Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roer man ned en spinnvill valp?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror nok jeg har lest om gode råd om å roe ned en vill valp mange ganger, og endel tips har jeg vel i hodet, men jeg tenkte altså at jeg skulle be dere komme med noen innspill likevel.

Villheten her i huset handler om at Symra vil leke. Og det må jo en valp få lov til. Men hun leker så voldsomt! Hun flyr som en gal flodhest fra møbel til møbel, lander gjerne på magen min eller fars **** :twitch:

Det er så mye OJ med det dyret! Pippin kunne løpe og hoppe masse han også, gjør det ennå av og til, men Symra er helt grenseløs når det gjelder fart og luftige svev!

Prøver å avlede, sette henne igang med roligere leker, går en tur ut, bestikker henne med en godbit, men alt det blir jo kjedelig sammenlignet med å hoppe ti meter og nesten berøre taket! (Sånn føles det iallfall).

Gode råd?

Skrevet

:P :P Det hørtes ut som du beskriver min 5mnd gamle valp. Men hun gjør det gjerne når hun er døøøø trøtt, da blir hun virkelig hyper aktiv. Selv har jeg strenge restriksjoner etter at en tidligere valp skadet seg så mye at den måtte avlives...

Når hun begynenr slik så begynner jeg å klippe klør, tvangs kosing, har alltid noen ekstra gode ben på lager o.l. Da faller prlutselig hele valpen "dø om" når den får trekt pusten ett par ganger uten å sveve fra sofa til sofa :twitch:

Skrevet

Jeg hadde samme problemet den gang min flatcoated var valp. Hun var overalt hele tiden! For oss ble det løst med at jeg begynte å ta i bruk "time-outs". Når hun satt igang med sine raid, satt jeg henne inn på soverommet. Hvis hun var rolig når hun kom ut, fikk hun være der, ellers ble det ny tur på soverommet. Dette, i sammenheng med at jeg tok initiativ til og avbrøt all lek og kos overså/avbrøt hennes forsøk, gjorde susen for oss.

Jeg hadde bestemt meg for at hun skulle være rolig inne, lekingen skulle vi gjøre utendørs, så sånn sett var det kanskje litt enklere å skille situasjonen for meg. Biteleker og sånt får hun holde på med sånn rolig for seg selv, men ikke fart og moro.

Skrevet

Tussie var til tider helt hyper som valp. Spesielt sent om kvelden. I tillegg til å løpe rundt, så bjeffet hun også for å få i gang litt action.Ikke spesielt moro når man bor i en dårlig lydisolert blokk. Det eneste som hjalp var å skru av alle lysene og legge oss. Da la hun seg også.

Skrevet

Man får lære valpen en "nå tar vi det med ro"-kommando, på et eller annet vis. For ikke søren om jeg akter å la noen valp styre når jeg skal til sengs!

En ting er de veldig små valpene, når de får en "løpedille". Men underveis til valpen blir noen flere måneder, så MÅ man lære den å ta det med ro, og at den gjør det på en kommando - så man kan styre det, og "nå inn". Mine hunder kan "hysj" eller "roooolig", så demper de seg fremdeles - det de lærte som unge hunder. Se på det som en ferdighet som skal trenes inn, og at man ikke må la dem lære seg mønstre som gjør at de blir "umulige" dersom de ikke får fulgt mønsteret sitt, eller la dem egentlig lære at det er greit å være vill idiot inne - altså å komme det i forkjøpet.

Som JeanetteH skriver... det kommer gjerne når de er trøtte eller oppspilte på grunn av mange inntrykk. Vet man det, så får man jobbe med å lære den å slappe av, hvis man er litt på hælen når det gjelder innlæring av ro inne. Jeg pleide å holde fast og roe valpen, og så gi litt etter, og så rolig la den gå - gjerne til en rolig aktivitet. Jeg har ingen erfaring med å bruke timeout, siden jeg synes det er en litt passiv måte som kan bli dårlig timet av mange, men hvis man har et rom rett ved så man "treffer" med timingen, så kan det jo være en ide.

