Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Husker ikke helt i bruks; kan de til evig tid få cert på cert? Hva hvis de blir brukschampions? Er litt rusten der... etter at vi innså at helt opp der kom vi neppe...

Selv brukshunder må vel ha en eksteriør kvalitetspremiering for å få tittelen sin, men kan likevel være certvinnere i bruks... Raseuttypiske, og altså ikke verdige et championat...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

På KSS utstillingen så fikk jeg en overasskelse da dommeren etter å ha gratulert oppdretteren min,kom å ga meg certet og ck...HÆ?

Hennes hund har så mye titler og cert,og er Champion i flere land,så derfor fikk vi certet..

Jeg skjønte ikke det..Og trodde at vi tapte med glans med min tynne og lite trente hund...hihi(men som var flink)

Vi ble 2bhk liksom...

Hvorfor er det sånn der da?At den voksne ikke kunne få certet?

Jeg blir forvirret av hele greia,men ble fornøyd jeg.

Og ellers har hvertfall vi alltid planer med utstillingene vi reiser på..

Jeg ser ikke vitsen i og reise meg ihjel for å ta cert på alt av utstillinger,men det blir jo ikke alltid cert på en utstilling,så da vil man jo melde på flere steder for å gardere seg.

Etterpå at champion er nådd(hvis) så vil jeg selfølgelig strebe etter å stille for dommere som jeg anser å ha greie på rasen.

For meg er det ikke så stort å ha stilt for en allround som kanskje ikke kjenner rasen..

Så etter at Championatet er tatt,vil jeg selfølgelig reise på "de viktigste" fordi de certene der betyr like mye!

Et eksempel blir Norsk og Nordisk vinner,og NKK utstillinger,eller små som er "blessed" med gode dommere..

Og med gode dommere så mener jeg ikke dem som synes hunden min er fin,men de som jeg kan se har dømt bra hunder,som jeg mener har noe med rasestandarden og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe mål i seg selv å ha flest mulig champions i en rase egentlig? Er ingen bedre enn de hundene som sanker Certa, vel da er ingen bedre. Så får de vente til denne forsvinner i championklassen enkelt og greit. Det handler jo om å konkurrere som enkelte over påpeker, og det skal vel ikke være noen begrensninger for hvor mange ganger man skal kunne stille en bra hund i forhold til en hund som ikke er like bra (den kan jo ikke være det siden den taper hele tiden ovenfor den første...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt i bruks; kan de til evig tid få cert på cert? Hva hvis de blir brukschampions? Er litt rusten der... etter at vi innså at helt opp der kom vi neppe...

I NBF programmet plukker mann fortsatt Cert på løpende bånd. Selv etter at man har oppnådd Nbch. Vinner du så får du Cert om du har oppnådd minimum poengsum. Resterende får Cert om dem har oppnådd poengsum i nærheten av vinneren (mener du kan være 20 poeng i minus om jeg husker rett??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv brukshunder må vel ha en eksteriør kvalitetspremiering for å få tittelen sin, men kan likevel være certvinnere i bruks... Raseuttypiske, og altså ikke verdige et championat...?

Hvorfor sier du det? De er jo rasetypiske, bare i en annen forstand enn de som stiller i skjønnhetskonkuranser (mener ikke å tråkke på tær). For de som konkurrerer i bruks/lp/ag så er det viktigere med bruksegenskapene enn skjønnheten, og når de gang på gang presterer å gjøre det stort både nasjonalt og internasjonalt så mener nå jeg at de fortjener et bruks/lp/ag champ. Om du mener at de også bør ha samlet litt cert i ustillingsringen før de får oppnå noe championat (lp/ag/bruks), så bør vi vel innføre dette hos andre raser også. Som f.eks din rase. Minst tre cert i løp for å få utstillings champ. Da har du jo også ett løps championat om du har kvalifisert deg til det, men gjør du ikke det kan du se langt etter utstillingschamp. Huff dette blir veldig komplisert for oss som ikke bryr oss så veldig om utstilling, men mer om egenskapene som bor i hunden. Eller for dere som er mer opptatt av skjønnhet og rasestandarder, dere må brått ha både i pose og sekk, de hundene er sjeldne. Er vel kun en lp hund i toppen som har oppnådd BIS og BIG, resten har blått og er glade for å være ferdig med utstilling og at de kan gjøre det de liker aller best.

