Gå til innhold
Hundesonen.no

Manisk gnaging


Toyja

Recommended Posts

Skrevet

jeg har ei border collie tispe som har en tendens til å gnege ekstremt mye på den ene bakfoten sin.

Til tider gnager hun så mye at hun får sår på foten.

er det noen som har opplevd det samme med sin hund??

vi har har vert hos vetriner flere ganger men det er ikke noe som hjelper stort.

akkurat nå er foten veldig fin men hun driver fortsatt og gnager på den..

Skrevet

Jeg hadde ei blandingstispe i krisehjem for litt over et år siden..(BC og setterblanding), som gnagde helt manisk på foten sin. Dyrlegen mente det var allergi så de prøvde med allergifór, noe som ikke hjalp. De på omplasseringen mente det kunne ha noe med at hun hadde sin første løpetid å gjøre (hormonene osv), mens det etter hvert kom fram til at det var stress.. hun gnagde så ille at det ble kjempesårt, og hun ble halt av det. Prøvde med salve, potesokker osv, men ingenting hjalp. Har sett hunden i ettertid og hun er fortsatt helt sår på foten, så det ser ikke ut til at man får gjort noe med det.

edit: Nå skal det også sies at foten var helt fin i perioder når salven fikk det til å gro, og hun ikke gnagde. Men så bare begynte det på igjen :P

Skrevet

ja det høres ut som det samme som min hund holder på med..

vi må smørre henne med salve og ha på henne lampeskjerm ganske ofte å det er ikke noe hun setter så veldig pris på...

hun har ikke gnaget så mye at hun har blit halt heller..

men det er ikke noe pent og se på den foten når hun gnager seg sår.

Skrevet

Ja har lest i en utelands bok om rasen jeg har, at hvis ikke hunden får nok stimuli og blir mye alene, kan den faktisk ødelegge seg selv ved å gnage på seg. (og noen hunder gjør andre ting) Du må gi hunden det den trenger av stimuli. Du har jo utelukket sykdom hos veterinær ettersom hva jeg forstod. Så da kan det være en slags tvangshandling,og du må avlede dette så godt du kan denne bitingen og prøve å gjøre noe med hunden som gjør at den blir sliten og tilfreds.

Skrevet

hun får både trening og tur hver dag..

og jeg er hjemmeværende med en gutt på snart to måneder så hun er ikke mye alene heller har gått hjemme sammen med henne siden februar..

hun får trening hjemme å når vi er og går tur får hun gjærne litt trening da også. så hun får kanskje 30 til 45 min trening hver dag..

det hender skjelden at hun ikke får tur. men trening får hun selv om det kan være en dag hun ikke får tur..

Skrevet

Hvordan trening er det snakk om?

Jeg tror, uten å ville si noe for sikkert, at de fleste Border Collier krever mer enn 30min. små-trening i stua/hagen.

Har du hatt hunden fra den var valp? Hvordan har du gjort det med mosjon og trening siden valpetiden isåffal?

Hvor lenge har hunden holdt på med gnaginga?

Hadde dere hunden når babyen kom til verden?

Mange rare spørsmål kanskje, men syns de var litt relevante. Hvis hunden var i hus når babyen kom, kan det hende at hunden fikk mer oppmerksomhet, trening og mosjon før? Kanskje blitt litt mindre siden dere har baby i hus? Begynte gnagingen når babyen kom?

Skrevet

Gnaging på seg selv har somregel tre hovedårsaker; allergi, smerter eller stress. Min forrige sleit med dette i perioder, da som en kombinasjon av grunn nr to og tre (han hadde sterk HD og ocd, og fikk derfor både smerter og lite stimuli). Du kan som en start kjøre et opplegg hvor du i et par uker kutter ut alt av ball/pinnekasting (dersom du driver med det), og vanlig trening. Start med spor og søksøvelser i ca 45 minutter daglig, kombinert med den vanlige turen. Hvis det ikke har noen innvirkning på gnagingen bør du dra til en dyktig veterinær og få spesielt rygg, hofter og haser sjekket nøye. Lykke til!

Skrevet

når vi trener hjemme å i hagen ellet på grusbanen litt oppfor huset.. går det i lydighets trenging..

og når vi trener på tur går det mest i å aportere å søke vi slenger ut en del godbiter så hun må søke etter dem.

hun begynte med gnagingen på foten lenge før babyen kom i hus..

og hun får ikke mindre oppmerksomhet en før det har vi vært veldig nøye med...

vi har faktisk for å være helt ærlig blitt flinkere å mer nøye med tur og trening etter at babyen kom for at hun ikke skal føle seg glemt.

vi har hatt henne siden hun var 8 uke gammel

hun har holdt på i ca et halvt år med gnagingen på foten

Skrevet

Hun gnager seg til blods sier du? Da synes jeg ærlig talt at du bør oppsøke veterinær fremfor å løse dette selv på en eller annen måte. Få sjekket henne fra topp til tå, før du begynner å behandle dette selv. "Konsultasjon" på nett er hverken bra eller lurt når det kommer til slik atferd, for vi hverken ser eller kjenner hunden. Nei, kom deg til veterinær før du prøver noe annet.

Skrevet
vi har vært til vetrineren sikkert ti ganger det siste halve året pga den foten..

Og veterinæren sier ikke noe om den steriotype atferden hennes? Bare lapper henne sammen, gir dere en resept og sender dere hjem igjen. Har h*n tatt grundige undersøkelse med blod og uring og avføings prøver? Har h*n snakket om eventuelle løsninger om dette er en steriotyp atferd?

Skrevet

vi har prøvd det meste å sist fikk vi en penselig kur å kløstillende tabbeleter. å det hjalp men nå har hun begynt igjen. så det er tydelig at det det klør mye.. for når hun fikk kløstillende stoppet hun..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...