Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt hjelp med valg av rase


-Darkstar-

Recommended Posts

Jeg er på utkikk etter en rase som er middels stor og som krever middels med mosjon/aktivitet. At den krever litt mere av eieren enn en typisk førstegangshund er heller ingen ulempe siden jeg er villig til dedikere så mye tid og tålmodighet som kreves for å få den til å trives godt. Hunden kommer til å bli boende i en middels stor leilighet med lite bråk, altså ingen barn eller noe slikt.. den kommer heller ikke til å være alene over lengre tid og vil alltids komme først hos meg og få full oppmerksomhet. :twitch:

Har allerede sett litt rundt og lest meg til om forskjellige raser og slikt. Og har falt litt for de som ser litt morske ut, blant annet Amerikansk bulldog og Staffordshire bull terrier, liker både utseende og personlighetene deres, iallfall det jeg har lest om de.

Men, det var en ting som skremte meg litt og det var staffen's oppførsel mot andre hunder som provoserer den, fikk litt intrykk av at den var spesielt agressiv mot andre dyr/hunder enn hva andre raser er. Er dette noe jeg bør bekymre meg over?

Er dette raser som kan passe for meg?

Kom gjerne med litt mere detaljert informasjon om de hunderasene som er nevnt ovenfor her som jeg burde være oppmerksom på.

Og for all del, still gjerne spørsmål om det er noe annet dere lurer på for å kunne besvare spørsmålene mine, dere må også gjerne anbefale andre raser selv om jeg har falt for de to som er nevnt ovenfor her. :P

Takk på forhånd..

Mvh -Darkstar-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeaggresjon på Amerikansk Bulldog er slett ikke uvanlig. Om du velger bullehund bør du være forberedt på at hunden din ikke nødvendigvis er flink med andre hunder, spesielt av samme kjønn. Jeg vil faktisk tippe at det er mer normen enn unntakene på voksne Amerikanske Bulldogger. De er ikke løsslippshunder liksom. Av mange årsaker. Om de havner i bråk kan det bli brutalt, så du må vite hva du skal gjøre for å bryte opp i rabalderet, og holde nøtta kald på toppen av det hele.

Bulldoggen er i min mening en hund som trenger mye aktivisering, både fysisk og mentalt. Jeg mener de trenger mer enn middels. Amerikansk Bulldog kan være en krevende hund, og fortjener en eier med hundeerfaring eller som har hund litt "i fingrene". De er en arbeidende rase fra opprinnelsen av, og det skal respekteres. De er store og sterke, fysisk som mentalt, og man må ha kontroll på de. Hvilken hundeerfaring har du fra før?

Om du velger Amerikansk Bulldog bør du være forberedt på å få en hund med en solid dose jaktlyst også. Gnager = appetittvekker, katt = lunsj, vilt = middag. Dette varier selvsagt både på linjer og individ.

De kan også ha et visst vaktinstinkt, med det ansvar det kommer med. Igjen går det både på linjer og individ.

En Amerikansk Bulldog kan med andre ord være mye hund i en stor og sterk pakning.

Mer om Amerikansk Bulldog finner du her, og kanskje spesielt her.

ABKN har også et ærlig og realistisk forum med oppegående eiere. Det finner du her.

Misforstå meg rett. De er en fantastisk rase, jeg er selv på min andre. De er lærevillige, førervare, stabile, "lojale" og kjærlige vesener. Men de er slett ikke for alle. Det er viktig å kjenne sine begrensninger før man velger rasen tror jeg. Selv elsker jeg dem på godt og vondt.

Har du vurdert Bull Terrier? De er mer laidbacke i min erfaring, og litt mer letthåndterlige. Middels aktivitetsnivå, men alikevel litt krevende på terriervis. :twitch:

Spør gjerne om det er mer du lurer på om AB.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du kun ute etter en middels kraftig hund med muskelmasse? Er det dette tøffe utseende som trekker deg til slike hunder? hehe :twitch:

Venninne mi har som hun over nevner, en Bull Terrier. Verdens snilleste hund, og ganske rolig, men det er en krevende og tøff rase.

