket bruker samme taktikk som AmStaff folket....

Ikke har jeg vert en del av AmStaff - folket, synes rasen ligner på en rotte - men der hvor jeg kommer fra er det vanlig å svare høffelig på en invitasjon. Jeg er åpen om min rases ulemper - gå inn på min brukerprofil, og videre til min hjemmeside, der finner en nok av informasjon om rasen, og linker videre til Boerboel - samfunnet. Ikke verdens mest avanserte side, men den kommer seg etterhvert som datakunnskapene mine vokser - jeg trivest best i skauen med hundene

Så kan hvem som helst sende meg en mail eller ringe for å få informasjon om rasen. Videre er jeg som regel alltid tilgjengelig for besøk, om noen vil treffe hundene mine - så jeg kan ikke se at jeg rosemaler eller lar være å informere om min rases fordeler og ulemper.

Invitasjonen i forgje innlegg er fortsatt åpen for alle...med eller uten hund.

[Guest Per Olav]

Ikke har jeg vert en del av AmStaff - folket, synes rasen ligner på en rotte - [--]

Og der mista du det lille fnugg av sympati jeg evt måtte ha hatt for "saken" din.

[Lotta]

Hvis en ser på rasestandarden til Boerboel, vil en under beskrivelsen temperament finne ordene:

"Boerboelen er pålitelig, lydig og intelligent, med sterkt vakt instinkt. Den er selvsikker og fryktløs".

Tror nok du kanskje har fått ett dårlig førsteinntrykk gjennom møte med denne Boerboelen du nevner. Heldigvis er de sjeldne...

Hvis du ønsker ett mer nyansert, eller flere Boerboeler å sammenligne med, er du hjertelig velkommen hjem til meg for å møte mine Boerboelr hvis du er i Stavanger traktene....ta gjerne med deg hunder og familie også, mine er godt sosialisert og UTEN sterke vaktinstinkter, tror faktisk ikke de har vaktinstinkter i det hele tatt

Så Molosser folket bruker samme taktikk som AmStaff folket....

Ikke har jeg vert en del av AmStaff - folket, synes rasen ligner på en rotte - men der hvor jeg kommer fra er det vanlig å svare høffelig på en invitasjon. Jeg er åpen om min rases ulemper - gå inn på min brukerprofil, og videre til min hjemmeside, der finner en nok av informasjon om rasen, og linker videre til Boerboel - samfunnet. Ikke verdens mest avanserte side, men den kommer seg etterhvert som datakunnskapene mine vokser - jeg trivest best i skauen med hundene

Så kan hvem som helst sende meg en mail eller ringe for å få informasjon om rasen. Videre er jeg som regel alltid tilgjengelig for besøk, om noen vil treffe hundene mine - så jeg kan ikke se at jeg rosemaler eller lar være å informere om min rases fordeler og ulemper.

Invitasjonen i forgje innlegg er fortsatt åpen for alle...med eller uten hund.

Hva er vitsen med å treffe hundene dine når du beskriver dem som temperamentsmessig raseutypiske?

[Carina]

Ryddet og slettet OT og kjekling enda en gang. Skjerpings folkens!

[Bastian...]

Nei er jeg for sent ute til å lese kjeklinga! Det er jo så gøy! ja-nei-ja-nei-ja-nei-idiot-idiot-idiot-idiot...

Det var derimot fint med et innlegg som viste at de "gode-gamle"rasene i norge har egenskaper som ofte blir totalt oversett. Som eks. med dalmatiner. Jeg begynner alltid å tenke på mynde-rasene jeg. De er jo avlet for å jakte OG DREPE byttet. De må ihvertfall være kamphunder da! Ettersom ambull f.eks blir nevnt som kamphund fordi den går på villsvin og holder det fast.

Når det kommer til mynder virker det som vi ikke forvirrer jakt-instinktet med aggresjon, men hos andre nye raser nevnt her blir tydeligvis dette plutselig det samme.

Fremmedfrykt anyone??

Siden det er vanskelig å forstå hva man vil med innlegg her inne, så vil jeg bare også forklare at jeg drar fram disse eksemplene for å vise hvor korttenkt det er å henge seg opp i rase. Ikke for å fortsette hvilken rase er verst-diskusjonen.

Det er forskjeller på raser og det er viktig med rett hund i rett hjem. Hvorfor kan ikke hundenorge samle kreftene og holde fokus på hundeeiere sitt ansvar og oppdretteres ansvar!

I stedet sitter man og roper "din hund er farligere enn min" - "nei- din hund er minst like farlig"...

[Lotta]

Det var derimot fint med et innlegg som viste at de "gode-gamle"rasene i norge har egenskaper som ofte blir totalt oversett. Som eks. med dalmatiner.

*kremt* - hvem har oversett de, mener du? De fleste av oss på "skeptisk"-siden som har deltatt i et par av disse debattene før har vel som hovedargument i hver bidige runde NETTOPP at det er forskjell på raser og at vi allerede har maaaaange av dem med "skummel" nok bakgrunn allerede... Men, det er jo selvsagt hyggelig om du har lært deg et eller annet om dalmatiner som du ikke visste før, for all del...

Jeg begynner alltid å tenke på mynde-rasene jeg. De er jo avlet for å jakte OG DREPE byttet. De må ihvertfall være kamphunder da! Ettersom ambull f.eks blir nevnt som kamphund fordi den går på villsvin og holder det fast.

Æ'ææ... ambull blir ikke nevnt som kamphund fordi den er en jakthund - give me a break!

