Gå til innhold
Hundesonen.no

død hund i kattepels


Fillerya

Recommended Posts

Dette er ikke kunst, det er bare enda et forsøk på å være "interessant" og provosere noen. Det ser ut til at jo fler mennesker du klarer å "piss off", gjøre kvalme eller sinte, jo flinkere er du. I min bok er det ingen sammenheng - det må ha en eller annen verdi utover at det klarer å produsere en reaksjon. Her vet ikke "kunstneren" selv hva meningen er engang - patetisk!

Dette mennesket mener tydeligvis at "å ta vare på dyrene sine" etter at de er døde betyr å ha dem i sin forvaring på et fysisk nivå...

Dette er bare usmakelig, men jeg blir ikke provosert engang (jeg regner med at hunden døde humant), bare oppgitt over hvor tåpelig det er mulig å bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Argyros. Dette må da bare være et "stunt" for å få oppmerksomhet, og jeg synes det er både ufyselig og forkastelig.

"Hårballen" hadde jeg heller ikke spesielt sansen for, men det er kanskje fordi jeg synes avklipt hår i frisørsalonger er utrolig ekkelt (mulig det er jeg som er rar...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kunst skapes nettopp for å provosere. Å provosere er ofte meningen med kunst. Jeg vil ikke si at jeg liker denne form for kunst, men vil benytte sjansen til å si at jeg syns den statuen med den jenta som tisser på hunden var minst like provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke hatt den i stua, men det betyr ikke at det ikke er kunst. Det er forskjell på kunst og dekorasjon..

Kunstens viktigste oppgave har alltid vært å provosere og få mennesket til å føle alt fra avsky til glede, gjerne å tenke en gang til igjennom egne verdier. Jeg har selv lagd en installasjon hvor en "katt" var sveiset inn i i et svært trangt metallboks med små åpninger slik at bare noe av pelsen tøyt ut. Inni metallboksen hadde jeg lydopptak av en stresset katt. "Kattepelsen" var egentlig harepels, men allikevel, den ble oppfattet som litt for "ekte" og stresset svært mange.

Barn har en mye større og et mer umiddelbart forhold til det å utrykke seg visuellt enn vi voksne som skal alt til å være så pent hele tiden, jeg syntes alltid det var rasende festlig når barna i barnehagen der jeg jobbet ble dødsfornærmet på foreldrene som sa at tegningen de fikk når de skulle hente barnet var fint. Husker spesiellt en liten guttunge som ble helt knust, for tegningen hans skulle ikke være fin, den skulle være sint og stygg. Moren skjønte overhodet ingenting *flir*

De fleste kunstnere prøver hele tiden å ha den samme innstillingen som barn når det kommer til visuelle utrykk. De prøver å ikke la seg hemme av tillærte retningslinjer på hva som er "pent" (hva er egentlig pent?) og hva som er etisk korrekt og hva som kan brukes til hva. Om det provoserer noen så er det bare et pluss i boka :)

Undøvendig å si: jeg likte det arbeidet veldig godt. Nei, jeg ville aldri klart å ha beholdt liket til Loke etter hans død, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er mer glad i min hund enn hun var i hennes. Vi er forskjellige. Mulig dette er hennes måte å ikke helt gi slipp på, jeg har selv tre urner i vindueskarmen etter tidligere hunder. Jeg liker og er enig i det hun prøver å utrykke, for oss som elsker hunder kan man forsåvidt dra en parallel til de kjendisene vi har latt oss provosere over at har gjort hunder om til accesoirarer. Menneskets behov for å ikke la ting være som det er...

Edit: et lite apropo. Mange har sikkert hørt utrykket, "kill your baby/darlings". Dette utrykket blir brukt av kunstere som ødlegger verkene sine etter kort tid. Dette blir gjort av flere grunner, man skal ikke hvile på lauvbær etc, men også for å poengtere at kunsten er til for å skape en reaksjon i mennesket - på godt eller vondt - ikke for henge til pynt og beundres. En av mine forelesere på kunsthøyskolen krevde faktisk at vi ødela det arbeidet vi var mest fornøyd med. Jeg for min del er superglad for at ikke Wideberg b.l.a driver med slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på Loke sitt innlegg. Hvem bestemmer hva som er kunst? Picasso fikk samme reaksjoner på sine bilder da han levde som denne kunstneren får nå. Og hvorfor i alle dager er dette fælt for hunden? Hunden er jo død!

(Men jeg ville ikke hatt det i stua).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er - syns jeg - helt utrolig hva man kan gjøre og slippe unna med det bare fordi man kaller det kunst, syns jeg. Å putte katteskinn på ei død bikkje er ekkelt, å stille ut ei død bikkje med katteskinn på er ekkelt..

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Jeg syns forøvrig at Henrik Wergeland er ekkel og, selv om han holdt seg til å få hunden sin utstoppa.. Det er like fjern tanke for meg å stoppe ut dyrene mine, som at jeg skulle ha stoppet ut min døde mormor og stilt ut henne..

EDIT - Det er forøvrig ingen av mine barn som har blitt fornærma over at jeg har likt kunsten deres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man personlig ikke liker et kunstuttrykk, er det greit - men det kan like fullt være kunst. Jeg ville foretrekke å si at den slags kunst ikke har noen appell til meg, og at jeg ikke valgt et slikt uttrykk selv dersom jeg var kunstner - men derfra til å si at "nei, dette er ikke kunst" og "de gjør det bare for å gjøre seg interessante", så blir det litt feil - da fordømmer man det man ikke liker eller ikke forstår, gjennom å si at det ikke er kunst.