Jeg kjenner også til ei som har ei Am.Bulldog tispe (hun har bare positivt å si om rasen), og den er veldig livlig av seg og krever mer enn en liten tur eller to i løpet av en dag. Fin familiehund da! Staffen kjenner jeg lite til..men har hørt og lest mye om den. Sikkert noen andre her som kan uttale seg om den bedre enn meg :P

Surf på nettet og alle hundesider du kommer over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar. :twitch:

Har selv ikke hatt hund før, men har hatt gleden av å vokse opp med hunder så jeg har grunnleggende kunnskap om hundehold, kanskje ikke nok for å holde en Bulldog nå i skrivende stund, men er villig til å tilegne meg kunnskapen som trengs før jeg eventuelt går til anskaffelse av en slik rase.

Ja, mulig det er størrelsen og muskelmassen på en slik hund som tiltrekker meg, men det er så alldeles ikke bare derfor jeg synes den er skjønn. Det virker som en hund som vil passe meg som følgesvenn, en som jeg kan trene, bli sterkere og ha det moro med. Med ett middelsaktivitets nivå så ser jeg for meg circa 4timer om dagen med aktivitet.

Men, hva tror dere, burde jeg holde meg langt unna AB, er det en rase som absolutt ikke passer meg? kanskje staffen vil være ett bedre valg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei..

Burde vel kanskje ha nevnt at jeg kommer til å bruke den til løping i skog og mark, bære kløv og andre litt tyngre aktiviteter som gjerne krever at hunden har god styrke og utholdenhet.

Og nå som jeg har lest en god del om AB så ser jeg kanskje at de ikke er den mest aktuelle rasen alikevel siden de har problemer med kulde og sommervarme. Noen som bekrefte om dette er reelt problem om vinteren blant annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg bare komme med mine forslag :whistle:

Har du vudert retriver?

Jeg er selv førstegangseier nå, og mitt valg falt på en Flat, men jeg vuderte jo også Golden og Labbis. (er litt retriver frelst) :) Men jeg vill så absolutt anbefale Flaten, da får du en lærevillig, glad og ikke minst en hund med nok energi.. :rolleyes:

Jenta mi er nå 4 mnd å har energi så det holder til flere hunder.. Du kan også bruke flaten til det du nevnte i ditt innlegg, siden de er veldig glad i og jobbe, være ute i naturen og få brukt seg..

Håper du finner din drømme rase.. :) Hold oss oppdatert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel kanskje ha nevnt at jeg kommer til å bruke den til løping i skog og mark, bære kløv og andre litt tyngre aktiviteter som gjerne krever at hunden har god styrke og utholdenhet.

På grunnlag av disse kravene:

* Pointer (har muskler og er vakre)

* Korthåret Vorsteh (har muskler og er vakre)

* Boxer (har muskler og er vakre)

* Dobermann (har muskler og er vakre)

* Dalmatiner (har muskler og er vakre)

* Malinois (har muskler og er vakre)

* Beauceron (har muskler og er vakre)

* Boerboel (har muskler og er vakre)

* Rhodesian Ridgeback (har muskler og er vakre)

* Rottweiler (har muskler og er vakre)

* Greyhound (har muskler og er vakre)

* Azawakh (har muskler og er vakre)

* Korthåret Weimaraner (har muskler og er vakre)

Alle disse er veldig forskjellige, og har ulike krav fra eier. Faktisk er vel den eneste fellesnevneren av de har muskler og er vakre. Så det er kanskje ikke det viktigste? Kanskje du burde tenke litt på mentale egenskaper som passer for deg før du tenker utseende? Du skal tross alt leve med hunden i noen år, så det er greit at dere trives sammen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var flere gode forslag fra Mari her, minus malinois og beaceron og de to myndene og i hvertfall pointer, som kanskje skjærer litt vel langt vekk på hver sine måter fra den hundetypen jeg oppfatter at trådstarter ønsker seg?

Boxer er vel kanskje den rasen jeg ville hatt mest tro på, også som sportshund? Bullterrier blir kanskje litt for tung, men kanskje det er mer dem man ser...?