Når det kommer til mynder virker det som vi ikke forvirrer jakt-instinktet med aggresjon, men hos andre nye raser nevnt her blir tydeligvis dette plutselig det samme.

Å? - Kanskje du skulle sette deg ned og lese noen av trådene her inne som omhandler mynder FØR du uttaler deg?

Fremmedfrykt anyone??

You tell me.

Siden det er vanskelig å forstå hva man vil med innlegg her inne, så vil jeg bare også forklare at jeg drar fram disse eksemplene for å vise hvor korttenkt det er å henge seg opp i rase.

Jeg synes ikke det er det spøtt vanskelig å forstå hva man vil med innlegg her inne - så fremt folk er noenlunde skriveføre. Forøvrig er det vel din personlige oppfatning at det er "korttenkt å henge seg opp i rase" - jeg mener det kan ha veldig mye for seg, jeg - men så vet jeg jo forskjell på et par av dem også.

eIkke for å fortsette hvilken rase er verst-diskusjonen.

Det er forskjeller på raser og det er viktig med rett hund i rett hjem. Hvorfor kan ikke hundenorge samle kreftene og holde fokus på hundeeiere sitt ansvar og oppdretteres ansvar!

I stedet sitter man og roper "din hund er farligere enn min" - "nei- din hund er minst like farlig"...

Du hadde foretrukket at vi sa at "din rase eies av flere inkompetente dustehuer enn min", kanskje?

[QUEST]

Jeg begynner alltid å tenke på mynde-rasene jeg. De er jo avlet for å jakte OG DREPE byttet. De må ihvertfall være kamphunder da!

Eh.. du har ikke litt vansker med å se forskjell på begrepene?? Jakt, vakt og kamp?

Når det kommer til mynder virker det som vi ikke forvirrer jakt-instinktet med aggresjon, men hos andre nye raser nevnt her blir tydeligvis dette plutselig det samme.

Nå er det vel ikke så mange her, som har påstatt at det er JAKTinstinktet, de ser med bekymring på, hos de rasene som har blitt diskutert??

[akela]

Mynder som bruker sin iboende jaktlyst til å kveste eller drepe andre hunder, blir heller ikke nevneverdig populære - for å si det slik. Men dette med jaktlysten der er jo noe som oppdrettere gjerne advarer mot - kanskje ikke "skryter" av som noe positivt i vår tid? Og det har vel også vært diskutert i hvilken grad man "vekker" jaktinstinkter gjennom lure coursing, og at dette er noe man bør ta i betraktning alt etter hva slags forventninger man har til hundeholdet. Men nå er det ifølge ekspertene først når de "på ekte vis" har fått ta større byttedyr, at også andre, mindre hunder og denslags er i fare.

Forøvrig kan store mynder være heftige de, men de har liksom aldri appellert til "muskelgutta" og andre som måtte ønske å tøffe seg... det finnes liksom grenser for hvor mye de kan anaboles opp til det som tydeligvis må være de "rette dimensjonene", sikkert heldigvis for rasen. Ellers ville vel boerboeltilhengerne her inne kalt dem for "hårete kjemperotter" eller slikt!

De aller fleste myndene har heller aldri hatt noe vaktinstinkt å snakke om, utover "normalt hundsk", og er stødige overfor folk. Mht. de av rasene som IKKE er det, blir dette gjerne behørig påpekt i raseomtaler og de later uansett til å appellere til spesielt interesserte uten noen eksplosjon i raseutbredelsen.

Jeg har i ørten diskusjoner forøvrig påpekt dette med "normal" hannhundaggresjon kan gå over til predasjon hvis den andre, mindre hunden blir redd og begynner å hyle, slik Runar Næss har beskrevet. Og omvendt; at endel tilfeller av "aggresjon" mot barn eller eldre av for eks pitbull/rottweiler kanskje kan ha like mye med jaktatferd som med aggresjon, så jeg tror ikke "fremmedfrykt" kan påberopes akkurat undertegnede. Og dalmatinerne... det er uansett MODERATE hunder, så mange dalmatinere har jeg sett, så hvorfor de trekkes inn....?

Men at oppdrettere og eiere bør VITE hva de har mellom hendene, det går det forøvrig ikke an for NOEN å være uenig i...

[Bastian...]

Lotta:

QUOTE

Jeg begynner alltid å tenke på mynde-rasene jeg. De er jo avlet for å jakte OG DREPE byttet. De må ihvertfall være kamphunder da! Ettersom ambull f.eks blir nevnt som kamphund fordi den går på villsvin og holder det fast.

Æ'ææ... ambull blir ikke nevnt som kamphund fordi den er en jakthund - give me a break!

Beklager, min misforståelse da tydeligvis. Men det er jo ikke så lett ettersom tidligere i denne diskusjonen definerer du kamphund med følgende utsagn:Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever) – Betyr ikke dette at du tolker hunder som går i kamp med andre dyr, direkte nærkontakt altså, som kamphunder? Slik var det lett å tro iallefall. Spesielt ettersom disse sitatene var skrevet rett ovenfor av flere andre:

2ne: En hund som er brukt i kamp? Enten i krigssammenheng, mot okser, andre hunder eller lignende?

Tijon: Det samme gjelder jaktegenskaper, apportering, vokting og en del av de egenskapene som gjorde kamphunder til gode kamphunder (uansett hva de skulle kjempe med).

- Uansett hva de skulle kjempe med er for meg her tolket som andre dyr enn hunder.

Beklager min ignoranse hvis det eksisterer masse dyrekamper mellom hunder og all verdens andre typer dyr som ikke har noe som helst med jakt å gjøre.

