Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden tror han trenger å beskytte oss?


majlis

Recommended Posts

Har en bichon frise på snart 4 år som vanligvis er snill og rolig. Han har imidlertid et problem når vi tar han med på hytta. For et par års tid siden forsøkte min far å jage noen fugler ved å klappe i hendene og lage noen lyder. Dette reagerte hunden på ved å løpe bort til ham og bjeffe. Det samme skjedde litt senere da faren min forsøkte å jage en katt. Etter det tåler knapt hunden at vi reiser oss, før han spretter opp og bjeffer helt febrilsk, som om han forsøker å jage noe han ikke ser. Har prøvd å si nei til han, rose ham når han er stille, øve på at en person går bort fra oss andre osv osv, men ingenting synes å fungere. Noen som har forslag til hvordan vi kan avlære dette? Han er overhodet ikke så på vakt hjemme, men kan av og til reagere på at noen klapper i hendene eller lager "hysj"-lyder. Problemet er imidlertid primært relatert til hytta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har "lært" ham noe - om enn ufrivillig, nemlig at når noen spretter opp - så er det noe som må jages. Kanskje syntes hunden det var gøy, kanskje syntes den det var skumlere enn dere trodde, men nå "sitter" det.

Da må dere prøve å lære ham av med det, og da kan dere prøve å trene ved å reise dere litt langsommere hver gang i en periode, kanskje hive et par godbiter på gulvet rundt dere i det dere reiser dere, og fremstå som veldig rolige og ubekymrede. Som når dere er på hytta? Kanskje hunden er litt mer på vakt der enn hjemme, så det skulle lite til.

Ellers skader det ALDRI å trene mer lydighet, så dere også kan stoppe denne atferden :icon_redface:

Husk bare at dersom hunden er opphisset, enten det er av frykt/vakt eller fordi den venter noe gøy, så vil det ikke være bra å hisse seg opp selv og med høylydte "nei"-kommandoer - da kan hunden risikere å tro at dere fortsatt er "med på det" og skal jage vekk noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode tilbakemeldinger! :icon_redface:

Har forsøkt å gi ham godbiter når vi reiser oss og går, men når han får disse "anfallene" virker han redd og vi når liksom ikke inn til ham. Men vi må sikkert bare øve mer. Skjønner at det vil kreve en del innsats, men tenkte det var greit å være sikker på at vi har riktig fremgangsmåte først.

Her om dagen kom det to katter til hytten, og da ble han helt febrilsk og bjeffet etter dem (da fikk han på en måte bekreftet at det er "noe" der som han trenger å forsvare oss mot). Dette gjør han ikke når han treffer katter andre steder. Vi forsøkte å gi ham godbiter i det en av oss gikk bort til kattene, men han fortsetter å bjeffe etter kattene med en gang han har slukt godteriet. Men det kan som sagt tenkes at det kommer seg dersom vi øver lenge nok. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å desensitivisere han for denne klappingen/lydene? Mulig han da vil tålerere bevegelsene bedre også.

Jeg ville klappet litt mens dere koser/ser på tv osv. Gi noen godbiter og prøv å få han til å assosiere klappingen og lydene med noe positivt og rolig. Begynn forsiktig (hjemme) og øk etterhvert før du går noen skritt tilbake i treningen og flytter det til hytta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...