Men døde dyr har provosert før, enten det er Morten Viskums døde smådyr eller det er den godeste Damien Hirst, som kjører hai, ku, sau etc nedsenket i formalin - og stilles ut på de største samtidsKUNSTmuseene.

http://www.nytimes.com/2006/10/01/arts/des...nyt&emc=rss

og

http://www.channel4.com/culture/microsites...amien-Hirst.jpg

og

http://www.theartnewspaper.com/imgart/hirst-skull.jpg

(denne skallen er en avstøpning av en ekte, men har brukt tenna til fyren som levde på 1600-tallet! Så her er tenna til et lik, på en skalle besatt med diamanter og solgt for var det 50 millioner kroner eller så?

Så er det fælt at det er kunstnerens eget dyr som er brukt, eller at det er et dyr? Og igjen... hvorfor så kjappe med å dømme ANDRES følelser for sine dyr, og måten de viser det på, ut fra måten man selv føler? Har noen "mer rett" enn andre?

Var på besøk hos noen hesteoppdrettere en gang, som fremdeles snakket om den fantastiske unghesten de var så glad i som hadde løpt på et gjerde, knekt en planke og spiddet seg selv - en trist historie, men det ble et øyeblikk litt merkelig stemning da de deretter viste frem skinnet av den - komplett med hale og man - som lå på gulvet. Men hvorfor ikke? Er det verre enn å ha urner med hundeaske stående, slik jeg også har (mer fordi vi var litt "mellom hytter og sommersteder" dengang de døde - og jeg rett og slett ikke har husket på å ta dem med til vannet i skogen hvor gamlehunden endte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå - syns jeg - en ørliten forskjell på å ha dyrets aske i en urne stående, og ha den utstoppet eller gjort om til ett eller annet kunstverk. Jeg syns ikke noe om disse travfolka borti her sin måte å hedre storvinneren sin på - stoppa ut hodet og hengt på veggen som en eller annen elg - for meg er hele tankegangen bissar og rar..

Og hva avgjør hva som er kunst og ikke, sånn egentlig? Kan jeg gjøre et sånt stunt med mine døde dyr og si det er kunst? Og riste på hodet av alle som lar seg provosere av sånt eller ikke synes noe om det og si de ikke er kunstkjennere?

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Og - folk må for all del gjøre hva de vil med de døde dyrene sine.. Men om man forventer en eller annen slags respekt eller forståelse for det man driver med, bør man kanskje respektere og forstå at andre ikke syns det er like "lekkert" eller kunstnerisk eller hva det måtte være, som de selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Vi begraver eller brenner våre døde mennesker, i andre deler av verden hender det andre for eksempel lar gribber pille dem rene. Og mer fascinerende enn dama med død bikkje og katteskinn, er det noen kristne munker laget for endel hundre år siden... nemlig kirken i Kutna Hora, der menneskebein har blitt til alt fra lysekroner til pynt! Turistattraksjonen sin det... men var de respektløse, når de gjenbrukte disse beina, eller var det en siste ære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunst er ikke min største interesse, men kunst som ikke provoserer er totalt uinteressant. Da snakker vi om dekorasjoner - noe som er pent og 'passer' inn. Kunst skal gjøre noe mer med deg enn å vise god malerteknikk eller skulptørarbeid. Det virker som om det skal mer og mer til for å provosere siden kunstnere kan uttrykke seg via mange kanaler for tiden (video, digitalt photo, internett), men det ser man ingen andre områder også. Mye av det som vi ser som klassisk kunst i dag var svært provoserende i sin tid.

Jeg hadde aldri drømt om å tørke min egen hund, men hva andre velger å gjøre med sine døde dyr er ikke noe jeg har noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Tror ikke jeg har påstått noe sted at jeg er noen kunstkjenner jeg?

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Men dere kunstkjennerene må gjerne fortelle meg poenget bak kreasjonen? Hva skal liksom en død, tørka hund ikledd kattepels si oss?

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Tror ikke jeg har satt meg til dommer over hverken smak eller kjærlighet heller? Jeg syns at den slags kunst er ekkelt - jeg antar jeg har like mye rett til å mene det, som alle de som syns Damien Hirst og andre av hans legning er fantastiske samtidskunstnere..

Og jeg har ikke nevnt noe sted at jeg ikke tror hverken vedkommende bak dette kunstverket, Henrik Wergeland eller disse traverfolka ikke var glad i dyra sine, eller påstått at jeg er mer glad i mine dyr - jeg har sagt at jeg syns det er en bissar og rar tankegang å lage dekerasjoner/kunst/utstilling av sine døde.. Jeg syns det samme om munkene - hvordan kom de på å bruke menneskebein som lysekroner og pynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du påstår ikke at du er kunstkjenner - du har jo påstått at dette ikke er kunst, i ymse vendinger :P

Om det skal være "mening" i kunst? Wikipedia skriver:

"Kunst (tysk for kunnen) kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt."

Noen synes all moderne kunst er "stygg" og vil ha ting "de skjønner hva er" på veggene, og det er lov selvsagt - men for meg er det relativt uinteressant. Kiosklitteratur selger også best, men det er null utfordring i å lese det, det er laget for å underholde og selge og intet mer - kontra såkalt "kvalitetslitteratur" som faktisk KAN gi deg noe, hvis man bare er interessert.

Men å fordømme ting nord og ned som de fleste, unntatt blant andre Loke, gjør her - det blir veldig nærsynt og stutumsk. Ja, jeg er kanskje også mest glad i visse typer figurativ kunst, men det går an å prøve å være litt åpen og se HVORFOR man blir provosert, for da ER faktisk kunstneren inne på noe...

Så skjelettkunstneren er nok den som trekker det lengste strået - det å bli skjelt ut av tradisjonalistiske elementer i samtiden er i ymse typer kunstnerleire mer et mulig kvalitetsstempel enn noe å bli lei seg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...