Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og slikt


Margrete

Recommended Posts

Selv syns jeg grenser er et dårlig uttrykk når det gjelder hund. Det er mer forståelig for oss mennesker, men jeg ser forbindelsen og jo klart de har grenser.

Å forholde seg til grenser/forbud er på en måte genialt. Man slipper unna med å lære hunden 1 kommando, "Nei!" :rolleyes:

Det handler uansett om å styre adferd, men det kan jo gjøres på flere måter.

Kan jo ta et konkret eksempel:

Det bor flere hunder i vårt nærmeste nabolag. Fort gjort at når en hund begynner å bjeffe så kaster de andre seg med i koret.

Her kunne jeg definert en grense for min hund. Bjeffing er ikke lov!

Det jeg har gjort er å lære hunden min å storme inn til meg hver gang en av nabohundene begynner. Da vanker det ett eller annet i belønning.

Et annet eksempel:

Hunden min var en tid som besatt på småfugler. Jeg rakk ikke engang å si "Hey!" før hun hadde rukket å sette avgårde.

Så tok jeg fram klikkerboksen og begynte å speide etter småfugler når vi gikk på tur, dyypt konsentrert om oppgaven fordi jeg måtte være kjappere enn hunden, hehe. Klikkeren er et fint verktøy når man må være rask med tilbakemeldingen. Jeg klikket hver gang det fløy en liten fugl opp foran oss, og fikk belønnet hunden skikkelig. Det gikk med en del repetisjoner fordi adferden var godt besfestet. Men smått om senn la jeg merke til at hunden begynte å nøle mer og mer hver gang hun så fugl. Jeg har ikke vært 100% konsekvent på treningen her, så hunden snur ikke på femøringen tilbake til meg når hun ser fugl (men det hender det også) Men hun bremser opp (noe hun overhodet ikke gjorde tidligere) og er blitt mye lettere å kalle inn/få kontakt med når det dukker opp fugl. Når kontakten er der (om enn bare ett stakket sekund) så får jeg mulighet til å gi en kontrabeskjed Kom!

Kan ikke påstå at jeg aldri må sette ned en fot og stoppe hunden fysisk av og til for å forhindre at hun tar seg til rette. Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 254
  • Created
  • Siste svar
Men når jeg bestemmer meg for å trene konkret på noe, så blir det innlæring av ønsket adferdsmønster istedet for å innføre "grenser" i betydningen "ikke lov"

Ja ikke sant? Jeg også finner det langt mer hensiksmessig og heller forsterke ønsket fremfor å gi oppmerskomhet til uønsket atferd

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg tror du ser dette i lys av hvordan du selv trener? Det er vel to ulike filosfier kanskje og for å forstå gangen i det eller logikken, må man faktisk trene slik selv og bruke filosofien konsekvent. Da ser man i praksis at det virker og man får aha opplevelser. Det er ikke noe mystisk med det bare rett og slett læring.

Føler at disse linjene fra ingar egentlig er ganske så nyttige å tenke på for alle i denne debatten. vi trener tydeligvis utifra ulike metoder og da er det ikke alltid like lett å se grunnlaget for metoden om man ikke er inne i den.

Jeg trener ikke klikker og ser og kan derfor bare begrenset om metodens metodikk, logikk og filosofi. Jeg kan tenke og mene mye om den, men det er ikke sikkert at det er rett.

På samme måte er det nok en del her inne som ikke skjønner seg på alle sider av de andre treningsmetodene.

og i et forsøk på å forklare mine tanker rundt "naturlig grensesetting" for nirm:

En hund gjør noe den ikke skal.

EkS:

en unghund sniker seg mot matskålen til en eldre hund. Først vil kanskje den voksne hunden bare fortsette å spise uten å bry seg mer om unghunden (evt et kroppspråk som sier: dette er mitt). Unghunden gir seg ikke og for å gjøre det tydeligere for unghunden vil den voksne hunden gi et advarende knurr: "hei, dette er min mat kom deg vekk".

Unghunden er en tøffing og veldig sulten og prøver seg videre på matskålen. Da glefser den voksne etter ungunden. Om selv ikke dette får unghunden til å fatte tegningen om at matskålen er "no-go" for den irrettesetter den voksne hunden unghunden ved å fysisk gå til angrep. Den glefser, tar kanskje et bitetak over nakken, holder den nede og knurrer (unghunden legger seg ned som et tegn på underkastelse). Unghunden gir seg, den voksne slipper og går tilbake til matskålen som ingenting skulle ha skjedd, mens unghunden går med halen mellom bena til plassen sin. Senere vil den nok prøve å smiske for den voksne og si unnskyld. Helle irrettesettelsen kan være over iløpet av 15 sekunder om unghunden er kjapp til å gi seg.

Når dette er sagt sitter fysisk angrep langt inne i de aller fleste hunder og dermed er dette absolutt siste rettelse for hundene. På lik linje som det burde være det for oss hundetrenere. Vi overser uønsket/ feil atferd om ikke det får hunden på rett vei sier vi kanskje nei eller brummer litt og for oss som tror på "naturens metode" irrettesetter vi hunden fysisk om den enda ikke har skjønt tegningen. Å måtte gå inn fysisk er som sagt siste løsning og terskelen er høy for å utføre dette. Vanligvis (om lederskap og dressur er på plass) så vil man ikke trenge å gå så langt. Jeg snakker nå om unghunder og voksne hunder som begynner å se verden slik vi vil ha den, valper er på "valpekvote" og for i stor grad slippe unna med en del "uriktigheter".

hmm, ble dette noe som helst klart? Er ikke så lett å få alle tanker ned på skjermen. Men håper du (og de med Nirm som måtte lure) skjønte tanken min. Jeg er motstander av å "banke" bikkja, og tar sterk avstand fra de som tror at å løte hunden høy opp for å kaste dem i bakken, eller de som velter hunden over på rygg. Disse vil jeg si har misforstått både lederskap og "ulvemetoden". Vet ikke med dem, men jeg har iallefall aldri sett en hund kaste en hund høyt opp i lufta og pælme den i bakken for å irettesette den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har signal som forteller hunden noe slikt som at "det du gjør nå fører ikke fram". At signalet har den betydningen er noe den har lært seg selv ut av konsekvensene atferden har fått. Så når vi jobber i lag/trener og hunden ser/hører det signalet, stopper den med hva den ev. er i ferd med å gjøre. Noen bruker ordet "feil".

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..tviler på at et feil-signal hadde ført frem i skogen med min hund. Der blir det lina som må sørge for at adferden ikke fører frem, inntil ny ønsket adferd er befestet godt nok. Men når vi trener på sånt, går jeg ikke akkurat og venter på at hunden skal feile heller da... Må jobbe aktivt med hunden og følge med det som skjer i miljøet hele tiden. Ren og skjær hjernevasking krever sin innsats :) Men fruktene av slitet nytes i fulle drag når hunden begynner å pirke en på ryggen: "hei, så du den eller? Hvor er betalinga?" ;)

Ja er det ikke hærlig når hunden pirker en på ryggen "skal vi jobbe eller?" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...