Gå til innhold
Hundesonen.no

død hund i kattepels


Fillerya

Recommended Posts

Dette er ikke kunst, det er bare enda et forsøk på å være "interessant" og provosere noen. Det ser ut til at jo fler mennesker du klarer å "piss off", gjøre kvalme eller sinte, jo flinkere er du. I min bok er det ingen sammenheng - det må ha en eller annen verdi utover at det klarer å produsere en reaksjon. Her vet ikke "kunstneren" selv hva meningen er engang - patetisk!

Dette mennesket mener tydeligvis at "å ta vare på dyrene sine" etter at de er døde betyr å ha dem i sin forvaring på et fysisk nivå...

Dette er bare usmakelig, men jeg blir ikke provosert engang (jeg regner med at hunden døde humant), bare oppgitt over hvor tåpelig det er mulig å bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Argyros. Dette må da bare være et "stunt" for å få oppmerksomhet, og jeg synes det er både ufyselig og forkastelig.

"Hårballen" hadde jeg heller ikke spesielt sansen for, men det er kanskje fordi jeg synes avklipt hår i frisørsalonger er utrolig ekkelt (mulig det er jeg som er rar...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kunst skapes nettopp for å provosere. Å provosere er ofte meningen med kunst. Jeg vil ikke si at jeg liker denne form for kunst, men vil benytte sjansen til å si at jeg syns den statuen med den jenta som tisser på hunden var minst like provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke hatt den i stua, men det betyr ikke at det ikke er kunst. Det er forskjell på kunst og dekorasjon..

Kunstens viktigste oppgave har alltid vært å provosere og få mennesket til å føle alt fra avsky til glede, gjerne å tenke en gang til igjennom egne verdier. Jeg har selv lagd en installasjon hvor en "katt" var sveiset inn i i et svært trangt metallboks med små åpninger slik at bare noe av pelsen tøyt ut. Inni metallboksen hadde jeg lydopptak av en stresset katt. "Kattepelsen" var egentlig harepels, men allikevel, den ble oppfattet som litt for "ekte" og stresset svært mange.

Barn har en mye større og et mer umiddelbart forhold til det å utrykke seg visuellt enn vi voksne som skal alt til å være så pent hele tiden, jeg syntes alltid det var rasende festlig når barna i barnehagen der jeg jobbet ble dødsfornærmet på foreldrene som sa at tegningen de fikk når de skulle hente barnet var fint. Husker spesiellt en liten guttunge som ble helt knust, for tegningen hans skulle ikke være fin, den skulle være sint og stygg. Moren skjønte overhodet ingenting *flir*

De fleste kunstnere prøver hele tiden å ha den samme innstillingen som barn når det kommer til visuelle utrykk. De prøver å ikke la seg hemme av tillærte retningslinjer på hva som er "pent" (hva er egentlig pent?) og hva som er etisk korrekt og hva som kan brukes til hva. Om det provoserer noen så er det bare et pluss i boka :)

Undøvendig å si: jeg likte det arbeidet veldig godt. Nei, jeg ville aldri klart å ha beholdt liket til Loke etter hans død, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er mer glad i min hund enn hun var i hennes. Vi er forskjellige. Mulig dette er hennes måte å ikke helt gi slipp på, jeg har selv tre urner i vindueskarmen etter tidligere hunder. Jeg liker og er enig i det hun prøver å utrykke, for oss som elsker hunder kan man forsåvidt dra en parallel til de kjendisene vi har latt oss provosere over at har gjort hunder om til accesoirarer. Menneskets behov for å ikke la ting være som det er...

Edit: et lite apropo. Mange har sikkert hørt utrykket, "kill your baby/darlings". Dette utrykket blir brukt av kunstere som ødlegger verkene sine etter kort tid. Dette blir gjort av flere grunner, man skal ikke hvile på lauvbær etc, men også for å poengtere at kunsten er til for å skape en reaksjon i mennesket - på godt eller vondt - ikke for henge til pynt og beundres. En av mine forelesere på kunsthøyskolen krevde faktisk at vi ødela det arbeidet vi var mest fornøyd med. Jeg for min del er superglad for at ikke Wideberg b.l.a driver med slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på Loke sitt innlegg. Hvem bestemmer hva som er kunst? Picasso fikk samme reaksjoner på sine bilder da han levde som denne kunstneren får nå. Og hvorfor i alle dager er dette fælt for hunden? Hunden er jo død!

(Men jeg ville ikke hatt det i stua).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er - syns jeg - helt utrolig hva man kan gjøre og slippe unna med det bare fordi man kaller det kunst, syns jeg. Å putte katteskinn på ei død bikkje er ekkelt, å stille ut ei død bikkje med katteskinn på er ekkelt..

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Jeg syns forøvrig at Henrik Wergeland er ekkel og, selv om han holdt seg til å få hunden sin utstoppa.. Det er like fjern tanke for meg å stoppe ut dyrene mine, som at jeg skulle ha stoppet ut min døde mormor og stilt ut henne..

EDIT - Det er forøvrig ingen av mine barn som har blitt fornærma over at jeg har likt kunsten deres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man personlig ikke liker et kunstuttrykk, er det greit - men det kan like fullt være kunst. Jeg ville foretrekke å si at den slags kunst ikke har noen appell til meg, og at jeg ikke valgt et slikt uttrykk selv dersom jeg var kunstner - men derfra til å si at "nei, dette er ikke kunst" og "de gjør det bare for å gjøre seg interessante", så blir det litt feil - da fordømmer man det man ikke liker eller ikke forstår, gjennom å si at det ikke er kunst.