Men hvor ille er EGENTLIG staffene da? I forhold til dette med aggresjon mot andre hunder? Vi har truffet opptil mange trivelige staffer, som kanskje har vært litt heldigere med "hendene de har havnet i" enn amstaff, og det har vært av begge kjønn. Får man en selvsikker, trygg valp og oppdrar den vel og setter solide grenser i tide - FØR den lærer seg for godt mer uheldige atferder, så tror jeg kanskje ikke staffene er verre enn de fleste rasene som nevnes som alternativer her?

Amerikansk bulldog kjenner jeg for lite til, men det finnes vel nyanser mellom det å være en "frislipphund" som går overens med andre hunder, og det å ha en hund som ikke "går overens" med alle andre hunder av samme kjønn? Har man kontroll på en (hann)hund som er trygg og ikke har dårlige erfaringer, kan man godt MØTE andre hunder/passere dem, og omgås noen av dem, uten at det går galt. Men det er viktig å vite hva man KAN få - så man ikke nærmest legger opp til verst tenkelig scenario gjennom å venne dem til at ALT skal hilses på, uansett, og at man fritt kan herje med andre hunder (når man har litt tanks-egenskaper...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var flere gode forslag fra Mari her, minus malinois og beaceron og de to myndene og i hvertfall pointer, som kanskje skjærer litt vel langt vekk på hver sine måter fra den hundetypen jeg oppfatter at trådstarter ønsker seg?

Det er klart. :P Poenget mitt var at det kom fram altfor lite informasjon fram i forhold til egenskaper. Mange av de rasene er langt ifra det jeg ville anbefalt trådstarter. Jeg ville vel heller hinte til at det er litt mer som ligger bak rasevalg enn utseende. :whistle:

Men hvor ille er EGENTLIG staffene da? I forhold til dette med aggresjon mot andre hunder? Vi har truffet opptil mange trivelige staffer, som kanskje har vært litt heldigere med "hendene de har havnet i" enn amstaff, og det har vært av begge kjønn. Får man en selvsikker, trygg valp og oppdrar den vel og setter solide grenser i tide - FØR den lærer seg for godt mer uheldige atferder, så tror jeg kanskje ikke staffene er verre enn de fleste rasene som nevnes som alternativer her?

I min erfaring er ikke staffene spesielt ille. Hannene litt verre enn tispene, men uansett ikke ekstreme når det kommer til hundeaggresjon. Men mye i kløven får man jo uansett ikke stappet.

Amerikansk bulldog kjenner jeg for lite til, men det finnes vel nyanser mellom det å være en "frislipphund" som går overens med andre hunder, og det å ha en hund som ikke "går overens" med alle andre hunder av samme kjønn? Har man kontroll på en (hann)hund som er trygg og ikke har dårlige erfaringer, kan man godt MØTE andre hunder/passere dem, og omgås noen av dem, uten at det går galt.

Jeg vet ikke om vi definerer hundeaggresjon forskjellig jeg. Med hundeaggresjon på bulleraser mener jeg ikke en som står brølende i båndet når de skal passere en annen hund. Men heller det at de kan tåle svært lite provokasjon før de svarer opp, og også at jakt kan trigge et visst nivå av aggresjon. Min bulldoghanne er løs sammen kjærestens amstaffhanne inne på stua uten problem, de har også vært løse sammen ute. De går godt sammen. Men de får ikke herje, for det er mange triggere som er vanskelig å forutse. De er heller ikke løse sammen uten tilsyn. Töddel går fint sammen med andre hanner han, men om han opplever det som han definerer som ufin oppførsel er han ikke sen om å si ifra om akkurat det. Og som den bulldoggen han er sier han ifra litt annerledes enn den gjengse Retriever f.eks.

Jeg er vel enig med deg. Man skal være realistisk, og det er mulig at mitt første innlegg var litt svartmalende. Men heller det enn det omvendte i min bok. :) Med en rase som Amerikansk Bulldog kan én naiv eier få ikke så rent lite konsekvenser for oss andre.

Men det er viktig å vite hva man KAN få - så man ikke nærmest legger opp til verst tenkelig scenario gjennom å venne dem til at ALT skal hilses på, uansett, og at man fritt kan herje med andre hunder (når man har litt tanks-egenskaper...).

