Jump to content
Hundesonen.no

Tisper


Huldra

Recommended Posts

Nå begynner jeg å bli litt frustrert her. Tulla pleier vanligvis å være nokså enkel å belønne, spesielt med mat. Puffet ris (!!) er liksom godt i den rolige perioden etter løpetiden, men ellers krever hun kanskje litt mer. Tørrfôr funker i mange situasjoner, men det er ikke det jeg pleier å ta med når vi skal trene. :) Men nå er hun altså ikke så glad i noen ting mer, så det er litt vanskelig å trene henne også. Leke er passe kult, men jeg har ikke noen super-forsterker lenger! Føler meg helt ranet.. Pølse og kyling spyttes ut, og det er faktisk snakk om et egentlig matvrak; hun er jo spaniel!

Er det noen som har gode tips til forsterkere, som ikke blakker meg i løpet av en treningsøkt? Russisk kaviar er litt utelukket, med andre ord. :rolleyes: Men kan vanlig kaviar bruker? :) Trenger litt "sprø" påfunn, ikke de "vanlige" tingene, for de er nok mest sannsynlig allerede prøvd ut. I tillegg så virker hun generelt lite motivert/giret på å trene, og jeg nekter å tro at mine trenerferdigheter faller så drastisk over natten at hun plutselig ikke skulle gidde å være med meg mer.. Er dette en tispeting?

En annen ting jeg lurer på, det virker som om hun er inne i en ny spøkelsesperiode! <_< I kveld da vi gikk en vei vi ikke har gått på en stund, overreagerte hun på et mini-tre (en kvist) som vokste i grøften, og en papptallerken som lå i kanten. Hun er snart 2,5 år, bør hun ikke være ferdig med sånt tull? Hun har ikke reagert sånn på kjempelenge. Når er denne 2. eller 4. pubertene "skal" komme? Hun virker rett og slett som en litt "utafor hannhund"; skal bare snuse, og er ikke interessert i mat eller meg eller det jeg har å tilby. Og kan dette ha sammenheng med hverandre?

Link to comment
Share on other sites

Hun skal ikke ha løpetid snart da?

Eldstefrøkna her er hormonell og litt hannhund-aktig en måneds tid før hun får løpetid, ordentlig på snusern og markerer og er små-skvetten. Med henne så har jeg bare forlangt at hun skal følge med - et lite "Eyh! Vi trener nå!" funker. Merkelig nok så er hun veldig "på" når hun er sånn, når hun bare må. Men hun er ikke nødvendigvis glad i mat i denne perioden, til tross for at hun egentlig er et matvrak. Hun blir mer leken da, og hun er i utgangspunktet ikke spesielt leken i det hele tatt..

Om det er en tispeting eller ikke skal jeg ikke påstå, men det pleier jo å være et argument for å kjøpe hannhund når man konkurrerer, at de er mer jevne i humøret og like hormonelle året rundt.

Link to comment
Share on other sites

Hun skal ikke ha løpetid snart da?

Eldstefrøkna her er hormonell og litt hannhund-aktig en måneds tid før hun får løpetid, ordentlig på snusern og markerer og er små-skvetten. Med henne så har jeg bare forlangt at hun skal følge med - et lite "Eyh! Vi trener nå!" funker. Merkelig nok så er hun veldig "på" når hun er sånn, når hun bare må. Men hun er ikke nødvendigvis glad i mat i denne perioden, til tross for at hun egentlig er et matvrak. Hun blir mer leken da, og hun er i utgangspunktet ikke spesielt leken i det hele tatt..

Om det er en tispeting eller ikke skal jeg ikke påstå, men det pleier jo å være et argument for å kjøpe hannhund når man konkurrerer, at de er mer jevne i humøret og like hormonelle året rundt.

Hmm.. det hørtes jo ganske likt ut som Tulla! For hun er også veldig "på" for tiden, slett ikke slapp og rolig. Har tenkt at det er så lenge til løpetiden, men hvis hun følger boka (noe hun har pleid å gjort), så skal hun faktisk ha løpetid i midten av november. Det er jo bare halvannen mnd til faktisk (grøss, det blir vinter snart), så da kan det kanskje høres ut som noe lignende frøkna di driver med.

