Om misforstått snillisme, "forstå i hjel" og annet dill-dall.

[IM]

Alle har vel forskjellig syn på hvordan dems bikkje skal trenes. Tror vi har forskjellige nyanser av snilliser.

Sa vel det i en tidligerer innlegg at dere som blir kalt slemmiser her,tror jeg ikke banker og slår bikkja. Det er DET jeg ser på som slemt! Ta min far f.eks. BC'en hans eeelsker å løpe etter bilene på andre siden av jordet. Hva skjer? jo; far åpner døra og slipper ut bikkja = bikkja stikker til veien.Det resulterer i at far står å roper bryskt etter hunden. Det ville vel alle gjort? Er jo livredd for at hunden blir kjørt på eller skader seg på annen måte. Til slutt kommer hunden, og hunden blir lagt i bakken fordi den stakk I STAD! Grrr....! DET ser jeg på som slemt! Hvordan i allverdens land og rike skal bikkja ta DEN linken??

Uansett, hvis jeg var ute og bikkja kom til meg, fikk hun ros og godbit fordi hun kom tilbake når jeg ropte. Hva endte det med? Jo hunden kommer HVER ENESTE gang jeg roper, men fryktelig sjeldent når far roper... Far er nok en slemming.

Men dere som kaller dere slemminger her inne... næh...tror jeg ikke dere er..

Selvfølgelig setter jeg også klare grenser for hundene mine.Stikker de nedover veien etter katta til naboen får de streng beskjed om å komme tilbake. Gjør de ikke det følger jeg etter! Men bikkja får ikke bank når jeg endelig får tak i den!? Men får ikke noen godis heller... Den hadde kommet hvis h*n hadde kommet tilbake av seg selv...

Men emnet til trådstarter var vel misforstått snillisme, og da mente han vel mann i gata? Ikke oss litt mer hundeinteresserte folk på et forum.. For det er vel langt fler hundeeiere i denne verden enn vi er her inne??

Og ja, jeg ser fler eksempler på at bikkja styrer familien. Har en familie med setter til sjef her i nabolaget. Det er ikke mer enn en times tid siden bikkja var oppi gården hos oss... Bikkja følte vel for det.. Følger etter og blir med på tur når hun er ute og vi går forbi.. Bikkja er snill den, heldigvis. Men det er vel ikke ALLE bikkjer som er like godlynte? Og de havner kanskje i feil hender??

[TonjeM]

Ble ganske snodig diskusjon dette - men veldig hyggelig faktisk - og så er vi ganske så like, både "snillingene og slemmingene"!

Og det er vel mannen i gata vi snakker om, som er ganske så sløv egentlig, som skal ha det enkelt og ukomplisert og ikke ha noen lengre utredinger om stimuli-kontroll eller negativ forsterkning..

Akela nevnte bur - og se der - der tror jeg vi er inne på noe som kan gi uheldig hundehold, mye mer enn metodevalg. For bur er blitt gjengs - også hos mannen i gata - og det er uheldig tror jeg. Man putter jo hunden i bur for å lære den å bli husren (og det synes jeg er HELT ufattelig at man kan gjøre - noe så ubarmhjertig - men folk syns visst det er en helt grei ting!), man legger den i bur for den ikke skal ødelegge, man legger den i bur for den ikke skal plage gjester osv osv. Buret blir liksom universalmiddelet fremfor å egentlig lære hunden å oppføre seg til hverdags - uten bur! Folk lærer altså IKKE hvordan de skal lære hunden hverdagsgreier, og det blir det nødvendigvis ulydige hunder av!

Jeg vet ikke om det er de positive metodene som har gjort at bur er så utbredt - jeg tror ikke det - virker som alle miljøer favner bur med stor lyst og glede, så burbruk er mer et utslag av makelighet tror jeg, enn noe annet.

Nå må jeg jo si at den aller aller verste formen for burbruk er de der "ruff love"greiene - jeg har fremdeles ikke skjønt hvorfor de skulle være så flotte - annet enn å lære hunden enkle hverdagsgreier på en svært tvilsom måte (hjernevask som i mine øyne grenser til psykisk tortur).

Og så er det så mye rart som skal rettferdiggjøre burbruk - at hunden ikke skal skade seg på ting rundt omkring (men hunder skader seg helt fint i bur også de..), at det er hundens "egen trygge hule" som om hunden er en hamster eller jordrotte med naturlig hang til mørke trange plasser eller den har den det så utrygt ellers at den må ha en "hule" å søke tilflukt i? (Og av en elelr annen grunn er den hulen så mye tryggere hvis burdøren er stengt..).

[akela]

Margrete og 2ne sa et par sider tidligere det meste, gode innlegg, dere!

Jeg blir gjerne med i støttegruppen for slemminger. For jeg er er EGENTLIG en autoritær jævel, som vil at hundene mine skal høre når det gjelder, og det tror jeg hundene forlengst har merket - og er helt innforstått med, og gjett hva - de synes det er urstilig at vi sammen er så utrolig barske, alle tre. Jeg har hunder som til de grader er "med", som kan gå løse og være med de fleste steder, som kan leke med unger, treffe andre hunder, gå i butikker, hilse på alt mulig rart av mennesker, som kan være med inn i fremmede hus og se kattene der uten gå bananas, og som får mer ros og godbiter og belønning enn noe annet. Men "makten min" ligger under, i det at jeg fra har vært valper av har vært en autoritet. Jo tidligere du starter, jo mindre behøver du å gjøre, og jo mindre behøver du å avlære.

