Hvilket kjønn er lettest og begynne med?

[Guest Maritus]

Ble litt nysgjerrig på om det er lettst og begynne med tispe eller hann ? Begge kjønn har jo ulemper.

[SusanneL]

Hei,

JEG vil si at det kommer helt an på rasen til hunden! Endel raser følger læreboka' med hensyn til: kranglete med andre hanner", stikker av hvis løpetid i området, tisper er mere knyttet til eieren, mere "dominante", (alle er påstander ofte skrevet i bøker) etc.

Personlig (utifra MIN rase) ville jeg utvilsomt sagt at HANNHUNDER er mye enklere å ha med å gjøre, mere "jevne" i temperamentet/mindre hormonsvingninger, vanskeligerer å "ødelegge", slett ikke kranglete, stikker sjelden av, osv.

Så til førstegangseiere på bearded collie kan jeg absolutt anbefale en hannhund. Men hvis jeg hadde hatt en "tøffere" rase - tja, da hadde man kanskje anbefalt en tispe som førstegangshund.

Personlig er jeg et "hannhund-menneske" til fingerspissene, og kan ikke se en eneste fordel å ha en tispe annet enn hvis man vil ha valper... Derfor har jeg tre hanner og en tispe boende her...

Men, igjen - selvsagt massevis av forskjell fra rase til rase.

Susanne

[Djervekvinnen]

Jeg vil alltid anbefale tispe som lettest å håndtrere. Men hver sine ønsker. Noen foretrekker hannhunder, enn tisper og motsatt. Jeg har ihvertfall erfart at de aller fleste tispene har vært lettere enn hannene. (spesielt på den rasen jeg har)

[bardmand]

Helt enig med Susanne: Det kommer veldig an på rasen. På whippet ville jeg nok anbefalt hanhund til de fleste. Dette tross at jeg selv alltid har hatt tisper - men det har mer med at familien hadde ei blandingstispe da jeg fikk den første -og så har det liksom blitt sånn.

Mitt inntrykk av whippethanner er at de er mer kosete og mer førerorienterte enn de fleste tisper av samme rase - og at det sjelden er noe bråk med andre hanhunder.

[¤renate¤]

Enig med Susanne jeg.

Det kommer ann på rase.

Hos min rase er det nok ikke store forskjellene mellom kjønnene sånn gemyttmessig, og jeg har ingen problemer med å anbefale en hannhund av rasen som førstegangshund.

[bardmand]

Mitt inntrykk av whippethanner er at de er mer kosete og mer førerorienterte enn de fleste tisper av samme rase - og at det sjelden er noe bråk med andre hanhunder.

Må bare utdype: Ikke sånn at whippettisper er mer bråkete enn hannene - jeg mener bare at det i andre raser kan være mer tendens til bråkete hanhunder, etter det jeg har skjønt.

[Aya]

Veldig avhengig av rase og linjer innad i rasen. BC har lite av de vanlige hannhundproblemene, og da blir det en smaksak. Hannhundene i min rase er gjerne mer markerende, tispende kan være sure og veldig varierende i humøret. Jeg er egentlig et hannhundmenneske (innenfor alle dyr, for å være helt ærlig), men denne gangen skulle jeg prøve tispe. Og selv om min tispe er verdens herligste, er det på ingen måte noe enklere enn hannhundene, heller motsatt.

[ida]

Selvom jeg hadde verdens snilleste hannhund og mine tisper har vært (og er) rimelig hurpete til tider, er jeg nok et tispemenneske. (Er det noe som heter det?) Vet ikke hvorfor, men føler en egen samhørighet med disse damene, på en måte...

[Heidi P]

Uten å ha dne heeelt store hundeerafringen, trpr jeg faktisk det er litt individuelt betinget jeg .. noen skjønner liksom hunndyr veldig godt og takler de best, og noen det samme med hanndyr ..... jeg er veldig hunndyr menneske... alle dyrene mine er hunnkjønn andre derimot ORKER ikke hunnkjønn for alt i verden

[Raksha]

Skikkelig tispemenske jeg og (oi, hørtes bitchy ut) selv om jeg hadde verdens snilleste hanhund. Er nok både en smakssak og raseavhengig.

