Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningen har stoppet opp


Torunn1

Recommended Posts

Lurer på mange ting her jeg nå. :lol:

Jeg føler vi har stoppet litt opp i treningen om dagen. Det blir liksom sitt, dekk, gå fint. Det vanlige. Jeg merker på hunden og at han ikke er så ivrig. Ta f.eks. dekk, han dekker fint og veldig fort når jeg bruker håndbevegelsen, men når jeg ikke bruker hånda så stirrer han bare dumt på meg. Jeg vet han da sikkert ikke kan dette bra nok, men synes vi har øvd så mye på det at han burde kunne det bare på kommando nå! Jeg blir så frustrert for jeg vet ikke hvordan vi kommer videre, også blir både hunden og jeg leie og nedfor. Hva skal vi gjøre? Kan noen komme og sparke meg bak ca tre ganger daglig så vi får trent, og kommer med veiledning til oss?

Hrmf, vi går i stampe her.

Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det jo på kommando! Kommandoen er håndbevegelsen din. :lol:

Så får du gjøre håndbevegelsen mindre og mindre synlig mens du fortsetter å legge på verbal kommando. Til slutt gir du ikke håndbevegelse i det hele tatt. Voila! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milli brukte lang tid på å lære de første kommandoene.. etterhvert går det kjappere.. Noen hunder syns det er VELDIG mye lettere med kroppspråk, noe som er forståelig i og med at de ikke kan snakke.. Så da må du lære den at også stemmen din kan bety noe.. Gjør som Mari sier, så plutselig ser du at hunden kan det på verbal kommando også..

Milli syns fremdeles tegn er mye enklere.. så innimellom om hun glemmer seg, så viser jeg bare tegnet kjappt, og da gjør hun det riktige, og husker til neste gang.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på mange ting her jeg nå. :)

Jeg føler vi har stoppet litt opp i treningen om dagen. Det blir liksom sitt, dekk, gå fint. Det vanlige. Jeg merker på hunden og at han ikke er så ivrig. Ta f.eks. dekk, han dekker fint og veldig fort når jeg bruker håndbevegelsen, men når jeg ikke bruker hånda så stirrer han bare dumt på meg. Jeg vet han da sikkert ikke kan dette bra nok, men synes vi har øvd så mye på det at han burde kunne det bare på kommando nå! Jeg blir så frustrert for jeg vet ikke hvordan vi kommer videre, også blir både hunden og jeg leie og nedfor. Hva skal vi gjøre? Kan noen komme og sparke meg bak ca tre ganger daglig så vi får trent, og kommer med veiledning til oss?

Hrmf, vi går i stampe her.

Torunn

Du har fått fine råd og Mari sier:

"Du har det jo på kommando! Kommandoen er håndbevegelsen din.

Så får du gjøre håndbevegelsen mindre og mindre synlig mens du fortsetter å legge på verbal kommando. Til slutt gir du ikke håndbevegelse i det hele tatt."

Det er et godt råd. Håndbevegelsen din er kommandoen og også en hjelper hunden er avhenig av. Det fører til mer passivitet som du også beskriver. Du er selv inne på løsningen for du sier du har trent så mye at han burde kunne det nå. Ja der ser du han kan det bare så alt for godt for han gjør akkurat som han har lært. Løsningen er å stadig heve vansklighetsgraden. F. eks når hunden utfører kommando fem av seks ganger, så må du gjøre det vanskligere. Da får han noe mer å strekke seg etter og intensitetet kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...