Og så er det veldig viktig å holde hunder med nerveproblemer litt utenfor dette - hunder som ikke har taklet "normal" oppdragelse hos "normale" eiere (tildels Loke, iallfall tolleren) - men som får problemer med dette. En god hund vil tåle hvermansens oppdragelse på et vis - dårligere utrustede hunder trenger kanskje evig tålmodighet og forståelse og pedagogiske prinsipper, men de er IKKE "det riktige" idealet å bedømme hunder flest ut fra. Parsonterrieren er nok mer over der; den høres ut som en selvsikker liten jævel som har lært seg å ta styringen. Også mindre nervesterke hunder lærer kjapt å bruke tenna for å unngå ubehag; hvis de ikke læres på en "normal" måte å bli håndtert. De aller, aller fleste normale valpekjøpere VIL være relativt tålmodige og snille med valpene sine, også når de lærer dem å klippe negler - det er når de forledes til å tro at alt MÅ være positivt, at det gale skjer, og både eier og hund ender med å unngå problematiske situasjoner i stedet, eller eier tyr til "vold" som siste utvei.

IM, noen ganger er det ikke engang hva du gjør, men hva du ER, som avgjør om hunden slapper av med deg eller ikke, eller det har noe med måten du og samboeren er på i samspill - som gjør at hunden har valgt hvem han vil slappe av med. Mennesker har ulik personlighet, noen inngir mer tillit, andre ikke. Det er faktisk det endel hundetrenere av ellers høyst ulike kategorier har til felles - at de alle har dette "noe" ved seg som gjør at DE i seg selv, i kraft av seg selv, er bra og har laget med hunder.

På kurs nylig kommer det en dame med en halvvoksen valp, stor brukshundrase. Hunden klarer ikke å stå stille, den hopper og maser, damen får den rundt ved hjelp av en godbit holdt foran nesen (for det har hun lært på valpekurset), og når hun får beskjed om å holde hunden fysisk og rolig fast så den KLARER å sitte stille (Eva Bodfäldt-metoden, om enn ikke like pedagogisk forklart riktignok), så bryter dama sammen over å måtte "tvinge" hunden til noe. Bikkja er fin den, men jeg ser at om noen måneder kommer hun til å få et kjempeproblem - hun har null styring, null autoritet, ingenting å tilby hunden annet enn en evig kakling med "jenta til mor" uavlatelig. Eier kommer neppe til å være interessert nok til å gå særlig flere kurs, hun mener hun har lært det nødvendige nå og resten vil "komme med tiden" når "hunden roer seg". SLIK formidles de såkalt positive metodene også, på kurs holdt av godkjente instruktører, og slik opplever en "hvermansen" det.

På samme kurs var det en eldre hund som også hadde sine greier; den var ikke veldig sosial, den sporet kjapt av og var ukonsentrert, men eier var en rolig, tålmodig fyr som var bestemt, men snill. Og den går det riktig bra med, han fattet hvordan han måtte være kjappere med rosen, samtidig som han krevde litt av hunden. Da blomstret hunden opp, når den fikk hjelp til å lære å oppføre seg - for akkurat som små valper har problemer med å roe seg, og nesten blir litt glade for å bli "roet" så de kan slappe av, kan voksne hunder ha det sånn.

Men det er litt kjedelig når noen, fremdeles ikke får med seg at den overveiende majoriteten av hundene man møter ute i verden, ikke er klikkertrente - og aldri vil bli det, men at det er ting i tiden som gjør at eierne tror de må være "snille" - i den praktiske betydningen unnfallende - for å være "gode eiere".

[ToneC]

Bikkja er fin den, men jeg ser at om noen måneder kommer hun til å få et kjempeproblem - hun har null styring, null autoritet, ingenting å tilby hunden annet enn en evig kakling med "jenta til mor" uavlatelig. Eier kommer neppe til å være interessert nok til å gå særlig flere kurs, hun mener hun har lært det nødvendige nå og resten vil "komme med tiden" når "hunden roer seg". SLIK formidles de såkalt positive metodene også, på kurs holdt av godkjente instruktører, og slik opplever en "hvermansen" det.

Vel, jeg har ikke den erfaringen fra valpekurs hos "positive" instruktører. Der har det vært fokus på at valpen må lære seg å slappe av, det er noe som trenes på mellom øktene. Det virker som denne damen gidder å høre på instruktøren og at det er det som er problemet. Tror ikke det er vanlig på "positive kurs" at man får beskjed om at folk bare skal vente og se hva som skjer...

[Nina]

Igjen, hold dere til sak når dere diskuterer.

[QUEST]

Igjen, hold dere til sak når dere diskuterer.

Har laget en tråd som ligger på "Spørsmål og tilbakemeldinger fra medlemmene", om moderering, der jeg tar opp ønske om "friere tøyler" her i Kjelleren. (håper du tillater litt "reklame" Nina

[Guest 2ne]

Å dæven! Jeg er visst ingen "snillist" allikevel, jeg klipper klørne på bikkja enda han helst vil slippe, og jeg sier nei til han om han gjør noe han ikke skal... (positivt innlært da, men allikevel...)

Men diller og daller gjør jeg jo også, i og med at jeg prøver å gjøre kloklippingen mest mulig skånsom for oss begge....

Du sier jo selv at du klikkertrener? Da bruker du vel ikke positiv straff?