[MariaN]

enig i de over! rasen spiller stor rolle...

[Aina&Kaizer]

Jepp, det kommer an på rasen, men det kommer også an på individ, i alle fall på min rase. Hannhunden er kjent for å være mer familiehund, men det betyr ikke nødvendigvis at hivs du kjøper en hannhund får du en grei hund, eller at hvis du kjøper en tispe får du en gneldrete og reservert hund.

[PhoNuLi]

Jeg er også et "tispemenneske" av en eller annen grunn, vet egentlig ikke helt hvorfor Føler de knytter seg mer til deg?

Jeg har jo hatt kaniner i alle år, og den første kaninen min var en skikkelig hissig hunn kanin, jeg var den eneste som klarte å håndtere henne, og hun likte kun meg! Mens hannene som jeg har nå er verdens snilleste, tammeste og aldri sure Allikevel vil jeg ha hunn kanin igjen

[Iago]

Jeg ville valgt tispe. Men det er det JEG ville valgt. Og jeg føler det er en lettere kjønn. Men det kommer kanskje ann på rasen også. Jeg har vel ikke så bra svar men.

[¤renate¤]

Uten å ha dne heeelt store hundeerafringen, trpr jeg faktisk det er litt individuelt betinget jeg .. noen skjønner liksom hunndyr veldig godt og takler de best, og noen det samme med hanndyr ..... jeg er veldig hunndyr menneske... alle dyrene mine er hunnkjønn andre derimot ORKER ikke hunnkjønn for alt i verden

Tror jeg er enig med deg her jeg. (selvom det for meg er omvendt)

Jeg er et typisk "hanndyr menneske", syns jeg får et annet forhold til de enn til hunndyr. Hunndyr virker for meg mer bitchy og har mer egne meninger på en måte(vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det), noen syns de har mer personlighet, men for min del syns jeg hannene har like mye personlighet bare uten denne bitchy siden.

Jeg har bare hanndyr selv nå, og har hele tiden hatt flest hanndyr. Og spesielt innenfor hund trives jeg best sammen med gutta, til tross for at jeg "vokste opp" blandt tisper, jeg hadde daglig kontakt med flere tisper, men den ene hannhunden som var der var den jeg fikk det beste forholdet til, så jeg har vært mest hanndyr menneske siden barnestadiet.

Nå har jeg enda ikke hatt erfaring med å eie ei tispe da, så får se om jeg endrer mening når ei tispe entrer huset, men jeg tror nok hanndyrene fortsatt da vil være de jeg får best forhold til.

Ser bare med kattene i huset, jenta er den mest dronningaktige, bitchye lille saken jeg har møtt(syns jeg da), mens gutten er bare en herlig stor koseklump uten diva nykker.

Jeg er slik med mennesker og igrunn, trives best sammen med gutter, de er så mye enklere og uten alt dramaet

[Jeampi]

Jeg er et tispe menneske, pga jeg blir sprø av hannhunder som blir GAL av løpetid lukt

Men det er vel eneste grunnen til at jeg foretrekker tisper...

[akela]

På atskillige raser ville jeg personlig ALDRI solgt hannhund som førstegangshund til en eier, kanskje særlig en eier som tror litt på at "bare man er snill mot hunden, så blir den snill". Andre raser, som er litt enklere og mindre "tak i", virker det som det er mindre forskjell - men likevel bør man gjøre lurt i å tenke fremover.

Hannhunder er VELDIG mye mer oppsøkende og skal "prøve seg ut" enn tisper, og derfor kreves det mer lydighet - og det krever at eier faktisk takler dette. Det er veldig mange ulydige hunder dere ute--- og det tyder vel på noe? Bare se på alle spørsmålene om kastrering, som gjerne kommer fra de ferskere eierne - som ikke visste hva de gikk til, og later til å komme til kort på "normal" hannhundoppførsel. Kanskje fordi man tror at snill eier gir snill hund, og så møter man veggen - og en heftig ung mann - når søte lille guttevalpen kommer i rette alderen og programmeringen trår til...