Edit: Jeg ser at jeg kanskje kan oppfattes slik at jeg mener at dere som driver med utstilling ikke er opptatt av innholdet i dyrene dere har. Det mener jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv brukshunder må vel ha en eksteriør kvalitetspremiering for å få tittelen sin, men kan likevel være certvinnere i bruks... Raseuttypiske, og altså ikke verdige et championat...?

Skjønner ikke helt hva du mener her jeg? Det er forskjell på brukschampionat og utstillingschampionat vel? Og for å få brukschampionatet må man ha minst en blå fra utstilling, så helt raseutypiske er de nødvendigvis ikke allikevel?

Men du mener kanskje at selv en evig gulsløyfehund kan gå høyeste klassene i bruks og sanke cert, men aldri få nytte av certene fordi eksteriøret ikke holder til et brukschampionat?

Det er motsatt problemstilling (vel, kanskje ikke motsatt problemstilling, men en ulik problemstilling?) med belgeren i f.eks Sverige, hvor man må ha opprykk til høgere klass i bruks for å i det hele tatt kunne konkurrere om certet. Man blir ikke svensk utstillingschampion uten å ha bevist at den har bruksegenskapene en belger skal ha i tillegg til å være pen - og jeg må si at den dagen (om den kommer) eldstefrøkna her blir svensk utstillingschampion (for det kommer hun til å bli OM vi får opprykk til høgere klass en gang - konkurransen i bruksklassene på utstilling er ikke så innmari stor) så vil jeg være mer stolt av DET championatet enn det norske - der holder det jo å være pen nok.. Bare for å tråkke utstillingsfantaster på tærne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor sier du det? De er jo rasetypiske, bare i en annen forstand enn de som stiller i skjønnhetskonkuranser (mener ikke å tråkke på tær). For de som konkurrerer i bruks/lp/ag så er det viktigere med bruksegenskapene enn skjønnheten, og når de gang på gang presterer å gjøre det stort både nasjonalt og internasjonalt så mener nå jeg at de fortjener et bruks/lp/ag champ. Om du mener at de også bør ha samlet litt cert i ustillingsringen før de får oppnå noe championat (lp/ag/bruks), så bør vi vel innføre dette hos andre raser også. Som f.eks din rase. Minst tre cert i løp for å få utstillings champ. Da har du jo også ett løps championat om du har kvalifisert deg til det, men gjør du ikke det kan du se langt etter utstillingschamp. Huff dette blir veldig komplisert for oss som ikke bryr oss så veldig om utstilling, men mer om egenskapene som bor i hunden. Eller for dere som er mer opptatt av skjønnhet og rasestandarder, dere må brått ha både i pose og sekk, de hundene er sjeldne. Er vel kun en lp hund i toppen som har oppnådd BIS og BIG, resten har blått og er glade for å være ferdig med utstilling og at de kan gjøre det de liker aller best.

Denne diskusjonen har rullet og godt på Sonen også tidligere - men kortversjonen av min mening er at en hund som ikke klarer å oppnå en 2. premie i (eksteriør) kvalitet IKKE kan være en særlig rasetypisk hund. Sorry. Nå er det jo rasehunder som også tildeles cert på utstillinger, så jeg forutsetter at det er disse vi diskuterer?

Skjønner ikke helt hva du mener her jeg? Det er forskjell på brukschampionat og utstillingschampionat vel? Og for å få brukschampionatet må man ha minst en blå fra utstilling, så helt raseutypiske er de nødvendigvis ikke allikevel?

Nei - har de klart å skrape til seg en 2. pr i kvalitet så ligner de sikkert litt på rasen de er registrert som - men det var nytt for meg at en brukschampion kunne fortsette å sanke cert.

Men du mener kanskje at selv en evig gulsløyfehund kan gå høyeste klassene i bruks og sanke cert, men aldri få nytte av certene fordi eksteriøret ikke holder til et brukschampionat?

Ingen hunder har vel særlig "nytte av" cert - men ja, jeg mente å vite at brukscert aldri "materialiserte" seg i championater om ikke hunden også holdt et visst lavmål eksteriørt.