Det er vel heller ikke først og fremst oss "slemmingene" som har sagt at vi er "slemme" i første omgang, det har kommet etter ymse diskusjoner med nyfrelste "snillister" som skal være så omsorgsfulle og greie og snille og fine med hundene sine hele tiden at de bruker ei uke på å få klipt alle klør fordi at det å holde fast hunden og bare klippe er å innvadere hundens personlige sone og det er et overgrep og SÅNT er slemt det..?

Så, for all enkelthets skyld, så sier jeg i forkant at jeg er "slem", jeg tvinger hundene mine til å stå rolig i badekaret til jeg er ferdig med å vaske de, jeg klipper klør selv om de prøver å dra til seg beinet, og jeg børster pels og sjekker tenner uten å bry meg om at hunden "ikke har lyst" og protesterer.

Ta min far f.eks. BC'en hans eeelsker å løpe etter bilene på andre siden av jordet. Hva skjer? jo; far åpner døra og slipper ut bikkja = bikkja stikker til veien.Det resulterer i at far står å roper bryskt etter hunden. Det ville vel alle gjort? Er jo livredd for at hunden blir kjørt på eller skader seg på annen måte. Til slutt kommer hunden, og hunden blir lagt i bakken fordi den stakk I STAD! Grrr....! DET ser jeg på som slemt! Hvordan i allverdens land og rike skal bikkja ta DEN linken??

Det der er ikke hundetrening, det er idioti - og idioter finner man i begge ender av skalaen.

Vel, jeg har ikke den erfaringen fra valpekurs hos "positive" instruktører. Der har det vært fokus på at valpen må lære seg å slappe av, det er noe som trenes på mellom øktene. Det virker som denne damen gidder å høre på instruktøren og at det er det som er problemet. Tror ikke det er vanlig på "positive kurs" at man får beskjed om at folk bare skal vente og se hva som skjer...

Syns du skal lese det som sto FØR det du siterte jeg, særlig siste setningen:

På kurs nylig kommer det en dame med en halvvoksen valp, stor brukshundrase. Hunden klarer ikke å stå stille, den hopper og maser, damen får den rundt ved hjelp av en godbit holdt foran nesen (for det har hun lært på valpekurset), og når hun får beskjed om å holde hunden fysisk og rolig fast så den KLARER å sitte stille (Eva Bodfäldt-metoden, om enn ikke like pedagogisk forklart riktignok), så bryter dama sammen over å måtte "tvinge" hunden til noe.

Og akkurat det er litt av sakens kjerne - man blir så opptatt av at hunden er et familiemedlem og å være dens beste venn og omsorgsperson og hele pakka at man ikke vil "tvinge" de til noe - som i å holde de fast så de MÅ roe seg ned. Prøv å nevn "lederskap" til en "snillist", og du får en lang ramse om at man ikke tror på lederskap, man har en foreldrerolle har man, og tvang eksisterer ikke i deres lille rosa verden fordi man ikke ønsker at hunden skal være redd eier.

[Guest Gråtass]

På kurs nylig kommer det en dame med en halvvoksen valp, stor brukshundrase. Hunden klarer ikke å stå stille, den hopper og maser, damen får den rundt ved hjelp av en godbit holdt foran nesen (for det har hun lært på valpekurset), og når hun får beskjed om å holde hunden fysisk og rolig fast så den KLARER å sitte stille (Eva Bodfäldt-metoden, om enn ikke like pedagogisk forklart riktignok), så bryter dama sammen over å måtte "tvinge" hunden til noe. Bikkja er fin den, men jeg ser at om noen måneder kommer hun til å få et kjempeproblem - hun har null styring, null autoritet, ingenting å tilby hunden annet enn en evig kakling med "jenta til mor" uavlatelig. Eier kommer neppe til å være interessert nok til å gå særlig flere kurs, hun mener hun har lært det nødvendige nå og resten vil "komme med tiden" når "hunden roer seg". SLIK formidles de såkalt positive metodene også, på kurs holdt av godkjente instruktører, og slik opplever en "hvermansen" det.

På samme kurs var det en eldre hund som også hadde sine greier; den var ikke veldig sosial, den sporet kjapt av og var ukonsentrert, men eier var en rolig, tålmodig fyr som var bestemt, men snill. Og den går det riktig bra med, han fattet hvordan han måtte være kjappere med rosen, samtidig som han krevde litt av hunden. Da blomstret hunden opp, når den fikk hjelp til å lære å oppføre seg - for akkurat som små valper har problemer med å roe seg, og nesten blir litt glade for å bli "roet" så de kan slappe av, kan voksne hunder ha det sånn.

Skulle nesten tro du var på kurset mitt i helga.. Der var det nemlig akkurat slik. Men er det ikke pussig hvordan man ser noen hunder bare slapper av, puster ut og sier"det var godt at noen tok litt ansvar, så jeg slipper".

Mulig jeg er "slemming" mulig jeg er hard i min omgang med hunder, men det er nå min oppfatning at det er skitt samma hva du gjør, så lenge det du gjør virker og er rettferdig. Jeg er ikke tilhenger av pjatt og tant, ser det alt for mye.

Bare ett spørsmål til "snillingene", hva er forskjellen på min trening og din brannslukking? Tar ikke hunden læring av brannslukking?

Helt OT: Molly; har du ikke skjønnt det enda, at vi er slemme opptil flere timer i uka? Moahhahhaa (ond latter)

[Guest Per Olav]

Jeg er ikke tilhenger av pjatt og tant, ser det alt for mye. Bare ett spørsmål til "snillingene", hva er forskjellen på min trening og din brannslukking? Tar ikke hunden læring av brannslukking?

