Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden tror han trenger å beskytte oss?


majlis

Recommended Posts

Skrevet

Har en bichon frise på snart 4 år som vanligvis er snill og rolig. Han har imidlertid et problem når vi tar han med på hytta. For et par års tid siden forsøkte min far å jage noen fugler ved å klappe i hendene og lage noen lyder. Dette reagerte hunden på ved å løpe bort til ham og bjeffe. Det samme skjedde litt senere da faren min forsøkte å jage en katt. Etter det tåler knapt hunden at vi reiser oss, før han spretter opp og bjeffer helt febrilsk, som om han forsøker å jage noe han ikke ser. Har prøvd å si nei til han, rose ham når han er stille, øve på at en person går bort fra oss andre osv osv, men ingenting synes å fungere. Noen som har forslag til hvordan vi kan avlære dette? Han er overhodet ikke så på vakt hjemme, men kan av og til reagere på at noen klapper i hendene eller lager "hysj"-lyder. Problemet er imidlertid primært relatert til hytta.

Skrevet

hunden jager ikke noe men han føler seg truet av lyden og reagerer ved å gjøre utfall mot dere , jeg anbefaller deg og trene lydighet med hunden og og lære inn at nei er nei så slipper du dette problemet i fremtiden

Skrevet

Dere har "lært" ham noe - om enn ufrivillig, nemlig at når noen spretter opp - så er det noe som må jages. Kanskje syntes hunden det var gøy, kanskje syntes den det var skumlere enn dere trodde, men nå "sitter" det.

Da må dere prøve å lære ham av med det, og da kan dere prøve å trene ved å reise dere litt langsommere hver gang i en periode, kanskje hive et par godbiter på gulvet rundt dere i det dere reiser dere, og fremstå som veldig rolige og ubekymrede. Som når dere er på hytta? Kanskje hunden er litt mer på vakt der enn hjemme, så det skulle lite til.

Ellers skader det ALDRI å trene mer lydighet, så dere også kan stoppe denne atferden :icon_redface:

Husk bare at dersom hunden er opphisset, enten det er av frykt/vakt eller fordi den venter noe gøy, så vil det ikke være bra å hisse seg opp selv og med høylydte "nei"-kommandoer - da kan hunden risikere å tro at dere fortsatt er "med på det" og skal jage vekk noe.

Skrevet

Tusen takk for gode tilbakemeldinger! :icon_redface:

Har forsøkt å gi ham godbiter når vi reiser oss og går, men når han får disse "anfallene" virker han redd og vi når liksom ikke inn til ham. Men vi må sikkert bare øve mer. Skjønner at det vil kreve en del innsats, men tenkte det var greit å være sikker på at vi har riktig fremgangsmåte først.

Her om dagen kom det to katter til hytten, og da ble han helt febrilsk og bjeffet etter dem (da fikk han på en måte bekreftet at det er "noe" der som han trenger å forsvare oss mot). Dette gjør han ikke når han treffer katter andre steder. Vi forsøkte å gi ham godbiter i det en av oss gikk bort til kattene, men han fortsetter å bjeffe etter kattene med en gang han har slukt godteriet. Men det kan som sagt tenkes at det kommer seg dersom vi øver lenge nok. :)

Skrevet

Har du prøvd å desensitivisere han for denne klappingen/lydene? Mulig han da vil tålerere bevegelsene bedre også.

Jeg ville klappet litt mens dere koser/ser på tv osv. Gi noen godbiter og prøv å få han til å assosiere klappingen og lydene med noe positivt og rolig. Begynn forsiktig (hjemme) og øk etterhvert før du går noen skritt tilbake i treningen og flytter det til hytta.

Skrevet

Ja jeg tror det er en god ide, skal forsøke det framover! :icon_redface: Bare han ikke begynner med dette hjemme også da... Han er ikke så på vakt hjemme nemlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...