Det er motsatt problemstilling (vel, kanskje ikke motsatt problemstilling, men en ulik problemstilling?) med belgeren i f.eks Sverige, hvor man må ha opprykk til høgere klass i bruks for å i det hele tatt kunne konkurrere om certet. Man blir ikke svensk utstillingschampion uten å ha bevist at den har bruksegenskapene en belger skal ha i tillegg til å være pen - og jeg må si at den dagen (om den kommer) eldstefrøkna her blir svensk utstillingschampion (for det kommer hun til å bli OM vi får opprykk til høgere klass en gang - konkurransen i bruksklassene på utstilling er ikke så innmari stor) så vil jeg være mer stolt av DET championatet enn det norske - der holder det jo å være pen nok.. Bare for å tråkke utstillingsfantaster på tærne..

Vel - du sårer ikke meg... Jeg synes det er helt naturlig at brukshunder skal kunne brukes til et eller annet, jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg syns det lukter dårlig taper av at noen klager over at en hund vinner alt som er å vinne.

Jeg mener - hvor ofte har man en sånn hund som er så lekker at den alltid vinner? Hvor mange sånne hunder har man i løpet av et liv? Så skal man la være og stille den ut fordi at noen andre skal få sjansen på championatet? Det vil de jo få så fort den mestvinnende hunden ER champion, liksom.

Om jeg hadde hatt en hund som var så rasetypisk og lekker og hadde en sånn showkvalitet at h*n stadig plukka cert, hadde jeg tenkt at det var jo synd for de andre som stilte - men det er strengt tatt ikke mitt problem at bikkjene deres ikke er like pen som min..

Vedkommede jeg tenker på har en ny slik minst annenhvert år,når den forrige certsamleren har blitt champion :closedeyes: :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen har rullet og godt på Sonen også tidligere - men kortversjonen av min mening er at en hund som ikke klarer å oppnå en 2. premie i (eksteriør) kvalitet IKKE kan være en særlig rasetypisk hund. Sorry. Nå er det jo rasehunder som også tildeles cert på utstillinger, så jeg forutsetter at det er disse vi diskuterer?

Og jeg har heller aldri sagt noe annet! Ærlig talt, vi bør og skal ha minst annen premie for å oppnå noe som helst. Problemet her Norge er at de har satt omtrent urimlige krav til oss med bc. For å få noe som helst her i Norge så må vi ha minst 90 p for to forskjellige dommere over 2 år. Jammen så gå å få det da, sier du nå vil jeg tro. La meg da oppsumere for deg at det er himla vansklig, kun to i landet har kommet seg til NKK Hamar med de poengsummene og dro hjem upremierte. De var for stygge. Gode gjeterhunder blir avlet uten tanke på eksteriør, heller hvor godt de flanker, eyer, driver og løfter, trenger de hunder som er gode på fjellet, trenger de hunder som er gode til skogs. Her er det så mye annet å ta hensyn til at det blir vansklig å bruke de show borderene. De får ikke 90 p om ikke dommeren er blind og døv, de er rett og slett for tunge. Men som du sier, dette er en helt annen diskusjon.

Så for å avslutte; Jeg er helt og holdent enig med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - har de klart å skrape til seg en 2. pr i kvalitet så ligner de sikkert litt på rasen de er registrert som - men det var nytt for meg at en brukschampion kunne fortsette å sanke cert.

Vet ikke om vi prater litt rundt hverandre ? Bare i tillfelle: Dem fortsetter å sanke Cert i brukshundprogrammet, ikke på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommede jeg tenker på har en ny slik minst annenhvert år,når den forrige certsamleren har blitt champion :closedeyes: :rolleyes:

Jasså? Må si jeg hadde blitt imponert over vedkommende jeg, om h*n alltid klarer å plukke den neste storvinneren i et kull, hund etter hund etter hund - kanskje de av dere som har de evige 2'erene har noe å lære der? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mest på hannhundsiden vi ser dette i vår rase, ihvertfall nå for tiden. Jeg har blitt plassert på mange forskjellige måter med min mellomste, men hun fikk en spurtutvikling fra 18 mnds. alder, og begynte å gjøre det bra. De gangene hun har gjort det bra har det vært stor konkurranse også, og jeg synes selvfølgelig det er gøy å vinne. Mener det virkelig like gøy å vinne HVER gang? Er det gøy å se medkonkurrenter like snurte og skuffa hver gang de står som nr. 2? Jeg vet ikke hvordan jeg ville gjort det om jeg var i denne situasjonen, men jeg ville neppe meldt på hver eneste lille utstilling over hele landet kun for småcert jeg ikke trengte, ærlig talt, det er grenser for hvor mye penger jeg kan oppdrive, hehe..