QUEST: Jeg begynner alltid å tenke på mynde-rasene jeg. De er jo avlet for å jakte OG DREPE byttet. De må ihvertfall være kamphunder da!

Eh.. du har ikke litt vansker med å se forskjell på begrepene?? Jakt, vakt og kamp?

Disse sitatene ovenfor fra tidligere innlegg er ment som svar på ditt spørsmål også. Som du skjønner sliter jeg faktisk litt med dette, ettersom mange av rasene dere nevner som kamphunder egentlig er jakthunder. Så ja, det blir forvirrende.

Kan dere da bare forklare hvorfor endel av rasene dere nevner som er jakthunder, eks. ambull, blir nevnt som kamphunder da?

Jeg hang jo med helt til dere endra definisjonen...

Lotta: Jeg synes ikke det er det spøtt vanskelig å forstå hva man vil med innlegg her inne - så fremt folk er noenlunde skriveføre. Forøvrig er det vel din personlige oppfatning at det er "korttenkt å henge seg opp i rase" - jeg mener det kan ha veldig mye for seg, jeg - men så vet jeg jo forskjell på et par av dem også.

Den siste kommentaren der er vel myntet på at jeg ikke vet forskjell på raser? Den oppfattes ihvertfall som et forsøk på si indirekte at jeg ikke kan nok om raser. Er slike sleiv-kommentarer egentlig nødvendige? Kan du ikke heller være høflig nok til å snakke normalt med folk som har andre meninger. Det gjør meg ingenting, men de bringer diskusjonen ned på et så latterlig nivå.... igjen.

Akela:Jeg har i ørten diskusjoner forøvrig påpekt dette med "normal" hannhundaggresjon kan gå over til predasjon hvis den andre, mindre hunden blir redd og begynner å hyle, slik Runar Næss har beskrevet. Og omvendt; at endel tilfeller av "aggresjon" mot barn eller eldre av for eks pitbull/rottweiler kanskje kan ha like mye med jaktatferd som med aggresjon, så jeg tror ikke "fremmedfrykt" kan påberopes akkurat undertegnede.

Ettersom jeg ikke har vært med i ørten diskusjoner så var det godt at du påpekte dette en gang til. For her tar du opp ting som jeg kan være enig i på flere punkter og er interessant å diskutere. At flere raser kan gå over i jaktmodus og dermed være farlige er jeg helt enig i. Kjempeviktig å skille nettopp aggresjon og jakt. Både med tanke på avl, kjøp og ikke minst hvordan takle situasjoner og komme i forkant.

[Guest Per Olav]

De aller fleste myndene har heller aldri hatt noe vaktinstinkt å snakke om, utover "normalt hundsk", og er stødige overfor folk. Mht. de av rasene som IKKE er det, blir dette gjerne behørig påpekt i raseomtaler og de later uansett til å appellere til spesielt interesserte uten noen eksplosjon i raseutbredelsen.

La meg se om jeg har forstått dette helt riktig:

Altså, dersom jeg ulovlig beveger meg innenfor gjerdet hos en vokterhund risikerer jeg å bli skadet fordi hunden kan tenkes gjøre bruk både av vokter- og jaktinstinkt, mens dersom jeg beveger meg innenfor gjerdet hos en mynde går det helt greit med mindre jeg løper, snubler og faller og utløser jaktatferden hos hunden siden den ikke vil beskytte eier eller eiendom. Right? Og - bær over med meg dersom jeg lurer på hva "normalt hundsk" er. For en som har levd livet bare med schäferhund og belgiske fårehunder er jeg usikker på om de er "hundske" nok?

[QUEST]

Bastian; skal du quote, så sørg i alle fall for at du gjør det riktig..jeg vil helst ikke bli tillagt utsagn jeg ikke har kommet med.

[akela]

Dette med "overdreven" jaktlyst har i de fleste diskusjoner om farlige raser og raseforbud vært nærmest fraværende, og det har jeg alltid vært litt overrasket over - istedet trekkes aggresjon alltid frem.

Men når store hunder, som er vant til og ikke redde eller fryktaggressive mot småbarn, går til angrep på familiens egne barn og kvester eller dreper dem... så spekulerer jeg veldig på om ikke det kan være tilfelle? Jeg husker ikke i hvilken diskusjon det var, her eller et annet sted, hvor det var snakk om rottweiler og en slags overintensitet i ting som beveget seg, rørte seg etc. - ikke en "rasetypisk" jaktlyst, men noe som var begynt å dukke opp, kanskje når endel hunder (som følge av useriøs avl? av importer i en miks med norske linjer? ikke vet jeg) av rasen er blitt litt mindre "fjellstø" enn jeg husker at de var - altså kombinasjonen av egenskaper?

For ofrene har sjelden vært dem som har UTFORDRET hundene på noe vis - det tror jeg neppe seksåringer eller eldre mennesker gjør, for å si det slik. Så hva er det da? Og det er her jeg mener man "overser" noe som er relevant, ikke minst i forhold til hvor "snill" hunden ellers har vært. For jeg antar også at ingen beholder en hund som gjentatte ganger har prøvd seg på barn, egne eller andres?

En ting er hva eier gjør, men det viktigste er avl også - gode raser kan ødelegges raskt.

De aller fleste hunder jeg har vært borti som får en hage "å passe på", kan begynne å bjeffe litt på folk, nær sagt uansett rase. Det kommer igjen an på individ. Azawakh er den eneste av mynderasene som har vært trukket frem som brukt som en slags vakthund også.

