Gå til innhold
Hundesonen.no

Musegift


breton

Recommended Posts

Vi har leid en hytte på åremål. Den hytten har MYE mus på denne tiden av året. Vi kjøpte derfor åtestasjoner til blokker med musegift og satte ut når vi ikke var der. Når vi kom opp, tok vi alltid vekk åtestasjonene umiddelbart slik at ikke hunden skulle få tak i dem. Så viser det seg da at musene faktisk tar med seg blokkene ut av åtestasjonen så fort de er små nok. En slik bit fant hunden vår og sin vane tro ville han gjerne smake på den. Den smakte nok ikke så verst heller, for han tygget lystig i vei. Vi reagerte på lyden og nappet ut det vi fikk tak i av munnen hans før vi en gang visste hva det var. Når vi så det, ringte vi dyrlege umiddelbart, og reiste med en gang de ga klarsignal. Dyrlegen befant seg ca. 10 minutter unna. Likevel vet vi ikke om det var tidsnok - giften tas opp i kroppen på ca. 20 minutter, men er langtidsvirkende slik at man ikke får vite før tidligst noen dager etter om det har gått bra. Nå er hunden innlagt med symptomer som normalt ikke forbindes med musegift, blant annet høy feber. Dyrlegen klør seg i hodet, og er litt usikker på hva som skjer. Hunden kan ikke få smertestillende og betennelsesdempende fordi det kan utløse blødninger som man IKKE vil ha på en hund med musegift i kroppen. Vi kan bare vente og se hvordan det går med verdens beste hund...

Og blokkene med musegift er selvsagt kastet og skal ikke inn i vårt hus noen gang mer. La heller de små mus komme til oss. Jeg stiller meg også veldig undrende til at slikt er i fritt salg - blokkene er ørsmå og dosene må være ekstreme - jeg har etterpå lest om en hund på 40-50 kilo som døde etter å ha spist en liten del av en blokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så fælt! :icon_redface: Krysser fingre for hunden.

Selv har jeg ikke musgift i hus nettopp av den grunn (mine kan også finne på knaske i seg mus som dør av musegift) men tar den ekle jobben med å tømme feller hele tiden.. tror kanskje det er museår i år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror forskjellen i utgangspunktet bare er hvilket dyr man bruker det på - men mange brukes på begge også, og begrepene brukes litt om hverandre. Hovedforskjellen ligger i om giften inneholder warfarin eller superwarfarin. Effekten av superwarfarin kan man lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rottegift . Warfarin er visstnok litt mindre farlig.

Edit: Tusen takk for omtanken, alle sammen. Hunden er fortsatt innlagt, og vi vet fortsatt like lite om prognosene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper virkelig det går bra med hunden din, musegift er skumle greier

Vi har hauger og lass av mus i huset (huset er bygd i 1920) og nå som jeg ikke har hund så har jeg lagt frem musegift i form av korn i plasttallerkner rundt i huset - musa søler en del, men det støvsuger jeg bort. Den musegiften jeg bruker inneholder syrestoffer som gjør at barn/dyr ikke vil klare å spise det - da det er for syrlig (smakte på et korn jeg - huttetu, mye verre enn en sitron) Liker ikke å bruke musegift - men gjør det nå som det ikke er hund i huset

Har bestilt et apparat/maskin/dingseboms som sender ut en høy ultralyd som hunder og mennesker vistnok ikke skal kunne høre - men som driver musa til vannvidd :icon_redface: slik at de flytter ut *ler* Om det funker det gjenstår og se, men det funka for veninna mi, så da funker det vel forhåpentligvis her også - så krysser fingre og tær for at musa tar med seg sakene sine og flytter ! Forventer å få det i posten i løpet av uka - så da skal alt som heter gift ut av huset med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er nå hjemme igjen, men slapp og febersyk og med ømme hevelser. Man lurer nå på om han reagerer på motgiften, at han altså er allergisk mot vitamin k, noe som er høyst uvanlig. Vi skal derfor prøve uten vitamin k et par dager og se om han blir bedre. Problemet er jo at da kan giften gjøre at han forblør, hva vi enn gjør blir det altså feil, så det blir noen spennende dager. Vi skal ta koaguleringstest på torsdag og fredag, forhåpentlig viser den at han er utenfor fare i forhold til giften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen dager vi har hatt - men for å fatte meg i korthet er hunden nå absolutt på bedringens vei. Han vokste etter hvert til nesten dobbelt størrelse over nakken og skuldrene, og klarte knapt å røre seg fordi det var så vondt. Men smertestillende kunne han ikke få pga musegiften. Til slutt klorte han hull på byllen, og vi hadde en lang natt hvor det rant og rant - men vi sto i kontakt med dyrlege hele tiden, og det var helt ufarlig. Samme dag viste den siste koaguleringstesten at han var friskmeldt i forhold til musegiften. Dermed kunne han få operert inn dren og få betennelsesdempende og smertestillende. Nå blir han bedre for hver dag, og blir forhåpentligvis helt bra i løpet av noen få dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...