Men så det er sagt, det avhenger litt av rase også, det er ikke bestandig nr. 2 er en virkelig dårlig hund når det er over 60 påmeldte i rasen liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ER det "certsamling".... eller er det rett og slett - det å KONKURRERE... og ha den beste hunden? Selv om den ikke har rukket å bli champion? Certsamling høres litt negativt ut <_<

Jeg tror nok kanskje noen er ute etter å samle seg flest mulig cert for å kunne skryte litt av at hunden fikk med seg så og så mange cert før den ble champion liksom, men jeg tror at for de aller fleste nok helst er konkurranseinstinktet som slår ut ja.

Men hva med de som alltid havner litt bak i klassen, og som likevel stiller? Samler de på... gule sløyfer i konkurranseklassen for eksempel? Det er jo noen middelmådige hunder som i noen raser stilles igjen og igjen... vet ikke om eierne har håp i fargen lysegrønt, eller tror det "bare handler om flaks"?

Jeg var en av dem som stadig dukket opp på utstilling med min første briard... det gikk som regel veldig dårlig, men det var liksom noe med at man var bitt av basillen, og stadig hadde et håp om at EN DAG kanskje vi lykkes :P. Det var nok iallefall min drivkraft for å komme igjen og igjen den gangen :P.

På KSS utstillingen så fikk jeg en overasskelse da dommeren etter å ha gratulert oppdretteren min,kom å ga meg certet og ck...HÆ?

Hennes hund har så mye titler og cert,og er Champion i flere land,så derfor fikk vi certet..

Jeg skjønte ikke det..Og trodde at vi tapte med glans med min tynne og lite trente hund...hihi(men som var flink)

Vi ble 2bhk liksom...

Det var vel så enkelt som at hannhunden som stod først VAR champion fra før - da kan den jo ikke få flere cert liksom, og da gikk certet til nummer to - som da var din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener det virkelig like gøy å vinne HVER gang?

Det vil jeg tro?

Er det gøy å se medkonkurrenter like snurte og skuffa hver gang de står som nr. 2?

Spesielt da, vel?

Nå har ikke jeg hatt en egen storvinner, men en venninne av meg hadde en som stort sett vant, og jeg må si noe av det morsomste var når han ble BIM på Hamar et år, og en av konkurrentene sto bak meg (som satt sammen med henne når hun ikke var i ringen) og høre hvordan de snakka om bikkja som akkurat hadde slått de - det var ikke grenser for hvor stygg han var, og hvor mange mangler han hadde.. Enda morsommere ble det da året etter, da han gjentok bragden og slo de samme folkene - så stygg og så mange mangler hadde han, liksom..

Jeg blir også veldig stolt av Dina-datteren, som har vært meldt på på 2 utstillinger og tatt begge certene! Om hun hadde vært meldt på 30 ganger og tatt 30 cert, ville det ikke forandra noe - det vil bare si at hun er den peneste tispe-unghunden som stilles for øyeblikket, og hvorfor skulle ikke DET være noe å bli glad for? Samme hvor snurte og skuffa nr 2 blir?

Jeg vet ikke hvordan jeg ville gjort det om jeg var i denne situasjonen, men jeg ville neppe meldt på hver eneste lille utstilling over hele landet kun for småcert jeg ikke trengte, ærlig talt, det er grenser for hvor mye penger jeg kan oppdrive, hehe..

Men da er det snakk om noe annet enn at det ikke er gøy å vinne? Da er det snakk om tid og økonomi?

Men så det er sagt, det avhenger litt av rase også, det er ikke bestandig nr. 2 er en virkelig dårlig hund når det er over 60 påmeldte i rasen liksom :P

Klart, det er en større prestasjon å bli nr 2 av 60 enn å bli nr 2 av 2..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk problemer med å forstå at det er like gøy å vinne når man gjør det hver eneste helg i 15 år eller så, ja :P

Hmmm... så da mener du at Ole Einar Bjørndalen også bare skulle gitt seg med skiskyting bare fordi han vinner så innegranskauen ofte ??? Jeg er ganske sikker på at HAN synes det er like stas å vinne hver gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om vi prater litt rundt hverandre ? Bare i tillfelle: Dem fortsetter å sanke Cert i brukshundprogrammet, ikke på utstilling.

