Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en hund som biter


Arietta

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som ikke liker å bli klappet på hodet av fremmede unger. Denne hunden er en helt vanlig Golden Retriever med dårlig erfaring. Han har alle de gode egenskapene du kan finne i hvilken som helst hund – men han kan bite!

Når hunden blir stresset, kan den bite fra seg. Det han egentlig mener å gjøre, er å bjeffe til folk som går ham for nær når han er redd, for å si: Hold deg unna meg! Men det som kan skje, er at personen er så nær at en av tennene treffer skinnet, f.eks. på armen til vedkommende. Da blir det straks ansett som bitt med de alvorlige følgene det medfører. Jeg har fått en advarsel tidligere, og skjer det en gang til, må hunden avlives og jeg får en solid bot.

Når hunden er løs, vet han at han er løs, og er snill som lammet. Han vet at han kan stikke av fra enhver skummel situasjon og er helt avslappet. Når hunden er bundet, vet han at han er bundet, og at mennesker kan gjøre hva de vil med ham. Da blir han stresset. Kommer det unger springende mot han når han står i bånd, bjeffer han før de er kommet to meter innpå ham. Som regel er dette nok til å få respekt og holde folk unna.

Er han ute og reiser, og blir tvunget til å ligge bundet på et trangt tog der alle tråkker over ham, blir han svært stresset. Da kan han til og med glefse til voksne som kommer og vil hilse på. Til daglig er det bare barn han er skeptisk til. Jo mer ville barna er i sin naturlige oppførsel, jo mer fare aner hunden. Barn som er rolige har han ingen problemer med, og de blir bestevenner. Han har erfart at unger kan finne på å ramle på ham eller velte en dukkevogn over ham. Hvis en unge klatrer rett ved der han ligger, aner han stor fare.

Er denne hunden å anse som farlig, og burde den derfor fjernes fra menneskers omgangskrets?

Er jeg uansvarlig som holder denne hunden som familiemedlem?

Eller har unger – og foreldre - noe å lære av en slik hund?

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Er han ute og reiser, og blir tvunget til å ligge bundet på et trangt tog der alle tråkker over ham, blir han svært stresset.

Slik ville jeg aldri behandlet hunden min, det er egne hundeplasser på tog, og er det ikke det så tar jeg bilen. Uansett så skal det være mulighet for at hunden sitter på gulvet nær deg uten å måtte bli tråkket over.

Skrevet

Prøv å jobb med han så han blir like trygg med bånd som uten.. altså at han ikket tror han er fanget når han er i bånd. Hva med å bruke langline på han når han er løs, og så gradvis minske lengden på linen??

Og så må du ikke utsette han for situasjoner der han kan "bite", men tren på å møte barn, og fremmede i kontrollerte situasjoner.. Der hunden selv får bestemme tempoet..

Skrevet

Jeg har reist endel med dyr på tog, og er det fullt er dette alternativet du får. Selvfølgelig tar jeg ALDRI hunden med på togreiser nå lenger.

---

Jeg ville egentlig sette innlegget under mediasaker,

og mitt spørsmål er egentlig ikke hvordan jeg skal trene ham og hva jeg ikke skal gjøre, men:

Er denne hunden å anse som farlig, og burde den derfor fjernes fra menneskers omgangskrets?

Er jeg uansvarlig som holder denne hunden som familiemedlem?

Eller har unger – og foreldre - noe å lære av en slik hund?

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Slik ville jeg aldri behandlet hunden min, det er egne hundeplasser på tog, og er det ikke det så tar jeg bilen. Uansett så skal det være mulighet for at hunden sitter på gulvet nær deg uten å måtte bli tråkket over.

Slik er det ikke alltid, dessverre. Selv har jeg ikke bil, og da hunden var ung (5 år idag) bodde vi i en landsdel mens familien bodde i en annen. Jeg var da nødt til å reise med både hund, katt og barn med tog og buss, men jeg har valgt å flytte tilbake til nord-Norge da det for hver reise ble verre og verre, vanskeligere og vanskeligere, å ha med seg dyr på offentlig transport. ELENDIGE FORHOLD! Og hunden kan ikke SITTE ved foten din i 12 timer under hele togreisen.

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Hva med å ta ansvar for hundens omgivelser...

Fortell alle barn at de ikke kan komme bort, ikke la fremmede klappe på han i hytt og pine, ikke gå fra ham på traffikerte steder, ikke tving han til å sitte/ligge på utsatte steder, kort sagt: beskytt hunden din, han er redd!

Skrevet
Jeg har reist endel med dyr på tog, og er det fullt er dette alternativet du får. Selvfølgelig tar jeg ALDRI hunden med på togreiser nå lenger.

