Trenger hjelp..

[Guest Christine]

Har innsett at jeg trenger hjelp, og det fortest mulig.

Har en slik fobi for edderkopper, og når jeg ser en så låser kroppen seg på en måte. Jeg får panikk, hyler, skjelver,får gåsehud og gråter...

For to-tre timer siden så fant jeg en edderkopp, og kroppen låste seg helt. Jeg fikk panikk og måtte ha hjelp til å roe meg ned. Først nå er jeg helt rolig igjen, men klarer ikke å slappe av i frykt. Fikk plutselig panikk for å gå opp trappa i sta også, i tilfelle det var edderkopper der.

Jeg gidder ikke å leve videre med denne fobien, og for å bli kvitt den så må jeg ha hjelp, og selv om jeg ikke føler jeg er klar for det enda, så må jeg gjøre det fortest mulig.

Så kommer da spørsmålet.. Hvor går man for å få hjelp til sånne ting? Er det psykolog, eller hva er det?

(Er ikke snakk om taranteller osv...)

[Nirm]

Ta kontakt med psykolog ja. Veit ikke helt om du må henvises av fastlege eller ikke.

Men titt litt rundt på nettet og se om du finner noen som faktisk jobber med fobier. Ikke alle psykologer er like bra på alle områder.

[Guest Christine]

Okei, takk

Skal jeg ta sjansen ved å prøve å søke opp noen folk som jobber med sånt? Er redd jeg havner inn på en side med masse sånne små dyr jeg..*grøsse*

[Nirm]

Søk på psykolog og fobi, og ikke edderkopp Evt ta en telefon til noen psykologer i nærområdet ditt og snakk litt med de.

Kanskje legen din veit om noen som er flinke? Noen som veit om det blir billigere om man henvises fra lege eller ikke forresten?

Psykolog er dyrt, og greit å ikke være "prøveklut" for noen som aldri har jobbet med et tema før egentlig.

Hilsen en som ble "prøveklut"

[Vala]

Litt rart i grunnen at du nevner taranteller... mener du å si at du ikke er redd for disse?

Her i Bergen har vi en fyr som jobber/forsker på/fascineres av diverse edderkopper, skolopendere o.l.

Petter Edderkopp kalles han vel Anyhoooooo, han har ofte hatt exhibition på Akvariet her i Bergen hvor en får lov til å "hilse" på en av de rolige edderkoppene hans (nå snakker vi tarantell osv.), der vet jeg at mange med eddisfobi får veldig god hjelp! Petter slår meg som en sindig mann som har fryktelig mye peiling på hva han snakker om.

Det jeg mener å si med dette, er jo at det kan faktisk være vel så bra å snakke med en som faktisk KAN edderkopper, som en psykolog. Det optimale hadde vært å kunne gjort begge deler, altså psykolog samt møte en person som KAN sine ting om eddiser o.l. Det er noe helt annet å komme ut av en fobi når du VET at den som snakker med deg, vet hva h*n snakker om.

[Symra&Pippin]

Gå og snakk med fastlegen din. Allmennleger kan vanligvis hjelpe et stykke på vei med psykiske problemer, og så henviser de videre til psykolog hvis det er nødvendig.

Det å flippe helt ut på edderkopper og lignende er ikke så uvanlig, du trenger slett ikke å være psykisk syk på grunn av de reaksjonene du forteller om. (Jeg har ei venninne som ringer til faren sin og ber han komme og hjelpe hvis hun ser en edderkopp, selv om det er midt på natta ...). Jeg var veldig redd edderkopper før, men så er jeg også veldig interessert i hagearbeid og fant ut at det ble umulig å jobbe i hagen hvis jeg skulle være redd edderkopper. Jeg bestemte meg rett og slett for å slutte å være redd dem. Jeg tok det trinnvis, først drepte jeg de som var bittesmå, og så kunne jeg nærme meg de som var litt større også, osv. Nå er jeg bare skeptisk til de som er skikkelig store.

Lykke til, dette ordner seg!

[Guest Christine]

Tusen takk for svar, allesammen

Er redd for de fleste edderkoppene(Holder meg laangt unna tarantellene i butikken), men tror nok det er de "små" jeg må lære meg å takle.

Skal lese litt på de linkene som PIP kom opp med, også ringe psykolog/fastlege for å høre..

Litt merkelig i grunn, hester og hunder er ikke noe problem, men katter og edderkopper derimot...

[Tonje]

Du er ikke alene! Jeg HATER ederkopper,og kan også begynne å grine om jeg får en på meg..Det som er litt skummelt,er når de kommer seg inn i bilen..Jeg fikk en dalende ned på rattet en gang(den var liten,HELDIGVIS!) og jeg slapp rattet i panikk og banket med knyttnevene på den. Jeg fikk henta meg inn kjapt,så det gikk bra,men det var ikke moro!

[Guest Christine]

Du er ikke alene! Jeg HATER ederkopper,og kan også begynne å grine om jeg får en på meg..Det som er litt skummelt,er når de kommer seg inn i bilen..Jeg fikk en dalende ned på rattet en gang(den var liten,HELDIGVIS!) og jeg slapp rattet i panikk og banket med knyttnevene på den. Jeg fikk henta meg inn kjapt,så det gikk bra,men det var ikke moro!

Samme har skjedd her, så mamma har måttet stoppet bilen for å ta ut edderkoppen som jeg plutselig liksom la merke til... Alt blir liksom så værre når vi har fullt av saksedyr her. De gjør meg skikkelig stressa, og finner jeg en edderkopp da så bryter jeg bare sammen. (Kjente det klødde litt på låret en dag, også kjente jeg det kilte. Fant rimelig fort ut at det var et saksedyr som hadde kommet i buksa på meg.) Nei, saksedyr, katter og edderkopper er skumle, men det er edderkoppfobien som er værst, og den jeg bør gjøre noe med.