Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzerrasene


xxx12345

Recommended Posts

Om du hadde spurt hunden min, så hadde han bedt deg sende dem alle sammen til Bjørnøya eller noe... De små kunne fått vært, men mellom og SÆRLIG Riesen burde overhodet ikke eksistert i det hele tatt...

Jeg derimot, synes i grunn Riesen er flotte hunder, men må jo innrømme at jeg kvepper litt til hver gang jeg møter en i og med at jeg bor med en fanatisk rasist... Min erfaring er at de er stødige, men at de tar en invitasjon fra en illsint BC på strak arm (strak labb).

(Edit: Det er selvfølgelig gutta som helst burde befinne seg på Bjørnøya iflg min hund, damene kan gjerne bli, mer enn gjerne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har delt hus med en mellom schnauzer tidl,og kjenner til et par andre av samme type. Ikke min type hund overhodet,mer et irritasjonsmoment dessverre. He he. Felles for de jeg kjenner til er et til tider uholbart lydnivå som ikke kan beskrives. Noe uforutsigbare i forhold til andre hunder,en smule sære og spesielle. Etter å ha delt hus med en,kunne jeg aldri tenkt meg rasen sjøl. Men flotte å se på når de er på avstand:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Mitt inntrykk av Riesenschnauzer med eier er overhode ikke positivt. Der er jeg helt på linje med Mollys hund - jo lengre vekk desto bedre - og Bjørnøya er altfor nærme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare erfaring med dvergschnauzer da samboeren min hadde ei tispe (salt/pepper) Jeg kjenner faktisk ikke igjen det så og si alle nevner med gnelrdebikkje... Hun bjeffet jo litt, men cockeren min er det 10 ganger mer lyd i for å si det mildt. De bodde i en enebolig før.. Når Maya var 3 år så flyttet de til rekkehus, det Maya aldri skjønte var at hun ikke eide hele rekka med hus. Hun boffet og passet godt på hele rekka. Var endel vokterinnstingt i hun, men er mer bedagelig,rolig, harmonisk vesen skal man lete lenge etter, hun var med på dagevis turer i fjellet, var med å jogget, syklet. Og ja, de kan løpe! Er veldig svak for den rasen der.. Nydelige er de :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er en dvergschnauzer, og får skryt av folk som har lang erfaring med hund/jobbet med hund, fordi den er så tålmodig, rolig og barne/menneskekjær. Nå må det sies at den er vokst opp med barn og hunder, så den er sosialisert slik fra den var valp.

Den er nok litt sta når den har lyst til å snuse opp en tispe eller finne en katt, men er ellers lydig og hører på meg uten noe særlig tull, jeg kjenner ikke igjen at det er en gneldrebikje osv. Da har jeg møtt andre hunderaser som jeg ikke kunne hatt pga akkurat det. Den bjeffer ikke mer enn de andre hunder jeg kjenner til.

Jeg får de samme positive kommentarene fra andre som har møtt min hund, også fra en del som var negativ til denne hundetypen, de er positivt overrasket, og enkelte vurderer å få likedan hund etter å ha truffet min hund, og endel har gjort det.

Utholdende er den også, kan godt gå en lang tur, men selvfølgelig så vet man jo at kjøper man en liten hund så kjøper man jo en liten hund.

Den liker å leke og springe og finne på ting, spille fotball. At den har litt attityde synes jeg er bra, for det ville være kjedelig ellers, og det passer meg og min person. Dessuten har den humoristisk sans og det er morsomt alt den finner på. Den "prater" mye, og for de som har schnauzere så vet de hva jeg mener. Den er kosete og hengiven uten å være klengete og anstrengende. Den er veldig rolig sammen med mennesker, fremmede som kjente.

Jeg tror mye kommer an på eierne og jobben man gjør med en hund som valp og det gjelder alle hunder.

At de ser streng ut er pga klippen, og det er menneskeskapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...