---

Jeg ville egentlig sette innlegget under mediasaker,

og mitt spørsmål er egentlig ikke hvordan jeg skal trene ham og hva jeg ikke skal gjøre, men:

Er denne hunden å anse som farlig, og burde den derfor fjernes fra menneskers omgangskrets?

Er jeg uansvarlig som holder denne hunden som familiemedlem?

Eller har unger – og foreldre - noe å lære av en slik hund?

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Det spørs jo helt hva du gjør det til.. Tar du den med inn i en barnehage er den jo å anse som farlig gjerne.. Men om du passer på at den ikke kommer i situasjoner den er redd er den ikke farlig.. Men er jo ditt ansvar at ingen blir bitt ordentlig...

Skrevet
Hva med å ta ansvar for hundens omgivelser...

Fortell alle barn at de ikke kan komme bort, ikke la fremmede klappe på han i hytt og pine, ikke gå fra ham på traffikerte steder, ikke tving han til å sitte/ligge på utsatte steder, kort sagt: beskytt hunden din, han er redd!

Det er akkurat dette jeg gjør, jeg er veldig glad i hunden min og vil for enhver pris unngå at han biter et menneske.

Jeg utsetter ham derfor ikke for situasjoner der han blir utrygg, og jeg vet vel endel om hvordan jeg skal trene og holde ham. Han er blitt mye bedre enn han var en periode, men spørsmålet mitt er altså:

Er jeg en uansvarlig hundeeier, eller har jeg en perfekt læremester for uvitende barn???

Skrevet
Det er akkurat dette jeg gjør, jeg er veldig glad i hunden min og vil for enhver pris unngå at han biter et menneske.

Jeg utsetter ham derfor ikke for situasjoner der han blir utrygg, og jeg vet vel endel om hvordan jeg skal trene og holde ham. Han er blitt mye bedre enn han var en periode, men spørsmålet mitt er altså:

Er jeg en uansvarlig hundeeier, eller har jeg en perfekt læremester for uvitende barn???

Om du tar forhåndsregler med han vil jeg ikke si du er en uansvarlig hundeeiger nei.. Men heller ikke en perfekt læremester for uvitende barn.. Uvitende barn KAN komme til å tråkke på han uten at du får stoppet det, og da KAN ha jo bite.. Så vil si en perfekt læremester for barn, er en med en trygg hund som gjerne er sliten den dagen, egeren sier nei ungene når de spør om å få klappe, og forteller dem at nei, Fido vil ikke bli klappet i dag han for han er sliten osv.. Det er ingen som helts sjans for at hunden ville bitt, om en av ungene skulle til å komme til å klappe han uansett..

Skrevet

Vel... nå heter det seg at ALLE hunder KAN bite, og at du aldri skal la barn være med hunder uten tilsyn...

Ja, jeg har en hund som bjeffer på folk (*unger), og èn gang har han klart å skade et barn på armen.

Hunden får ihvertfall utløp der og da, og jeg føler meg ganske så trygg på at han ikke vil "klikke" og skambite noen.

Hva med alle de hundene som er "verdens snilleste", og som plutselig en dag bare klikker og går til angrep på ansiktet til et barn???

Skrevet

Jeg vil påstå at du hverken er uansvarlig eller har en perfekt lærermester for barn.. Det er vel lite ønskelig at et barn skal lære igjennom å bli bitt er det vel? Jeg skjønner ikke helt spørsmålet.. Jeg ville avlivd en hund som kan komme til å bite barn, jeg har allerede vært igjenom den problematikken og tatt konsekvensene av det, men hvis du virkelig mener du kan skjerme henne så er det ditt valg.

Skrevet
Det er ingen som helst sjans for at hunden ville bitt, om en av ungene skulle til å komme til å klappe han uansett..

Dette kan jo diskuteres, da... :rolleyes: Sier du at slikt aldri har skjedd?

Skrevet
Det er akkurat dette jeg gjør, jeg er veldig glad i hunden min og vil for enhver pris unngå at han biter et menneske.

Jeg utsetter ham derfor ikke for situasjoner der han blir utrygg, og jeg vet vel endel om hvordan jeg skal trene og holde ham. Han er blitt mye bedre enn han var en periode, men spørsmålet mitt er altså:

Er jeg en uansvarlig hundeeier, eller har jeg en perfekt læremester for uvitende barn???