Men mynders jaktlyst utløses neppe av noe folk gjør... med mindre du ikke er drivandes dyktig til å imitere en plastpose eller en kanin da, ned til forveksling... Har heller ikke hørt slike episoder i forhold til barn, som det finnes på andre raser, i forhold til jaktgreia. Så kan det sikkert være dette med dårlige hunder mentalt, men da går det på fryktaggresjon - noe som uansett vil være uønsket i enhver rase.

Som sagt... ting varierer. Siden du nevner belger og schäfer, så var det vel en sånn kommentar som falt rundt bittstatistikker engang av en eller annen ekspert, husker ikke kilden nå; at schäfere, når de beit, beit UTENFOR familien, mens belgere beit INNENFOR...

[Guest Per Olav]

For ofrene har sjelden vært dem som har UTFORDRET hundene på noe vis - det tror jeg neppe seksåringer eller eldre mennesker gjør, for å si det slik. Så hva er det da? Og det er her jeg mener man "overser" noe som er relevant, ikke minst i forhold til hvor "snill" hunden ellers har vært.

Jeg så nettopp et innslag om "Hunden Blå" hvor nettopp denne aldersgruppen - 6 åringene - og 12 - 14 åringene var nevnt som de mest utsatte for hundebitt i en familie. Vistnok hadde dette noe med atferdsendringer hos barna å gjøre.

Men ellers i forhold til det du skriver lærer man så lenge man lever.... tror jeg.

[Lotta]

Beklager, min misforståelse da tydeligvis. Men det er jo ikke så lett ettersom tidligere i denne diskusjonen definerer du kamphund med følgende utsagn:Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever) – Betyr ikke dette at du tolker hunder som går i kamp med andre dyr, direkte nærkontakt altså, som kamphunder?

Slik var det lett å tro iallefall. Spesielt ettersom disse sitatene var skrevet rett ovenfor av flere andre:

- Uansett hva de skulle kjempe med er for meg her tolket som andre dyr enn hunder.

- Hvaslags "kamp" tror du det er mellom en hare og en saluki ute på feltet??? Det er selvsagt VESENSFORSKJELL på dyrekamper og hetsjakt! Jeg fatter og begriper ikke at det kan være mulig å blande disse to atferdene, jeg. (Og spør du meg ville de aller fleste hunder (retrivere, spaniels og gjeterhunder som mulige unntak pga sine spesialiserte egenskaper) være "hetsjegere" om de hadde den fysiske kapasiteten til å fungere som det. Det er bare de færreste raser som har fysikk til å felle en hare. En mynde er et jaktvåpen - enkelt og greit. De aller fleste av disse rasene er også avlet fram for å fungere godt med andre hunder (de arbeider gjerne i par eller flokk), og har i de fleste kulturer også hatt høy status og bodd sammen med menneskene sine, hvilket innebærer at de OGSÅ er sosialt anlagt mot folk...

Kamphunder er avlet med tanke på "gameness" og den utypiske atferden å ikke gi seg når motstanderen signaliserer at han har gitt opp.

Beklager min ignoranse hvis det eksisterer masse dyrekamper mellom hunder og all verdens andre typer dyr som ikke har noe som helst med jakt å gjøre.

Disse sitatene ovenfor fra tidligere innlegg er ment som svar på ditt spørsmål også. Som du skjønner sliter jeg faktisk litt med dette, ettersom mange av rasene dere nevner som kamphunder egentlig er jakthunder. Så ja, det blir forvirrende.

Å - hvilke raser er det, nøyaktig?

Kan dere da bare forklare hvorfor endel av rasene dere nevner som er jakthunder, eks. ambull, blir nevnt som kamphunder da?

Problemet med ambull er at den i tillegg til å ha en bakgrunn som kamphund OGSÅ er en vokterrase...

http://www.dogbreedinfo.com/americanbulldog.htm

Early Bulldogs were used in the bloody sport of bull bating. Some of these dogs emigrated with their masters from England to America. Eventually the English Bulldog was bred down in size and his personality was softened, but the American version remained a larger, fiercer dog. The American version has longer legs and more speed and agility than the English show dog. Thanks to the efforts of John D. Johnson of Summerville, Georgia the American Bulldog exists today. After he returned from WW II he was disappointed to find that, like the English Mastiff, they were almost completely extinct. He then decided to gather the best he could find from all across the rural south and bring them back from the brink of extinction. He has been breeding these dogs longer than anyone else in the world and his father bred them before him. He is an old man now (in his 80's) and these dogs have always existed in his family. He is the sole reason why they exist today. If it were not for his efforts they surely would be gone. He has been breeding them non-stop since then. The American Bulldog has also been used as a guard and in hunting bear, wild boar, squirrel and raccoon. They have even been trained to drive cattle and guard stock from predators. Farmers prize these dogs for their stamina, protectiveness, intelligence and working abilities. Some of the American Bulldogs talents are hunting, watchdogging, tracking, weight pulling, and guarding.

Jeg hang jo med helt til dere endra definisjonen...

Det er ingen her som har endra definisjoner - en og annen har laget sine egne - og du har kommet i skade for å blande jakthund med kamphund...

Den siste kommentaren der er vel myntet på at jeg ikke vet forskjell på raser? Den oppfattes ihvertfall som et forsøk på si indirekte at jeg ikke kan nok om raser. Er slike sleiv-kommentarer egentlig nødvendige?

Ja, hvis du ikke vet forskjellen på en jakt og kamp, så synes jeg ikke du kan nok om raser.

