Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min sjalu?


MariaN

Recommended Posts

Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lyder som om han er opmærksomheds søgende eller jalous. Jeg ville bare bede ham om at gå hen og lægge sig ned, så han lærer at han ikke kan få opmærksomhed hele tiden(som de kære hunde jo gerne vil have). Tror at det vil hjælpe efter et stykke tid, man må bare være konsekvent med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også han er oppmerksomhetssyk.. Men han kan ikke ha oppmerksomhet døgnet rundt. hehe. da blir han jo bortskjemt! Vi er veldig konsekvente på den delen.

Merker som han blir mere sjalu når jeg og samboer sitter i sofaen, skal liksom i mellom oss, og napper gjerne i sambo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror ikke det holder å "ignorere" han. Har litt erfaring med sånn type atferd selv, og vi trodde også vi "ignorerte" Tulla. Men en liten vridning på hodet i hundens vei, øyekontakt, å forandre måten man er på bare ørlite grann, stoppe å snakke akkurat da, eller å skvette litt når hunden bjeffer; altså i det hele tatt å gjøre NOE (også ufrivillig som en refleks, eller ubevisst) annet enn det man gjør i utgangspunktet, er for hunden oppmerksomhet. Og det gjør nok at han fortsetter. Kanskje han bare må bjeffe LITT mer, eller lage LITT mer lyd, så vrir du hodet helt og ser på han, eller begynner å snakke til han.. Det er sinnsykt vanskelig å ignorere, for det innebærer ikke det samme hver gang! I trening så holder det ganske enkelt å ikke gi forsterkning (som oftest i alle fall), men i hverdagslivet har reglene forandret seg litt.

For å sende mer tydelige signaler til hunden, har vi fått tips om å fjerne oss fra hunden. Det kommer selvsagt an på hva hunden vil! Vil hunden ha oppmerksomhet, og den prøver å komme mellom oss, så kan vi sette oss i en annen sofa, gå til et annet rom, eller flytte oss vekk fra hunden på en annen måte. Uten å se på henne, eller snakke til henne. Dette fungerer ok for vår del. Hvis hunden er sjalu, tror jeg løsningen er noe annerledes. Da har den jo på en måte oppnådd det den ville hvis vi abryter "kosingen" eller hva det nå er som gjør hunden sjalu. I stedet for å håndtere situasjonen der og da, tror jeg det er viktig å finne ut hva man skal gjøre til neste gang; en slags trenings/handlingsplan. Det som har fungert her, er at hvis vi sitter og koser, eller klemmer mens vi står på gulvet, så ser jeg på hunden når hun oppfører seg bedre enn hun pleier. Hvis hun vanligvis ville hoppet opp når vi klemte, men når bare tusler rundt på gulvet rundt oss, så ser jeg på henne og får øyekontakt. Dette fungerer merkelig nok for oss! Senere kunne jeg kreve at hun skulle være der hun var, ikke reise seg eller komme mot oss, før jeg skulle se på henne. Jeg kunne også rose henne når hun var flink.

Hvis hunden er veldig ekstrem, som Tulla var i begynnelsen (hun hoppet opp, nappet i armer, bjeffet, hvis vi satt "tygde" hun på oss); kan man utstyre seg med litt godis og trene mer tydelig på det. Vi innledet en klem, mens Tulla fikk ros og godis. Høres jo helt snålt ut, men nå bryr hun seg sjelden om at vi koser, og de få gangene hun gjør det, er det bare ved å reise seg og komme å gå rundt oss, mot oss, eller finne en leke å leke med. De gangene hun reagerer nå, er hvis vi lekeslåss eller er veldig voldsomme på en eller annen måte.

Alternativt kan man jo skubbe ned hunden, si bestemt nei, og klemme og kose i vei. Når dere er ferdige, får hunden oppmerksomhet i form av klapp eller ros. Har prøvd det også litt, men da ble Tulla bare mer giret og vill, og skulle i alle fall opp, for her var det jo negativ stemning hun måtte få en slutt på!

Sånn ellers er det jo viktig at hunden får det den trenger av stimulering hver dag. En sliten hund vil reagere mindre enn en som har masse oppspart energi på lager. Ofte kan jeg merke forskjell på Tulla ut i fra hva hun har gjort i løpet av dagen eller dagene før. Ikke bare i denne situasjonen, men ellers også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

På meg virker det som han er litt sjalu ! Men dere må bare overse han !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg på Pcn. Diesel ligger i sofaen ved siden av meg.. Han sitter å stirrer på meg, og snapper/glefser etter meg samtidig som han logrer med halen.

I går også feks, så stirret han på broren min og begynte å 'glefse' og sparke/trykke labbene sine inni han.

Vil han rett og slett ha oppmerksomhet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...