Vi er vel tilbake på rosemalings-advarselen der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, her var det kommet endel raser å lese om.. hehe.. er så mange fine raser der ute. :whistle:

Har tenkt endel over hva slags egenskaper en hund burde ha for å passe godt sammens med meg som person og har kommet fram til dette:

Mentale egenskaper:

- Kosete og kjærlig ovenfor sin eier. (men ikke så altfor folke ivrig som kanskje en boxer kan være?)

- Reservert og uberørt med fremmede

- Reflektert og avbalansert.. altså stille og rolig mesteparten av tiden.

- Lojal & trofast, en hund som ikke bare plutselig kan finne på å stikke av.

- Selvsikker og uredd (Legger spesielt vekt på dette, en hund som er sterk mentalt og sjelden blir nervøs/redd.)

- Pågangsmot og arbeidsvilje

Fysiske egenskaper:

- Middels til stor størrelse (ikke for stor, den skal trossalt leve i en leilighet på middelsstørrelse.)

- Motstandsdyktig i all slags vær

- Kraftig og muskuløs bygget

- Eksepsjonell styrke. utholdenhet og potensiale til å bygge videre på dette ved trening.

- God helse, en rase som ikke er særlig plaget av sykdommer.

Kanskje dette kan hjelpe til med å gjøre utvalget av raser litt mindre? :)

Setter forresten stor pris på all hjelpa jeg får her og alle de gode svarene. Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva med en Boxer ? Hvis du liker utseendet til de muskeløse rasene, da får du alt i en pakke :

En sosial hund som elsker å omgås andre mennesker ( en Boxer behøver ikke å være for ivrig! :whistle: )

Er leken og lærevillig

En snill og kjærlig familiehund

Spretten, sterk og tåler kulde

Boxeren er en av norges friskeste rase, etter mange års avling på friske linjer.

Men det beste er å møte noen av de rasene du ønsker deg, man kan lett ombestemme seg etter å ha møtt ulike individer av det man tror er "drømmerasen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva med en Boxer ? Hvis du liker utseendet til de muskeløse rasene, da får du alt i en pakke :

En sosial hund som elsker å omgås andre mennesker ( en Boxer behøver ikke å være for ivrig! :) )

Er leken og lærevillig

En snill og kjærlig familiehund

Spretten, sterk og tåler kulde

Boxeren er en av norges friskeste rase, etter mange års avling på friske linjer.

Men det beste er å møte noen av de rasene du ønsker deg, man kan lett ombestemme seg etter å ha møtt ulike individer av det man tror er "drømmerasen".

Må bare spørre siden du har rasen. Har Boxeren blitt friskere med årene?

Trodde det var utrolig mye luftvei, hjerte, øyne (cherry eyes) og allergi problemer på den rasen? (+ ledd problemer?)

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg digger Boxere, men er utrolig skeptisk pga alle sykdommene jeg hører dem har.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre siden du har rasen. Har Boxeren blitt friskere med årene?

Trodde det var utrolig mye luftvei, hjerte, øyne (cherry eyes) og allergi problemer på den rasen? (+ ledd problemer?)

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg digger Boxere, men er utrolig skeptisk pga alle sykdommene jeg hører dem har.. :whistle:

Jeg og reagerte på "Boxeren er en av norges friskeste rase, etter mange års avling på friske linjer." jeg og.. Etter en rask sjekk på boxerklubbens sider, så er jeg ikke sikker på om de kan kvalifiseres som en av Norges friskeste raser, i og med at de fortsatt ser nødvendigheten av å sjekke for (henta herfra):

KRAV TIL HUNDER SOM BRUKES I AVL

A Skal ha kjent HD grad etter fylte 12 måneder.

Bør ha HD status fri A eller B.

Dersom hunden har en god positiv status på punkt 4 kan en svak grad C tillates. HD statistikken på hannhund som benyttes bør da være bedre enn rasens gjennomsnitt. (Denne statistikken finnes på NKK`s dog web.)