Kan du ikke heller være høflig nok til å snakke normalt med folk som har andre meninger. Det gjør meg ingenting, men de bringer diskusjonen ned på et så latterlig nivå.... igjen.

Hva man opplever som latterlig eller morsomt er veeeeeldig individuelt, kan man si

[Bastian...]

Til QUEST: beklager tull med quotinga mi. Det var jo selvsagt mitt utsagn ovenfor, og deretter ditt rett under som skulle vært quota alene. Tror heldigvis at de fleste skjønte dette.

Lotta: du høres så sint ut når du skriver. Vet ikke om du faktisk er det eller om det bare er enkelt å oppfatte deg slik, men det gjør det bare ubehagelig og lite konstruktivt å diskutere med deg. Så hvis jeg ikke svarer på spørsmål eller lignende vet du hvorfor.

Ellers synes jeg det var mye viktig i det akela skrev. Og fokus på jakt er interessant fordi mange av potensielle problem og derav også løsninger ligger i å forstå hvordan jakt-egenskaper kan bli svært uønsket i feil kontekst. Veldig viktig for eiere å ta hensyn til og være årvåken på. Igjen kommer vi tilbake til eiere, oppdretter og vi menneskers ansvar.

Jeg tror jo alle her inne er enige om at det finnes raser som ikke er for hvermansen. Men at hvermansen kan skaffe seg alle rasene de vil.

Personlig mener jeg også at hund generelt ikke er for alle, og synes det er synd at alle kan skaffe seg det. Men det er litt på siden..

Hvis vi er enige om at problemet er at det finnes raser (nye og gamle) som ikke er for hvermansen, men at hvermansen skaffer seg de likevel.

Da er i allefall nevnt her to måter å gripe problemet ann (det finnes sikkert fler): 1. redusere rasene som ikke er for hvermansen 2. begrense at hvermansen skaffer seg rasene.

Nummer 1. er det jeg hører mange her inne prøver ved å skape et skille mellom nye import raser og de her inne i Norge fra før. Her er det jeg og flere protesterer fordi det er et fiktivt skille, og det vil være mer enn nok raser-som-ikke-er-for-hvermansen igjen å ta av for hvermansen. Med andre ord løser det ikke problemet, en slags halvhjertet brannslukking kanskje, men ikke en direkte løsning til problemene.

Nummer 2. er det mange og jeg inkludert ser på som beste løsningen, ha fokus på eierne - altså hvermansene. Her kan komme med mange forslag på tiltak blant annet: mer informasjon, lisens for oppdrett med krav og ansvar, krav til kjøpere om erfaring/kurs/lisens you name it.

[Nina]

Ryddet i tråden igjen. Hold dere til sak når dere diskuterer, hvis ikke må tråden stenges.

[helge]

Alltid artig å lese hva enkelte skriver om såkalte "kamphund" raser uten å helt vite hva de snakker om.

Men til sakens kjerne. Deler selv litt den bekymringen som trådstarter har. Ikke at det blir importert nye raser til Norge, men at unge mennesker kjøper seg krevende hunder som førstegangs hund. Og da tenker jeg ikke bare på de som trådstarter snakker om, men også schæfer, boxer, til og med jack russel terrier.

Poenget er at skal man bruke ordet kamphund i historisk perspektiv så vil mange raser dette inn under dette ordet. Ihvertfall mange terrier raser.

til og med kerry blue terrier har blitt brukt til å sloss mot andre av samme rase ( i historisk perspektiv).

Men til sakens kjerne. Dette handler om dårlige eiere, ikke dårlige hunder. Har enda til gode å møte en som blir tegnet som kamphund i deres øyne som var agressiv og uoppdragen, men kan ramse opp veldig mange andre raser.

Eier selv en staff og en olde bulldog, og staffen har blitt bitt to ganger allerede i sitt korte liv. Oldien ble bitt av en løs gordon setter igår. Men ingen av mine har svart på disse angrepene. Staffen min la seg på ryggen begge gangene.

Men det jeg lurer på av dere som skriver på dette forumet og prøver å opplyse folk med kunnskap dere selv tydelig mangler.

regner dere en hund som kamphund rase hvis den har blitt brukt til dette formålet, men er avlet til noe helt annet?

For hvis man skal forby de rasene som har høy smerteterskel, er utholdende, og kan være hundeagressiv så må vel alle terrierne bli forbudt, eller? En hund som er avlet til å kunne gå løs på en grevling, er ikke noe jeg mener er noe man bør anskaffe seg uten kyndig kunnskap om hvor viktig det er å sosialisere denne hunden. Og om den da er farlig mot andre, mindre hunder er det jo liten tvil om.

Nå venter jeg bare på at Lotta skal opplyse meg med sin kunnskap.

[akela]

Takk som byr, det er alltid artig når raseentusiaster som føler seg tråkket på tærne, kommer med ovenfra og nedad-innstilling - og selv avslører at de er minst like så unyanserte eller (bevisst eller ubevisst) kunnskapsløse, som de beskylder dem de er uenige med for å være

Alle som er uenig med deg, eller dine meningsfeller (altså de som hevder at "ingen raser er kamphunder", avstamning har ingenting med noe å gjøre, og alle andre hunderaser er mye slemmere altså enn de misforståtte stakkars gullegullehundene våre) "mangler tydelig kunnskap".... skriver du. Kjekk diskusjonsform, særlig når du selv røper deg en smule

Vi har ørten ganger vært gjennom, også i denne tråden, hva som er blitt gjort aktivt i avl av raser for å dempe eller modifisere egenskaper - og så videre. Når det er snakk om lang tids målrettet avl mot selskapshund, spiller bakgrunn mindre rolle enn når det er snakk om få generasjoner tilbake og ingen bevisst avl vekk fra egenskaper - og at man snarere glorifiserer de egenskapene i de mer uheldige rasemiljøene.

