Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner jeg å bli litt frustrert her. Tulla pleier vanligvis å være nokså enkel å belønne, spesielt med mat. Puffet ris (!!) er liksom godt i den rolige perioden etter løpetiden, men ellers krever hun kanskje litt mer. Tørrfôr funker i mange situasjoner, men det er ikke det jeg pleier å ta med når vi skal trene. :) Men nå er hun altså ikke så glad i noen ting mer, så det er litt vanskelig å trene henne også. Leke er passe kult, men jeg har ikke noen super-forsterker lenger! Føler meg helt ranet.. Pølse og kyling spyttes ut, og det er faktisk snakk om et egentlig matvrak; hun er jo spaniel!

Er det noen som har gode tips til forsterkere, som ikke blakker meg i løpet av en treningsøkt? Russisk kaviar er litt utelukket, med andre ord. :rolleyes: Men kan vanlig kaviar bruker? :) Trenger litt "sprø" påfunn, ikke de "vanlige" tingene, for de er nok mest sannsynlig allerede prøvd ut. I tillegg så virker hun generelt lite motivert/giret på å trene, og jeg nekter å tro at mine trenerferdigheter faller så drastisk over natten at hun plutselig ikke skulle gidde å være med meg mer.. Er dette en tispeting?

En annen ting jeg lurer på, det virker som om hun er inne i en ny spøkelsesperiode! <_< I kveld da vi gikk en vei vi ikke har gått på en stund, overreagerte hun på et mini-tre (en kvist) som vokste i grøften, og en papptallerken som lå i kanten. Hun er snart 2,5 år, bør hun ikke være ferdig med sånt tull? Hun har ikke reagert sånn på kjempelenge. Når er denne 2. eller 4. pubertene "skal" komme? Hun virker rett og slett som en litt "utafor hannhund"; skal bare snuse, og er ikke interessert i mat eller meg eller det jeg har å tilby. Og kan dette ha sammenheng med hverandre?

Skrevet

Hun skal ikke ha løpetid snart da?

Eldstefrøkna her er hormonell og litt hannhund-aktig en måneds tid før hun får løpetid, ordentlig på snusern og markerer og er små-skvetten. Med henne så har jeg bare forlangt at hun skal følge med - et lite "Eyh! Vi trener nå!" funker. Merkelig nok så er hun veldig "på" når hun er sånn, når hun bare må. Men hun er ikke nødvendigvis glad i mat i denne perioden, til tross for at hun egentlig er et matvrak. Hun blir mer leken da, og hun er i utgangspunktet ikke spesielt leken i det hele tatt..

Om det er en tispeting eller ikke skal jeg ikke påstå, men det pleier jo å være et argument for å kjøpe hannhund når man konkurrerer, at de er mer jevne i humøret og like hormonelle året rundt.

Skrevet
Hun skal ikke ha løpetid snart da?

Eldstefrøkna her er hormonell og litt hannhund-aktig en måneds tid før hun får løpetid, ordentlig på snusern og markerer og er små-skvetten. Med henne så har jeg bare forlangt at hun skal følge med - et lite "Eyh! Vi trener nå!" funker. Merkelig nok så er hun veldig "på" når hun er sånn, når hun bare må. Men hun er ikke nødvendigvis glad i mat i denne perioden, til tross for at hun egentlig er et matvrak. Hun blir mer leken da, og hun er i utgangspunktet ikke spesielt leken i det hele tatt..

Om det er en tispeting eller ikke skal jeg ikke påstå, men det pleier jo å være et argument for å kjøpe hannhund når man konkurrerer, at de er mer jevne i humøret og like hormonelle året rundt.

Hmm.. det hørtes jo ganske likt ut som Tulla! For hun er også veldig "på" for tiden, slett ikke slapp og rolig. Har tenkt at det er så lenge til løpetiden, men hvis hun følger boka (noe hun har pleid å gjort), så skal hun faktisk ha løpetid i midten av november. Det er jo bare halvannen mnd til faktisk (grøss, det blir vinter snart), så da kan det kanskje høres ut som noe lignende frøkna di driver med.

Pleier denne perioden å vare helt frem til løpetiden, eller får hun en ny periode rett før løpetiden kommer?

