Jump to content
Hundesonen.no

Musegift


breton

Recommended Posts

Vi har leid en hytte på åremål. Den hytten har MYE mus på denne tiden av året. Vi kjøpte derfor åtestasjoner til blokker med musegift og satte ut når vi ikke var der. Når vi kom opp, tok vi alltid vekk åtestasjonene umiddelbart slik at ikke hunden skulle få tak i dem. Så viser det seg da at musene faktisk tar med seg blokkene ut av åtestasjonen så fort de er små nok. En slik bit fant hunden vår og sin vane tro ville han gjerne smake på den. Den smakte nok ikke så verst heller, for han tygget lystig i vei. Vi reagerte på lyden og nappet ut det vi fikk tak i av munnen hans før vi en gang visste hva det var. Når vi så det, ringte vi dyrlege umiddelbart, og reiste med en gang de ga klarsignal. Dyrlegen befant seg ca. 10 minutter unna. Likevel vet vi ikke om det var tidsnok - giften tas opp i kroppen på ca. 20 minutter, men er langtidsvirkende slik at man ikke får vite før tidligst noen dager etter om det har gått bra. Nå er hunden innlagt med symptomer som normalt ikke forbindes med musegift, blant annet høy feber. Dyrlegen klør seg i hodet, og er litt usikker på hva som skjer. Hunden kan ikke få smertestillende og betennelsesdempende fordi det kan utløse blødninger som man IKKE vil ha på en hund med musegift i kroppen. Vi kan bare vente og se hvordan det går med verdens beste hund...

Og blokkene med musegift er selvsagt kastet og skal ikke inn i vårt hus noen gang mer. La heller de små mus komme til oss. Jeg stiller meg også veldig undrende til at slikt er i fritt salg - blokkene er ørsmå og dosene må være ekstreme - jeg har etterpå lest om en hund på 40-50 kilo som døde etter å ha spist en liten del av en blokk.

Link to comment
Share on other sites

Uff så fælt! :icon_redface: Krysser fingre for hunden.

Selv har jeg ikke musgift i hus nettopp av den grunn (mine kan også finne på knaske i seg mus som dør av musegift) men tar den ekle jobben med å tømme feller hele tiden.. tror kanskje det er museår i år?

Link to comment
Share on other sites

Nei, tror forskjellen i utgangspunktet bare er hvilket dyr man bruker det på - men mange brukes på begge også, og begrepene brukes litt om hverandre. Hovedforskjellen ligger i om giften inneholder warfarin eller superwarfarin. Effekten av superwarfarin kan man lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rottegift . Warfarin er visstnok litt mindre farlig.

Edit: Tusen takk for omtanken, alle sammen. Hunden er fortsatt innlagt, og vi vet fortsatt like lite om prognosene.

Link to comment
Share on other sites

Håper virkelig det går bra med hunden din, musegift er skumle greier

Vi har hauger og lass av mus i huset (huset er bygd i 1920) og nå som jeg ikke har hund så har jeg lagt frem musegift i form av korn i plasttallerkner rundt i huset - musa søler en del, men det støvsuger jeg bort. Den musegiften jeg bruker inneholder syrestoffer som gjør at barn/dyr ikke vil klare å spise det - da det er for syrlig (smakte på et korn jeg - huttetu, mye verre enn en sitron) Liker ikke å bruke musegift - men gjør det nå som det ikke er hund i huset

Har bestilt et apparat/maskin/dingseboms som sender ut en høy ultralyd som hunder og mennesker vistnok ikke skal kunne høre - men som driver musa til vannvidd :icon_redface: slik at de flytter ut *ler* Om det funker det gjenstår og se, men det funka for veninna mi, så da funker det vel forhåpentligvis her også - så krysser fingre og tær for at musa tar med seg sakene sine og flytter ! Forventer å få det i posten i løpet av uka - så da skal alt som heter gift ut av huset med en gang.

Link to comment
Share on other sites

Hunden er nå hjemme igjen, men slapp og febersyk og med ømme hevelser. Man lurer nå på om han reagerer på motgiften, at han altså er allergisk mot vitamin k, noe som er høyst uvanlig. Vi skal derfor prøve uten vitamin k et par dager og se om han blir bedre. Problemet er jo at da kan giften gjøre at han forblør, hva vi enn gjør blir det altså feil, så det blir noen spennende dager. Vi skal ta koaguleringstest på torsdag og fredag, forhåpentlig viser den at han er utenfor fare i forhold til giften.

Link to comment
Share on other sites

For noen dager vi har hatt - men for å fatte meg i korthet er hunden nå absolutt på bedringens vei. Han vokste etter hvert til nesten dobbelt størrelse over nakken og skuldrene, og klarte knapt å røre seg fordi det var så vondt. Men smertestillende kunne han ikke få pga musegiften. Til slutt klorte han hull på byllen, og vi hadde en lang natt hvor det rant og rant - men vi sto i kontakt med dyrlege hele tiden, og det var helt ufarlig. Samme dag viste den siste koaguleringstesten at han var friskmeldt i forhold til musegiften. Dermed kunne han få operert inn dren og få betennelsesdempende og smertestillende. Nå blir han bedre for hver dag, og blir forhåpentligvis helt bra i løpet av noen få dager.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...