Gå til innhold
Hundesonen.no

død hund i kattepels


Fillerya

Recommended Posts

Dette er ikke kunst, det er bare enda et forsøk på å være "interessant" og provosere noen. Det ser ut til at jo fler mennesker du klarer å "piss off", gjøre kvalme eller sinte, jo flinkere er du. I min bok er det ingen sammenheng - det må ha en eller annen verdi utover at det klarer å produsere en reaksjon. Her vet ikke "kunstneren" selv hva meningen er engang - patetisk!

Dette mennesket mener tydeligvis at "å ta vare på dyrene sine" etter at de er døde betyr å ha dem i sin forvaring på et fysisk nivå...

Dette er bare usmakelig, men jeg blir ikke provosert engang (jeg regner med at hunden døde humant), bare oppgitt over hvor tåpelig det er mulig å bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Argyros. Dette må da bare være et "stunt" for å få oppmerksomhet, og jeg synes det er både ufyselig og forkastelig.

"Hårballen" hadde jeg heller ikke spesielt sansen for, men det er kanskje fordi jeg synes avklipt hår i frisørsalonger er utrolig ekkelt (mulig det er jeg som er rar...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kunst skapes nettopp for å provosere. Å provosere er ofte meningen med kunst. Jeg vil ikke si at jeg liker denne form for kunst, men vil benytte sjansen til å si at jeg syns den statuen med den jenta som tisser på hunden var minst like provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke hatt den i stua, men det betyr ikke at det ikke er kunst. Det er forskjell på kunst og dekorasjon..

Kunstens viktigste oppgave har alltid vært å provosere og få mennesket til å føle alt fra avsky til glede, gjerne å tenke en gang til igjennom egne verdier. Jeg har selv lagd en installasjon hvor en "katt" var sveiset inn i i et svært trangt metallboks med små åpninger slik at bare noe av pelsen tøyt ut. Inni metallboksen hadde jeg lydopptak av en stresset katt. "Kattepelsen" var egentlig harepels, men allikevel, den ble oppfattet som litt for "ekte" og stresset svært mange.

Barn har en mye større og et mer umiddelbart forhold til det å utrykke seg visuellt enn vi voksne som skal alt til å være så pent hele tiden, jeg syntes alltid det var rasende festlig når barna i barnehagen der jeg jobbet ble dødsfornærmet på foreldrene som sa at tegningen de fikk når de skulle hente barnet var fint. Husker spesiellt en liten guttunge som ble helt knust, for tegningen hans skulle ikke være fin, den skulle være sint og stygg. Moren skjønte overhodet ingenting *flir*

De fleste kunstnere prøver hele tiden å ha den samme innstillingen som barn når det kommer til visuelle utrykk. De prøver å ikke la seg hemme av tillærte retningslinjer på hva som er "pent" (hva er egentlig pent?) og hva som er etisk korrekt og hva som kan brukes til hva. Om det provoserer noen så er det bare et pluss i boka :)

Undøvendig å si: jeg likte det arbeidet veldig godt. Nei, jeg ville aldri klart å ha beholdt liket til Loke etter hans død, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er mer glad i min hund enn hun var i hennes. Vi er forskjellige. Mulig dette er hennes måte å ikke helt gi slipp på, jeg har selv tre urner i vindueskarmen etter tidligere hunder. Jeg liker og er enig i det hun prøver å utrykke, for oss som elsker hunder kan man forsåvidt dra en parallel til de kjendisene vi har latt oss provosere over at har gjort hunder om til accesoirarer. Menneskets behov for å ikke la ting være som det er...

Edit: et lite apropo. Mange har sikkert hørt utrykket, "kill your baby/darlings". Dette utrykket blir brukt av kunstere som ødlegger verkene sine etter kort tid. Dette blir gjort av flere grunner, man skal ikke hvile på lauvbær etc, men også for å poengtere at kunsten er til for å skape en reaksjon i mennesket - på godt eller vondt - ikke for henge til pynt og beundres. En av mine forelesere på kunsthøyskolen krevde faktisk at vi ødela det arbeidet vi var mest fornøyd med. Jeg for min del er superglad for at ikke Wideberg b.l.a driver med slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på Loke sitt innlegg. Hvem bestemmer hva som er kunst? Picasso fikk samme reaksjoner på sine bilder da han levde som denne kunstneren får nå. Og hvorfor i alle dager er dette fælt for hunden? Hunden er jo død!

(Men jeg ville ikke hatt det i stua).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er - syns jeg - helt utrolig hva man kan gjøre og slippe unna med det bare fordi man kaller det kunst, syns jeg. Å putte katteskinn på ei død bikkje er ekkelt, å stille ut ei død bikkje med katteskinn på er ekkelt..

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Jeg syns forøvrig at Henrik Wergeland er ekkel og, selv om han holdt seg til å få hunden sin utstoppa.. Det er like fjern tanke for meg å stoppe ut dyrene mine, som at jeg skulle ha stoppet ut min døde mormor og stilt ut henne..

EDIT - Det er forøvrig ingen av mine barn som har blitt fornærma over at jeg har likt kunsten deres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man personlig ikke liker et kunstuttrykk, er det greit - men det kan like fullt være kunst. Jeg ville foretrekke å si at den slags kunst ikke har noen appell til meg, og at jeg ikke valgt et slikt uttrykk selv dersom jeg var kunstner - men derfra til å si at "nei, dette er ikke kunst" og "de gjør det bare for å gjøre seg interessante", så blir det litt feil - da fordømmer man det man ikke liker eller ikke forstår, gjennom å si at det ikke er kunst.