Skrevet
Pleier denne perioden å vare helt frem til løpetiden, eller får hun en ny periode rett før løpetiden kommer?

Nå spør du vanskelig :wub: Man husker da ikke sånt, så jeg måtte bla i bloggen min for å finne ut om jeg hadde skrevet noe om det. Jeg mener å huske at hun bare er sånn i en periode, så er hun seg selv til hun har løpetid igjen. Perioden er ca. en måned før på tøtta her, men det er nok individuelt hvor lenge før og hvor lang perioden er, vil jeg tro.

Skrevet
Nå spør du vanskelig :wub: Man husker da ikke sånt, så jeg måtte bla i bloggen min for å finne ut om jeg hadde skrevet noe om det. Jeg mener å huske at hun bare er sånn i en periode, så er hun seg selv til hun har løpetid igjen. Perioden er ca. en måned før på tøtta her, men det er nok individuelt hvor lenge før og hvor lang perioden er, vil jeg tro.

Ja selvsagt er det individuelt! :glare: Typisk! Hadde de bare kunne vært like alle sammen, så hadde jo det gjort saken litt enklere! :wub: Takk for "tipset", så krysser jeg fingrene her for at perioden ikke varer i en og en halv måned, da tror jeg i tilfelle jeg blir gal. Omplassering ble vurdert sterkt i går kveld, etter en katastrofalt mislykket trening. :wub:

Skrevet

Jeg kjenner ei viss frøken rotte igjen i dette jeg også. Kanskje det er en tispeting? Jeg har måttet innfinne meg i å bytte på godbitene vi bruker til trening ganske ofte. I tillegg til at godbitene ikke er "noe særlig" til tider, så har hun også dager hvor hun syns alt annet er mer interessant enn meg, godbitene og klikkeren.. Og alikevel er hun "på" som det skrives over her, hun er ikke ukonsentrert og umotivert - hun er bare motivert på helt andre ting enn meg. På en måte... Treningshumøret er variert på en måte. Spesielt før løpetiden og etter er hun litt småsnål på dette området. Det er sikkert en tispegreie. :)

Skrevet

Man bør vel kanskje ikke gjøre det til en unnskyldning, selv om man tar hensyn - om det ble en forståelig forskjell? Frøkna mi slipper ikke å trene selv om hun fjoller, men jeg krever ikke så altfor mye av henne heller i den perioden (overhører de som evt påstår at jeg ikke krever stort av henne ever :) )

Skrevet

Det som er tingen her i huset er jo at jeg begynner å overanalysere hunden når hun er slik, og det ender som oftest med at jeg blir småirritert fordi hun ikke fungerer "helt normalt" og da syns jeg egentlig det er bedre å legge nyinnlæring og sånt på hylla en stund fremover - så trener vi på enklere ting og ting vi kan :) Vi menneskekvinnfolk varierer jo en del i humøret vi også, og arbeidslysta mi er iallefall ikke på topp hele tiden. *ser bort på oppvasken som vokser seg større og større for hver time*

Skrevet

Trene gjør vi allikevel, men jeg setter ikke i gang med krevende innlæring (hva er nyinnlæring??) :icon_redface: Å finpusse på ting, eller lære inn enkle ting går greit i miljø som ikke er for forstyrrende. Ellers prøver jeg så godt jeg kan å finne forsterkere som gjør jobben sin. Må hun ha pipedyr i snor for å trene, så får jeg heller bruke det, enn å stå der "å vifte" med pølsebitene mine som jeg mener kanskje bør være gode nok.. Men jeg må jo innrømme det er litt spennende (og lærerikt) å ha en hund som ikke er helt "stabil", blir nesten som å ha en schizofren hund, haha! :P

Det krever jo bare litt ekstra av meg, og så får jeg heller se situasjonen an, om jeg bare bør droppe trening akkurat der og da (og heller trene et annet sted, senke kriteriene osv), eller om jeg vil (og kan) belønne med noe bedre, eller om jeg bare kan si at "Hallo i luken! Vi trener!" .. Det virker forresten som om dette er litt på utmarsj, hun virker tilsynelatende mer ivrig på meg. Men pga "kennelhoste" (eller hva det nå er), så har vi ikke trent sammen med andre hunder, og det er først og fremst der problemet viste seg.. Men pølsebiter fungerer i stua nå i alle fall, og det er jo en forbedring! :rolleyes:

Skrevet

Sukk disse tispene. Så enkelt alt hadde vært om de hadde vært like, de samme godbitene alltid hadde funket, og de alltid hadde vært stabile i humøret. Føler jeg en viss likhet med oss kvinner? :rolleyes: Hihi!