Så kommer det an på hundeholdet man vil ha. Bor man mer øde til, der man ikke ufrivillig møter et hopetall hunder hver dag, så vil det igjen ha litt mindre betydning med kjønn - forutsatt at man bruker hodet. Bor man i en by, så bør man nok vurdere dette veldig godt. Og så har det jo med hva man synes er ålreit: Personlig hater jeg ufordragelige, masete, grisete hannhunder som ikke tar nei for et nei for en normalt høflig tispe - og eiere som bare mener "jammen de leker". mens tispen går nærmest i hysteri. Vil man ikke ha grisete hannhunder, så KREVER det faktisk at man tar litt tak i ting og styrer dem.

Vi har hatt mange tisper i familien, og det har vært fredelig - virkelig fredelig, både innad og stort sett utad. Jeg liker frøknene godt, de er ofte utrolig smarte - det som hannhundeiere gjerne kaller "slu" - og hvis man får dem til å jobbe for seg, så er det ingen bedre. Hannhundene er enklere på et vis, men ofte litt "teitere" - ikke minst fordi de går så i spinn i driftene sine iblant, særlig med manglende grensesetting på hva som er lov. Samtidig er de greie å forholde seg til. For meg blir det HELT hipp som happ, det har MYE mer med individet å gjøre - hvor mye tak og futt og mot det er i dem, og der kan tisper være like bra som hannhunder.

De fleste førstegangshunder er "lærehunder". Og for alles del - også bikkjas sjøl og omverdenen, inklusive mine bikkjer - så blir det litt mindre og litt mindre alvorlige konsekvenser av at folk prøver og feiler og lykkes og forsøker med en tispe, enn med en hannhund som blir for mye for dem, og som risikerer å bli en ulydig kranglefant.

[Pus]

Min første hund var en rottweiler hannhund, og takk og lov for det! Tror han var den eneste som kunne overleve mentalt i all min inkonsekvente og (i begynnelsen) hardhendte behandling. Han var en fantastisk stabil og klok hund, og det var et mirakel, sånn som jeg i min uvitenhet og ved å følge rådene fra "de tøffe gutta" behandlet ham det første året...

En tispe eller en annen rase kunne lett ha tilta fullstendig.

Heldigvis ble jeg etter ett år trygg nok til å stole på meg selv og mine egne følelser, så de neste 9 årene var det bare kos og godbiter. Vi bodde i by og han var verdens enkleste å ha med overalt.

Etter denne gutten har det vært flest gutter hos meg, rett og slett fordi de er enklere (for meg), stabile, tåler mer av trening i all slags vær, tåler at jeg blir hissig innimellom (verbal utblåsing). Liker at de er litt mer rasetypiske også...

Tisper er for følsomme for meg, for hormonstyrt og kanskje for smarte...:-)) Gutta er enklere, og det passer meg best!:-))

[Renate A]

Er oppvokst med kun hannhunder og har nå tispe selv for første gang og jeg merker at jeg er tispemenneske, jeg tenker ikke en gang tanken på å ha hannhund neste gang.

[Lilleulv]

Er oppvokst med kun hannhunder og har nå tispe selv for første gang og jeg merker at jeg er tispemenneske, jeg tenker ikke en gang tanken på å ha hannhund neste gang.

Jeg er litt der jeg og! Jeg har alltid vært tispe-menneske da, men etter å ha fått prøvd meg på hannhund (selv om det var verdens greieste hannhund), så fikk jeg det i hvert fall bekreftet

[helle]

Jeg og er tispemenneske, kunne ikke tenkt meg å ha hannhund i det hele tatt Kurslederene våres anbefaler tisper, og sier at dem er roligere og lettere å jobbe med, mister ikke så lett fokus..

Men egentlig tror jeg det er likemange som heller mot hannhund som tispe.. Så poenget er vel at unasett hann, eller hunn, så må man jobbe mye sammen med hunden for å få den sånn som du vil ha den,,