Pleier denne perioden å vare helt frem til løpetiden, eller får hun en ny periode rett før løpetiden kommer?

Link to comment
Share on other sites

Pleier denne perioden å vare helt frem til løpetiden, eller får hun en ny periode rett før løpetiden kommer?

Nå spør du vanskelig :wub: Man husker da ikke sånt, så jeg måtte bla i bloggen min for å finne ut om jeg hadde skrevet noe om det. Jeg mener å huske at hun bare er sånn i en periode, så er hun seg selv til hun har løpetid igjen. Perioden er ca. en måned før på tøtta her, men det er nok individuelt hvor lenge før og hvor lang perioden er, vil jeg tro.

Link to comment
Share on other sites

Nå spør du vanskelig :wub: Man husker da ikke sånt, så jeg måtte bla i bloggen min for å finne ut om jeg hadde skrevet noe om det. Jeg mener å huske at hun bare er sånn i en periode, så er hun seg selv til hun har løpetid igjen. Perioden er ca. en måned før på tøtta her, men det er nok individuelt hvor lenge før og hvor lang perioden er, vil jeg tro.

Ja selvsagt er det individuelt! :glare: Typisk! Hadde de bare kunne vært like alle sammen, så hadde jo det gjort saken litt enklere! :wub: Takk for "tipset", så krysser jeg fingrene her for at perioden ikke varer i en og en halv måned, da tror jeg i tilfelle jeg blir gal. Omplassering ble vurdert sterkt i går kveld, etter en katastrofalt mislykket trening. :wub:

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner ei viss frøken rotte igjen i dette jeg også. Kanskje det er en tispeting? Jeg har måttet innfinne meg i å bytte på godbitene vi bruker til trening ganske ofte. I tillegg til at godbitene ikke er "noe særlig" til tider, så har hun også dager hvor hun syns alt annet er mer interessant enn meg, godbitene og klikkeren.. Og alikevel er hun "på" som det skrives over her, hun er ikke ukonsentrert og umotivert - hun er bare motivert på helt andre ting enn meg. På en måte... Treningshumøret er variert på en måte. Spesielt før løpetiden og etter er hun litt småsnål på dette området. Det er sikkert en tispegreie. :)

Link to comment
Share on other sites

Man bør vel kanskje ikke gjøre det til en unnskyldning, selv om man tar hensyn - om det ble en forståelig forskjell? Frøkna mi slipper ikke å trene selv om hun fjoller, men jeg krever ikke så altfor mye av henne heller i den perioden (overhører de som evt påstår at jeg ikke krever stort av henne ever :) )

Link to comment
Share on other sites

Det som er tingen her i huset er jo at jeg begynner å overanalysere hunden når hun er slik, og det ender som oftest med at jeg blir småirritert fordi hun ikke fungerer "helt normalt" og da syns jeg egentlig det er bedre å legge nyinnlæring og sånt på hylla en stund fremover - så trener vi på enklere ting og ting vi kan :) Vi menneskekvinnfolk varierer jo en del i humøret vi også, og arbeidslysta mi er iallefall ikke på topp hele tiden. *ser bort på oppvasken som vokser seg større og større for hver time*

Link to comment
Share on other sites

Trene gjør vi allikevel, men jeg setter ikke i gang med krevende innlæring (hva er nyinnlæring??) :icon_redface: Å finpusse på ting, eller lære inn enkle ting går greit i miljø som ikke er for forstyrrende. Ellers prøver jeg så godt jeg kan å finne forsterkere som gjør jobben sin. Må hun ha pipedyr i snor for å trene, så får jeg heller bruke det, enn å stå der "å vifte" med pølsebitene mine som jeg mener kanskje bør være gode nok.. Men jeg må jo innrømme det er litt spennende (og lærerikt) å ha en hund som ikke er helt "stabil", blir nesten som å ha en schizofren hund, haha! :P

Det krever jo bare litt ekstra av meg, og så får jeg heller se situasjonen an, om jeg bare bør droppe trening akkurat der og da (og heller trene et annet sted, senke kriteriene osv), eller om jeg vil (og kan) belønne med noe bedre, eller om jeg bare kan si at "Hallo i luken! Vi trener!" .. Det virker forresten som om dette er litt på utmarsj, hun virker tilsynelatende mer ivrig på meg. Men pga "kennelhoste" (eller hva det nå er), så har vi ikke trent sammen med andre hunder, og det er først og fremst der problemet viste seg.. Men pølsebiter fungerer i stua nå i alle fall, og det er jo en forbedring! :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Sukk disse tispene. Så enkelt alt hadde vært om de hadde vært like, de samme godbitene alltid hadde funket, og de alltid hadde vært stabile i humøret. Føler jeg en viss likhet med oss kvinner? :rolleyes: Hihi!

