Gå til innhold
Hundesonen.no

Luxumburg unghund champion?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Hva betyr det i praksis at en unghund har blitt Luxemburg unghundchampion? Dette kan man tydligvis oppnå ved å delta i bare en utstilling. Blir det litt som norsk unghund vinner? Den samme hunden hadde visst blitt plassert som en av utstillingens 10 beste tisper, har de egne tispebedømninger uavhengig av rase eller misforstår jeg helt? Ting blir fryktelig komplisert når det skal forklares på utrolig dårlig engelsk til en norsk idiot som ikke helt har skjønt de norske utstillingsreglene enda :icon_redface:

Skrevet

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke har peiling, men jeg er villig til å gjette litt på en ellers rolig lørdag kveld...

Jeg vet om en hund som har blitt polsk juniorchampion. Denne har da fått X antall juniorcert - som gies til vinner av juniorklasse. Det er altså ikke det samme som polsk champion, og om jeg forstår det riktig så får ikke juniorer konkurrere om de "ordentlige certene". (Derfor kan man møte på dommere som nekter å vurdere juniorer for cert, fordi de ikke er vant til det hjemmefra).

Luxembourgh er et lite land med få utstillinger, derfor vet jeg at det for utenlandske hunder holder med ett cert i landet for å bli lux.uch (mens man i Tyskland og Nederland for eksempel må ha fire - fordi det er landenes nasjonale krav til egne hunder), og jeg mener at det holder også for luxembourghske hunder.

Dette kan altså være en hund som har vunnet juniorklassen på en av de få utstillingene som arrangeres i løpet av året i Luxembourgh. Altså for så vidt ikke det samme som nordisk juniorvinner, fordi det er tittel vunnet ved én utstilling gjennom året, mens juniorchampion samles gjennom hele året - så lenge hunden er junior.

Jeg gjetter videre på at vinnere av juniorklasse har gått videre til BIS junior, som jeg vet en del land har. Mulig at Luxembourgh deler det på kjønn. Så jeg gjetter (igjen!) videre på at hunden enten har blitt beste junior i sin gruppe, og dermed en av ti som gikk til BIS junior. Eller så går alle juniorer (det vil si klassevinnere i hver rase, av tispene) til én BIS junior-finale, og dommeren har plukket ut en semifinale bestående av ti - hvor denne var.

Et høyst ukvalifisert gjett basert på kunnskap fra andre land og kreativ tenkning... Hører gjerne bedre forslag fra andre!

Skrevet

Det høres litt fornuftig ut :) Jeg skjønte liksom ingenting når jeg fikk beskjed om at hunden ble luxemburg unghundch på sin første offisielle utstilling. Hunden har fyllt 9 mnd og vunnet klassen sin på hver utstilling etter første offisielle (hun vant i den uoffisielle også men det teller jo liksom ikke), men luxemburg unghundchampion hørtes liksom mistenkelig voldsomt ut sånn på første forsøk :P Spesiellt fordi dommeren visstnok var svært skeptisk til at hun helst ville hoppetidanse gladdansen i ringen istedet for å trave, men valgte å la henne vinne allikevel.

kanskje jeg skal dra på langtur med Loketoke og håpe på fancy tittel :P

Skrevet

Det er mange fancy titler rundt omkring - men ikke alle godkjennes av NKK (mulig de forholder seg til noe fra FCI, igjen). De vil dermed ikke komme på stamtavla, stå i noen offisiell katalog, osv. Litt usikker på hvor grensene går, men jeg vet andre ikke har fått godkjent juniorchampionat.

Det er også slik at kun én vinnertittel per land per år godkjennes. Det vil si at selv om arrangør sier at BIR og BIM blir "Berlinvinner 2007", så stambokføres ikke tittelen i Norge, fordi det er "Tysk vinner 2007" som er hovedvinnertittelen. Her har jeg brukt helt fiktive eksempler, vel og merke. Men i enkelte land kan du jo få vinnertittel på flere utstillinger gjennom året, fordi det er en regionsspesial, rasespesial, påskespesial eller spesialspesial.

I 2002 var det en spesiell utstilling, da SKK og DKK arrangerte internasjonal utstilling i hver sin ende av den nye broa. Dermed fikk BIR og BIM tittelen Brovinner 2002. Men samtidig så godkjennes ikke disse titlene, fordi det allerede er svensk vinner og københavnvinner. Så det ble jo en tøysetittel...

Men for all del - det er fullt lov til å reise ut, og det er fullt mulig å bruke titlene på hjemmesiden sin. Men på stamtavla kommer de aldri... :-)

Veldig så nerdete jeg er på titler, da... ;-/

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...