Gå til innhold
Hundesonen.no

død hund i kattepels


Fillerya

Recommended Posts

Dette er ikke kunst, det er bare enda et forsøk på å være "interessant" og provosere noen. Det ser ut til at jo fler mennesker du klarer å "piss off", gjøre kvalme eller sinte, jo flinkere er du. I min bok er det ingen sammenheng - det må ha en eller annen verdi utover at det klarer å produsere en reaksjon. Her vet ikke "kunstneren" selv hva meningen er engang - patetisk!

Dette mennesket mener tydeligvis at "å ta vare på dyrene sine" etter at de er døde betyr å ha dem i sin forvaring på et fysisk nivå...

Dette er bare usmakelig, men jeg blir ikke provosert engang (jeg regner med at hunden døde humant), bare oppgitt over hvor tåpelig det er mulig å bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Argyros. Dette må da bare være et "stunt" for å få oppmerksomhet, og jeg synes det er både ufyselig og forkastelig.

"Hårballen" hadde jeg heller ikke spesielt sansen for, men det er kanskje fordi jeg synes avklipt hår i frisørsalonger er utrolig ekkelt (mulig det er jeg som er rar...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kunst skapes nettopp for å provosere. Å provosere er ofte meningen med kunst. Jeg vil ikke si at jeg liker denne form for kunst, men vil benytte sjansen til å si at jeg syns den statuen med den jenta som tisser på hunden var minst like provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville ikke hatt den i stua, men det betyr ikke at det ikke er kunst. Det er forskjell på kunst og dekorasjon..

Kunstens viktigste oppgave har alltid vært å provosere og få mennesket til å føle alt fra avsky til glede, gjerne å tenke en gang til igjennom egne verdier. Jeg har selv lagd en installasjon hvor en "katt" var sveiset inn i i et svært trangt metallboks med små åpninger slik at bare noe av pelsen tøyt ut. Inni metallboksen hadde jeg lydopptak av en stresset katt. "Kattepelsen" var egentlig harepels, men allikevel, den ble oppfattet som litt for "ekte" og stresset svært mange.

Barn har en mye større og et mer umiddelbart forhold til det å utrykke seg visuellt enn vi voksne som skal alt til å være så pent hele tiden, jeg syntes alltid det var rasende festlig når barna i barnehagen der jeg jobbet ble dødsfornærmet på foreldrene som sa at tegningen de fikk når de skulle hente barnet var fint. Husker spesiellt en liten guttunge som ble helt knust, for tegningen hans skulle ikke være fin, den skulle være sint og stygg. Moren skjønte overhodet ingenting *flir*

De fleste kunstnere prøver hele tiden å ha den samme innstillingen som barn når det kommer til visuelle utrykk. De prøver å ikke la seg hemme av tillærte retningslinjer på hva som er "pent" (hva er egentlig pent?) og hva som er etisk korrekt og hva som kan brukes til hva. Om det provoserer noen så er det bare et pluss i boka :)

Undøvendig å si: jeg likte det arbeidet veldig godt. Nei, jeg ville aldri klart å ha beholdt liket til Loke etter hans død, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er mer glad i min hund enn hun var i hennes. Vi er forskjellige. Mulig dette er hennes måte å ikke helt gi slipp på, jeg har selv tre urner i vindueskarmen etter tidligere hunder. Jeg liker og er enig i det hun prøver å utrykke, for oss som elsker hunder kan man forsåvidt dra en parallel til de kjendisene vi har latt oss provosere over at har gjort hunder om til accesoirarer. Menneskets behov for å ikke la ting være som det er...

Edit: et lite apropo. Mange har sikkert hørt utrykket, "kill your baby/darlings". Dette utrykket blir brukt av kunstere som ødlegger verkene sine etter kort tid. Dette blir gjort av flere grunner, man skal ikke hvile på lauvbær etc, men også for å poengtere at kunsten er til for å skape en reaksjon i mennesket - på godt eller vondt - ikke for henge til pynt og beundres. En av mine forelesere på kunsthøyskolen krevde faktisk at vi ødela det arbeidet vi var mest fornøyd med. Jeg for min del er superglad for at ikke Wideberg b.l.a driver med slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på Loke sitt innlegg. Hvem bestemmer hva som er kunst? Picasso fikk samme reaksjoner på sine bilder da han levde som denne kunstneren får nå. Og hvorfor i alle dager er dette fælt for hunden? Hunden er jo død!

