Gå til innhold
Hundesonen.no

Alpha Schmalpha


LiLi

Recommended Posts

Skrevet

http://www.pixiedustpapillons.com/train_pa...s_phalenes.html

Her er altså min fritt oversatte versjonen av teksten:

Alpha Schmalpha

En populær tro blant hundeelskere er at man kan lære mye om hunder ved å observere ulver. For eksempel, ulver lever i flokk og hunder pleier å danne flokker. Ulver jager og stjeler ting og hunder pleier å jage og stjele ting. Ulver har hår og hunder har hår. Det er åpenbart at hunder og ulver er identiske. NOT! Det er liten uenighet om det faktumet at hunder stammer fra ulver. Fossile beviser indikerer at hunder ble domestisert for omkring 10.000 år siden. Siden da har de blitt avlet inn i hundrevis av forskjellige raser. Hver av disse rasene ble utviklet for en hensikt. Jakthunder/mynder jager vilt, mens pointere stivner og peker på fugler. Terriere graver under jorda etter byttet sitt, mens gjeterhunder gjeter kyr og sauer. Få av disse dyrene ligner noe særlig på ulver, men mange mennesker går ut fra at de fortsatt oppfører seg som ulver.

En vanlig øvelse blant hunde/ulve-eksperter er å ta hunden i nakkeskinnet og riste den kraftig som en måte å straffe den på. Dette gjør de fordi mamma hunder formodentlig rister valpene på denne måten for å disiplinere dem. Noen eksperter fremmer øvelsen å rulle dyret rundt på ryggen til det underkaster seg, for å etablere dominans. En annen del av ekspertene praktiserer å bite over hundens mule for å etablere dominans, fordi dominante ulver gjør dette for å vise deres autoritet. Ved å imitere disse adferdene, ifølge noen trenere, kan vi lære å kommunisere bedre med hundene våre.

Før du begynner en brytekamp med hunden din, bør du kanskje stille noen spørsmål ved disse fremgangsmåtene. Mange av disse metodene blir antatt å være gjeldende fordi de imiterer måten ulver kommuniserer med hverandre på. Denne prosessen med å lære naturlig ved å snakke hundens eget språk høres fornuftig ut, men hva om hunden din ikke snakker ulv? Den første glippen i denne teorien er at den antar at alle hunder er like, og at alle sammen er like mye ulve-lignende, selv om hverken vitenskapen eller tilfeldig observasjon bekrefter denne antagelsen.

Heller enn å tro på den forestillingen om at alle hunder er adferdsmessig like, så er det motsatte mye mer troverdig. Kennel klubber og oppdrettere antar at de diverse rasene av hunder er forskjellige fra hverandre, og vitenskapelig forskning bekrefter dette. Sjansen for at din hund er akkurat som en ulv, er liten. Dette kan lede til dramatiske problemer når du prøver å snakke ulv til din hund. Mens din Chow Chow kanskje mangler akkurat det genet som tillater den å forstå hvorfor du rister den brutalt etter nakkeskinnet, har han kanskje fortsatt det genet som forteller den at den skal glefse etter ansiktet ditt når du gjør det!!

Den andre vanlige metoden til ulvesnakkere er å gripe hunden i nakken og tvinge den ned i bakken. Dette hevdes å gi deg en lederskapsposisjon over dyret. Denne teknikken er et resultat av unøyaktig observasjon. Dominante ulver går ikke rundt å griper tak i andre ulver med forpotene. De truer flokkmedlemmene sine gjennom å flekke tenner, knurre og bite. Selv når de bruker kroppsvekten til å puffe et annet dyr ned på bakken, så holder de dem ikke der som om de var profesjonelle brytere. Hemmeligheten bak dette forholdet er at den dominante ulven ikke fysisk holder det andre dyret nede på bakken. Den underdanige ulven overgir seg frivillig. Så hvis du ikke kan skape de samme synlige truslene som en ulv kan, så kan du ikke imitere dette forholdet. Sannheten er at denne metoden ikke etterligner White Fang så mye som den etterligner Hulk Hogan.

