Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min sjalu?


MariaN

Recommended Posts

Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lyder som om han er opmærksomheds søgende eller jalous. Jeg ville bare bede ham om at gå hen og lægge sig ned, så han lærer at han ikke kan få opmærksomhed hele tiden(som de kære hunde jo gerne vil have). Tror at det vil hjælpe efter et stykke tid, man må bare være konsekvent med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også han er oppmerksomhetssyk.. Men han kan ikke ha oppmerksomhet døgnet rundt. hehe. da blir han jo bortskjemt! Vi er veldig konsekvente på den delen.

Merker som han blir mere sjalu når jeg og samboer sitter i sofaen, skal liksom i mellom oss, og napper gjerne i sambo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror ikke det holder å "ignorere" han. Har litt erfaring med sånn type atferd selv, og vi trodde også vi "ignorerte" Tulla. Men en liten vridning på hodet i hundens vei, øyekontakt, å forandre måten man er på bare ørlite grann, stoppe å snakke akkurat da, eller å skvette litt når hunden bjeffer; altså i det hele tatt å gjøre NOE (også ufrivillig som en refleks, eller ubevisst) annet enn det man gjør i utgangspunktet, er for hunden oppmerksomhet. Og det gjør nok at han fortsetter. Kanskje han bare må bjeffe LITT mer, eller lage LITT mer lyd, så vrir du hodet helt og ser på han, eller begynner å snakke til han.. Det er sinnsykt vanskelig å ignorere, for det innebærer ikke det samme hver gang! I trening så holder det ganske enkelt å ikke gi forsterkning (som oftest i alle fall), men i hverdagslivet har reglene forandret seg litt.

For å sende mer tydelige signaler til hunden, har vi fått tips om å fjerne oss fra hunden. Det kommer selvsagt an på hva hunden vil! Vil hunden ha oppmerksomhet, og den prøver å komme mellom oss, så kan vi sette oss i en annen sofa, gå til et annet rom, eller flytte oss vekk fra hunden på en annen måte. Uten å se på henne, eller snakke til henne. Dette fungerer ok for vår del. Hvis hunden er sjalu, tror jeg løsningen er noe annerledes. Da har den jo på en måte oppnådd det den ville hvis vi abryter "kosingen" eller hva det nå er som gjør hunden sjalu. I stedet for å håndtere situasjonen der og da, tror jeg det er viktig å finne ut hva man skal gjøre til neste gang; en slags trenings/handlingsplan. Det som har fungert her, er at hvis vi sitter og koser, eller klemmer mens vi står på gulvet, så ser jeg på hunden når hun oppfører seg bedre enn hun pleier. Hvis hun vanligvis ville hoppet opp når vi klemte, men når bare tusler rundt på gulvet rundt oss, så ser jeg på henne og får øyekontakt. Dette fungerer merkelig nok for oss! Senere kunne jeg kreve at hun skulle være der hun var, ikke reise seg eller komme mot oss, før jeg skulle se på henne. Jeg kunne også rose henne når hun var flink.

Hvis hunden er veldig ekstrem, som Tulla var i begynnelsen (hun hoppet opp, nappet i armer, bjeffet, hvis vi satt "tygde" hun på oss); kan man utstyre seg med litt godis og trene mer tydelig på det. Vi innledet en klem, mens Tulla fikk ros og godis. Høres jo helt snålt ut, men nå bryr hun seg sjelden om at vi koser, og de få gangene hun gjør det, er det bare ved å reise seg og komme å gå rundt oss, mot oss, eller finne en leke å leke med. De gangene hun reagerer nå, er hvis vi lekeslåss eller er veldig voldsomme på en eller annen måte.

Alternativt kan man jo skubbe ned hunden, si bestemt nei, og klemme og kose i vei. Når dere er ferdige, får hunden oppmerksomhet i form av klapp eller ros. Har prøvd det også litt, men da ble Tulla bare mer giret og vill, og skulle i alle fall opp, for her var det jo negativ stemning hun måtte få en slutt på!

Sånn ellers er det jo viktig at hunden får det den trenger av stimulering hver dag. En sliten hund vil reagere mindre enn en som har masse oppspart energi på lager. Ofte kan jeg merke forskjell på Tulla ut i fra hva hun har gjort i løpet av dagen eller dagene før. Ikke bare i denne situasjonen, men ellers også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

På meg virker det som han er litt sjalu ! Men dere må bare overse han !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg på Pcn. Diesel ligger i sofaen ved siden av meg.. Han sitter å stirrer på meg, og snapper/glefser etter meg samtidig som han logrer med halen.

I går også feks, så stirret han på broren min og begynte å 'glefse' og sparke/trykke labbene sine inni han.

Vil han rett og slett ha oppmerksomhet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...