(Men jeg ville ikke hatt det i stua).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er - syns jeg - helt utrolig hva man kan gjøre og slippe unna med det bare fordi man kaller det kunst, syns jeg. Å putte katteskinn på ei død bikkje er ekkelt, å stille ut ei død bikkje med katteskinn på er ekkelt..

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Jeg syns forøvrig at Henrik Wergeland er ekkel og, selv om han holdt seg til å få hunden sin utstoppa.. Det er like fjern tanke for meg å stoppe ut dyrene mine, som at jeg skulle ha stoppet ut min døde mormor og stilt ut henne..

EDIT - Det er forøvrig ingen av mine barn som har blitt fornærma over at jeg har likt kunsten deres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man personlig ikke liker et kunstuttrykk, er det greit - men det kan like fullt være kunst. Jeg ville foretrekke å si at den slags kunst ikke har noen appell til meg, og at jeg ikke valgt et slikt uttrykk selv dersom jeg var kunstner - men derfra til å si at "nei, dette er ikke kunst" og "de gjør det bare for å gjøre seg interessante", så blir det litt feil - da fordømmer man det man ikke liker eller ikke forstår, gjennom å si at det ikke er kunst.

Men døde dyr har provosert før, enten det er Morten Viskums døde smådyr eller det er den godeste Damien Hirst, som kjører hai, ku, sau etc nedsenket i formalin - og stilles ut på de største samtidsKUNSTmuseene.

http://www.nytimes.com/2006/10/01/arts/des...nyt&emc=rss

og

http://www.channel4.com/culture/microsites...amien-Hirst.jpg

og

http://www.theartnewspaper.com/imgart/hirst-skull.jpg

(denne skallen er en avstøpning av en ekte, men har brukt tenna til fyren som levde på 1600-tallet! Så her er tenna til et lik, på en skalle besatt med diamanter og solgt for var det 50 millioner kroner eller så?

Så er det fælt at det er kunstnerens eget dyr som er brukt, eller at det er et dyr? Og igjen... hvorfor så kjappe med å dømme ANDRES følelser for sine dyr, og måten de viser det på, ut fra måten man selv føler? Har noen "mer rett" enn andre?

Var på besøk hos noen hesteoppdrettere en gang, som fremdeles snakket om den fantastiske unghesten de var så glad i som hadde løpt på et gjerde, knekt en planke og spiddet seg selv - en trist historie, men det ble et øyeblikk litt merkelig stemning da de deretter viste frem skinnet av den - komplett med hale og man - som lå på gulvet. Men hvorfor ikke? Er det verre enn å ha urner med hundeaske stående, slik jeg også har (mer fordi vi var litt "mellom hytter og sommersteder" dengang de døde - og jeg rett og slett ikke har husket på å ta dem med til vannet i skogen hvor gamlehunden endte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå - syns jeg - en ørliten forskjell på å ha dyrets aske i en urne stående, og ha den utstoppet eller gjort om til ett eller annet kunstverk. Jeg syns ikke noe om disse travfolka borti her sin måte å hedre storvinneren sin på - stoppa ut hodet og hengt på veggen som en eller annen elg - for meg er hele tankegangen bissar og rar..

Og hva avgjør hva som er kunst og ikke, sånn egentlig? Kan jeg gjøre et sånt stunt med mine døde dyr og si det er kunst? Og riste på hodet av alle som lar seg provosere av sånt eller ikke synes noe om det og si de ikke er kunstkjennere?

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Og - folk må for all del gjøre hva de vil med de døde dyrene sine.. Men om man forventer en eller annen slags respekt eller forståelse for det man driver med, bør man kanskje respektere og forstå at andre ikke syns det er like "lekkert" eller kunstnerisk eller hva det måtte være, som de selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Vi begraver eller brenner våre døde mennesker, i andre deler av verden hender det andre for eksempel lar gribber pille dem rene. Og mer fascinerende enn dama med død bikkje og katteskinn, er det noen kristne munker laget for endel hundre år siden... nemlig kirken i Kutna Hora, der menneskebein har blitt til alt fra lysekroner til pynt! Turistattraksjonen sin det... men var de respektløse, når de gjenbrukte disse beina, eller var det en siste ære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunst er ikke min største interesse, men kunst som ikke provoserer er totalt uinteressant. Da snakker vi om dekorasjoner - noe som er pent og 'passer' inn. Kunst skal gjøre noe mer med deg enn å vise god malerteknikk eller skulptørarbeid. Det virker som om det skal mer og mer til for å provosere siden kunstnere kan uttrykke seg via mange kanaler for tiden (video, digitalt photo, internett), men det ser man ingen andre områder også. Mye av det som vi ser som klassisk kunst i dag var svært provoserende i sin tid.