Et annet problem med denne teorien, er at den flørter med farligere deler av ulve oppførsel. Å lære hunden at ulve-lignende kamper for dominering er greit er risikofullt. Selv om du greier å kontrollere din svære Akita, så er det ikke sikkert at andre gjester og familiemedlemmer gjør det. Hvis hunden din er vant til din "ulvestil-dominering" over den, så tror den sannsynligvis at det er en helt greit måte for hunden å dominere svakere flokkmedlemmer på, så som barn og gamle tanter.

Det er naturlig for mennesker å prøve å utvikle regler for å forklare virkeligheten. Forsøk på å forklare hunder ut i fra deres likheter med ulver er eksempler på dette. Før du prøver å kommunisere med din hund som om den var en ulv, overvei tryggere og mer konvensjonelle metoder, så som positiv forsterkning.

Hvis du baserer ditt treningsprogram på troen om at Tassen er er en ulv i hundeklær vil du kanskje bli overrasket - han forstår kanskje ikke villmarkens rop.

Skrevet

My point exactly!:

Another difficulty with this theory, is that it flirts with the more dangerous aspects of wolf behavior. Teaching your dog that wolf-like struggles for dominance are acceptable is risky. While you may be able to control your 100 pound Akita, other guests and family members may not. If your dog is accustomed to your wolf style dominance over him he may think it is perfectly permissible for him to dominate lesser pack members - such as children and elderly aunts.

Skrevet

ja, og jeg er klar over at en liten papillon ikke tåler så mye. Men jeg vil være konsekvent forde ;) et nei er nok for en så liten hund er jeg ganske sikker på. På en ranch aussie som Vicky er det ikke bestandig det :) man må tilrettelegge en nøye IOP(individuell opplærings plan) for læringen hos en papillon er annerledes enn en hardbarka ranch aussie

Skrevet

Poenget var vel heller det at hunden venner seg til at måten man får makt på er å legge folk i bakken.. Og den vil ta igjen hardere selv.

Hva gjør du når hunden din ikke respekterer et nei?

Skrevet
Poenget var vel heller det at hunden venner seg til at måten man får makt på er å legge folk i bakken.. Og den vil ta igjen hardere selv.

Hva gjør du når hunden din ikke respekterer et nei?

Eller hva gjør du? Om ulvehunden din blir vandt til å bli lagt i bakken. Du kommer ikke til å greie det når den blir stor.

om du har tenkt å trene sånn da.. Jeg veit jo at du er litt usikker for tida :)

Skrevet

Another difficulty with this theory, is that it flirts with the more dangerous aspects of wolf behavior. Teaching your dog that wolf-like struggles for dominance are acceptable is risky. While you may be able to control your 100 pound Akita, other guests and family members may not. If your dog is accustomed to your wolf style dominance over him he may think it is perfectly permissible for him to dominate lesser pack members - such as children and elderly aunts.

Et annet problem med denne teorien, er at den flørter med farligere deler av ulve oppførsel. Å lære hunden at ulve-lignende kamper for dominering er greit er risikofullt. Selv om du greier å kontrollere din svære Akita, så er det ikke sikkert at andre gjester og familiemedlemmer gjør det. Hvis hunden din er vant til din "ulvestil-dominering" over han, så tror han sannsynligvis at det er en helt greit måte for hunden å dominere svakere flokkmedlemmer, så som barn og gamle tanter.

Hehe, ja det var litt fritt oversatt :) Dette er altså bare en liten del av teksten som jeg plukket ut, men resten er også vel verdt og lese! Selv om jeg ikke gidder å oversette alt ;)

Skrevet

å så flink du er :)

sånn ja, jeg er enig i det. at om hunden er vandt til å bli tatt, så kan det hende at andre ikke kan greie å feks passe den, fordi de ikke greier å ta bikkja å legge den i bakken. og da gidder ikke hunden å høre på de, og gjør som den vil.

om noen skjønnte det!?

Selvom jeg ikke tror på dominans osv, så ser jeg poenget her. vanskelig å forklare.

Skrevet

Eller hva gjør du? Om ulvehunden din blir vandt til å bli lagt i bakken. Du kommer ikke til å greie det når den blir stor.

om du har tenkt å trene sånn da.. Jeg veit jo at du er litt usikker for tida ;)

Gjør ikke sånt lenger jeg :) Det har NULL effekt.

