Gå til innhold
Hundesonen.no

Det var med skrekk...


Siri

Recommended Posts

Skrevet

Det var med skrekk jeg tok på meg skoene for kveldens luftetur med Babs i kveld, og kjente at det var "noe" i den ene skoen. Jeg har alltid fantasert om at det kommer edderkopper eller mus i skoene mine, og er alltid litt sånn småparanoid når jeg skal ta på meg sko det er ei stund siden jeg har brukt.

Dette "noe" knaste litt faktisk, så jeg var kjapp til å sparke den av meg da jeg kjente dette - og hva var det jeg så ??? Jo - skoen var full av OSTEPOP og en tørrfôrkule !! :wub: . Er det mulig ? Hvordan pokker har de kommet oppi DER ? Den eneste forklaringen jeg har er at unge Babs - som fikk noen ostepop-buer i maten sin i går kveld (jeg trodde jeg var SNILLE jeg...) - faktisk har flyttet dem fra matskåla og over til skoene... Skoene stod vel sånn ca 3 m unna matskåla, ved utgangsdøra *flir*.

Moralen må vel være: ostepop er ikke hundemat :wub: .

Skrevet

Herlig *ler*

Her i huset er det riktignok annerledes: Orry sluker ostepop med stor glede, og elsker det. Han kunne nok levd på ostepop :rolleyes:

Skrevet

:wub:

Jeg trodde jeg var grei da jeg ga Vesla en frossen pølse en varm sommerdag, jeg, helt til jeg fant den inne i dynetrekket mitt da jeg skulle legge meg.

Skrevet

Jeg trodde hunden min var kjempeglad i gulrot - helt til jeg fant "lageret" hans halvveis under sofaen... underlige skapning, hvorfor gir han uttrykk for at han så gjerne vil ha? :wub:

Skrevet

Herregud for en kresen hund da :rolleyes: Her går ostebuer ned på høykant av både meg og mine 4 bente :wub:

Men jeg tror nok skoen hadde flydd ut vinduet om jeg hadde kjent noe slikt :wub:

Skrevet

Hahaha :wub:

Jeg hadde sikkert skreket høyt og komandert noen til å sjekke skoen for meg. Jeg hater edderkopper, og må alltid riste skoene mine før jeg har de på meg, spesielt om de har stått på vaskerommet :wub:

Skrevet

jeg opplevde en gang å finne en snegle i stallskoene mine som hadde stått ute til lufting. Vanligvis er jeg lite red for kryp og annet lumsk, men de skoene fløy av i en fart med en vakekr lite strofen som følge:P

Skrevet
Hahaha :)

Jeg hadde sikkert skreket høyt og komandert noen til å sjekke skoen for meg. Jeg hater edderkopper, og må alltid riste skoene mine før jeg har de på meg, spesielt om de har stått på vaskerommet :icon_redface:

hihihihihi, da hadde du ikke turt og sette dem på mitt vaskerom :rolleyes: da det bor 17 taranteller og en ukjent antall kakelakker på mitt vaskerom :D

De er forsvarlig sikret i sine bokser da, men noen ganger er det vel nok med tanken..... :Laugh:

Har forresten funnet noe ekkelt i mine sko også for et par år tilbake. men det var ikke noe hardt , det var nå heller at skoen var helt gjennom våt :rolleyes: hormonel hannhund som hadde tisset på ytterdøra og selvsagt stod skoa mine der også..

Skrevet

Æsj... i dag oppdaget jeg at det kanskje ikke var søte, lille hunden som hadde vært så smart å gjemme unna godis til dårligere tider likevel. Det var nok heller ubudne gjester med lang hale og brun pels... hrmpf...

Skrevet
Velkommen etter, det tyter av dem, for tiden.. Grunn god nok til å skaffe seg ett nytt familiemedlem. :D

*Flir*... det er mulig jeg burde hatt en sånn ja :icon_redface:. Jeg har jo særdeles dårlig erfaring med musefeller. Det er ikke få ganger jeg har kommet for å tømme fella, og der ligger det stakkars dyret i live, med brukket rygg og store, bedende og fortvilte øyne.. Ikke noe for en sart sjel det der :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...