Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden maser og klynker når vi skal ut


Buster

Recommended Posts

Vår 5,5 år gamle hann hund har en plagsom uvane.. Så fort vi tenker tanken på å gå ut en tur så begynner han å klynke og mase. Til tider så begynner det fra jeg går i dusjen -1- time før jeg skal ut. Uansett hva jeg gjør for å prøve å stoppe ham, så fortsetter han bare.

Jeg har prøvd å få ham til å sitte for å prøve å roe ham ned, la han vente i stua, kjefte litt, hysje... Ingenting hjelper...

I dag så begynte han når jeg skulle pusse tennene, så jeg gikk å satte meg ned i 10 min for å prøve å lære ham at det at jeg gjør meg klar betyr ikke at vi skal ut. Men det hjalp ikke i det hele tatt.

Kan nevne at vi har bare hatt ham i en mnd.

Hva kan jeg gjøre for å få ham til å slutte? Jeg blir gal! :cool::)

Takknemlig for alle råd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette bare på morgenen, eller hver gang dere skal ut og gå tur? Om det bare er på morgenen kan det jo hende at han virkelig må på do etter en lang natt, men at han allikevel er flink og holder seg? Hva om du stikker rett utenfor døra med ham, lar han tisse og så fortsetter med de vanlige rutinene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse han når hun klynker..

Og så kan dere jo prøve å endre rutinene ved at dere skal gå.. Gå ut en bakdør eller noe. Så kan dere jo også øve på at dere gjør de vanlige gå rutinene, men ikke går likevell.. Sikkert andre som har bedre forslag.

Takk for forslag! Skal prøve på det.

Har dere faste klokkeslett for turtider ?

Kan være at han vet nå tiden er inne for tur, kanskje du er litt forsinket med turgåingen og han begynner å stresse...?

Nei, har ikke faste rutiner.

Er dette bare på morgenen, eller hver gang dere skal ut og gå tur? Om det bare er på morgenen kan det jo hende at han virkelig må på do etter en lang natt, men at han allikevel er flink og holder seg? Hva om du stikker rett utenfor døra med ham, lar han tisse og så fortsetter med de vanlige rutinene?

Hver gang vi skal ut. Han er ikke så ivrig på å gå ut når jeg står opp, er helst trøtt da :cool: Han har også mulighet å tisse når mannen min står opp to timer før meg. Men han er enda trøttere da. :)

Det tar litt tid om morgenen før vi er helt klar til å gå ut. Vi har to jenter som skal på skole og i barnehagen. Jeg tar ham med på tur samtidig så jeg leverer i barnehagen.

Men som sagt, han klynker og gråter uansett når på døgnet...

Men jeg kan jo prøve det å gjøre meg klar bare for å så sette meg ned igjen uten å gå noen plass.

Men gud så irriterende det er å høre på.... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder ER masete, og vil gnåle i evigheter. Slipper de unna med det og attpåtil får uttelling, så lærer de at "det virker". En bekjent kan knapt vente med å gi sine hunder mat, da maser de og herjer og tuller og gnåler - og så får de jo mat da. En annen har en fuglehund som også piper når tur nærmer seg, han har prøvd å overse det - gå inn på annet rom, sette seg ned, men den fortsetter i all evighet.

Du har vel omplasseringshund, så hvis han i flere år har mast hos forrige eiere - og det i hans øyne har virket, altså at de uansett har gått ut med ham når han har vært midt i masingen, så har du jo flere års "læring" å kjempe mot - og da kan det ta tilsvarende tid.

Jeg har hatt en maser én gang, og han ble ødelagt i valpekassa :cool:

Han var så aktiv hele tiden, i forhold til resten av kullet, så for at han ikke skulle sette igang de andre sju, så ble han løftet opp og ut av valperommet når han satte igang... sukk. Vi prøvde å overse ham en gang, da gnålet han i to timer mens vi satt med hodetelefoner og stereoen på... og ble så sliten at han LÅ og pep og knirket.

Siden har det ikke vært masere her i huset, jeg lærte leksa der, så her er det lengste de går, noen lange blikk og litt sukking, hvis jeg setter meg ned igjen etter å ha forberedt meg til tur. Så jeg har ingen gode forslag, annet enn å høre med forrige eiere om han gjorde det der. Da har du i verste fall flere års læring å "slåss mot". Gjorde han det ikke der, så er det kanskje det at han synes det er så mye morsommere hos dere, at gleden blir for stor til å holde innabords? Hvis forrige hjem ikke gikk så mye tur, eller hadde så mye tid og oppmerksomhet til ham, mener jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får nok mye mer tur her enn han var vant til. Han raste ned i vekt, jeg ble skikkelig bekymret for ham. Stakkars hunden vår, hva har vi gjort tenkte jeg... Men når jeg ser på bilde av foreldrene hans, så er kroppsbygningen hans nå lik deres. Han var nok overvektig når han kom hit. Masse tur har nok fått ham ned i normal vekt.

Jeg tror ikke at det hjelper å spørre forrige eier, de har nok pyntet på sannheten når de fortalte om han. (de glemte feks å fortelle at de fikk ham via omplassering, dette er hans 3 hjem. Jeg fant det ut ved en tilfeldighet da jeg skulle endre id merkingen).

Tusen takk for gode råd, bare fortsett hvis dere har flere. :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår 5,5 år gamle hann hund har en plagsom uvane.. Så fort vi tenker tanken på å gå ut en tur så begynner han å klynke og mase. Til tider så begynner det fra jeg går i dusjen -1- time før jeg skal ut. Uansett hva jeg gjør for å prøve å stoppe ham, så fortsetter han bare.

Jeg har prøvd å få ham til å sitte for å prøve å roe ham ned, la han vente i stua, kjefte litt, hysje... Ingenting hjelper...

I dag så begynte han når jeg skulle pusse tennene, så jeg gikk å satte meg ned i 10 min for å prøve å lære ham at det at jeg gjør meg klar betyr ikke at vi skal ut. Men det hjalp ikke i det hele tatt.

Kan nevne at vi har bare hatt ham i en mnd.

Hva kan jeg gjøre for å få ham til å slutte? Jeg blir gal! ;):P

Takknemlig for alle råd! :P

Altså, det beste er nok å fortsette med treningen. Altså, gjerne ta på deg sko/jakke og bare sette deg ned i sofaen (gjerne med ørepropper) og slapp av... Dette går ikke over etter et forsøk fra din side.

En annen ting, noen hunder er eksepsjonelt dyktige til å merke NÅR de skal ut på tur. Vi endrer noe adferd som gir dem beskjed og dette leser noen av hundene.

Lykke til, det blir nok endel trening foran dere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...