Etter min mening bør en læremester for uvitende barn, være en trygg hund som heller reiser seg og går til mor istedet for å bite når barn blir for intense. Eller slikke de i senk, type slutter du ikke nå så drukner du. Hunder som biter gjør barn redde, ikke hundevante. Så hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt unngått truende situasjoner for hunden. Introdusert ham gradvis for figurantbarn som var både rolige og fornuftige. Dvs, barn som ikke måå bort og klappe, men som kan sitte helt rolig til hunden selv tar kontakt. Og gjør han ikke det så neivel da slipper han.

Jeg synes ikke du er uansvarlig, men det er en stor jobb og ha kontroll på omgivelsene for usikre hunder. Jeg ønsker deg masse lykke til!

Skrevet
Dette kan jo diskuteres, da... :rolleyes: Sier du at slikt aldri har skjedd?

Svartingen min fikk en unge med trehjulsykkel veltende over seg når han sov. Han reiste seg og slikket ungen. Så var det opp til OSS å fortelle ungen at man må ta det pent rundt sovende hunder og ta selvkritikk fordi vi ikke fulgte godt nok med. Det er ikke bikkjas oppgave å fortelle unger at de kan være farlige, like lite som man sender en unge ut i trafikken for at de skal se at biler kan være farlige. Foreldre og hundeiere må sammen lære barn å omgåes dyr. (I den perfekte verdnen bare foreldre, men den har jeg gitt opp å tro på)

Skrevet

Vi kjører masse kollektivt med prinsessa. På Oslo S og andre steder vi passere, bruker hun munnkurv. Hun liker det kanskje ikke, men prøver heller ikke å ta den av, eller viser ubehag på annen måte enn at hun går fot hele tiden, altså tyr til min side. På toget okkuperer vi en fireseter merket med hund/katt og setter en koffert eller bag som gjerde mot midtgangen. Sitter det noen uten dyr der, ber vi dem sette seg et annet sted, eller sire i fra at dette er reserverte hundeseter og at de godt kan sitte sammen med oss hvis de ikke er redd for en noe usikker hund. Går de, er det bra, blir de tar, det to minutter før de tilhører "flokken". Jeg ber dem bare overse hunden, hvis hun ikke selv innbyr til klapping. Fremmede som vil hilse sånn i hverdagen, har vi en lang historie på å avvise, eller instruere i "hvordan hilse på Fibi uten at hun får hetta". Barn vi ikke kjenner (de vi kjenner er vi nemlig veldig glade for å se) får aldri hilse, uansett!

Bli gatas hurpe om det er det som skal til for å holde ungene unna. Tren parrallelt med desensitivisering av å "tåle berøring av hodet".

Skrevet
Jeg vil påstå at du hverken er uansvarlig eller har en perfekt lærermester for barn.. Det er vel lite ønskelig at et barn skal lære igjennom å bli bitt er det vel? Jeg skjønner ikke helt spørsmålet.. Jeg ville avlivd en hund som kan komme til å bite barn, jeg har allerede vært igjenom den problematikken og tatt konsekvensene av det, men hvis du virkelig mener du kan skjerme henne så er det ditt valg.

Skjerme henne...? Er det hannhunden min du mener? :shocked:

Skal forklare spørsmålet mitt litt nærmere:

Mange ganger har vi opplevd å møte på barn som kommer springende mot hunden og har bestemt seg for å hilse på.

Jeg sier alltid at de ikke skal klappe ham, da han "pleier å være litt gretten når han er i bånd". Som regel rekker jeg ikke å si dette, for ungene har allerede kommet så nært at hunden har bjeffet til dem. Han høres ordentlig skummel ut da, og hva lærer ungene? Jo, at neste gang de ser en hund skal de ikke bare springe rett bort til den.

SELVFØLGELIG er det ingen som ønsker at et barn skal bli bitt for å forstå hundene. Men er egentlig denne hunden så mye farligere enn alle andre? Han har aldri BITT noen på ordentlig, men han bjeffer, og er man nær kjeften idet han bjeffer, blir man truffet og KAN få et sår. Folk som har peil på hunder, vil si at alle KAN bite under de rette (*gale) forutsetninger.

Jeg laget denne overskriften for å fange oppmerksomhet, og det klarte jeg virkelig!

Skrevet
Slik ville jeg aldri behandlet hunden min, det er egne hundeplasser på tog, og er det ikke det så tar jeg bilen. Uansett så skal det være mulighet for at hunden sitter på gulvet nær deg uten å måtte bli tråkket over.

OT, men det er ikke spesielle hundeplasser på tog, det er kun en vanlig vogn hvor det tillates å ha med seg hund. Man slipper ikke unna folk som går frem og tilbake selv om man har bestilt plass til hunden.