Skrevet

Bra Julie :) *klappe på hodet på* Så flink du er! hehe..

Men det er jo sant. Om man dominerer hunden med fysisk makt, så signaliserer man jo at det er sånn man skal gjøre opp seg i mellom der i gården. At det er den sterkestes rett som gjelder.

Skrevet

Men jeg tenker sånn: Ok, jeg har prøvd. Det viser ingen resultater! Overalt jeg leser står det at man skal trene en ulvehund positivt.

DEN HUNDEN BLIR STØRRE ENN MEG EN DAG. Og da nytter det ikke å slåss med den.

Men altså, jeg korrigerer henne feks om hun driver og prøver seg på bordet, da holder jeg henne heller vekk enn å overse. Men jeg driver ikke å tar henne.

Skrevet
Men jeg tenker sånn: Ok, jeg har prøvd. Det viser ingen resultater! Overalt jeg leser står det at man skal trene en ulvehund positivt.  

DEN HUNDEN BLIR STØRRE ENN MEG EN DAG. Og da nytter det ikke å slåss med den.

Men altså, jeg korrigerer henne feks om hun driver og prøver seg på bordet, da holder jeg henne heller vekk enn å overse. Men jeg driver ikke å tar henne.

ja jeg skjønner. den bikkja di kaster seg over maten og da er det ikke lett.

Skrevet
Men jeg tenker sånn: Ok, jeg har prøvd. Det viser ingen resultater! Overalt jeg leser står det at man skal trene en ulvehund positivt.  

DEN HUNDEN BLIR STØRRE ENN MEG EN DAG. Og da nytter det ikke å slåss med den.

Men altså, jeg korrigerer henne feks om hun driver og prøver seg på bordet, da holder jeg henne heller vekk enn å overse. Men jeg driver ikke å tar henne.

Samme her, korrigere, ikke straffe, som vi har snakket om før. :)

(men jeg har en mistanke om at LiLi aldri blir større enn meg)

Skrevet
(men jeg har en mistanke om at LiLi aldri blir større enn meg)

:)

ja jeg skjønner. den bikkja di kaster seg over maten og da er det ikke lett.

Nei.. jeg syns det er bedre om jeg bare passer på henne da så lenge vi spiser, og heller være flink til å rydde vekk det som ikke trenger å ligge igjen! ;) Men sånn som når jeg har tatt henne vekk 6-7 ganger og hun fremdeles er like sta, så blir jeg jo sinna, og da kan jeg dra henne etter halsbåndet og legge henne i sofaen. Det så du jo selv ;) Men jeg gjør heller det enn å rive henne ned i bakken ved å ta tak i huden på magen hennes.

Skrevet
ja, tolmodighet er ikke lett. du burde gå rundt med en avis som du kan slå deg selv i hodet med hver gang du føler for å banke bikkja

hehe :) Snakker du av egen erfaring? ;)

Skrevet

Alpha Schmalpha

En populær tro blant hundeelskere er at man kan lære mye om hunder ved å observere ulver. For eksempel, ulver lever i flokk og hunder pleier å danne flokker. Ulver jager og stjeler ting og hunder pleier å jage og stjele ting. Ulver har hår og hunder har hår. Det er åpenbart at hunder og ulver er identiske. NOT! Det er liten uenighet om det faktumet at hunder stammer fra ulver. Fossile beviser indikerer at hunder ble domestisert for omkring 10.000 år siden. Siden da har de blitt avlet inn i hundrevis av forskjellige raser. Hver av disse rasene ble utviklet for en hensikt. Jakthunder/mynder jager vilt, mens pointere stivner og peker på fugler. Terriere graver under jorda etter byttet sitt, mens gjeterhunder gjeter kyr og sauer. Få av disse dyrene ligner noe særlig på ulver, men mange mennesker går ut fra at de fortsatt oppfører seg som ulver.