Jeg hadde aldri drømt om å tørke min egen hund, men hva andre velger å gjøre med sine døde dyr er ikke noe jeg har noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet noe om kunst, men bare ikke LIKER døde dyr som stilles ut på noe vis, da bør man kanskje uttrykke det - og ikke hevde at alle verdens ledende kunstkjennere tar feil av Damien Hirst og andre av hans legning... right?

Nei, Picasso laget stygge bilder som jeg ikke likte, så han er ingen kunstner" - det faller liksom ikke helt heldig ut :rolleyes:

Tror ikke jeg har påstått noe sted at jeg er noen kunstkjenner jeg?

Men jeg er neppe noen kunstfan, jeg syns ikke noe om bildene til Picasso, jeg syns rompa til Marianne Auli er svært uinteressant og dama maler klovner som ligner sånt man får fra barnehagen når de har hatt "kunstskole", og "Dis" til Aune Sand er kjedelig - og Odd Nerdrum skal jeg ikke begynne på en gang.. Det er ikke kunst bare fordi at skaperen av makkverket er eksentrisk, snål og noe virkelighetsfjern..

Men nei, jeg er neppe noen kunstkjenner.. Og det er like greit, føler jeg, det blir for krampeaktig weird og spesielt.. Og jeg har ikke sansen for hverken dette kunstverket eller Damian Hirst sine - jeg syns det er groteskt (men så ville jeg heller ikke spart på blindtarmen min i formalin heller, som jeg har hørt enkelte andre har gjort).

Men dere kunstkjennerene må gjerne fortelle meg poenget bak kreasjonen? Hva skal liksom en død, tørka hund ikledd kattepels si oss?

Å gjøre seg til "smaks- og kjærlighetsdommer" over hva andre gjør med sine dyr, enten de lager kunst av dem, stopper dem ut, sørger for dyr separat kremering, begraver dem på dyrekirkegårder, kaster dem i søpla fordi en død kropp er en død kropp og ikke har med det levende vesenet det engang var, lar det gå i containeren som går til limfabrikken eller hva det nå er - den som står og stinker et sted på Veterinærhøyskolen med sprikende bein opp fra... det blir jo også en rimelig vanskelig balansegang? Hvis man da vil litt lenger enn å tro at kun ens egen mening er det som "burde" rå?

Tror ikke jeg har satt meg til dommer over hverken smak eller kjærlighet heller? Jeg syns at den slags kunst er ekkelt - jeg antar jeg har like mye rett til å mene det, som alle de som syns Damien Hirst og andre av hans legning er fantastiske samtidskunstnere..

Og jeg har ikke nevnt noe sted at jeg ikke tror hverken vedkommende bak dette kunstverket, Henrik Wergeland eller disse traverfolka ikke var glad i dyra sine, eller påstått at jeg er mer glad i mine dyr - jeg har sagt at jeg syns det er en bissar og rar tankegang å lage dekerasjoner/kunst/utstilling av sine døde.. Jeg syns det samme om munkene - hvordan kom de på å bruke menneskebein som lysekroner og pynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du påstår ikke at du er kunstkjenner - du har jo påstått at dette ikke er kunst, i ymse vendinger :P

Om det skal være "mening" i kunst? Wikipedia skriver:

"Kunst (tysk for kunnen) kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt."

Noen synes all moderne kunst er "stygg" og vil ha ting "de skjønner hva er" på veggene, og det er lov selvsagt - men for meg er det relativt uinteressant. Kiosklitteratur selger også best, men det er null utfordring i å lese det, det er laget for å underholde og selge og intet mer - kontra såkalt "kvalitetslitteratur" som faktisk KAN gi deg noe, hvis man bare er interessert.

Men å fordømme ting nord og ned som de fleste, unntatt blant andre Loke, gjør her - det blir veldig nærsynt og stutumsk. Ja, jeg er kanskje også mest glad i visse typer figurativ kunst, men det går an å prøve å være litt åpen og se HVORFOR man blir provosert, for da ER faktisk kunstneren inne på noe...

Så skjelettkunstneren er nok den som trekker det lengste strået - det å bli skjelt ut av tradisjonalistiske elementer i samtiden er i ymse typer kunstnerleire mer et mulig kvalitetsstempel enn noe å bli lei seg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...