Ja - men en brukshund som har oppnådd de nødvendige brukscert og eksteriørbedømning blir vel brukschampion og kan ikke fortsette å plukke bruks-cert???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - men en brukshund som har oppnådd de nødvendige brukscert og eksteriørbedømning blir vel brukschampion og kan ikke fortsette å plukke bruks-cert???

Joda, de fortsetter å plukke cert selv om de er brukschampions faktisk :P. Akkurat som på utstilling i England :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri, hva er egentlig likheten mellom en hund i utstillingsringen, og Ole Einar Bjørndalen?

Jeg ser ingen likhet...

Jeg ser heller ingen likhet mellom en UCH og en LP, AG, BCH.

Å oppnå CH i bruksgrener krever tusenvis av treningstimer i all slags vær, til alle tider på døgnet, på alle mulige steder og underlag i årevis. Sånn som Bjørndalen trener... Da er det enormt stas å vinne, for seieren har kostet noe!

Det koster ikke på samme måten å skaffe seg en pen hund og lære seg å vise fram smørsiden dens i ringen hver helg!

Derfor er jeg en av dem som ikke skjønner meningen med certsamling...

Bruk ev hundens egenskaper skjønner jeg (heldigvis for hundene mine) mer av:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... så da mener du at Ole Einar Bjørndalen også bare skulle gitt seg med skiskyting bare fordi han vinner så innegranskauen ofte ??? Jeg er ganske sikker på at HAN synes det er like stas å vinne hver gang...

Eh, litt av en sammenligning? Litt prestasjonsforskjeller ute og går vil jeg anta? Tror dessuten neppe hunden har stor glede av å vinne.. Skiskyting er en personlig prestasjon for et menneske, det er ikke sammenlignbart med å handle en hund til å vinne 250 cert, sorry.. Faktisk har jeg sett disse hundene være drittlei utstillingsringen, så jeg klarer fremdeles ikke finne poenget (selv om jeg vet hva poenget er for denne personen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser Siri's sammenligning, ikke pga av hva man trener(Det er faktisk ikke det vesenlige her..) Men pga at man vinner.. Og å si at bare fordi man har en god hund, og har nok cert da bør man slutte å stille den, det høres bare ut som en dårlig tapper, som ikke er vant til å vinne.

Det aller morsomste jeg vet er faktisk å konkurrere med de GODE, det er da man ser hvordan standaren på rasen er, og forhåpentlig så blir det flere av de gode hundene, ikke bare de "middelmådige" som har vært heldig og fått et cert her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri, hva er egentlig likheten mellom en hund i utstillingsringen, og Ole Einar Bjørndalen?

Jeg ser ingen likhet...

Har du hørt om KONKURRANSEINSTINKT ??? Ikke for hundens del, men eierens... og det er vel her det ligger: man blir lidenskapelig opptatt av en hobby (jeg tipper det startet som en hobby for Ole Einar en gang i tiden også), for så å eskalere til noe litt MER enn bare det, drevet av konkurranseinstinktet.

Jeg ser heller ingen likhet mellom en UCH og en LP, AG, BCH.

Å oppnå CH i bruksgrener krever tusenvis av treningstimer i all slags vær, til alle timer på døgnet, på alle mulige steder og underlag i årevis. Sånn som Bjørndalen trener... Da er det enormt stas å vinne, for seieren har kostet noe! Det koster ikke på samme måten å skaffe seg en pen hund og lære seg å vise fram smørsiden dens i ringen hver helg! Derfor er jeg en av dem som ikke skjønner meningen med certsamling... Bruk ev hundens egenskaper skjønner jeg (heldigvis for hundene mine) mer av:-))