En vanlig øvelse blant hunde/ulve-eksperter er å ta hunden i nakkeskinnet og riste den kraftig som en måte å straffe den på. Dette gjør de fordi mamma hunder formodentlig rister valpene på denne måten for å disiplinere dem. Noen eksperter fremmer øvelsen å rulle dyret rundt på ryggen til det underkaster seg, for å etablere dominans. En annen del av ekspertene praktiserer å bite over hundens mule for å etablere dominans, fordi dominante ulver gjør dette for å vise deres autoritet. Ved å imitere disse adferdene, ifølge noen trenere, kan vi lære å kommunisere bedre med hundene våre.

Før du begynner en brytekamp med hunden din, bør du kanskje stille noen spørsmål ved disse fremgangsmåtene. Mange av disse metodene blir antatt å være gjeldende fordi de imiterer måten ulver kommuniserer med hverandre på. Denne prosessen med å lære naturlig ved å snakke hundens eget språk høres fornuftig ut, men hva om hunden din ikke snakker ulv? Den første glippen i denne teorien er at den antar at alle hunder er like, og at alle sammen er like mye ulve-lignende, selv om hverken vitenskapen eller tilfeldig observasjon bekrefter denne antagelsen.

Heller enn å tro på den forestillingen om at alle hunder er adferdsmessig like, så er det motsatte mye mer troverdig. Kennel klubber og oppdrettere antar at de diverse rasene av hunder er forskjellige fra hverandre, og vitenskapelig forskning bekrefter dette. Sjansen for at din hund er akkurat som en ulv, er liten. Dette kan lede til dramatiske problemer når du prøver å snakke ulv til din hund. Mens din Chow Chow kanskje mangler akkurat det genet som tillater den å forstå hvorfor du rister den brutalt etter nakkeskinnet, har han kanskje fortsatt det genet som forteller den at den skal glefse etter ansiktet ditt når du gjør det!!

Den andre vanlige metoden til ulvesnakkere er å gripe hunden i nakken og tvinge den ned i bakken. Dette hevdes å gi deg en lederskapsposisjon over dyret. Denne teknikken er et resultat av unøyaktig observasjon. Dominante ulver går ikke rundt å griper tak i andre ulver med forpotene. De truer flokkmedlemmene sine gjennom å flekke tenner, knurre og bite. Selv når de bruker kroppsvekten til å puffe et annet dyr ned på bakken, så holder de dem ikke der som om de var profesjonelle brytere. Hemmeligheten bak dette forholdet er at den dominante ulven ikke fysisk holder det andre dyret nede på bakken. Den underdanige ulven overgir seg frivillig. Så hvis du ikke kan skape de samme synlige truslene som en ulv kan, så kan du ikke imitere dette forholdet. Sannheten er at denne metoden ikke etterligner White Fang så mye som den etterligner Hulk Hogan.

Et annet problem med denne teorien, er at den flørter med farligere deler av ulve oppførsel. Å lære hunden at ulve-lignende kamper for dominering er greit er risikofullt. Selv om du greier å kontrollere din svære Akita, så er det ikke sikkert at andre gjester og familiemedlemmer gjør det. Hvis hunden din er vant til din "ulvestil-dominering" over den, så tror den sannsynligvis at det er en helt greit måte for hunden å dominere svakere flokkmedlemmer på, så som barn og gamle tanter.

Det er naturlig for mennesker å prøve å utvikle regler for å forklare virkeligheten. Forsøk på å forklare hunder ut i fra deres likheter med ulver er eksempler på dette. Før du prøver å kommunisere med din hund som om den var en ulv, overvei tryggere og mer konvensjonelle metoder, så som positiv forsterkning.

Hvis du baserer ditt treningsprogram på troen om at Tassen er er en ulv i hundeklær vil du kanskje bli overrasket - han forstår kanskje ikke villmarkens rop.

Skrevet

nesten, bare at jeg pleier å bite meg i leppa i stedet for. ;)

du syns det jeg sier nå er irriterende: la oss se resultatene opp i klassene! det er min mening, istedenfor å sitte å preike her om ting du selv ikke har fått til

Skrevet

mener mye av det som står er liitt tullete. vil ikke forklare, for da får jeg bare fler mursteiner i hodet

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...