Virker som de fleste hunder plutselig kan komme i en periode av nå slag.. Mi er også litt slik som du beskriver din for tida, skal bare snuse (tar spor over alt, til og med inne i huset :icon_redface: ), "glemmer" meg når vi trener, skal plutselig ikke ha godbiter og overreagerer på helt syke ting. Her en dag mistet jeg en visp og ei øse på kjøkkengulvet så det ble litt bråk, DET var skummelt det. Vi kunne faktisk ikke være på kjøkkenet hvis noen åpnet en skuffe på flere dager. Noe slikt har aldri skjedd før (jeg kan jo vanligvis kaste ting i gulvet uten reaksjon). Men mi er jo bare 1. år da (fyller år 13.okt), men jeg lurer på om det er noe løpetid på gang..

Skrevet

Erfarer det samme som deg, Huldra.

Det er i perioder fryktelig vanskelig å trene. Nå er bisken min såpass grei at hun faktisk spiser det hun får, selv om forsterkningseffekten ikke er så god. Jeg bytter aldri ut en godbit til en bedre der og da, derfor har hun vel heller ikke lært seg å spytte ut det hun får servert. Men jeg noterer meg at økta var mislykket, og prøver noe annet og bedre i neste økt. Det er et prinsipp jeg er ganske flink til å holde. Jeg syns det varierer veeeeeldig med lekelysten også jeg... Noen ganger ser hun på ballen som om den hadde gitt henne strømstøt :P

Når belønningene ikke holder helt mål, så blir også feilmarginen min som trener fryktelig hårfin. Jeg regner med at det er det du sikter til når du sier at det er lærerikt å trene slike hunder. Jeg er helt enig!

De kriteriene jeg jobbet etter i går, gjelder f.eks plutselig ikke i dag under ellers like forhold :P Så kjører jeg på med de samme kriteriene og det blir for vanskelig får jeg en hund som demper og lusker seg unna meg. Eller blir passiv.

Min hund er ikke særlig utholdende på terp heller, så jeg har klart å ødelegge spontaniteten i en hel rekke momenter ved å gjøre ting for enkelt *sukk*

Så når hun er i "det" humøret så har jeg endt opp med nyinnlæring faktisk. I form av fri-shaping. MEN der må jeg passe på å finne et moment som ikke ligner noe annet vi bruker å trene på logik.png Og jeg må være vannvittig omhyggelig på å justere kriteriene med akkurat passe progresjon. Det må ikke bli for vanskelig og det må ikke bli for kjedelig :rolleyes: Og jeg må bruke ultra-godbiter fra første stund. Små økter. Alt må gjøres perfekt. Men enda da er hun ikke akkurat "Yippi! Vi skal TRENE!", liksom :P

Jeg har brukt laaang tid på å finne ut av denne balansegangen hos min hund. Og man kunne kanskje spørre seg hvorfor man absolutt skal trene når ting er så forbasket vanskelig. Hehe...men jeg syns jeg lærer masse jeg da. Om hund, om meg selv og alt det der. Aldri så galt at det ikke er godt for no` :P

Og jeg har også lært at hvis man har større målsetninger innen konkurranse, må en nok skaffe seg en hund som har så mye motor at det overskygger noen skarve humørsvingninger :icon_redface:

Skrevet

Ja, jeg mente lærerikt som i at jeg er nødt å tenke mer som trener. Blir nesten som å trene forskjellige hunder når man har en sånn tispe! :icon_redface: (Ikke akkurat noe å skrive på en cv, men likevel..) Tar det som en utfordring, selv om det til tider er temmelig frustrerende. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...