Det gjøres oppmerksom på at ved bruk av hund med HD dekker de fleste forsikringsselskaper ikke eventuelle veterinærutgifter ved senere HD plager.

B Skal ha kjent Spondylose grad etter fylte 12 måneder.

Bør ha status fri eller svak grad.

C Skal ha kjent Aortastenose /SAS grad etter fylte 12 måneder.

Det ene foreldredyret må ha fri grad 0, dersom det andre foreldredyret har svak grad 2. Det vil si at samlet grad for begge individer ikke kan overskride 2.

Undersøkelsen skal være utført av veterinær ihht NBKs liste

over anbefalte veterinærer.

- Og ikke for å lage en boxeravl-diskusjon ut av det, men om de er så sunne som det antydes, så er det vel ikke nødvendig å bruke noe annet enn helt friske hunder i avl? HD-statestikken viser at 25,7 % har HD (17,1 % har svak grad) Samtlige 7,1 % som var røntget for AA, var fri da..

Tviler ikke på at det jobbes godt og bra med Boxer-helse i Norge, altså, men at det skal være en av landets friskeste raser syns jeg er litt rart, med tanke på hvor mye sykdom det var for bare noen år siden (går forøvrig og er småforelska i boxer selv, de er übersøte og morsomme :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og reagerte på "Boxeren er en av norges friskeste rase, etter mange års avling på friske linjer." jeg og.. Etter en rask sjekk på boxerklubbens sider, så er jeg ikke sikker på om de kan kvalifiseres som en av Norges friskeste raser, i og med at de fortsatt ser nødvendigheten av å sjekke for (henta herfra):

KRAV TIL HUNDER SOM BRUKES I AVL

A Skal ha kjent HD grad etter fylte 12 måneder.

Bør ha HD status fri A eller B.

Dersom hunden har en god positiv status på punkt 4 kan en svak grad C tillates. HD statistikken på hannhund som benyttes bør da være bedre enn rasens gjennomsnitt. (Denne statistikken finnes på NKK`s dog web.)

Det gjøres oppmerksom på at ved bruk av hund med HD dekker de fleste forsikringsselskaper ikke eventuelle veterinærutgifter ved senere HD plager.

B Skal ha kjent Spondylose grad etter fylte 12 måneder.

Bør ha status fri eller svak grad.

C Skal ha kjent Aortastenose /SAS grad etter fylte 12 måneder.

Det ene foreldredyret må ha fri grad 0, dersom det andre foreldredyret har svak grad 2. Det vil si at samlet grad for begge individer ikke kan overskride 2.

Undersøkelsen skal være utført av veterinær ihht NBKs liste

over anbefalte veterinærer.

- Og ikke for å lage en boxeravl-diskusjon ut av det, men om de er så sunne som det antydes, så er det vel ikke nødvendig å bruke noe annet enn helt friske hunder i avl? HD-statestikken viser at 25,7 % har HD (17,1 % har svak grad) Samtlige 7,1 % som var røntget for AA, var fri da..

Tviler ikke på at det jobbes godt og bra med Boxer-helse i Norge, altså, men at det skal være en av landets friskeste raser syns jeg er litt rart, med tanke på hvor mye sykdom det var for bare noen år siden (går forøvrig og er småforelska i boxer selv, de er übersøte og morsomme :) )

Derfor jeg lurte for jeg har nemlig lært på skolen i sykdomslæren at Boxeren desverre er utsatt for mye sykdommer og ble litt overrasket over at de "plutselig" er blitt så friske...skulle ønske de var verdens friskeste for det er en herlig rase :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, alle har hørt at Boxeren sliter med en hel haug sykdommer og i utlandet er den fremdeles ikke så frisk som den vi får her til lands, dette pga gode oppdrettere som har virkelig gjort en bra innsats for rasen.

Fant ikke så mye på nett, da de fleste dokumentene jeg har på sykdommer innen rasen har jeg på ark og i mapper.

Ment fant noe her, under Annet :

http://no.wikipedia.org/wiki/Boxer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg må bare skrive litt om Labradoren da som etter min mening er en ypperlig førstegangshund og tur/treningskamerat!