Jeg er ikke så sikkker på om jeg er en "snilling" - men tja - brannslukning har ikke virket særlig lærende på min hunds omgang med fremmede katter.

[ingar]

Jeg er ikke tilhenger av pjatt og tant, ser det alt for mye. Bare ett spørsmål til "snillingene", hva er forskjellen på min trening og din brannslukking? Tar ikke hunden læring av brannslukking?

Kutt ut det "snilling" og "slemming" greiene er du snill. Det virker bare dumt.

Jeg kjenner en del klikketrenere og jeg kan forsikre deg om at det er ikke mye av det der i gården. Bare målrettet konsentrert arbeidde. Mange driver og klikker i hytt og pine rundt om, det er sant og svært mange jeg observerer av dem...de gjør det galt. Så til saken..Når du sier pjatt og tant så regner jeg med at du mener klikkertrening ikke virker. Eller er det de som gjør det galt du sikter til?

Om hunden lærer av brannslukking, tja antagelig lærer den noe. Men hva det er må man nesten observere den for å se. Hva lærer pøbelen du griper fatt i det de er i ferd med å tenne på huset ditt? Jeg antar at det er noe av det aller siste du bekymrer deg om. Hovedhensikten med å gripe inn der og da, det er nok mer det å få reddet huset fra å brenne.

[belle]

Jeg er ikke så sikkker på om jeg er en "snilling" - men tja - brannslukning har ikke virket særlig lærende på min hunds omgang med fremmede katter.

I`m back! Og etter å ha lest innleggene som har kommet mens vi har vært på pusekatt-besøk i helga, har jeg begynt å tvile selv også om jeg er en snilling. Brannslukning på kattejakt har ikke virket på min hund i hvertfall. Det ble et par spølinger på stuegulvet da pus ble observert på tur ned trappa nå i helga også. Men jeg synes det er flott at hun snur av seg selv og kommer til meg, når jeg roper nei, uten at jeg reiser meg engang i sånne situasjoner. Så noe forbedring har det kanskje blitt? Men å se henne ligge uberørt på gulvet mens pus jogger forbi snuten, ja det tror jeg krever mer trening enn jeg kan eller vil stille opp med. Forøvrig så er jeg også allergisk for katter, så det er ikke så nøye heller

Og Margrete: Synes du det var såå fælt at ungene fikk en bit sjokoladekake hver, som premiering etter å ha fått bukt med et problem klassen hadde slitt med en god stund? Hadde de fått godter hver uke eller hver måned på skolen, hadde det blitt noe annet. Men en gang i løpet av 1,5 skoleår tror jeg ikke ødelegger hverken tenner eller psyke på ungene. Og hva premien var, fikk de ikke vite før etterpå. Jeg synes jeg må forsvare denne læreren litt, fordi maken til engasjert og omtenksom lærer har ikke jeg vært borti. Hun er også en svært god menneskekjenner, krever mer av de som kan, og vinkler ting på en annen måte hos de som sliter. Hun er streng, javisst, men på en måte som gjør at elevene ikke er redd henne. Men til syvende og sist er det nok hennes innsats og omtanke for hver enkelt elev som gjør at klassen fungerer så godt. Ungene i hennes klasse føler seg rett og slett ombrydd. Og det er godt for unger på 11 år.

[Therese_]

Jeg synes jeg må forsvare denne læreren litt, fordi maken til engasjert og omtenksom lærer har ikke jeg vært borti. Hun er også en svært god menneskekjenner, krever mer av de som kan, og vinkler ting på en annen måte hos de som sliter. Hun er streng, javisst, men på en måte som gjør at elevene ikke er redd henne. Men til syvende og sist er det nok hennes innsats og omtanke for hver enkelt elev som gjør at klassen fungerer så godt. Ungene i hennes klasse føler seg rett og slett ombrydd. Og det er godt for unger på 11 år.

Vet denne ikke var til meg, men...

Denne læreren høres jo ut som en hvilken som helst tradisjonell trener, hvis vi skal dra det ned til hundeverdenen. Vi (slemmingene) er også opptatt av at hundene skal lære ting før vi stiller krav, vi forventer at hunden skal høre på kommandoer den kan (ref. streng),vi vinkler også ofte ting på en annen måte hvis hunden ikke forstår hva vi vil, og sist men ikke minst, hundene er ikke redde oss (jeg antar det skyldes forutsigbarhet/rettferdighet eller hva man nå velger å kalle det)

[Guest Per Olav]

Vi (slemmingene) er også opptatt av at hundene skal lære ting før vi stiller krav, vi forventer at hunden skal høre på kommandoer den kan (ref. streng),vi vinkler også ofte ting på en annen måte hvis hunden ikke forstår hva vi vil, og sist men ikke minst, hundene er ikke redde oss (jeg antar det skyldes forutsigbarhet/rettferdighet eller hva man nå velger å kalle det)

Mennenmen - det er vel ingen som stiller krav før hunden har et minimum av forståelse av hva som forventes? Uansett hvilken metode som benyttes? Og forhvor skulle ikke "snillistene" være like forutsigbare som "slemmingene" for å bruke de to etter min mening tullete begrepene? Det er vel forutsigbarhet det hele handler om?

[Guest Gråtass]

Kutt ut det "snilling" og "slemming" greiene er du snill. Det virker bare dumt.

