Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojed igjen:)


Lilleulv

Recommended Posts

Jeg driver jo og styrer og skal skaffe meg valp. Har falt for samojeden, og har utrolig lyst på en. Nå har jeg vært på utstilling og møtt hunder, snakket med eiere og oppdrettere, og hører jo bare positivt! :) Men jeg lurer litt... for når jeg leser rundt omkring på nettet, så er det noen som ramser opp masse de sliter med. jeg tenker da at de kanskje ikke har jobbet med hunden som valp og gått på dressurkurs sånn som jeg ville gjort, men jeg vil gjerne undersøke litt mer før jeg går og kjøper meg valp. Vil at det skal være gjennomtenkt :o

Så hvis noen samojed-mennesker her inne kan hjelpe meg litt, så blir jeg veldig takknemlig.

Det jeg har hørt av negativt om samojeder er: trekker i båndet på tur, bjeffer en del, sterkt jaktinstinkt = båndhund som ikke kan gå løs (leste også om en samojed som hadde drept en liten terrier, og en som tok en sau...), at de er stri, sta, vanskelig å dressere, egenrådige, selvstendige... tror det var alt.

Jeg tenker at dersom man er klar over negative ting rasen er disponert for, så er det greit å få jobbet med det i valpetida og kanskje slippe problemet helt. Men jeg er redd for å ta meg vann over hodet hvis jeg skaffer samojed. Er det regnet som en krevende rase??

Har jo fra før av ei som er utrolig grei, så kjipt å ta på seg noe man ikke kan håndtere. Når det er sagt, mener jeg selv at jeg har god erfaring og skal klare å få den til ganske bra. men vil i så fall vite hva jeg begir meg ut på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild er ei koselig dame ja, det er jeg enig i :) Har ei venninne som har hund derfra, og de konkurrerer i LP kl. 3, den andre tispa hennes brukes i kl. 2 (ikke samme oppdretter da). Det er dog ikke hunder avlet for utstilling, bare så det er sagt :o Men at hun kan ha gode tips er jeg helt sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår at du sender en mail eller ringer til Ingvild som har kennel Vinterskogen, slik jeg kjenner henne er hun en åpen og ærlig oppdretter som kan fortelle deg om både fordeler og ulemper ved rasen. Hun er dog en travel dame, så det kan ta litt tid å få svar på mail :)

Takk for det 2ne! Jeg sendte henne en mail nå :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom man er klar over negative ting rasen er disponert for, så er det greit å få jobbet med det i valpetida og kanskje slippe problemet helt.

Da tror jeg nok du lever i en fantasiverden! Er hunden disponert for å løpe etter alt levende som løper foran den, så vil ikke det blir borte om man bare "jobber med det i valpetiden".

Hvis du ikke vil ha en slik hund foreslår jeg at du følger dine egene råd og velger en rase som ikke er disponert for slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg nok du lever i en fantasiverden! Er hunden disponert for å løpe etter alt levende som løper foran den, så vil ikke det blir borte om man bare "jobber med det i valpetiden".

Hvis du ikke vil ha en slik hund foreslår jeg at du følger dine egene råd og velger en rase som ikke er disponert for slike ting.

Ja :) det er jo det jeg tenker å gjøre. men først må jeg bli bedre kjent med rasen. Jeg har som sagt bare hørt positivt fra folk jeg har snakka med, men så har jeg lest om de problemene jeg nevnte i første innlegg. så jeg prøver å få tak i om det er hunden som er sånn, eller om det er eierene som kanskje ikke er flinke nok slik at de får sånne problemer :o

Må nesten vite litt mer om samojeden før jeg bestemmer meg for at den ikke er noe for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten vite litt mer om samojeden før jeg bestemmer meg for at den ikke er noe for meg.

Jeg tror nok ikke at du klarer å avkrefte "ryktene" om at rasen er sta, har høy jaktlyst og kan være vanskelig å trene, så da sier det seg jo selv at du med stor sansynlighet vil få en hund som alltid vil prøve å utforske verden på egen hånd. Det er en spisshund, det burde fortelle deg en hel del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har hørt av negativt om samojeder er: trekker i båndet på tur, bjeffer en del, sterkt jaktinstinkt = båndhund som ikke kan gå løs (leste også om en samojed som hadde drept en liten terrier, og en som tok en sau...), at de er stri, sta, vanskelig å dressere, egenrådige, selvstendige... tror det var alt.

Du vil finne negative sider ved alle raser. Dessuten må du tenke på at alle individer er forskjellige og at du kan få en hund med helt andre negative sider. Vil anbefale deg å besøke en erfaren oppdretter. De har som regel vært borti det meste og kan rasen.

Den samojeden jeg er oppvokst med bjeffer veldig mye, under lek og når hun kjeder seg. Hun er ikke spesielt flink til å gå pent i bånd, mulig noe av det kunne ha blitt trent bedre på. Hun kan heller ikke gå løs i skogsområder da hun har en tendens til å stikke av og få los.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...