Mentalt hos Labrador:

- Labradoren er absolutt kosete ovenfor sin eier! Kommer og legger seg i fanget og vil ha kos :whistle:

- Den er ikke særlig reservert mot fremmede hvis den får lov å hilse, men den kaster seg ikke over mannen ved siden av liksom. Mennesket må ta kontakt for at den vil hilse (som regel)

- Labradoren er stille og rolig, men det kommer jo ann på hvordan du oppdrar den da.

- Labradoren er innmari lojal og elsker sin eier!

- Ikke redd eller nervøs

- Labradoren gjør ALT for mat! Masse arbeidsvilje.

Fysisk hos Labradoren:

- ikke gigantisk, men ganske passe

- Den er jo en korthårs hund så i veldig kaldt vær bør den ha et dekken. (lite pels nederst på magen)

- Ikke veldig muskuløs, men ganske kraftig rundt hode og lignende (mest hanner)

- Labradoren har veldig god utholdenhet og jobber bra under trening

- Er som regel ikke veldig mye syk, men overvekt er viktig å passe på!

Dette er mine erfaringer med Labrador ihverfall. Utseende messig er den kanskje ikke helt perfekt, men jeg synes det mentale virker ganske bra etter hva du sa du så etter. :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye sykere boxeren er i forhold til endel andre raser skal jeg ikke uttale meg om, men vet vel ikke om den kan gå for å være en av de friskeste rasene vi har?

Vi har noen oppdrettere som har veldig god HD-statistikk på hundene sine. Vi har også oppdrettere som aldri har hatt hjerteproblemer. Men, det fins mange andre sykdommer som ikke registreres eller der hundene røntges som 1-åringer og ofte er fri for spondylose og kneforkalkninger. Røntger man de samme hundene noen år senere har de aller fleste spondylose og mange fler ville hatt anmerkninger på knærne.

Jeg synes det begynner å bli litt for mye kneproblemer på boxeren innenfor enkelte linjer. Fortsatt er gjennomsnittlig levealder kortere enn for mange andre raser. Ulike former for kreft er altfor vanlig. Og hvor flott er det ikke å reklamere (skryte av) god HD-statistikk på oppdrettet sitt når litt for mange hunder fra samme oppdrett dør ung av kreft.... Har selv en på snart 8 år med middels grad HD. Han er sprek som få. Vil mye heller ha en HD-diagnose enn at han skulle fått kreft som 4-åring. Allergi er ganske utbredt og ikke så lett å finne ut av hvis man skal ha valp. Snakkes ikke så høyt om det og man må basere seg på rykter for å finne ut om enkelte linjer har mer av det enn hva som er "normalt"

Furunkulose forekommer, men ikke altfor ofte tror jeg.

Jeg hadde ikke nølt med å kjøpe boxer, men jeg ville prøvd å bli kjent i miljøet og ikke stolt blindt på den første oppdretteren man treffer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min har vokst opp med Boxer og har hatt flere i løpet av livet (6)..

Han sier at de mistet alle før 7 år pga sykdom.

Så det er jo ikke særlig friskt...Det er faktisk like ille som GD og Nappe...

Livstiden har muligens økt med tiden,men jeg reagerte også på friskeste...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nettopp en statistikk fra Agria der boxer ble angitt som den rasen som har hyppigste veterinærkonsultasjoner... Jeg kan skrive under på det KristinR skriver om å ikke kjøpe fra den første og beste oppdretteren, men bli kjent med miljøet, kanskje gå så langt som å faktisk høre på - og undersøke - rykter!

Dogweb er fint, der kan du i hvert fall undersøke HD- og AA-forekomst (AA forekommer vel nesten ikke på boxer her i landet) på ikke bare foreldredyr, men på flere individer og deres avkom i linjene. Det er bare så synd at spondylose, forkalkninger i knær og aortastenose ikke rapporteres på Dogweb, for disse er vel langt vanligere problem i rasen. Kreft og allergi blir som kjent ikke screenet... :whistle:

Jeg syntes ellers de kriterier trådstarter har listet enkelt kan gi boxer som svar.

