Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt av boxer


Mirai

Recommended Posts

Ja, en nokså ikke hyggelig tur på hundeklubben..

Mona fikk hilse på 2 schæfervalper, to cairn terriere og ei riesenschnauzertispe, og alt gikk bra.

Så kom det en mann med den største boxeren EVER. Mona prøvde å grave seg bort til den, men jeg hadde ikke spesielt lyst til å la henne hilse. Til jeg så at den hilste så pent og forsiktig på den lille cairn tispa. Så jeg tok med Mona bort, og mannen bare "jada, det går greit!" Så hoppet Mona på boxeren, den gneldra og beit henne i snuten :-o :cry: Mona kastet seg bakover og ville bare vekk.

Fikk hjelp til å rense det der oppe, og det ser ut som om det skal gå greit uten dyrlegebesøk!

Mannen sa han beklaget virkelig, det hadde aldri skjedd før osv, men jeg klarte ikke kjefte på han en gang, der jeg satt og nesten grein (hun er jo ungen min!)

Da han satt hannen i bilen og tok ut tispa, så satt Mona og knurra på dem enda de var 60-70 meter borte og trente. Ikke ville hun hilse på tispa heller! :lol: Hun som vanligvis hilser på ALT!

På veien ned til parkeringsplassen gråt jeg mine tapre tårer, og Ivar, han med riesenschnauzertispa stoppa bilen sin ved siden av meg og sa jeg hadde gjort det helt riktig ved å ikke dulle for mye med Mona etterpå.

Så nå har alt jeg har gjort for å venne henne til andre hunder og hundeklubben vært bortkastet.

CIMG0507.jpg

CIMG0508.jpg

CIMG0513.jpg

CIMG0509.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.... så ikke deilig ut :cry: . Godt at det gikk bra :roll: .

Jeg pleier å dra på tønsberg hunde treff meg geisha( som er kjempe sinna på alle hannhunder hun ser) , hun har blitt bedre etter at jeg begynnte å dra dit.

Så hvis Mona har blitt redd for boxere/andre hunder kunne det kanskje ha vært en Idè å dra på hundetreff? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da :cry: Stakkars Mona.. Du får gi henne en trøstesleik fra LiLi :D

Men jeg tror nok helt sikkert ikke at det du har gjort er bortkastet for det, det gjelder bare å fortsette som før, uten å legge alt for mye vekt på det. Hun har kanskje lært, så hun er litt roligere i sin tilnærming neste gang. Det går helt sikkert fint, nåe hun bare får litt tid på seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende boxeren reagerte litt instinktivt når Mona hoppet på den? At den ble skeptisk eller sånn? Følte trang til å forsvare seg? Ikke vet jeg. Men jeg tror nok det kommer til å gå helt fint med Mona! Selv om det selvfølgelig er helt forferdelig å oppleve noe sånt. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist da... så vondt ut, dakar "lille" Mona... :cry:

Tror nok ikke sosialiseringen er ødelagt p.g.a dette.. bare fortsett du, ros henne når hun ikke knurrer :lol:

Og somnevnt, kanskje hun blir litt roligere i tilnermingen av fremmede hunder nå, og det er jo egentlig bare positivt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, håper Mona blir bra igjen :cry:

Men det kan være en naturlig løsning for begge hundene siden de stod i bånd. Jeg tviler på at dette ville ha skjedd dersom de løp løse. Hadde de løpt løs kunne denne boxeren ha flyktet fra situasjonen. Når den stod i bånd følte den seg kanskje usikker og siden den ikke kunne flykte var å "angripe" den eneste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita har fordommer mot schæferhunder :cry: Når hun var valp løp hun løs med en schæferhannhund.. Hun var litt for vill og ble satt på plass. Vel... De var løs, og voksne hunder skal ikke sette på plass valper slik. Han hadde andre muligheter - som f.eks å flykte siden de ikke stod i bånd. Men den gjorde i stedet for det motsatte, og "fløy i henne".

Men det holder på å bli bedre siden det er så mange schæferhunder i klubben som gir riktige signaler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at vanlige hunder bør kunne hilse på hverandre i bånd. Men som sagt så reagerte den kanskje på Mona's oppførsel. LiLi hadde også blitt redd hvis en stor hund hoppa på henne. Så det kan egentlig være bare greit at Mona jekker seg ned litt tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at vanlige hunder bør kunne hilse på hverandre i bånd. Men som sagt så reagerte den kanskje på Mona's oppførsel. LiLi hadde også blitt redd hvis en stor hund hoppa på henne. Så det kan egentlig være bare greit at Mona jekker seg ned litt tror jeg.

Men signalene kan lett tolkes feil. Hva om den andre hunden ville flykte fra situasjonen?

I en ulveflokk (fri tilstand) er det sjelden slosskamper.

Er ulvene på et inngjerdet område derimot... Da kan de ikke flykte, og havner de i slike situasjoner blir det altså slosskamp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men signalene kan lett tolkes feil. Hva om den andre hunden ville flykte fra situasjonen?

I en ulveflokk (fri tilstand) er det sjelden slosskamper.

Er ulvene på et inngjerdet område derimot... Da kan de ikke flykte, og havner de i slike situasjoner blir det altså slosskamp

Ja, det er helt klart. Men altså, normale stabile hunder skal tåle det, mener jeg. Hadde den vært løs, hadde det sannsynligvis ikke skjedd. Men vanlige hunder bør tåle å hilse på hverandre i bånd også. Men som sagt, så reagerte nok hunden på at Mona hoppet på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men signalene kan lett tolkes feil. Hva om den andre hunden ville flykte fra situasjonen?

I en ulveflokk (fri tilstand) er det sjelden slosskamper.

Er ulvene på et inngjerdet område derimot... Da kan de ikke flykte, og havner de i slike situasjoner blir det altså slosskamp

Ser du husker noe av det du lærte på leiren, Benedicte :wink::cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns, uansett bånd eller ikke, at en voksen boxer HANNE ikke skal bite en valp. Si sterkt ifra, ja, men ikke bite! :cry: Vi snakker om en hanne som faktisk var like stor som Mona.

Jepp, helt enig. I alle fall når eieren sier det er greit! Han burde jo vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Fordi hunden hans beit en annen hund? Hva skulle det være godt for?

Men det var en trist hendelse :D Hilste de i bånd?

For Mona er en valp. Og en hund med vet i hodet biter ikke valper..

Sorry, men hadde bare reagert sånn..

Også sa jo eieren at det gikk greit. (At Mona kunne hilse) og at boxeren var snill.. Eieren bør vite når en hund er i en presset situasjon og kan bite.

Men uanz, en voksen hund skal IKKE bite en valp.. Uanz..

Sette på plass ja, men ikke bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...