Ifølge SKKs Kamphundlexikon (bør vel kanskje regnes som brukbart, skrevet som det er av en amstaffoppdretter og en etolog) så opphørte amstaffens deltagelse i hundekamper så sent som på 1940-tallet, i motsetning til bullterrier og engelsk staff som det ligger mye lenger tilbake i.

"Om kamphunden är farlig beror det oftast mindre på aggressivitet än på en stor kamplust som ärväckt och förstärkt"

"En hund med mycket ”game”ska ha en otrolig förmåga att aldrig ge sig,att kämpa mot alla odds trots smärta och utmattning. Kanske man kan åskådliggöra begreppet medliknelsen om myran som ger sig på elefanten i akt och mening att besegra denna. Genom avel,inlärning och ibland hets har vi människor lyckats att förstärka kamplusten hos den här typen avhund,så att den inte ger sig ens när motståndet blir så övermäktigt att alternativet är att duka under. Motstånd, oavsett relativ styrka, möts i dessa sammanhang med ytterligare kämpaglöd. Något såonaturligt beteende skulle aldrig kunnats utvecklats utan en mänsklig inblandning. "

Og gameness er jo noe som man i visse miljøer nærmest anser som "hellig". Kjekt å vite.

Ellers er det jo artig å lese om hvordan hunder som er avlet for å gå på grevlinger, etter din mening "må sosialiseres godt". Eh... med hva da? Grevlinger? For en hund som tok grevling i sin tid, vil neppe tro at andre hunder eller mennesker er grevlinger og gå på dem? Derimot vil den ha visse reaksjonsformer når den først går i gang, som eier bør vite om - og det kan være så enkelt som å sørge for en god innkalling.

Forskjellen er at man i terriermiljøet vel faktisk INFORMERER om dette - og ikke later som noe annet, slik som har vært gjort av visse bjørnetjenesteutførende "entusiastmiljøer"... Husker hvordan en av de få vettuge stemmene i amstaffdebatten, en raserepresentant i NTK, påpekte at amstaffen ER en stor terrier - og hvordan slikt sjelden dukket opp i noen debatt...

Så det er litt "ja og så" når du trekker dette frem.

Det som etterlyses, er jo nettopp innsikt i hvorfor foredlede raser uansett bakgrunn er blitt avlet til å passe inn i dagens samfunn i Norge og andre land med tilsvarende hundehold, der raser fra andre land/andre forventninger til hundeholdet kanskje har egenskaper som vi ikke ønsker her til lands - med mindre de blir modifisert gjennom vettug avl. Når man bare "later som" om alle hunder er like snille og søte og gode bare de blir sosialisert litt sånn passende... så blir det en sterk og fordummende forenkling, dessverre.

Og de raser der man er dønn åpen og rett på om også negative egenskaper, og hvor krevende de er, ender gjerne opp med gode eiere - jevnfør malinois. På noen av de "nye" rasene ser man hvordan noen rasemiljøer utmerker seg, mens andre er sine egne verste fiender.

[helge]

Poenget er at hunder som er avlet som f.eks til å gå etter grevling vil ha den type gamenees som du beskriver. Tror du virkelig amerikansk bulldog ble laget for å sloss mot hverandre? Nei. De er gårds og jakthunder. (villsvin).

Ikke kom her og si at jack russel og andre terriere historisk sett ikke ble avlet til å ha gameness. Og slipper du to usosiale JRT sammen så vil de sloss til en ligger hardt skadet eller død.

Jeg rosemaler ingenting jeg, men poenget er at man som eier må ta ansvar uansett hva slags hund man har. Og da blir det for dumt å gå bare gå etter de store rasene.

Rart at når det er en labrador eller en puddel som biter et barn, så står det bare i overskriften "hund bet jente", men man får alltid med rasebetegnelsen når det er en av medias hatobjekter som gjør det. Håper vi får en likedan lov slik de har i Sverige. Flere her jeg bor som aldri i verden burde ha hatt hund.

[SusanneL]

Jeg har i alle fall ingen problemer å se forskjellen på en Jack Russel som eksploderer i sinne og skal drepe hunden min kontra en hund på 50-60 kilo...

Jeg har heller ikke noen problemer med å se at det kan bli potensielt farlig å være hundeeier hvis "visse raser" (i maxi-størrelse) blir forsvart, eller bare sammenlignet, med en særlig hissig liten terrier (som OGSÅ har fått alt for mye popularitet i det siste, og uvettig avl)...

"For dumt å gå etter de store rasene" - nå er det vel få her som bare er ute etter å ta noen bare pga størrelse. Noen av oss snakker vel her om sosialisering + vettige eiere = total reversering av hundens iboende egenskaper/instinkter.

At "gamenessen" som faktisk gjør at en terrier fortsetter inn i hiet til grevlingen selv om den har fått bitt av seg en fot - er noe man synes er greit skal kunne selges til hvem som helst, men bare i en forpakning på 10 ganger størrelsen...

Ikke bare selges, men promoteres som "kjempesnille", "rett eier = ikke noen problemer", "alle andre hunder er minst like ille", "vår 1-årige hannhund er såååå snill", etc..

Noe opptil flere av oss kanskje synes er litt skummelt - er det virkelig så vanskelig å forstå?