Jeg kjenner en del klikketrenere og jeg kan forsikre deg om at det er ikke mye av det der i gården. Bare målrettet konsentrert arbeidde. Mange driver og klikker i hytt og pine rundt om, det er sant og svært mange jeg observerer av dem...de gjør det galt. Så til saken..Når du sier pjatt og tant så regner jeg med at du mener klikkertrening ikke virker. Eller er det de som gjør det galt du sikter til?

Om hunden lærer av brannslukking, tja antagelig lærer den noe. Men hva det er må man nesten observere den for å se. Hva lærer pøbelen du griper fatt i det de er i ferd med å tenne på huset ditt? Jeg antar at det er noe av det aller siste du bekymrer deg om. Hovedhensikten med å gripe inn der og da, det er nok mer det å få reddet huset fra å brenne.

"Snilling/ slemming" gir debatten en helt grei og litt uformell humoristisk tone i mitt hode, synd at du opplever det anderledes.

Jeg kjenner også mange klikkertrenere, de trener vel akkurat like hardt og målrettet som både "traddiser" og cross-over trenere og alle andre som jobber aktivt og målrettet med sine hunder vil jeg tro.

Når jeg sier pjatt og tant var det referert til kursopplevelsen og hunders ønske om trygghet hos fører. Det hadde overhodet ingenting med metodevalg å gjøre, men noen følte seg kanskje truffet...

Spørsmålet mitt var ikke hva hunden lærer, men om hunden lærer av brannslukking: Hva skal man oppnå, ta hunden ut av situasjonen eller forhindre at situasjonen kan oppstå? (Jeg lar nemlig ikke bensin og fyrstikker stå klart utenfor huset som en invitasjon til å prøve igjen senere. For å trekke eksempelet ditt ytterligere)

[belle]

Vet denne ikke var til meg, men...

Denne læreren høres jo ut som en hvilken som helst tradisjonell trener, hvis vi skal dra det ned til hundeverdenen. Vi (slemmingene) er også opptatt av at hundene skal lære ting før vi stiller krav, vi forventer at hunden skal høre på kommandoer den kan (ref. streng),vi vinkler også ofte ting på en annen måte hvis hunden ikke forstår hva vi vil, og sist men ikke minst, hundene er ikke redde oss (jeg antar det skyldes forutsigbarhet/rettferdighet eller hva man nå velger å kalle det)

Huff, blir jeg virkelig nødt til å kalle meg slemming jeg også nå da? Jaja man får vel leve med det. Men innerst inni så tror jeg de fleste slemmingene her inne er ganske snille, sånn stort sett.

Men nå skal jeg ta med meg hunden i senga, og så skal vi drømme om digre lysegrønne pusekatter med svære hoggtenner som spiser sjokoladekaker formet som hunder, til frokost.

[Therese_]

Mennenmen - det er vel ingen som stiller krav før hunden har et minimum av forståelse av hva som forventes? Uansett hvilken metode som benyttes? Og forhvor skulle ikke "snillistene" være like forutsigbare som "slemmingene" for å bruke de to etter min mening tullete begrepene? Det er vel forutsigbarhet det hele handler om?

Nettopp! Eller for å snu på flisa; hvorfor skulle ikke slemmingene være like forutsigbare som snillingene? Altså: ha trygge hunder som lærer det de skal?

Syns begrepene "snillinger" og "slemminger" er morsomme, forøvrig. Jeg har funnet ut at litt humor kommer godt med, både i hundetrening og ellers.

Huff, blir jeg virkelig nødt til å kalle meg slemming jeg også nå da? Jaja man får vel leve med det. Men innerst inni så tror jeg de fleste slemmingene her inne er ganske snille, sånn stort sett.

Jepp! :icon_fun:

[Margrete]

Nettopp! Eller for å snu på flisa; hvorfor skulle ikke slemmingene være like forutsigbare som snillingene? Altså: ha trygge hunder som lærer det de skal?

Etter noen år hvor vi har blitt sett på som de som slår hundene våre, røsker de veggimellom og knøvler de, så tror jeg dette blir vanskelig å svelge. For det er jo helt åpenbart etter denne tråden at de tror vi er slemme med hundene våre, og det sjokkerer meg kjenner jeg. Nå som Belle og Molly har stått frem, så skjønner jeg at de aller fleste faktisk ikke har skjønt at en eneste forskjellen mellom oss og dem, er at vi kan ta tak i hunden og si "nei".

Syns begrepene "snillinger" og "slemminger" er morsomme, forøvrig. Jeg har funnet ut at litt humor kommer godt med, både i hundetrening og ellers.

Helt enig med deg Therese. Uten humor hadde vi fått bikkjer som var roboter, med humor får vi hunder med personlighet og glede i seg.

[Shilamon]

enig med at "snilling" og "slemming" er morsomt. Det gir debatten et litt uformelt preg som, iallefall til nå, har gjort at den har vært på et nivå de fleste kan henge med på(tror jeg) uten masse bruk av metode og læringsteorier. Befriende, fint og lærerikt.

Om man leser hele debatten så ser man jo også hvordan begrepene ble til. Og må si det er godt å se at vi er flere "slemminger" en jeg trodde. Har til tider følt at jeg var i en "snillist"verden uten åpninger... men se det, verden overrasker.

Men et spørsmål til forsamlingen? skiller ikke "snillinger" og "slemminger" seg litt på troen på lederskap også? Eller har jeg misforstått at "snillistene" ikke tror på lederskap?

[molly]

Du sier jo selv at du klikkertrener? Da bruker du vel ikke positiv straff?