Hva du skjønner og ikke skal jeg jo ikke legge meg opp i, men selvsagt er det likhetstrekk, selv om det ikke ligger LIKE mange timer trening bak en utstillingshund som bak en brukshund på elite-nivå. Det ligger nok også trening og jobb bak en hund for at den skal holde lenge i utstillingsringen (JEG legger iallefall ned ganske mange timer med både fysisk trening og stell av pels på min hund for at den til enhver tid skal være i utstillingskondisjon). Og skal jeg fortelle deg noe ? Det ER stas å vinne på utstilling - som det er å vinne en brukskonkurranse eller annen konkurranse med hund. Man kan selvsagt lure på HVORFOR det kan være stas å vinne på utstilling, men da kan jeg jo parere med hva POKKER er så stas med å se et fotballag vinne ? Like irrasjonelt begge deler kanskje... men det har med interesse å gjøre. Nå kan jeg vel legge til at jeg OGSÅ trener min hund i bruks, og det var stas å få bruksmerittene som gjorde at min hund også kunne titulere seg S UCH ;).

Eh, litt av en sammenligning? Litt prestasjonsforskjeller ute og går vil jeg anta? Tror dessuten neppe hunden har stor glede av å vinne.. Skiskyting er en personlig prestasjon for et menneske, det er ikke sammenlignbart med å handle en hund til å vinne 250 cert, sorry.. Faktisk har jeg sett disse hundene være drittlei utstillingsringen, så jeg klarer fremdeles ikke finne poenget (selv om jeg vet hva poenget er for denne personen).

Vel - hva som ligger bak av jobb FØR man kan oppvise prestasjonen er jo ganske forskjellig, og for hunden spiller det neppe noen som helst rolle om den vinner eller ikke, men for EIEREN kan jeg godt skjønne at det er stor stas å vinne på utstilling, på samme måte som det er stor stas å vinne for Ole Einar Bjørndalen...

Nå kan man neppe GRADERE hva som gjør et menneske glad, noen av oss gleder oss stort over små ting i hverdagen, men andre er tydeligvis mer blassert og må ha litt større trigger enn en seier i en ussel utstillingsring for å glede seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet moment som ingen har vært inne på enda er dette med avl...

Mange oppdrettere vil kanskje hevde at utstillinger først og fremst er skjønnhetskonkurranser og at de legger andre ting til grunn når de skal velge avlspartnere. Allikevel har jeg inntrykk av at championer er mer populære å bruke i avl enn de som "bare" har fått CK. Kan det dermed tenkes at hvis enkelte hunder får drive med "cert-samling" så medfører det at mange andre hunder som er nesten like gode aldri får championatet og dermed blir mindre aktuelle for avl? Altså at man får en innsnevring av avlsmaterialet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet moment som ingen har vært inne på enda er dette med avl...

Mange oppdrettere vil kanskje hevde at utstillinger først og fremst er skjønnhetskonkurranser og at de legger andre ting til grunn når de skal velge avlspartnere. Allikevel har jeg inntrykk av at championer er mer populære å bruke i avl enn de som "bare" har fått CK. Kan det dermed tenkes at hvis enkelte hunder får drive med "cert-samling" så medfører det at mange andre hunder som er nesten like gode aldri får championatet og dermed blir mindre aktuelle for avl? Altså at man får en innsnevring av avlsmaterialet?

Det er selvsagt et godt poeng, og jeg tror kanskje en del newbees-oppdrettere fort vil trekke mot de som samler premier i hopetall. De mer rutinerte som vet hva de driver med lar seg neppe blende av det... Nå tror jeg forøvrig det nok varierer litt fra rase til rase, og jeg skal vel ikke uttale meg om andre raser her. Jeg vet dog at i MIN rase så er det ikke hundens titler som teller mest hos dem jeg har respekt for som oppdrettere ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet moment som ingen har vært inne på enda er dette med avl...

Mange oppdrettere vil kanskje hevde at utstillinger først og fremst er skjønnhetskonkurranser og at de legger andre ting til grunn når de skal velge avlspartnere. Allikevel har jeg inntrykk av at championer er mer populære å bruke i avl enn de som "bare" har fått CK. Kan det dermed tenkes at hvis enkelte hunder får drive med "cert-samling" så medfører det at mange andre hunder som er nesten like gode aldri får championatet og dermed blir mindre aktuelle for avl? Altså at man får en innsnevring av avlsmaterialet?

Dersom man ikke klarer å se forbi titlene og se hvilke kvaliteter hunden faktisk har, og om det utfyller ens egen eller ikke, så betyr det nettopp det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...