Men døde dyr har provosert før, enten det er Morten Viskums døde smådyr eller det er den godeste Damien Hirst, som kjører hai, ku, sau etc nedsenket i formalin - og stilles ut på de største samtidsKUNSTmuseene.

http://www.nytimes.com/2006/10/01/arts/des...nyt&emc=rss

og

http://www.channel4.com/culture/microsites...amien-Hirst.jpg

og

http://www.theartnewspaper.com/imgart/hirst-skull.jpg

(denne skallen er en avstøpning av en ekte, men har brukt tenna til fyren som levde på 1600-tallet! Så her er tenna til et lik, på en skalle besatt med diamanter og solgt for var det 50 millioner kroner eller så?

Så er det fælt at det er kunstnerens eget dyr som er brukt, eller at det er et dyr? Og igjen... hvorfor så kjappe med å dømme ANDRES følelser for sine dyr, og måten de viser det på, ut fra måten man selv føler? Har noen "mer rett" enn andre?

Var på besøk hos noen hesteoppdrettere en gang, som fremdeles snakket om den fantastiske unghesten de var så glad i som hadde løpt på et gjerde, knekt en planke og spiddet seg selv - en trist historie, men det ble et øyeblikk litt merkelig stemning da de deretter viste frem skinnet av den - komplett med hale og man - som lå på gulvet. Men hvorfor ikke? Er det verre enn å ha urner med hundeaske stående, slik jeg også har (mer fordi vi var litt "mellom hytter og sommersteder" dengang de døde - og jeg rett og slett ikke har husket på å ta dem med til vannet i skogen hvor gamlehunden endte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå - syns jeg - en ørliten forskjell på å ha dyrets aske i en urne stående, og ha den utstoppet eller gjort om til ett eller annet kunstverk. Jeg syns ikke noe om disse travfolka borti her sin måte å hedre storvinneren sin på - stoppa ut hodet og hengt på veggen som en eller annen elg - for meg er hele tankegangen bissar og rar..

Og hva avgjør hva som er kunst og ikke, sånn egentlig? Kan jeg gjøre et sånt stunt med mine døde dyr og si det er kunst? Og riste på hodet av alle som lar seg provosere av sånt eller ikke synes noe om det og si de ikke er kunstkjennere?

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Og - folk må for all del gjøre hva de vil med de døde dyrene sine.. Men om man forventer en eller annen slags respekt eller forståelse for det man driver med, bør man kanskje respektere og forstå at andre ikke syns det er like "lekkert" eller kunstnerisk eller hva det måtte være, som de selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Vi begraver eller brenner våre døde mennesker, i andre deler av verden hender det andre for eksempel lar gribber pille dem rene. Og mer fascinerende enn dama med død bikkje og katteskinn, er det noen kristne munker laget for endel hundre år siden... nemlig kirken i Kutna Hora, der menneskebein har blitt til alt fra lysekroner til pynt! Turistattraksjonen sin det... men var de respektløse, når de gjenbrukte disse beina, eller var det en siste ære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunst er ikke min største interesse, men kunst som ikke provoserer er totalt uinteressant. Da snakker vi om dekorasjoner - noe som er pent og 'passer' inn. Kunst skal gjøre noe mer med deg enn å vise god malerteknikk eller skulptørarbeid. Det virker som om det skal mer og mer til for å provosere siden kunstnere kan uttrykke seg via mange kanaler for tiden (video, digitalt photo, internett), men det ser man ingen andre områder også. Mye av det som vi ser som klassisk kunst i dag var svært provoserende i sin tid.

Jeg hadde aldri drømt om å tørke min egen hund, men hva andre velger å gjøre med sine døde dyr er ikke noe jeg har noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Tror ikke jeg har påstått noe sted at jeg er noen kunstkjenner jeg?

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Men dere kunstkjennerene må gjerne fortelle meg poenget bak kreasjonen? Hva skal liksom en død, tørka hund ikledd kattepels si oss?

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Tror ikke jeg har satt meg til dommer over hverken smak eller kjærlighet heller? Jeg syns at den slags kunst er ekkelt - jeg antar jeg har like mye rett til å mene det, som alle de som syns Damien Hirst og andre av hans legning er fantastiske samtidskunstnere..

Og jeg har ikke nevnt noe sted at jeg ikke tror hverken vedkommende bak dette kunstverket, Henrik Wergeland eller disse traverfolka ikke var glad i dyra sine, eller påstått at jeg er mer glad i mine dyr - jeg har sagt at jeg syns det er en bissar og rar tankegang å lage dekerasjoner/kunst/utstilling av sine døde.. Jeg syns det samme om munkene - hvordan kom de på å bruke menneskebein som lysekroner og pynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du påstår ikke at du er kunstkjenner - du har jo påstått at dette ikke er kunst, i ymse vendinger :P

Om det skal være "mening" i kunst? Wikipedia skriver:

"Kunst (tysk for kunnen) kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt."

Noen synes all moderne kunst er "stygg" og vil ha ting "de skjønner hva er" på veggene, og det er lov selvsagt - men for meg er det relativt uinteressant. Kiosklitteratur selger også best, men det er null utfordring i å lese det, det er laget for å underholde og selge og intet mer - kontra såkalt "kvalitetslitteratur" som faktisk KAN gi deg noe, hvis man bare er interessert.

Men å fordømme ting nord og ned som de fleste, unntatt blant andre Loke, gjør her - det blir veldig nærsynt og stutumsk. Ja, jeg er kanskje også mest glad i visse typer figurativ kunst, men det går an å prøve å være litt åpen og se HVORFOR man blir provosert, for da ER faktisk kunstneren inne på noe...

Så skjelettkunstneren er nok den som trekker det lengste strået - det å bli skjelt ut av tradisjonalistiske elementer i samtiden er i ymse typer kunstnerleire mer et mulig kvalitetsstempel enn noe å bli lei seg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...