Virker som de fleste hunder plutselig kan komme i en periode av nå slag.. Mi er også litt slik som du beskriver din for tida, skal bare snuse (tar spor over alt, til og med inne i huset :icon_redface: ), "glemmer" meg når vi trener, skal plutselig ikke ha godbiter og overreagerer på helt syke ting. Her en dag mistet jeg en visp og ei øse på kjøkkengulvet så det ble litt bråk, DET var skummelt det. Vi kunne faktisk ikke være på kjøkkenet hvis noen åpnet en skuffe på flere dager. Noe slikt har aldri skjedd før (jeg kan jo vanligvis kaste ting i gulvet uten reaksjon). Men mi er jo bare 1. år da (fyller år 13.okt), men jeg lurer på om det er noe løpetid på gang..

Link to comment
Share on other sites

Erfarer det samme som deg, Huldra.

Det er i perioder fryktelig vanskelig å trene. Nå er bisken min såpass grei at hun faktisk spiser det hun får, selv om forsterkningseffekten ikke er så god. Jeg bytter aldri ut en godbit til en bedre der og da, derfor har hun vel heller ikke lært seg å spytte ut det hun får servert. Men jeg noterer meg at økta var mislykket, og prøver noe annet og bedre i neste økt. Det er et prinsipp jeg er ganske flink til å holde. Jeg syns det varierer veeeeeldig med lekelysten også jeg... Noen ganger ser hun på ballen som om den hadde gitt henne strømstøt :P

Når belønningene ikke holder helt mål, så blir også feilmarginen min som trener fryktelig hårfin. Jeg regner med at det er det du sikter til når du sier at det er lærerikt å trene slike hunder. Jeg er helt enig!

De kriteriene jeg jobbet etter i går, gjelder f.eks plutselig ikke i dag under ellers like forhold :P Så kjører jeg på med de samme kriteriene og det blir for vanskelig får jeg en hund som demper og lusker seg unna meg. Eller blir passiv.

Min hund er ikke særlig utholdende på terp heller, så jeg har klart å ødelegge spontaniteten i en hel rekke momenter ved å gjøre ting for enkelt *sukk*

Så når hun er i "det" humøret så har jeg endt opp med nyinnlæring faktisk. I form av fri-shaping. MEN der må jeg passe på å finne et moment som ikke ligner noe annet vi bruker å trene på logik.png Og jeg må være vannvittig omhyggelig på å justere kriteriene med akkurat passe progresjon. Det må ikke bli for vanskelig og det må ikke bli for kjedelig :rolleyes: Og jeg må bruke ultra-godbiter fra første stund. Små økter. Alt må gjøres perfekt. Men enda da er hun ikke akkurat "Yippi! Vi skal TRENE!", liksom :P

Jeg har brukt laaang tid på å finne ut av denne balansegangen hos min hund. Og man kunne kanskje spørre seg hvorfor man absolutt skal trene når ting er så forbasket vanskelig. Hehe...men jeg syns jeg lærer masse jeg da. Om hund, om meg selv og alt det der. Aldri så galt at det ikke er godt for no` :P

Og jeg har også lært at hvis man har større målsetninger innen konkurranse, må en nok skaffe seg en hund som har så mye motor at det overskygger noen skarve humørsvingninger :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg mente lærerikt som i at jeg er nødt å tenke mer som trener. Blir nesten som å trene forskjellige hunder når man har en sånn tispe! :icon_redface: (Ikke akkurat noe å skrive på en cv, men likevel..) Tar det som en utfordring, selv om det til tider er temmelig frustrerende. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...