Nei, jeg klikkertrener ikke. Skulle gjerne gjort det, har stor tro på teorien, men er ikke flink nok selv... Jeg har prøvd, men sliter med å legge av meg vanen med å "vise og fortelle", og det er vel det som gjør at jeg ikke kaller meg klikkertrener, jeg bruker for mye hjelp. Men ja, jeg bruker ofte klikkeren i innlæring. MEN jeg bruker ikke positiv straff, og selv om det er en del uenighet rundt dette med "nei" så ser ikke jeg på et positivt innlært nei som positiv straff.

Det er vel heller ikke først og fremst oss "slemmingene" som har sagt at vi er "slemme" i første omgang, det har kommet etter ymse diskusjoner med nyfrelste "snillister" som skal være så omsorgsfulle og greie og snille og fine med hundene sine hele tiden at de bruker ei uke på å få klipt alle klør fordi at det å holde fast hunden og bare klippe er å innvadere hundens personlige sone og det er et overgrep og SÅNT er slemt det..?

Så, for all enkelthets skyld, så sier jeg i forkant at jeg er "slem", jeg tvinger hundene mine til å stå rolig i badekaret til jeg er ferdig med å vaske de, jeg klipper klør selv om de prøver å dra til seg beinet, og jeg børster pels og sjekker tenner uten å bry meg om at hunden "ikke har lyst" og protesterer.

Er dette virkelig et såååååå utbredt problem som det fremstilles som her?? Er det virkelig veldig mange hunder som går rundt å stinker med lange klør og stygg pels fordi eier er for "snill"?? Min erfaring er at de fleste fortsatt gjør dette (altså bader og klipper klør), selv om hunden protesterer, men kanskje er ute etter å finne veien til at hunden skal "like" det bedre, for å gjøre det enklere (for både hunden og seg selv). Og er det så ille??? Og roten til "alt ondt" i hundeverden??

[bentebru]

Jeg tror det STØRSTE problemet er den blinde og relativt naive troen på at "alle hunder kan bli snille", og at metoden er å være "snill" selv.

Du har Turid Rugaas-skolen, som mener man kan og bør trene i årevis på å få en kanskje dårlig genetisk/dårlig sosialisert hund "bra". Du har klikkertrenerne som ikke tar høyde for at kanskje 70-80 prosent av de gjengse hundeeierne aldri får med seg så veldig mye utover det å belønne når hunden gjør noe bra - og mye av budskapet ellers går tapt. Du har de kommersielle hundeskolene, svært opptatt av å gi raske resultater så fornøyde kunder vil vende tilbake, for man trenger jo opptil 3-4-5 kurs som er kostbare for å klare å ha en familiehund nærmest, og så lærer man dem ikke "alt" - men litt av gangen, så de MÅ tilbake...

Pluss på med at mange fjerner seg LANGT fra tidligere tiders "sunne bondevett" og en slags mer eller mindre nærhet til naturen, og med at Disney-dyrene har skapt mange rare bilder istedet i folks hoder om hvor mye hunder burde skjønne... så begynner man kanskje å nærme seg. For jeg har også noen år bak meg, og husker hvor resolutt man var før med å "dømme" en hund som dårlig: Vi hadde en som var usikker på barna i huset da jeg var liten, og det var ikke snakk om langvarig trening og sjansetaking - den åkte rett ut, til et barnløst eldre par som hadde den i alle år uten problemer. Idag leser man altså om barn som forskanser seg i annen etasje fordi mor ikke får skikk på den enorme familiehunden... som napper og knurrer til dem. Og de aller dårligste hundene ble nok før regnet som så umulige at de ikke hadde livets rett, og ikke forsøkt rehabilitert med medikamenter og forståelsesfull årelang trening.

Jo, du må ta med alle "nye" raser som dukker opp - og som slår an gjerne blant mange ferske eiere også, raser som ikke har vært etablert og avlet som selskapshunder ut fra vår målestokk i sine hjemland. Så tas de inn hit, og forventes å bli gosehunder som skal tåle å hilse på 30 fremmede hunder i parken.

Men det er, som Quest er inne på, en pussig romantisering av hunders egenskaper. Eiere blir jo gjerne forskrekket og forbløffet og lei seg når hundene deres oppfører seg som... DYR! Og ikke som kloke, snille og edle Disney-hunder som skjønner alt, eller som kan hjelpes ut av elendigheten etter en "dårlig barndom".

Klart det har skjedd utrolig mye på hundetreningsfronten, og i hva man vet om læring og atferd - men ER egentlig hundeholdet rent faktisk og generelt blitt så mye bedre? Er det lydigere hunder idag? Er de lykkeligere? For hva er lykke for en hund - er ikke det et stabilt, trygt liv der den kan gå mye løs, og er stabil og stø selv så den tåler det moderne samfunnet? Og det virker som om mange av dagens unge entusiaster tror "alle" før om årene var "slemme" mot hundene sine, fordi de trente på datidens vis - men det virker helt absurd på meg og på de jeg kjenner som er eldre, og som forteller om hundehold på 60- og 70-tall. Det var for eksempel artig å lese i Schäferhundklubbens blad om Mimi Lønnum (80) og hennes "hundeliv" og hvordan hennes hundehold var.

Dette innlegget fanget interessen min.

