Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel


Teddy2007

Recommended Posts

Jeg har hørt mye om denne rasen, noen advarer andre ikke. Jeg og gubben er på utkikk etter hund selv kan jeg tenke meg noe større alla golden, newfoundland av den litt rolige familietypen. Men gubben gir seg ikke med mase om JRT så jeg tenkte eg skulle sjekke ut hvilken hund dette er og hvilken bruksområder? Da med tanke på rideturer, sykkel, fjellturer etc? Barn, andre dyr, mennesker etc?

håper noen kan fortelle meg mer om denne rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første egne hund var en JRT. Han er nå 10 år (tiden flyr :P ). Jeg er en av de som kommer med en advarsel...

Jepp, noen av de er kjempesøte og kvikke og glade små skapninger, andre er små sinte monstre. Rasen har eksplodert i popularitet siden de ble godkjente og ikke alle er like nøye på mentaliteten når de avler. Mye ufin og usikker oppførsel blir forklart med at de er så "tøffe", en hund som uttagerer på alt av andre hunder er ikke tøff, den er som oftest redd. En selvsikker JRT vet ikke at den er liten og den gidder ikke bråke. At den er sjefen ser den på som en selvfølge.

En JRT er en hund, ikke en liten kosesak, og det er MYE hund. Spesiellt i oppveksten kan mange av de være mildt sagt en utfordring. Dette må man regne med skal man ha en JRT..

I tilegg så er de faktisk ikke skapt for å oppdra med en hard hånd, en JRT som føler seg urettferdig behandlet vil kunne ta igjen, en bestemt men vennlig tone er cluet. Og å være svært svært konsekvent.

De krever mye tur og mye mental stimuli for å trives, mer en mange store raser.

Men en trygg og velopdratt JRT er en fantastisk liten skapning. De er lynende intelligente, uendelig hengivne og full av artige påfunn.

JRT er nærmest "skapt" til å være med på rideturer, de er hestefolkets yndlinsghund, fjellturer er intet problem, de kan gå like langt som en stor hund. Fordelen er at de er enklere å putte i sekken hvis de skulle bli skadet etc. Min JRT går overens med de fleste andre dyrearter og er en engel med barn, men jeg ville aldri sluppet han sammen med gnagere da de er rottejegere med mye jaktinstinkt.Noen av de skal visst også ta katter men dette blir sjelden noe problem hvis de blir sosialisert med de fra de er små.

En JRT er noe helt annet enn en nuffe eller en rolig golden, de er små spreke kruttønner som er full av energi og kreativitet på godt og ondt. Samtidig har de en sterk personlighet, hendig størrelse og de er lette å få med på lek og morro. Det er i tilegg en svært frisk rase, i det minste sist jeg sjekket. Ikke sikler de eller lukter hund heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Loke, dette er en hunderase man ikke bør undervurdere - tvert om. De er "søte", og det er synd - for jeg tror de har hatt litt for stor appell til unge folk som vil ha en "kul hund" og som ikke tar det mentale helt med i betraktning. Kjenner opptil flere som er lei seg, fordi de har fått ganske kvasse, nokså sure og ... "seriøse"... jacker - hunder som hadde vært helt greie dersom eierne hadde klart å få kontroll, men som nå må holdes unna valper og andre småhunder og barn og etc... fordi eierne ikke takler dem, små som de er. Eller eierne er skuffet fordi "den ikke leker", fordi den ikke er kjærlig og "søt" som en cavalier etc.

Eller omvendt, de som tror at lille jackvalpen er "så tøff altså" fordi den har såpass mot at den prøver å jage vekk de skumle hundene - der den sitter med ryggen til matmors bein og lærer at bare den tar nok i, så virker det kanskje - eller kanskje ikke. Det skjærer meg i hjertet, det er en flott måte å skape usikre og utagerende hunder på.

Jeg husker dem fra gammelt av, vi har hatt dem i familien, og de var selvsikre og ekte barske hunder som hestefolkene likte fordi de tålte å få seg et spark av hesten... ja, nokså omskrevet da, men de tålte jo mye (og så ble de jo forbudt å ha løpende løs rundt på ulike gårder der det var ridestevner, fordi det gikk med noen kjælekaniner og høns og greier). Nå synes jeg at jeg ser mange usikre jacker i forhold til før, "noe" er annerledes med endel av dem iallfall.

Det er blant mine yndlingsraser, men de er en håndfull - mer enn en endel andre terrierraser, slik jeg oppfatter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har man de som faktisk er seriøse hundeeiere som bruker hundene og trener aktivt, men som allikevel har en hund som ikke kan omgås alt av andre hunder. Mye av det ligger i hundens natur, så å tro at man kan forme en Jack slik man vil bare man trener riktig og er seriøs, kan også slå feil.

