Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min sjalu?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

Skrevet

Det lyder som om han er opmærksomheds søgende eller jalous. Jeg ville bare bede ham om at gå hen og lægge sig ned, så han lærer at han ikke kan få opmærksomhed hele tiden(som de kære hunde jo gerne vil have). Tror at det vil hjælpe efter et stykke tid, man må bare være konsekvent med det.

Skrevet

Jeg tror også han er oppmerksomhetssyk.. Men han kan ikke ha oppmerksomhet døgnet rundt. hehe. da blir han jo bortskjemt! Vi er veldig konsekvente på den delen.

Merker som han blir mere sjalu når jeg og samboer sitter i sofaen, skal liksom i mellom oss, og napper gjerne i sambo!

  • 2 weeks later...
Skrevet

ignorer han hver gang han gjør slikt , dere kan jo ikke ha vært veldig konsekvent på det når du forklarer det du forklarer for hunden dere har der tester ut nye grensene sine så vis han at det er ikke lov

Skrevet

Jeg tror ikke det holder å "ignorere" han. Har litt erfaring med sånn type atferd selv, og vi trodde også vi "ignorerte" Tulla. Men en liten vridning på hodet i hundens vei, øyekontakt, å forandre måten man er på bare ørlite grann, stoppe å snakke akkurat da, eller å skvette litt når hunden bjeffer; altså i det hele tatt å gjøre NOE (også ufrivillig som en refleks, eller ubevisst) annet enn det man gjør i utgangspunktet, er for hunden oppmerksomhet. Og det gjør nok at han fortsetter. Kanskje han bare må bjeffe LITT mer, eller lage LITT mer lyd, så vrir du hodet helt og ser på han, eller begynner å snakke til han.. Det er sinnsykt vanskelig å ignorere, for det innebærer ikke det samme hver gang! I trening så holder det ganske enkelt å ikke gi forsterkning (som oftest i alle fall), men i hverdagslivet har reglene forandret seg litt.

For å sende mer tydelige signaler til hunden, har vi fått tips om å fjerne oss fra hunden. Det kommer selvsagt an på hva hunden vil! Vil hunden ha oppmerksomhet, og den prøver å komme mellom oss, så kan vi sette oss i en annen sofa, gå til et annet rom, eller flytte oss vekk fra hunden på en annen måte. Uten å se på henne, eller snakke til henne. Dette fungerer ok for vår del. Hvis hunden er sjalu, tror jeg løsningen er noe annerledes. Da har den jo på en måte oppnådd det den ville hvis vi abryter "kosingen" eller hva det nå er som gjør hunden sjalu. I stedet for å håndtere situasjonen der og da, tror jeg det er viktig å finne ut hva man skal gjøre til neste gang; en slags trenings/handlingsplan. Det som har fungert her, er at hvis vi sitter og koser, eller klemmer mens vi står på gulvet, så ser jeg på hunden når hun oppfører seg bedre enn hun pleier. Hvis hun vanligvis ville hoppet opp når vi klemte, men når bare tusler rundt på gulvet rundt oss, så ser jeg på henne og får øyekontakt. Dette fungerer merkelig nok for oss! Senere kunne jeg kreve at hun skulle være der hun var, ikke reise seg eller komme mot oss, før jeg skulle se på henne. Jeg kunne også rose henne når hun var flink.

Hvis hunden er veldig ekstrem, som Tulla var i begynnelsen (hun hoppet opp, nappet i armer, bjeffet, hvis vi satt "tygde" hun på oss); kan man utstyre seg med litt godis og trene mer tydelig på det. Vi innledet en klem, mens Tulla fikk ros og godis. Høres jo helt snålt ut, men nå bryr hun seg sjelden om at vi koser, og de få gangene hun gjør det, er det bare ved å reise seg og komme å gå rundt oss, mot oss, eller finne en leke å leke med. De gangene hun reagerer nå, er hvis vi lekeslåss eller er veldig voldsomme på en eller annen måte.

Alternativt kan man jo skubbe ned hunden, si bestemt nei, og klemme og kose i vei. Når dere er ferdige, får hunden oppmerksomhet i form av klapp eller ros. Har prøvd det også litt, men da ble Tulla bare mer giret og vill, og skulle i alle fall opp, for her var det jo negativ stemning hun måtte få en slutt på!

Sånn ellers er det jo viktig at hunden får det den trenger av stimulering hver dag. En sliten hund vil reagere mindre enn en som har masse oppspart energi på lager. Ofte kan jeg merke forskjell på Tulla ut i fra hva hun har gjort i løpet av dagen eller dagene før. Ikke bare i denne situasjonen, men ellers også.

  • 4 weeks later...
Skrevet
Her er saken:

Jeg og samboeren sitter i sofaen, så kommer Diesel oppi ved siden av oss.

Han ligger å stirrer på oss, lager rare lyder og 'snapper' etter oss..

Hva skal vi gjøre? Be han om å gå ned fra sofaen og legge seg på plassen? Vi bruker å gjøre det og ignorerer han, men da ligger han og 'klapper tenner' og småbjeffer.

Er han sjalu??

Han er veldig mammadalt, det er meg meg meg hele tiden! Han viser også mye tenner ellers bare så det er sagt. hehe.

På meg virker det som han er litt sjalu ! Men dere må bare overse han !

Skrevet

Nå sitter jeg på Pcn. Diesel ligger i sofaen ved siden av meg.. Han sitter å stirrer på meg, og snapper/glefser etter meg samtidig som han logrer med halen.

I går også feks, så stirret han på broren min og begynte å 'glefse' og sparke/trykke labbene sine inni han.

Vil han rett og slett ha oppmerksomhet??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...