ALLE virker jo å være enige om at alle raser ikke passer til alle mennesker. Men likevel finnes det flere hundre nye hundefamilier årlig som er så seriøse at de de kan kontrollere og forutse et såpass heftig temperament som likestilles med en terrier? Selv terrierfolket har problemer med å finne sånne hjem...

Susanne

[helge]

Vel. Tror nok det der er veldig overdimensjonert. Hvis disse hundene er så agressive som enkelte vil ha til, så burde man jo høre om angrep nesten daglig her i Norge. Og de gangene jeg har hørt om slike ting så er det andre raser som har vært innblandet.

Når golden retriever topper listen over å bite flest barn hvert år så blir det forklart med at de er veldig populære, og på grunn av dårlig avl har enkelte blitt slik de er. Hva tror dere grunnen til at pitbullen har kommet slik i søkelyset de siste 20 årene?

Så en dokumentar fra usa der det i en delstat gikk fra å være et par hundre stykker som avlet pitbull på en ordentlig og seriøs måte, til over ti tusen oppdrettere. Og dette bare på noen få år. De regner med at det er over 40 000 stykker som driver med illegale hundekamper bare i USA. Hundene blir proppet med steroider. Men for 100år siden så var pitbullen USA`s familiehund nr 1.

Så hvorfor har den fått det ryktet den har idag? På grunn av at enkelte mennesker misbruker Pitbullens egenskap til å gjøre alt for å glede eieren sin.

Ingen som betviler hvilke egenskaper enkelte raser har hvis man får frem det værste i dem, men da må vi heller gjøre som i Sverige og forby farlige hundeeiere, og ikke farlige hunder! Altså hvis hunden din biter, så skal eieren få en saftig bot og fengsel. Og forbud mot å holde hund for resten av livet. Dette tror jeg også har ville virket veldig avskrekkende for de som har hund for de feile grunnene.

Men for å stille et annet spørsmål: Hva skal den vanlige mannen i gata med schæferhund utenom hvis man jobber i politiet eller militæret?

Jeg skjønner at enkelte kan ha fordommer mot noen raser, da jeg selv sliter med dette når det gjelder schæferhunder. De kan jo være farlige mot mennesker også. Og hvis det betviles at det finnes nok gode hjem til såkalte kamphunder. Hvordan i all verden kan det finne nok ansvarlige hjem til denne når den attpåtil er Norges mest populære. Hadde skjønt det hvis de ble brukt som gjeterhunder, men det blir de vel ikke her hjemme.

[torunns]

Vel. Tror nok det der er veldig overdimensjonert. Hvis disse hundene er så agressive som enkelte vil ha til, så burde man jo høre om angrep nesten daglig her i Norge.

Vel, nå er ikke Norge hele verden og det er ikke der det er flest amstaff eller pitbull. For tiden bor jeg i Sverige og her er det stadig vekk hundekonfrontasjoner som involverer amstaff. Rottisen og blandingshunder er på en god andreplass. Selv har jeg en en hannschäfer som ikke brukes til noe spesielt. Det betyr ikke at hunden ligger i sofaen hele dagen. og ikke gjeter den heller. Andre hannhunder syns den mindre om, men farlig er den ikke. Den blåser seg opp for å jage motstanderen vekk. Ikke angriper den og ikke forsvarer den seg. Jeg skjønner at dette kan virke skremmende på en som ikke kjenner rasen, men farlig er den ikke. Hunder innen politi eller militæret (som er trent til aktivt forsvar) vil selvfølgelig være noe helt annet.

Selv har jeg et blandet forhold til bl.a. amstaff. Hunden min elsker dem fordi de tåler en røff lekerunde. De er ingen pingler, for å si det sånn. Samtidig er det en rase som jeg har mange negative erfaringer med fordi kan gå fra logring til direkte angrep uten noe forvarsel. Jeg er gammel nok til å huske pitbull i Norge også. Ingen negatie erfaringer der, men den gangen hadde jeg en labradortispe som klarte å innsmigre seg hos alle.

Å trekke schäferhunden inn i en slik diskusjon minner mye om tyskerfrykten fra siste verdenskrig. Det er en populær rase og skiller seg ikke spesielt negativt ut når det gjelder angrep på hund og mennesker. Ikke i Norge, i hvert fall, hvor man ikke har lov til å holde skarptrente vakthunder til 'egen' bruk.

[akela]

Punkt en: Det skrives fint lite i pressen om hunder som angriper hunder, annet enn hvis mennesker skades alvorlig - eller det er noe drama eller offentlighet i situasjonen, som hvis en liten hund blir drept av en stor helt "uforskyldt", altså hvis den lille har stått bundet og en stor løs hund ikke minst av en av de "skumle" rasene kommer og maltrakterer den. Alle de mindre hverdagsdramaene høres det mindre om - har sikre kilder på en haug stygge episoder som aldri kommer på trykk noe sted, ikke minst hvis eier av hunden stikker av for eksempel.

Punkt to: I boken "American Pitbull" står det side opp og side ned med entusiastiske eieres beskrivelser av sin rase. Mange av de samme eierne trekker også frem aggresjon mot andre dyr som positivt. Så her igjen den gode gamle "jeg er ikke redd for meg selv, men for hundene mine", fordi noen hunder slåss ganske enkelt på en HELT annen måte enn andre, de går raskere inn med hardt skyts.

