Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Selv syns jeg grenser er et dårlig uttrykk når det gjelder hund. Det er mer forståelig for oss mennesker, men jeg ser forbindelsen og jo klart de har grenser.

Å forholde seg til grenser/forbud er på en måte genialt. Man slipper unna med å lære hunden 1 kommando, "Nei!" :rolleyes:

Det handler uansett om å styre adferd, men det kan jo gjøres på flere måter.

Kan jo ta et konkret eksempel:

Det bor flere hunder i vårt nærmeste nabolag. Fort gjort at når en hund begynner å bjeffe så kaster de andre seg med i koret.

Her kunne jeg definert en grense for min hund. Bjeffing er ikke lov!

Det jeg har gjort er å lære hunden min å storme inn til meg hver gang en av nabohundene begynner. Da vanker det ett eller annet i belønning.

Et annet eksempel:

Hunden min var en tid som besatt på småfugler. Jeg rakk ikke engang å si "Hey!" før hun hadde rukket å sette avgårde.

Så tok jeg fram klikkerboksen og begynte å speide etter småfugler når vi gikk på tur, dyypt konsentrert om oppgaven fordi jeg måtte være kjappere enn hunden, hehe. Klikkeren er et fint verktøy når man må være rask med tilbakemeldingen. Jeg klikket hver gang det fløy en liten fugl opp foran oss, og fikk belønnet hunden skikkelig. Det gikk med en del repetisjoner fordi adferden var godt besfestet. Men smått om senn la jeg merke til at hunden begynte å nøle mer og mer hver gang hun så fugl. Jeg har ikke vært 100% konsekvent på treningen her, så hunden snur ikke på femøringen tilbake til meg når hun ser fugl (men det hender det også) Men hun bremser opp (noe hun overhodet ikke gjorde tidligere) og er blitt mye lettere å kalle inn/få kontakt med når det dukker opp fugl. Når kontakten er der (om enn bare ett stakket sekund) så får jeg mulighet til å gi en kontrabeskjed Kom!

Kan ikke påstå at jeg aldri må sette ned en fot og stoppe hunden fysisk av og til for å forhindre at hun tar seg til rette. Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Ja ikke sant? Jeg også finner det langt mer hensiksmessig og heller forsterke ønsket fremfor å gi oppmerskomhet til uønsket atferd

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg tror du ser dette i lys av hvordan du selv trener? Det er vel to ulike filosfier kanskje og for å forstå gangen i det eller logikken, må man faktisk trene slik selv og bruke filosofien konsekvent. Da ser man i praksis at det virker og man får aha opplevelser. Det er ikke noe mystisk med det bare rett og slett læring.

Føler at disse linjene fra ingar egentlig er ganske så nyttige å tenke på for alle i denne debatten. vi trener tydeligvis utifra ulike metoder og da er det ikke alltid like lett å se grunnlaget for metoden om man ikke er inne i den.

Jeg trener ikke klikker og ser og kan derfor bare begrenset om metodens metodikk, logikk og filosofi. Jeg kan tenke og mene mye om den, men det er ikke sikkert at det er rett.

På samme måte er det nok en del her inne som ikke skjønner seg på alle sider av de andre treningsmetodene.

og i et forsøk på å forklare mine tanker rundt "naturlig grensesetting" for nirm:

En hund gjør noe den ikke skal.

EkS:

en unghund sniker seg mot matskålen til en eldre hund. Først vil kanskje den voksne hunden bare fortsette å spise uten å bry seg mer om unghunden (evt et kroppspråk som sier: dette er mitt). Unghunden gir seg ikke og for å gjøre det tydeligere for unghunden vil den voksne hunden gi et advarende knurr: "hei, dette er min mat kom deg vekk".

Unghunden er en tøffing og veldig sulten og prøver seg videre på matskålen. Da glefser den voksne etter ungunden. Om selv ikke dette får unghunden til å fatte tegningen om at matskålen er "no-go" for den irrettesetter den voksne hunden unghunden ved å fysisk gå til angrep. Den glefser, tar kanskje et bitetak over nakken, holder den nede og knurrer (unghunden legger seg ned som et tegn på underkastelse). Unghunden gir seg, den voksne slipper og går tilbake til matskålen som ingenting skulle ha skjedd, mens unghunden går med halen mellom bena til plassen sin. Senere vil den nok prøve å smiske for den voksne og si unnskyld. Helle irrettesettelsen kan være over iløpet av 15 sekunder om unghunden er kjapp til å gi seg.

Når dette er sagt sitter fysisk angrep langt inne i de aller fleste hunder og dermed er dette absolutt siste rettelse for hundene. På lik linje som det burde være det for oss hundetrenere. Vi overser uønsket/ feil atferd om ikke det får hunden på rett vei sier vi kanskje nei eller brummer litt og for oss som tror på "naturens metode" irrettesetter vi hunden fysisk om den enda ikke har skjønt tegningen. Å måtte gå inn fysisk er som sagt siste løsning og terskelen er høy for å utføre dette. Vanligvis (om lederskap og dressur er på plass) så vil man ikke trenge å gå så langt. Jeg snakker nå om unghunder og voksne hunder som begynner å se verden slik vi vil ha den, valper er på "valpekvote" og for i stor grad slippe unna med en del "uriktigheter".

hmm, ble dette noe som helst klart? Er ikke så lett å få alle tanker ned på skjermen. Men håper du (og de med Nirm som måtte lure) skjønte tanken min. Jeg er motstander av å "banke" bikkja, og tar sterk avstand fra de som tror at å løte hunden høy opp for å kaste dem i bakken, eller de som velter hunden over på rygg. Disse vil jeg si har misforstått både lederskap og "ulvemetoden". Vet ikke med dem, men jeg har iallefall aldri sett en hund kaste en hund høyt opp i lufta og pælme den i bakken for å irettesette den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Ja er det ikke hærlig når hunden pirker en på ryggen "skal vi jobbe eller?" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...