Gå til innhold
Hundesonen.no

Manisk gnaging


Toyja

Recommended Posts

Skrevet

jeg har ei border collie tispe som har en tendens til å gnege ekstremt mye på den ene bakfoten sin.

Til tider gnager hun så mye at hun får sår på foten.

er det noen som har opplevd det samme med sin hund??

vi har har vert hos vetriner flere ganger men det er ikke noe som hjelper stort.

akkurat nå er foten veldig fin men hun driver fortsatt og gnager på den..

Skrevet

Jeg hadde ei blandingstispe i krisehjem for litt over et år siden..(BC og setterblanding), som gnagde helt manisk på foten sin. Dyrlegen mente det var allergi så de prøvde med allergifór, noe som ikke hjalp. De på omplasseringen mente det kunne ha noe med at hun hadde sin første løpetid å gjøre (hormonene osv), mens det etter hvert kom fram til at det var stress.. hun gnagde så ille at det ble kjempesårt, og hun ble halt av det. Prøvde med salve, potesokker osv, men ingenting hjalp. Har sett hunden i ettertid og hun er fortsatt helt sår på foten, så det ser ikke ut til at man får gjort noe med det.

edit: Nå skal det også sies at foten var helt fin i perioder når salven fikk det til å gro, og hun ikke gnagde. Men så bare begynte det på igjen :P

Skrevet

ja det høres ut som det samme som min hund holder på med..

vi må smørre henne med salve og ha på henne lampeskjerm ganske ofte å det er ikke noe hun setter så veldig pris på...

hun har ikke gnaget så mye at hun har blit halt heller..

men det er ikke noe pent og se på den foten når hun gnager seg sår.

Skrevet

Ja har lest i en utelands bok om rasen jeg har, at hvis ikke hunden får nok stimuli og blir mye alene, kan den faktisk ødelegge seg selv ved å gnage på seg. (og noen hunder gjør andre ting) Du må gi hunden det den trenger av stimuli. Du har jo utelukket sykdom hos veterinær ettersom hva jeg forstod. Så da kan det være en slags tvangshandling,og du må avlede dette så godt du kan denne bitingen og prøve å gjøre noe med hunden som gjør at den blir sliten og tilfreds.

Skrevet

hun får både trening og tur hver dag..

og jeg er hjemmeværende med en gutt på snart to måneder så hun er ikke mye alene heller har gått hjemme sammen med henne siden februar..

hun får trening hjemme å når vi er og går tur får hun gjærne litt trening da også. så hun får kanskje 30 til 45 min trening hver dag..

det hender skjelden at hun ikke får tur. men trening får hun selv om det kan være en dag hun ikke får tur..

Skrevet

Hvordan trening er det snakk om?

Jeg tror, uten å ville si noe for sikkert, at de fleste Border Collier krever mer enn 30min. små-trening i stua/hagen.

Har du hatt hunden fra den var valp? Hvordan har du gjort det med mosjon og trening siden valpetiden isåffal?

Hvor lenge har hunden holdt på med gnaginga?

Hadde dere hunden når babyen kom til verden?

Mange rare spørsmål kanskje, men syns de var litt relevante. Hvis hunden var i hus når babyen kom, kan det hende at hunden fikk mer oppmerksomhet, trening og mosjon før? Kanskje blitt litt mindre siden dere har baby i hus? Begynte gnagingen når babyen kom?

Skrevet

Gnaging på seg selv har somregel tre hovedårsaker; allergi, smerter eller stress. Min forrige sleit med dette i perioder, da som en kombinasjon av grunn nr to og tre (han hadde sterk HD og ocd, og fikk derfor både smerter og lite stimuli). Du kan som en start kjøre et opplegg hvor du i et par uker kutter ut alt av ball/pinnekasting (dersom du driver med det), og vanlig trening. Start med spor og søksøvelser i ca 45 minutter daglig, kombinert med den vanlige turen. Hvis det ikke har noen innvirkning på gnagingen bør du dra til en dyktig veterinær og få spesielt rygg, hofter og haser sjekket nøye. Lykke til!

Skrevet

når vi trener hjemme å i hagen ellet på grusbanen litt oppfor huset.. går det i lydighets trenging..

og når vi trener på tur går det mest i å aportere å søke vi slenger ut en del godbiter så hun må søke etter dem.

hun begynte med gnagingen på foten lenge før babyen kom i hus..

og hun får ikke mindre oppmerksomhet en før det har vi vært veldig nøye med...

vi har faktisk for å være helt ærlig blitt flinkere å mer nøye med tur og trening etter at babyen kom for at hun ikke skal føle seg glemt.

vi har hatt henne siden hun var 8 uke gammel

hun har holdt på i ca et halvt år med gnagingen på foten

Skrevet

Hun gnager seg til blods sier du? Da synes jeg ærlig talt at du bør oppsøke veterinær fremfor å løse dette selv på en eller annen måte. Få sjekket henne fra topp til tå, før du begynner å behandle dette selv. "Konsultasjon" på nett er hverken bra eller lurt når det kommer til slik atferd, for vi hverken ser eller kjenner hunden. Nei, kom deg til veterinær før du prøver noe annet.

Skrevet
vi har vært til vetrineren sikkert ti ganger det siste halve året pga den foten..

Og veterinæren sier ikke noe om den steriotype atferden hennes? Bare lapper henne sammen, gir dere en resept og sender dere hjem igjen. Har h*n tatt grundige undersøkelse med blod og uring og avføings prøver? Har h*n snakket om eventuelle løsninger om dette er en steriotyp atferd?

Skrevet

vi har prøvd det meste å sist fikk vi en penselig kur å kløstillende tabbeleter. å det hjalp men nå har hun begynt igjen. så det er tydelig at det det klør mye.. for når hun fikk kløstillende stoppet hun..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...