Men døde dyr har provosert før, enten det er Morten Viskums døde smådyr eller det er den godeste Damien Hirst, som kjører hai, ku, sau etc nedsenket i formalin - og stilles ut på de største samtidsKUNSTmuseene.

http://www.nytimes.com/2006/10/01/arts/des...nyt&emc=rss

og

http://www.channel4.com/culture/microsites...amien-Hirst.jpg

og

http://www.theartnewspaper.com/imgart/hirst-skull.jpg

(denne skallen er en avstøpning av en ekte, men har brukt tenna til fyren som levde på 1600-tallet! Så her er tenna til et lik, på en skalle besatt med diamanter og solgt for var det 50 millioner kroner eller så?

Så er det fælt at det er kunstnerens eget dyr som er brukt, eller at det er et dyr? Og igjen... hvorfor så kjappe med å dømme ANDRES følelser for sine dyr, og måten de viser det på, ut fra måten man selv føler? Har noen "mer rett" enn andre?

Var på besøk hos noen hesteoppdrettere en gang, som fremdeles snakket om den fantastiske unghesten de var så glad i som hadde løpt på et gjerde, knekt en planke og spiddet seg selv - en trist historie, men det ble et øyeblikk litt merkelig stemning da de deretter viste frem skinnet av den - komplett med hale og man - som lå på gulvet. Men hvorfor ikke? Er det verre enn å ha urner med hundeaske stående, slik jeg også har (mer fordi vi var litt "mellom hytter og sommersteder" dengang de døde - og jeg rett og slett ikke har husket på å ta dem med til vannet i skogen hvor gamlehunden endte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå - syns jeg - en ørliten forskjell på å ha dyrets aske i en urne stående, og ha den utstoppet eller gjort om til ett eller annet kunstverk. Jeg syns ikke noe om disse travfolka borti her sin måte å hedre storvinneren sin på - stoppa ut hodet og hengt på veggen som en eller annen elg - for meg er hele tankegangen bissar og rar..

Og hva avgjør hva som er kunst og ikke, sånn egentlig? Kan jeg gjøre et sånt stunt med mine døde dyr og si det er kunst? Og riste på hodet av alle som lar seg provosere av sånt eller ikke synes noe om det og si de ikke er kunstkjennere?

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Og - folk må for all del gjøre hva de vil med de døde dyrene sine.. Men om man forventer en eller annen slags respekt eller forståelse for det man driver med, bør man kanskje respektere og forstå at andre ikke syns det er like "lekkert" eller kunstnerisk eller hva det måtte være, som de selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Vi begraver eller brenner våre døde mennesker, i andre deler av verden hender det andre for eksempel lar gribber pille dem rene. Og mer fascinerende enn dama med død bikkje og katteskinn, er det noen kristne munker laget for endel hundre år siden... nemlig kirken i Kutna Hora, der menneskebein har blitt til alt fra lysekroner til pynt! Turistattraksjonen sin det... men var de respektløse, når de gjenbrukte disse beina, eller var det en siste ære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunst er ikke min største interesse, men kunst som ikke provoserer er totalt uinteressant. Da snakker vi om dekorasjoner - noe som er pent og 'passer' inn. Kunst skal gjøre noe mer med deg enn å vise god malerteknikk eller skulptørarbeid. Det virker som om det skal mer og mer til for å provosere siden kunstnere kan uttrykke seg via mange kanaler for tiden (video, digitalt photo, internett), men det ser man ingen andre områder også. Mye av det som vi ser som klassisk kunst i dag var svært provoserende i sin tid.

Jeg hadde aldri drømt om å tørke min egen hund, men hva andre velger å gjøre med sine døde dyr er ikke noe jeg har noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Tror ikke jeg har påstått noe sted at jeg er noen kunstkjenner jeg?

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Men dere kunstkjennerene må gjerne fortelle meg poenget bak kreasjonen? Hva skal liksom en død, tørka hund ikledd kattepels si oss?

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Tror ikke jeg har satt meg til dommer over hverken smak eller kjærlighet heller? Jeg syns at den slags kunst er ekkelt - jeg antar jeg har like mye rett til å mene det, som alle de som syns Damien Hirst og andre av hans legning er fantastiske samtidskunstnere..

Og jeg har ikke nevnt noe sted at jeg ikke tror hverken vedkommende bak dette kunstverket, Henrik Wergeland eller disse traverfolka ikke var glad i dyra sine, eller påstått at jeg er mer glad i mine dyr - jeg har sagt at jeg syns det er en bissar og rar tankegang å lage dekerasjoner/kunst/utstilling av sine døde.. Jeg syns det samme om munkene - hvordan kom de på å bruke menneskebein som lysekroner og pynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du påstår ikke at du er kunstkjenner - du har jo påstått at dette ikke er kunst, i ymse vendinger :P

Om det skal være "mening" i kunst? Wikipedia skriver:

"Kunst (tysk for kunnen) kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt."

Noen synes all moderne kunst er "stygg" og vil ha ting "de skjønner hva er" på veggene, og det er lov selvsagt - men for meg er det relativt uinteressant. Kiosklitteratur selger også best, men det er null utfordring i å lese det, det er laget for å underholde og selge og intet mer - kontra såkalt "kvalitetslitteratur" som faktisk KAN gi deg noe, hvis man bare er interessert.

Men å fordømme ting nord og ned som de fleste, unntatt blant andre Loke, gjør her - det blir veldig nærsynt og stutumsk. Ja, jeg er kanskje også mest glad i visse typer figurativ kunst, men det går an å prøve å være litt åpen og se HVORFOR man blir provosert, for da ER faktisk kunstneren inne på noe...

Så skjelettkunstneren er nok den som trekker det lengste strået - det å bli skjelt ut av tradisjonalistiske elementer i samtiden er i ymse typer kunstnerleire mer et mulig kvalitetsstempel enn noe å bli lei seg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...