Punkt tre: Nå treffer vi maaaaange jacker, som Helge trekker frem som eksempel på full aggresjonspakke. De har like fullt, slik jeg oppfatter dem, det "normale" hundespråket - de "liker" ikke bråk for bråkets skyld, og har normal lang lunte rundt andre hunder så sant det ikke er snakk om svært fryktaggressive og egentlige redde/usikre hunder. Der har jeg andre erfaringer med visse andre raser, for å si det slik - og da blir det et større ansvar på eierne om å forebygge situasjoner. Eiere som synes visse ting er "tøft" vil kanskje ikke være like aktive der, som den nye generasjonen med jackeiere, som gjerne er mer selskapshundorienterte og ikke liker kranglete hunder?

Punkt fire: Schäfere er en rase som først ble avlet vekk fra gjeting og over til å bli en allround brukshund. Så er den blitt en mer utstillingsavlet og "neddempet" rase, noe som gjør at nettopp forsvar/politi må søke til rendyrkede brukslinjer for å finne hunder med sterke nok drifter og psyke. Disse hundene møter du knapt på gata eller i parker, og de har i likhet med malinois stort sett eiere som kan kontrollere dette greit.

Punkt fem: ALLE hunderaser kan ha "normale" aggresjoner mot det annet kjønn. Det er KONSEKVENSENE av reaksjonene som kan variere, og hva de "vil" med slåssingen. Noen biter aldri hull engang, eller det "verste" som skjer er huggtannhull - andre går inn hardt, se punkt to. Eiere som ikke VIL eller KAN innse dette, er egentlig diskvalifisert fra å ha slike raser... eller la dem omgås andre hunder.

Punkt seks: Usikre eller fryktaggressive hunder er ekle, uansett rase. Men hvis det dreier seg om en usikker og utagerende hund på 60-70 kilo, så sier jeg takk for meg. Tradisjonelt har vel konsekvensen av "stor størrelse = greie hunder" vært kjørt her - se på irsk ulvehund eller de vanlige bullmastiffene. Hvis så store hunder skal bli usikre, enten det er på folk eller dyr, og de er vaktsomme, mistenksomme og mørke på en måte vi verken trenger eller har lov til å ha her i Norge... så er det IKKE en heldig utvikling, for å si det slik. Dette advares det jo mot i USA også: At den tradisjonelt "gode" avlen på pitbull (der de var trygge rundt folk, som en forutsetning for å kunne kampe) er i ferd med å skli ut på grunn av "useriøs" gateslåssing, så avlen lider og hundene blir mer usikre også mot folk...

Punkt sju: Å komme med utsagnet "pitbullen gjør alt for å glede eieren sin" er i beste fall utrolig blåøyd, i verste fall farlig og rett og slett galt. Da burde du lese deg opp på atferdssider, for å sjekke ut hvordan man tar frem en rase til å bli en såkalt kamphund - og hvorfor det fortsetter den dag i dag. Jeg tror neppe Michael Vicks hunder slåss for å "glede ham", for å si det slik - de er bare forbannet med en genetisk bagasje og en oppvekst som forsterker dette, uansett eier.

[Lotta]

Nå venter jeg bare på at Lotta skal opplyse meg med sin kunnskap.

Jeg er på reise denne uka og har dessverre ikke anledning til å bruke tid på å finne opp enkle nok forklaringsmodeller for å tilfredsstille alle behov, men det er selvsagt ingenting i veien for at du kan bruke Sonens søkefunksjon og fordype deg i uttallige mer eller mindre informative innlegg fra en lang rekke deltakere i tidligere debatter, eller enda enklere, forsøke å ta inn over deg hva Akela veldig tålmodig forklarer for syvogstruttiende gang i denne tråden.

Lykke til!

"Lotta"

[helge]

Men det jeg da ikke skjønner er hvordan det går an at schæferhunden har fått avlet bort sin opprinnelige egenskap, men det går liksom ikke an når det gjelder f.eks staffen.

Og når jeg skriver "gjør alt for sin eier", så mener jeg at de faktisk er avlet til å gjøre det. Det vil si være fryktløse i situasjoner der det trengs. Og det er dette som utnyttes når det gjelder hunder som blir satt sammen til å sloss.

Den amerikanske bulldogen er veldig lik pitbullen, men har heldigvis ikke fått det samme rykte da det er pitbullen som har blitt favoritten blant de som er for hundekamper. Men hvor ofte hører vi om ambuller som har vært innblandet i ymse saker??

Det hjelper ikke enkelte raser at folk er redde for de uten grunn, men det hjelper ikke at folk som faktisk framtrer som hundevante kaster bensin på denne grunnløse frykten.

Og for ti år siden så var jeg på militærets hundeførerskole, og da var flertallet av de schæferne der hunder som hadde vært i vanlige familier, men måtte gies bort da de hadde bitt noen. Men militæret måtte slutte å ta inn norsk oppdrettede schæferhunder og starte sitt eget avlsprogram da kvaliteten på hundene tilslutt ble helt ubrukelig. Flere av de som gikk kurset som ble bitt av den hunden de hadde ansvar for

Og med tanke på hvor mange milioner pitbuller som blir brukt til kamper i USA hvert år, der de deretter blir drept eller dumpet, så er det rart at det ikke er enda flere personer som blir skadet av disse hundene. Men for de som kjenner til pit/amstaff/staff, så vet de at de ikke er avlet til å være agressiv mot mennesker. Så jeg hadde heller møtt en løs pitbull enn en løs schæfer når som helst.

Og for min egen del så er jeg mere redd for hunder som kan være agressive mot mennesker enn andre hunder. Vært gøy å vite hvilken erfaringer dere har med disse rasene dere er så imot.