Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min sjalu?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

Skrevet

Det lyder som om han er opmærksomheds søgende eller jalous. Jeg ville bare bede ham om at gå hen og lægge sig ned, så han lærer at han ikke kan få opmærksomhed hele tiden(som de kære hunde jo gerne vil have). Tror at det vil hjælpe efter et stykke tid, man må bare være konsekvent med det.

Skrevet

Jeg tror også han er oppmerksomhetssyk.. Men han kan ikke ha oppmerksomhet døgnet rundt. hehe. da blir han jo bortskjemt! Vi er veldig konsekvente på den delen.

Merker som han blir mere sjalu når jeg og samboer sitter i sofaen, skal liksom i mellom oss, og napper gjerne i sambo!

  • 2 weeks later...
Skrevet

ignorer han hver gang han gjør slikt , dere kan jo ikke ha vært veldig konsekvent på det når du forklarer det du forklarer for hunden dere har der tester ut nye grensene sine så vis han at det er ikke lov

Skrevet

Jeg tror ikke det holder å "ignorere" han. Har litt erfaring med sånn type atferd selv, og vi trodde også vi "ignorerte" Tulla. Men en liten vridning på hodet i hundens vei, øyekontakt, å forandre måten man er på bare ørlite grann, stoppe å snakke akkurat da, eller å skvette litt når hunden bjeffer; altså i det hele tatt å gjøre NOE (også ufrivillig som en refleks, eller ubevisst) annet enn det man gjør i utgangspunktet, er for hunden oppmerksomhet. Og det gjør nok at han fortsetter. Kanskje han bare må bjeffe LITT mer, eller lage LITT mer lyd, så vrir du hodet helt og ser på han, eller begynner å snakke til han.. Det er sinnsykt vanskelig å ignorere, for det innebærer ikke det samme hver gang! I trening så holder det ganske enkelt å ikke gi forsterkning (som oftest i alle fall), men i hverdagslivet har reglene forandret seg litt.

For å sende mer tydelige signaler til hunden, har vi fått tips om å fjerne oss fra hunden. Det kommer selvsagt an på hva hunden vil! Vil hunden ha oppmerksomhet, og den prøver å komme mellom oss, så kan vi sette oss i en annen sofa, gå til et annet rom, eller flytte oss vekk fra hunden på en annen måte. Uten å se på henne, eller snakke til henne. Dette fungerer ok for vår del. Hvis hunden er sjalu, tror jeg løsningen er noe annerledes. Da har den jo på en måte oppnådd det den ville hvis vi abryter "kosingen" eller hva det nå er som gjør hunden sjalu. I stedet for å håndtere situasjonen der og da, tror jeg det er viktig å finne ut hva man skal gjøre til neste gang; en slags trenings/handlingsplan. Det som har fungert her, er at hvis vi sitter og koser, eller klemmer mens vi står på gulvet, så ser jeg på hunden når hun oppfører seg bedre enn hun pleier. Hvis hun vanligvis ville hoppet opp når vi klemte, men når bare tusler rundt på gulvet rundt oss, så ser jeg på henne og får øyekontakt. Dette fungerer merkelig nok for oss! Senere kunne jeg kreve at hun skulle være der hun var, ikke reise seg eller komme mot oss, før jeg skulle se på henne. Jeg kunne også rose henne når hun var flink.

Hvis hunden er veldig ekstrem, som Tulla var i begynnelsen (hun hoppet opp, nappet i armer, bjeffet, hvis vi satt "tygde" hun på oss); kan man utstyre seg med litt godis og trene mer tydelig på det. Vi innledet en klem, mens Tulla fikk ros og godis. Høres jo helt snålt ut, men nå bryr hun seg sjelden om at vi koser, og de få gangene hun gjør det, er det bare ved å reise seg og komme å gå rundt oss, mot oss, eller finne en leke å leke med. De gangene hun reagerer nå, er hvis vi lekeslåss eller er veldig voldsomme på en eller annen måte.

Alternativt kan man jo skubbe ned hunden, si bestemt nei, og klemme og kose i vei. Når dere er ferdige, får hunden oppmerksomhet i form av klapp eller ros. Har prøvd det også litt, men da ble Tulla bare mer giret og vill, og skulle i alle fall opp, for her var det jo negativ stemning hun måtte få en slutt på!

Sånn ellers er det jo viktig at hunden får det den trenger av stimulering hver dag. En sliten hund vil reagere mindre enn en som har masse oppspart energi på lager. Ofte kan jeg merke forskjell på Tulla ut i fra hva hun har gjort i løpet av dagen eller dagene før. Ikke bare i denne situasjonen, men ellers også.

  • 4 weeks later...
Skrevet
Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

På meg virker det som han er litt sjalu ! Men dere må bare overse han !

Skrevet

Nå sitter jeg på Pcn. Diesel ligger i sofaen ved siden av meg.. Han sitter å stirrer på meg, og snapper/glefser etter meg samtidig som han logrer med halen.

I går også feks, så stirret han på broren min og begynte å 'glefse' og sparke/trykke labbene sine inni han.

Vil han rett og slett ha oppmerksomhet??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...