Gå til innhold
Hundesonen.no

Manisk gnaging


Toyja

Recommended Posts

Skrevet

jeg har ei border collie tispe som har en tendens til å gnege ekstremt mye på den ene bakfoten sin.

Til tider gnager hun så mye at hun får sår på foten.

er det noen som har opplevd det samme med sin hund??

vi har har vert hos vetriner flere ganger men det er ikke noe som hjelper stort.

akkurat nå er foten veldig fin men hun driver fortsatt og gnager på den..

Skrevet

Jeg hadde ei blandingstispe i krisehjem for litt over et år siden..(BC og setterblanding), som gnagde helt manisk på foten sin. Dyrlegen mente det var allergi så de prøvde med allergifór, noe som ikke hjalp. De på omplasseringen mente det kunne ha noe med at hun hadde sin første løpetid å gjøre (hormonene osv), mens det etter hvert kom fram til at det var stress.. hun gnagde så ille at det ble kjempesårt, og hun ble halt av det. Prøvde med salve, potesokker osv, men ingenting hjalp. Har sett hunden i ettertid og hun er fortsatt helt sår på foten, så det ser ikke ut til at man får gjort noe med det.

edit: Nå skal det også sies at foten var helt fin i perioder når salven fikk det til å gro, og hun ikke gnagde. Men så bare begynte det på igjen :P

Skrevet

ja det høres ut som det samme som min hund holder på med..

vi må smørre henne med salve og ha på henne lampeskjerm ganske ofte å det er ikke noe hun setter så veldig pris på...

hun har ikke gnaget så mye at hun har blit halt heller..

men det er ikke noe pent og se på den foten når hun gnager seg sår.

Skrevet

Ja har lest i en utelands bok om rasen jeg har, at hvis ikke hunden får nok stimuli og blir mye alene, kan den faktisk ødelegge seg selv ved å gnage på seg. (og noen hunder gjør andre ting) Du må gi hunden det den trenger av stimuli. Du har jo utelukket sykdom hos veterinær ettersom hva jeg forstod. Så da kan det være en slags tvangshandling,og du må avlede dette så godt du kan denne bitingen og prøve å gjøre noe med hunden som gjør at den blir sliten og tilfreds.

Skrevet

hun får både trening og tur hver dag..

og jeg er hjemmeværende med en gutt på snart to måneder så hun er ikke mye alene heller har gått hjemme sammen med henne siden februar..

hun får trening hjemme å når vi er og går tur får hun gjærne litt trening da også. så hun får kanskje 30 til 45 min trening hver dag..

det hender skjelden at hun ikke får tur. men trening får hun selv om det kan være en dag hun ikke får tur..

Skrevet

Hvordan trening er det snakk om?

Jeg tror, uten å ville si noe for sikkert, at de fleste Border Collier krever mer enn 30min. små-trening i stua/hagen.

Har du hatt hunden fra den var valp? Hvordan har du gjort det med mosjon og trening siden valpetiden isåffal?

Hvor lenge har hunden holdt på med gnaginga?

Hadde dere hunden når babyen kom til verden?

Mange rare spørsmål kanskje, men syns de var litt relevante. Hvis hunden var i hus når babyen kom, kan det hende at hunden fikk mer oppmerksomhet, trening og mosjon før? Kanskje blitt litt mindre siden dere har baby i hus? Begynte gnagingen når babyen kom?

Skrevet

Gnaging på seg selv har somregel tre hovedårsaker; allergi, smerter eller stress. Min forrige sleit med dette i perioder, da som en kombinasjon av grunn nr to og tre (han hadde sterk HD og ocd, og fikk derfor både smerter og lite stimuli). Du kan som en start kjøre et opplegg hvor du i et par uker kutter ut alt av ball/pinnekasting (dersom du driver med det), og vanlig trening. Start med spor og søksøvelser i ca 45 minutter daglig, kombinert med den vanlige turen. Hvis det ikke har noen innvirkning på gnagingen bør du dra til en dyktig veterinær og få spesielt rygg, hofter og haser sjekket nøye. Lykke til!

Skrevet

når vi trener hjemme å i hagen ellet på grusbanen litt oppfor huset.. går det i lydighets trenging..

og når vi trener på tur går det mest i å aportere å søke vi slenger ut en del godbiter så hun må søke etter dem.

hun begynte med gnagingen på foten lenge før babyen kom i hus..

og hun får ikke mindre oppmerksomhet en før det har vi vært veldig nøye med...

vi har faktisk for å være helt ærlig blitt flinkere å mer nøye med tur og trening etter at babyen kom for at hun ikke skal føle seg glemt.

vi har hatt henne siden hun var 8 uke gammel

hun har holdt på i ca et halvt år med gnagingen på foten

Skrevet

Hun gnager seg til blods sier du? Da synes jeg ærlig talt at du bør oppsøke veterinær fremfor å løse dette selv på en eller annen måte. Få sjekket henne fra topp til tå, før du begynner å behandle dette selv. "Konsultasjon" på nett er hverken bra eller lurt når det kommer til slik atferd, for vi hverken ser eller kjenner hunden. Nei, kom deg til veterinær før du prøver noe annet.

Skrevet
vi har vært til vetrineren sikkert ti ganger det siste halve året pga den foten..

Og veterinæren sier ikke noe om den steriotype atferden hennes? Bare lapper henne sammen, gir dere en resept og sender dere hjem igjen. Har h*n tatt grundige undersøkelse med blod og uring og avføings prøver? Har h*n snakket om eventuelle løsninger om dette er en steriotyp atferd?

Skrevet

vi har prøvd det meste å sist fikk vi en penselig kur å kløstillende tabbeleter. å det hjalp men nå har hun begynt igjen. så det er tydelig at det det klør mye.. for når hun fikk kløstillende stoppet hun..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...