Jeg har tenkt å dra en parallell fra "hundesnillismen" til "menneskesnillismen", for jeg synes det er en slående likhet. Nå har jeg relativt lite livserfaring siden jeg er 26, men jeg har et yrke der jeg står overfor "dressur" ( ^_^ ) hver dag...nemlig skolen. Her ser jeg en tendens til at lærere går rundt med et litt merkelig bilde og ønske. Hvis jeg spør andre nyutdannede lærere hvordan de selv ønsker å fremstilles, får jeg ofte til svar at de ønsker å være "den kule læreren". Dette er faktisk en streben for mange!! Selv mener jeg at en lærer skal strebe etter å være et bilde på trygghet og en konsekvent og tydelig voksen.

Ikke misforstå meg her. Jeg er selvfølgelig tilhenger av at man skal være snill og grei, absolutt. Men jeg tror veiene dit kan være ulike. Jeg har selv sett at "kule lærere" er helt med i barnas lek i friminuttet. De er selv midtpunktet og "klatrestativet". Ungene kjemper seg i mellom for å klatre på læreren osv. Det som blir problemet, og som jeg har sett blir problemet, er når denne læreren så kommer i klasserommet og skal være den tydelige voksne. DA kommer de useriøse slengkommentarene fra elevene, den slappe holdningen, og det begynnende kameratskapet fram. Jeg vet til og med om et 8.trinn som tok helt over. Læreren hadde ingen muligheter til å få gjennomført undervisningen fordi han ikke hadde noen autoritet igjen i klasserommet.

Vi ser jo den samme tendensen mellom barn og foreldregenerasjonen i dag. Det er så utrolig viktig for en del foreldre at de er "venner" og "venninner" med barna sine. Dette er jeg så imot! Jeg mener man må tørre å være "ukul"! Man må tørre å ta på seg lærerrollen fullt ut, og man må tørre å være foreldre helt ut. Dette har INGENTING med at man ikke skal være snill, men man må stå opp for de holdningene og reglene man vil gi videre til de yngre, og da kan det være nødvendig med en bestemt mine. Her kan man dra parallellen over til hunden som tar over hjemmet. Hva er det for noe? Hvor er den tydelige lederen her?

På en merkelig og litt fantasifull måte kan barn og hunder ha visse likhetstrekk. De vil tøye grenser, og teste din autoritet så fort de har sjansen, og da er det opp til deg å stå imot.

Dette er en kjempeinteressant debatt, som jeg mener favner mye mer enn bare hundedressuren. Det er en slags tendens i dag at man skal være snill mot alt og alle. Men jeg må faktisk innrømme at tydelige grenser og tydelige voksne er en mangelvare, og noe jeg streber hardt mot å leve opp til som lærer. Dersom det vil si at jeg må være "en streng lærer" for å få tingene gjort i klasserommet, javel så er det veien jeg går...

-B

[Guest Per Olav]

Men et spørsmål til forsamlingen? skiller ikke "snillinger" og "slemminger" seg litt på troen på lederskap også? Eller har jeg misforstått at "snillistene" ikke tror på lederskap?

Eh.. før du strør om deg med ullne begreper - hva mener du med lederskap er - i hundeverdenen ?

[bentebru]

Jeg tror det STØRSTE problemet er den blinde og relativt naive troen på at "alle hunder kan bli snille", og at metoden er å være "snill" selv.

Pluss på med at mange fjerner seg LANGT fra tidligere tiders "sunne bondevett" og en slags mer eller mindre nærhet til naturen, og med at Disney-dyrene har skapt mange rare bilder istedet i folks hoder om hvor mye hunder burde skjønne... så begynner man kanskje å nærme seg. For jeg har også noen år bak meg, og husker hvor resolutt man var før med å "dømme" en hund som dårlig: Vi hadde en som var usikker på barna i huset da jeg var liten, og det var ikke snakk om langvarig trening og sjansetaking - den åkte rett ut, til et barnløst eldre par som hadde den i alle år uten problemer. Idag leser man altså om barn som forskanser seg i annen etasje fordi mor ikke får skikk på den enorme familiehunden... som napper og knurrer til dem. Og de aller dårligste hundene ble nok før regnet som så umulige at de ikke hadde livets rett, og ikke forsøkt rehabilitert med medikamenter og forståelsesfull årelang trening.

Til Akela

Dette innlegget fanget interessen min.

Jeg har tenkt å dra en parallell fra "hundesnillismen" til "menneskesnillismen", for jeg synes det er en slående likhet. Nå har jeg relativt lite livserfaring siden jeg er 26, men jeg har et yrke der jeg står overfor "dressur" ( ^_^ ) hver dag...nemlig skolen. Her ser jeg en tendens til at lærere går rundt med et litt merkelig bilde og ønske. Hvis jeg spør andre nyutdannede lærere hvordan de selv ønsker å fremstilles, får jeg ofte til svar at de ønsker å være "den kule læreren". Dette er faktisk en streben for mange!! Selv mener jeg at en lærer skal strebe etter å være et bilde på trygghet og en konsekvent og tydelig voksen.

Ikke misforstå meg her. Jeg er selvfølgelig tilhenger av at man skal være snill og grei, absolutt. Men jeg tror veiene dit kan være ulike. Jeg har selv sett at "kule lærere" er helt med i barnas lek i friminuttet. De er selv midtpunktet og "klatrestativet". Ungene kjemper seg i mellom for å klatre på læreren osv. Det som blir problemet, og som jeg har sett blir problemet, er når denne læreren så kommer i klasserommet og skal være den tydelige voksne. DA kommer de useriøse slengkommentarene fra elevene, den slappe holdningen, og det begynnende kameratskapet fram. Jeg vet til og med om et 8.trinn som tok helt over. Læreren hadde ingen muligheter til å få gjennomført undervisningen fordi han ikke hadde noen autoritet igjen i klasserommet.