Husker hvordan det ble diskutert litt her inne også, om en profilert instruktør som mente at valpen var urolig og hadde separasjonsangst, og som måtte på kurs for å lære burbruk - og så hvordan unghunden faktisk EVNET å roe seg, bare man jobbet riktig. Da kom det jo litt mer frem, fra "gamlingene" som mente "velkommen etter".... :twitch:

Noen ganger må man ta tak i det - bokstavelig talt - fordi aktive valper/unghunder ofte "låser" seg litt i aktivitet, og ikke KLARER å styre seg over på noe roligere, derfor blir det kanskje vanskeligere å bruke de vanlige, såkalte positive metodene med å belønne riktig atferd - fordi det kanskje ikke når helt inn før de har "fått det ut".

Jeg ser en bekjents hund, som fem år gammel fremdeles får "løpediller" og er HELT ukontrollert og napper og blir vill. Den tendensen hadde hunden allerede som valp, og heller ikke da fikk eier helt til dette med å lære den til å roe seg.

Skrevet

Kjenner veldig godt igjen det du skriver... Jeg pleide å si at min valp løp langs taklistene, noe som blir litt av det samme... :rolleyes:

Jeg begynte å binde han inne.... Jeg hadde konstant ett bånd (kjetting faktisk, ellers gnagde han seg løs) i beinet på vedovnen. Startet han med raptussene sine, var det rett i bånd, og stå der til han ble rolig. Jeg slapp han alltid løs så snart han var rolig, og ga han ingen oppmerksomhet overhodet, mens han sto i båndet.

Som Jeanette sier, det skjer som regel når de er overtrøtte, og det endte så og si alltid at han sovnet....

Etter å ha holdt på med dette en stund, holdt det at jeg tok i båndet, og han klappet sammen på gulvet der han var og sovnet.

Jeg minsket gradvis toleransegrensen for hva jeg aksepterte av "urolighet" innendørs (jeg brukte det og ved biting, noe som og gjerne kom i slike overtrøtte perioder), og hadde etter kort tid en rolig hund inne.

Skrevet

Det ser rett og slett ut som jeg får sette igang og lære det dyret litt god gammeldags folkeskikk! Vi har vel fokusert litt for ensidig på fjonge triks som å gå pent og stå pent. Og siden hun igrunnen er veldig grei på så mange måter så har hun fått drive på som hun vil på endel områder. (Vakre sjarmerende lillesøster-syndromet). Kanskje jeg må gå et grunnferdighetskurs med henne likevel...

Skrevet

Det er jo søtt med disse valpefaktene, og man får kanskje litt dårlig samvittighet for å sette en stopper for slik glede. Men ditto viktigere er det å be dem kutte ut når det blir for voldsomt. Det er en bjørnetjeneste å la dem holde på slik selv om det er morsomt å se på, og ingen tar skade, men det handler om å lære hunden selvkontroll.

Jeg kutter leken når det blir for voldsomt, og jeg slenger att på til et noe alvorlig "kutt ut" mens jeg bare sitter helt rolig oppi valpen og venter på lydhørhet. Så leker vi igjen så fremt det går rolig og avslutter leken før det tipper over igjen.

Jeg er heller ingen fan av time-out. Mine hunder skal kunne være på et rom for seg selv og ledes dit uten at de tror de har gjort noe galt. Jeg liker å rydde opp i situasjon der og da mens vi er i situasjonen og heller avslutte leken når det har lykkes meg å nå inn med det jeg ville.

Skrevet

hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Guest Snusmumrikk
Skrevet
hmm.. føler meg nesten slem jeg, for ingen av mine har fått herje inne. Huskyen holdt seg forgod til sånt, og når Lyng kom inn i bildet så ble det forbudt å herje inne. De kunne få leke på gulvet så lenge de holdt seg i ro på et sted, ble det hopp og sprett så ble de delt, han i bånd/innafor grinda, og hun fikk kommando om å legge seg ned. Var striks på det fra starten av, så jeg har aldri hatt noen som har løpt i taket mens jeg har vært hjemme:)