Skrevet
Skjerme henne...? Er det hannhunden min du mener? :shocked:

Skal forklare spørsmålet mitt litt nærmere:

Mange ganger har vi opplevd å møte på barn som kommer springende mot hunden og har bestemt seg for å hilse på.

Jeg sier alltid at de ikke skal klappe ham, da han "pleier å være litt gretten når han er i bånd". Som regel rekker jeg ikke å si dette, for ungene har allerede kommet så nært at hunden har bjeffet til dem. Han høres ordentlig skummel ut da, og hva lærer ungene? Jo, at neste gang de ser en hund skal de ikke bare springe rett bort til den.

SELVFØLGELIG er det ingen som ønsker at et barn skal bli bitt for å forstå hundene. Men er egentlig denne hunden så mye farligere enn alle andre? Han har aldri BITT noen på ordentlig, men han bjeffer, og er man nær kjeften idet han bjeffer, blir man truffet og KAN få et sår. Folk som har peil på hunder, vil si at alle KAN bite under de rette (*gale) forutsetninger.

Jeg laget denne overskriften for å fange oppmerksomhet, og det klarte jeg virkelig!

Sorry, litt kjønnsforvirring ute å går :icon_redface:

Nei, jeg mener fortsatt ikke at din hund er en god lærermester. Det er nemlig ikke hundens oppgave å stå for hverken snakkingen eller oppdragelsen når det kommer til unger. Joda, alle hunder kan bite, men at trygge og friske hunder biter plutselig uten noen form for forvarsel tror jeg svært lite på. Ofte har man sett og oversett tegn på at bikkjedyret ikke er helt som det skal på forhånd, eller så er dyret svært provosert og stresset. Jeg har nulltoleranse for aggresjon mot barn, mulig det er arret niesen min fortsatt har i ansiktet etter et møte med en omplasseringschäfer som gjør meg steil der, men jeg klarer ikke å forstå at det skal kunne vinkles til noe positivt at en hund er så redd barn at den uttagerer før ungen har gjort noe annet enn å være typisk unge.

Skrevet

Hvorfor spør du egentlig når du ikke vil vite hva andre syns?

Er jo selvsakt større sjans for at din hund biter noen, enn at en hun som er trygg biter noen? Det skjønner vel du også?

Men jeg prøvde å si det iste, jeg syns ikke du er uansvarlig som har hunden din, men syns heller ikke du er en perfekt læremester for barn.. Håper hunden din blir tryggere etter hvert :icon_redface:

Skrevet

Vel, vel. Det er foreldrenes oppgave å fortelle barn hvordan dyr skal omgås... men hvor mange tilfeller finnes på at foreldrene har feilet??? Er det ikke bedre at unger får oppleve Tarzan enn at de springer bort til en hund som virkelig BITER???

Hvorfor spør du egentlig når du ikke vil vite hva andre syns?

Jeg er kjempeglad for alle kommentarene jeg får her, men jeg må vel få lov til å si min mening også?

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet
Jeg er kjempeglad for alle kommentarene jeg får her, men jeg må vel få lov til å si min mening også?

joda, men virket bare som om du hadde gjort deg veldig opp din mening.. og da var det vel ikke så mye vits i å spørre hva andre syns?? Menmen,.. jeg hørtes kanskje veldig sur ut.. Det var ikke meningen :icon_redface:

Skrevet
OT, men det er ikke spesielle hundeplasser på tog, det er kun en vanlig vogn hvor det tillates å ha med seg hund. Man slipper ikke unna folk som går frem og tilbake selv om man har bestilt plass til hunden.

Dette vet jeg alt om... :icon_redface:

Skrevet

En hund som det er fare for at den biter som må skjermes fra omverden og du faktisk vet at kommer til å bite hvis en unge strekker hånden etter den.. Har ikke livets rett.

Jeg er enkelt der. Det er ungene (menneske) som skal skjermes fra å oppleve slike ting, ikke hunden. Og jeg har ingen tro på at unger har noen annen lærdom en frykt om dem blir bitt.

Skrevet
Tenker på å lage en avstemming, ja/nei:

Skal Tarzan avlives?

Blir det mer enn 50% ja, så gjør jeg det!

Hæææ? :icon_redface: Mann anbefaler ikke avliving av hensyn til ett innlegg du har skrevet inn her. Det er en avgjørelse du må ta selv, eller i sammråd med noen som fysisk har sett hunden din.

Skrevet

Men det er ingen her som mener at hunden burde avlives. Likevel har jeg dette spørsmålet i hodet som jeg ønsket å lage debatt om. Jeg bare spør hva folk flest mener.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...