Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk mannfolk


Guest Maritus

Recommended Posts

Vesla har det probleme med at hun er skeptisk enkelte mannfolk. Hun biter ikke, eller prøver og forsvare seg, enten går hun bort til meg med halen under bena, prøver og rive seg til alle kanter ellers så underkaster hun seg. Når det først skjer prøver jeg og la henne unngå det og går litt unna og sier at dem skal sette seg på huk, fpr da går det som oftest etterhvert, jeg lar henne bruke tid. Men kan noen noe bra metoder for dette? Jeg kan få henne med på en utstilling i Januar, men da trenger vi masse trening i dette her. At en vilt fremmed mannen kommer og sjekker ørene og munnen og alt det der. Tror dere jeg kan klare dette innen den tid, om vi bruker god tid på det vær dag og sosialiserer henne med andre folk og roser henne godt? Eller burde jeg skippe den gangen og vente noen år til eller senere det året. Seinaste påmelding mener jeg var i Desember. hva mener dere og har dere tips?

(P.S: Det har vært på grunn av oppdretteren, ikke noe hun har utviklet seg fremover)

Takk på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Med en hund som er redd/skeptisk til folk ville jeg prioritert å få hunden til å fungere normalt i hverdagen fremfor å få den "såvidt funksjonell" på utstilling. Å gjøre en hund 100% trygg på folk krever vanligvis meget omstendelig trening, over lang tid. Utstilling er det siste jeg ville tenkt på med en slik hund. Sånt får evt komme som en bonus senere når hunden er blitt 110% velfungerende til hverdags ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enic med belgerac..

Sats mot å få henne 100% i hverdagen (da vil det fort gå greiere på utstilling også) istedet for å gå for at til januar skal hun være bra. Du kan få et kraftig tilbakeskritt om du stiller og hun ikke er helt trygg ennå. Det er ikke alle dommere som tar hensyn, enkelte er brautete og *skal* se, samme hvor mye hunden stritter imot.. (jeg har sett hva det kan resultere i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en trygg handler og riktig trening er det ikke sikkert hun vil reagerer negativt på utstilling. Settingen blir veldig anderledes og hunden vil kjenne igjen situasjonen fra treningen. Det finnes mange hunder som ikke liker folk til daglig men som gjør det bra på utstilling. Jeg ville meldt meg på et utstillingskurs og deretter i en ringtrening gruppe hvis jeg virkelig ville stille, mulig dette hjelper på skepsisen hennes også. Men da burde du ikke stille henne selv hvis det blir din første gang i utstillingsringen, en erfaren handler kan få omtrent hva som helst av hunder til å føle seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også litt skeptisk noen menn, de som "går rett på" og gjerne er litt store. Da underkaster hun seg og halen forsvinner mellom beina. Men om mannen sitter seg på huk, går det greit! Hun trenger bare litt tid på å undersøke han, og sjekke at han ikke er farlig. Når det er sjekket, klenger hun på han hele tiden!

På utstilling går det veldig greit, for de fleste dommere tar hensyn og hilser på hunden før tennene sjekkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...