Ute fikk de jo herje fritt, så lenge det gikk greit for seg det også:twitch:

Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da. Det funka veldig bra med berner-dyret (som faktisk var rimelig hyper som valp for de som har møtt henne) og hun lærte fort at raptuser hører til ute. Så lenge reglene er klare og konsekvente tror jeg ingen valp har vondt av å ikke få lov til å løpe tulling innendørs. Skulle jeg hatt 40 kg hund som løp tulling i møblene hadde det ikke vært mye møbler igjen akkurat... Det er vel ikke inni stua hunden skal få mosjonen sin? Men syns man det er greit at hundene leker inne er det vel greit å lære inn en gå og legg seg kommando som kan brukes hvis det blir for holdsomt. Forøvrig en genial kommando uansett.

Skrevet
Syns ikke det er slemt i det hele tatt jeg. Hos meg gjelder det også null-lek inne. Bortsettfra å ligge rolig å gnage/småleke på en leke på gulvet da.

hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :P

Men nei, det er ikke slemt å forvente en viss grad av ro innendørs. Har prøvd å være flink og gå ut i hagen når yngstemann var valp, så det ikke ble en "vane" at man leker inne, men vesla her ser ut til å være en sånn evig valp-greie, jeg sliter litt med å se at hun begynner å bli voksen, og hun har vel ikke aller mest med regler hun må følge (så alle de som har kommentert det før, trenger ikke å gjøre det igjen *hint* hehe).

- Men hun er liksom yngstebarnet, og jeg syns at eldstefrøkna her er litt for lite løssluppen, så når de begge begynner å leke, så får de faktisk lov - jeg liker det yngstemann gjør med eldstemann, liksom. De løper ikke tulling i møblene da, selv om landinga i sofaen når jeg sier det er nok, kan være litt "tung" innimellom.. For de får beskjed om at det er nok etterhvert - dvs, vesla får beskjed om at det er nok, frøkna roer ned ganske fort av seg selv (og det er ikke alltid at vesla bryr seg veldig om at hun blir ignorert, det er moro å henge i manken på mammaen sin allikevel :rolleyes: )

Jeg har et barn som er veldig flink til å gire opp yngstehunden da (hun er ikke sååå vond å be, liksom), jeg sliter vel mer med å finne avknappen hennes enn på hundene, må jeg innrømme :twitch: *flir*

EDIT: Gå og legg deg-kommandoen kan hun, merkelig nok.. Jeg kan ikke huske at den er lært inn, det bare ble sånn av seg selv.. Heldigvis, sikkert? :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet
hehe - Skal ikke du ha belger nå? Tror kanskje det er hakket verre enn både husky og berner sennen :whistle:

Hehe jo, men man trenger vel ikke si det er greit at de løper turbo i møblene forde? Små-hypre hunder kan også tåle litt regler. Men at det blir vanskeligere å gjennomføre enn med bernern tviler jeg ikke på (hundeplanene har forresten blitt utsatt pga bosituasjon).

Skrevet

Tja, har nå vært borti en del hypre hunder, og er man helt konsekvent med det så er det ikke noe problem synes jeg, men da må man være konsekvent! Vi får vel valp på nyåret og da blir det samme greia. Ingen lek inne;)

Har passet og hatt på besøk noen av bestekompisene til hunden min, og de herjer tulling ute, men inne får de ikke lov. Det tar som oftest besøkshundene (3mnd- 6år) ganske kort tid å skjønne dette. Og, for de som har møtt min aussie, så er han ikke akkurat den roligste hunden i verden;) Oppdretter sier at han blir gammel når han blir 5-6år, så da har vi noen år igjen;)

Skrevet

En måte å lære hunden å bli rolig på er å sette seg med valpen mellom beina, mens man stryker den rolig over brystet.

Ved siden av deg har du en liten haug med godbiter. Hver gang du kjenner at valpen slapper av gir du en godbit.

Gjør dette flere ganger i løpet av dagen.

Når valpen automatisk slapper av i denne posisjonen kan du begynne å legge på en kommando, roolig. f.eks.

Fungerte kjapt på min lille "racer":-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...