Vi ser jo den samme tendensen mellom barn og foreldregenerasjonen i dag. Det er så utrolig viktig for en del foreldre at de er "venner" og "venninner" med barna sine. Dette er jeg så imot! Jeg mener man må tørre å være "ukul"! Man må tørre å ta på seg lærerrollen fullt ut, og man må tørre å være foreldre helt ut. Dette har INGENTING med at man ikke skal være snill, men man må stå opp for de holdningene og reglene man vil gi videre til de yngre, og da kan det være nødvendig med en bestemt mine. Her kan man dra parallellen over til hunden som tar over hjemmet. Hva er det for noe? Hvor er den tydelige lederen her?

På en merkelig og litt fantasifull måte kan barn og hunder ha visse likhetstrekk. De vil tøye grenser, og teste din autoritet så fort de har sjansen, og da er det opp til deg å stå imot.

Dette er en kjempeinteressant debatt, som jeg mener favner mye mer enn bare hundedressuren. Det er en slags tendens i dag at man skal være snill mot alt og alle. Men jeg må faktisk innrømme at tydelige grenser og tydelige voksne er en mangelvare, og noe jeg streber hardt mot å leve opp til som lærer. Dersom det vil si at jeg må være "en streng lærer" for å få tingene gjort i klasserommet, javel så er det veien jeg går...

-B

[QUEST]

Flott Badabing! Og du er "bare" 26? Med den innsikt og forståelse , du allerede har tilegnet deg, så burde du bli en ressurs i skoleverket og ikke minst for elevene! Lykke til videre!

[Guest Per Olav]

Dette er en kjempeinteressant debatt, som jeg mener favner mye mer enn bare hundedressuren. Det er en slags tendens i dag at man skal være snill mot alt og alle. Men jeg må faktisk innrømme at tydelige grenser og tydelige voksne er en mangelvare, og noe jeg streber hardt mot å leve opp til som lærer. Dersom det vil si at jeg må være "en streng lærer" for å få tingene gjort i klasserommet, javel så er det veien jeg går...

-B

At debatten er interessant er jeg enig i. Jeg vet ikke om jeg er enig med deg i vurderingene av den "kule" lærereren, den autoritetsmanglende "snille" læreren. I min verden er det få motsetninger m h t å være "snill" og likevel ha nødvendig faglig kunnskap og autoritet. Eller...

[TonjeM]

Er dette virkelig et såååååå utbredt problem som det fremstilles som her?? Er det virkelig veldig mange hunder som går rundt å stinker med lange klør og stygg pels fordi eier er for "snill"?? Min erfaring er at de fleste fortsatt gjør dette (altså bader og klipper klør), selv om hunden protesterer, men kanskje er ute etter å finne veien til at hunden skal "like" det bedre, for å gjøre det enklere (for både hunden og seg selv). Og er det så ille??? Og roten til "alt ondt" i hundeverden??

Ja det med klørne lurte jeg litt på også, at det skal være så symptomatisk med all verdens elendige hverdagslydighet.. mine hunder, med unntak av flat-tomsingen, har alltid likt å klippe klør og å bli stelt med de, men ja - jeg har brukt litt tid på å gjøre det koselig for alle involverte parter. Ikke sånn at jeg har brukt en uke på å klippe klør, men et par dager da de var små valper har jeg nok brukt - og mye godbit - og det gjorde jeg f.o.m. min første hund i 1973 (leeeeenge før snillisme, klikker, eller Järverud for den saks skyld!) - men at det skal være dill og misforstått snillisme liker jeg liksom ikke å høre.. (HUMF! Faktisk!).

Den eneste hunden jeg ikke har gjort slikt med, er flat-tomsingen. Oppdretter fortalte at hun trente valpene på klo-klipp fra 4 ukers alder, nettopp ved å holde dem fast og bare klippe i vei, uansett protester. Det syntes jeg hørtes glimrende ut (nei, min snillisme stikker ikke alltid så dypt..) og vi fortsatte med det hjemme. Nå vet jeg ikke om det der er normalt, men flat-tomsingen har sprellet hysterisk ved kloklipp fra dag 1 vi fikk han (oppdretter sa at han fremdeles slet med å godta det - og det hadde hun sannelig rett i!). Og han fortsatte - etterhvert som han ble større ble det 2-mannsjobb å klippe klør, en til å holde og en til å klippe. Jeg tenkte OK, dette er uutholdelig - det skal være lett å klippe klør, så jeg begynte med snillist-greiene mine - godbit og sånt. Men tomsingen var da så stressa at det ikke hjalp det minste, og de klørne skulle jo klippes - så da er det blitt til at jeg er barsk med han under kloklipp - jeg utgjør for han en større fare enn kloklippen, og han ligger derfor stille og skjelver og sitrer mens jeg holder på.. Og nei - jeg synes ikke om det i det hele tatt - jeg har hatt 6 andre hunder som syntes/synes kloklipp er alle tiders, selv når jeg klipper feil, men denne stakkars tomsingen synes det er aldeles forferdelig. Nei, jeg går tilbake til og dillet og dallet på neste valp jeg altså. For er det virkelig så galt å ha hunder som liker kloklipp da? Selv om det innebærer litt kos og ros når valpen er liten?