Skal man ha en Jack må man ta med det som følger med - og med en Jack er det ingenting som er en selvfølge: hverken at den er harmonisk i lek med andre hunder eller barn.

Når det er sagt så er det en super rase for dem som kaller en spade for en spade og gir hunden et rikt og aktivt liv. Kanskje ikke alltid kan dette aktive livet innebære at man oppsøker parker i byer hvor det florerer av forskjellige hunder, men dog; skal man ha en hund som tør å "vise deg fingeren" eller som later som de gjør det selv om de i bunn og grunn er noe usikre av seg. og du er forberedt på at alt ikke alltid går som planlagt så er jackene fine de.

Jeg er terriermenneske på min hals og tiltrekkes av denne staheten og særheten som terriere ofte bringer med seg. Bikkjene er høyt oppe utendørs, men sofaslitere innendørs så fremt de får det de krever. Jeg har ikke Jack, men en rase som har enda mer jaktinstinkt og jeg kan ALDRI la den tusle rundt alene utendørs på gården til svigerforeldrene mine. Forresten så finnes det knapt et ganglag som heter "å tusle". Det er galopp meg her og galopp meg der, og jeg må hele tiden ha et øye på hvor hun befinner seg, og må kalle inn hunden ca fire-fem ganger i kvarteret fordi hun tar seg noen avstikkere for å undersøke sine egne prosjekter. MEN; det er ikke slitsomt i mine øyne, jeg visste hva jeg anskaffet meg, og jeg ville ikke ha en Golden retriver som lunter rundt og legger seg ned for å slappe av og som alltid er ved min side...

Jeg er enig i Lokes fremstilling av hvordan man trener Jacker (og andre hunder, selvsagt), for det er mange som tror at Jackene må kues og håndteres hardt. Og det kan til tider være fristende å gi dem "en tævva" ,som man sier på landsbygda, for oppførselen kan gå over støvleskaft innimellom. Men da må man finne smutthull og overliste hundens forstand slik at man egentlig fikk det som man ville uten at hunden føler den taper kampen. En terrier har ikke lyst til å tape kampen hvis hardt settes mot hardt, de må manipuleres til å tro at de selv fant ut hvordan ting skal gjøres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Loke skrev veldig bra om JRT. Da jeg så emnet Jack Russell ble jeg litt redd for at mange skulle skrive masse negativt om rasen, for det ER mange som tror de vet så mye om disse hundene, men som egentlig ikke har erfart så mye selv.

Jeg er også enig med Akela i at det er mange unge som skaffer seg JRT fordi de er så søte og morsomme, men som ikke er klar over hvor mye hund det er i dem. Og dette er synd. For de er ikke veskehunder...

Men jeg vil i tillegg si at jeg er enormt fornøyd med min JRT! Han gir meg utrolig masse glede og selskap, og vil være med meg over alt:) Han elsker å kjøre bil, og han kan til og med sitte å se på tv sammen med meg.

Disse hundene trenger ikke veldig ofte og lange turer, for de kan klare å aktivisere seg selv. Selvsagt skal de gå turer, som alle andre hunder, men de blir ikke så veldig fysisk slitne av det. De blir mye mer slitne av å få utfordrende oppgaver som de må bruke hodet sitt på, som f.eks. spor, agility, eller bare lydighetstrening. Og som jeg sa, de kan aktivisere seg selv. Min JRT får i blant raptusser og da kan han spinne fram og tilbake på stuegulvet eller på plenen i noen minutter, gjerne med en leke, og så er han ferdig. Forresten er det utrolig morsomt å se på...:)

Ang å ha dem løs, tror jeg dette kan trenes opp. Jeg går veldig mye tur med min løs, og jeg har lært han til at han skal sitte i veikanten når det kjører biler forbi. Selvsagt går jeg ikke i veldig trafikkerte områder med han. Det er heller ikke noe problem å la han tusle rundt i hagen alene litt. Han kommer med en gang jeg roper, for han vil alltid være med der det skjer!

Så dette var mine erfaringer med denne rasen. Håper det var til noe hjelp:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott hund og rase. man føler seg meget trygg hvis man har en slik hund. meget fin. Fred.

har passet og stelt div. hunder. har stor sans for hunder av deres type. Min. er død nå for ca 1 mnd siden. Nå skal jeg passe andres hunder, så hundepass er min greie. har sansen for store hunder. meget vant. nb. har holdt på med dette i mange år. Fred.

har sett di hunderraser, sans fordi jeg er meget opptatt av store og vakre hunder. Fred.

--

Trippelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Vipsen.

kan også passe den etter avtale/bruk dato. må jo avtale etter bruk av andre. er opptatt nu 2 uker. Fred. etter det er det fritt fram. første veg til mølla.

--

Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Neste dobbelpost blir slettet. Vipsen.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her, men en JRT er ingen stor hund da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...