- Kosete og kjærlig ovenfor sin eier. (men ikke så altfor folke ivrig som kanskje en boxer kan være?): boxer skal faktisk iflg. rasestandard være reservert overfor fremmede! Tro det eller ei! :rolleyes: Jeg har/har hatt en av "hver sort". En som var altfor glad i mennesker, og hun jeg har nå: med en smule reservasjon, sterk føreropptatthet, men lett å komme i kontakt med for andre. Da hilser hun som regel litt avmålt og fortsetter så med det hun gjorde før. Disse to har kommet fra vidt forskjellige linjer, og jeg får til stadighet bekreftet at denne egenskapen er arvelig når jeg treffer andre hunder fra de samme linjene. Boxere har STORT kontaktbehov, og behøver mye kos.

-motstandsdyktig i all slags vær: her har også mine vært vidt forskjellige. Den "gamle" tålte dårlig varme, og frøs lett. Den nåværende har jeg ikke sett bli påvirket av verken varme eller kulde - hun ER imidlertid mere aktiv.

-kraftig og muskuløs bygget: (enig! :) ) JA!

-- Eksepsjonell styrke. utholdenhet og potensiale til å bygge videre på dette ved trening: Dette kommer jo mye an på hva slags trening hunden får, i tillegg til raseegenskapene. Ingen problem å få dette ut av en boxer, i hvert fall!

-- Reflektert og avbalansert.. altså stille og rolig mesteparten av tiden.: De fleste boxere jeg kjenner har svært god "av-knapp". De som ikke har det har mye generelt stress, og flere av disse har jeg sett bli roligere utenfor treningssituasjoner når de får nok og riktig balansert aktivisering og rotrening. For hun jeg har nå (18 mnd) ser det ut til at jeg må "betale" for stor motivasjon med en hund som lett girer seg opp - men som også avreagerer lynkjapt!

-- Lojal & trofast, en hund som ikke bare plutselig kan finne på å stikke av.: *kremt* Det er mulig du her må velge mellom dette og god motor... Neida. Se hva som står i rasestandarden:

Nervesterk, selvbevisst, rolig og avbalansert. Gemyttet er meget viktig. Rasens lojalitet og trofasthet overfor eier og familie, dens vaktsomhet og store mot som forsvarer er fra gammelt av berømt. Tillitsfull i familien, men avventende overfor fremmede, glad og vennlig i lek og fryktløs når det gjelder. Lettlært, intelligent og modig med naturlig vaktsomhet og god luktesans. Utmerket familie-, vakt-, tur- og tjenestehund. Ærlig uten falskhet, også i høy alder.

En typisk boxeregenskap som jeg setter pris på og synes er artig er den utrolige toleransen de har overfor småbarn! Dette er ikke noe jeg har bruk for i det daglige, men det er like morsomt å se hver gang hvordan de tilpasser bevegelsene f.eks. etter størrelsen på barna!

Det eneste punktet hvor jeg mener din beskrivelse ikke passer med boxer er det med helsen. Jeg mener -dessverre, kanskje? - at dette i stor grad har med valg av linjer og oppdretter å gjøre. For meg er mange av boxerens særegne egenskaper så kjære at jeg har lagt ned mye arbeid for å få den hunden jeg (tilfeldigvis, tro det eller ei!) sitter med nå, men jeg kan ikke uten videre anbefale rasen overfor andre... Det er mange andre raser som kan passe til dine ønsker, men hvis du er som meg og synes labradorer er for kjedelige, belgere for stresset osv, er kanskje boxer svaret? :)

post-1847-1189811057_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for ett godt utfyllende svar, du har som sagt rett i det du skriver om at jeg er ute etter noe litt spesielt og boxeren er så absolutt en veldig sterk kandidat, holder selv en finger på den. :whistle:

Men, det er viktig at den tåler og liker kulde veldig godt siden jeg er en person som kan finne på å gå turer, trene og tøyse i snøen i opp til flere timer om gangen med hunden min.

Har også sett endel på Beauceron og det virker som en hund som godt mulig også kan passe meg.

Er så mye og velge mellom og så mange fine hunder...

Men, fortsett å kom med alle de gode svarene og forslagene, det hjelper veldig og jeg setter veldig stor pris på de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...