Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd visse mennesker.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min er litt merkelig, for det er visse mennesker ho er redd. Det er ingen mennesker som har gjort ho noe vondt, og derfor er det så rart.. Det er spesiellt eldre menn ho er redd. Og faren min, ho blir rett og slett ikke komfortabel med han, selv om ho har vært hos dem flere ganger. Ho har halen mellom beina når han skal ta kontakt, og ho hyler og skriker hvis han holder ho. Og besteforeldrene til samboern er ho utrygg på, selv om de passer ho iblandt. Noen ganger ute og treffer folk er det noen folk ho treffer på som ho vil hilse på og er glad, mens eldre hopper ho unna og skyter rygg og halen mellom beina. Dette gjelder også barn. Ho er redd dem. Dette syns jeg er rart. Somsagt er det ingen som har gjort ho noe vondt heller.. Så jeg har en stor jobb å vurdere folk man møter og sånn så jeg vet hvordan hunden kan reagere og er obs på det. spesiellt med barn som kommer løpende og vil hilse. Da må jeg ta dem tidlig å si ifra at de må være rolige og sånn. Men jeg lurer litt på hvorfor ho er så redd folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arjen er også redd enkelte. Særlig menn i mørke klær. Tror ikke noen har gjort noe mot han heller. Men det er vel nok at de blir skremt av lyd o.l. Arjen er også litt redd for bein etter at han klarte å tippe kassegitaren når han lå og tygde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også et problem med Nemi. Hun er ikke redd andre, men i visse situasjoner trekker hun seg unna samboeren min. Noe som kan være ganske sårende for ham i og med at vi ikke skjønner hvorfor. Det er spesielt i situasjoner der jeg ligger i sengen og han skal ut og tisse med henne. Når han roper på henne ser det ut som hun blir redd og piler under sengen for å legge seg. Hvis jeg står opp igjen og går mot døren hopper hun og spretter som ingenting har skjedd! Skjønner ingenting vi... Er jo en mulighet at noe har skjedd før vi fikk henne (hun er jo omplasseringshund), men det som er rart er at hun logrer når han kommer hjem, og leker og koser seg med ham ellers så!?!?!? Av og til skulle jeg ønske hun kunne snakke....... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å la henne gradvis venne seg til f.eks. faren din, ved å la ham sitte rolig i en stol med en godbit i hånda, og la henne selv gå og hente den... Eller noe sånt. La henne selv ta kontakt, så hun ikke føler seg presset. Vet ikke om dette er riktig fremgangsmåte, jeg bare tenker litt høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke lett å vite. Dyr merker jo mer enn oss mennesker. Noen liker de og andre liker de ikke, uten at vi ser noen spesiell forskjell på menneskene. Jeg tror som regel ikke at det har med spesielle klær og sånn å gjøre, men på selve personen. Sånn er det i alle fall med LiLi. Hun reagerer ikke spesielt på noe så vidt jeg vet, men noen mennesker liker hun og andre ikke. De hun ikke liker, er som regel de som har et dårlig språk og signaler. Det gjelder både mennesker og hunder forresten. Hun liker f.eks. ikke de fleste barn, fordi de fleste barn nå for tiden ikke lærer hvordan de skal omgås dyr/hunder. Men kommer det barn som er vant til hunder, så er hun "all over them" med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har litt med klær og farger å gjøre jeg. Ta f.eks. pappa. Når han går i mørke klær er Arjen livredd ham, men når han ikke gjør det er de verdens beste venner.

Samme med gjeste som har sort på seg. Han kan like dem en gang også plutselig blir han redd dem når de er mørkt kledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan sikkert ha det også. Er jo litt forskjellig type redsler da. Da er han liksom bare redd den fargen, og det har ingenting med personen å gjøre. Mens andre ser litt mer på innsiden av menneskene enn det de fleste mennesker gjør. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Da kan dere vel bare trene på den bestemte situasjonen? Sånn at hun blir vant til det. Du legger deg og han roper, og kanskje gir godbiter eller no? Vet ikke jeg. Kan jo være verd å prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så dumt er at ho ikke vil ta kontakt med faren min selv. Han prøver å være vennlig og gi godbiter selv, men ho føler seg veldig usikker. Selv om vi har vært der i ei uke i strekk. Faren min er jo usikker på ho også, så det går vel begge veier. Veldig synd for jeg vil gjerne at faren min skal like hunder, og han får et helt galt bilde av hunden min og sier at ho ikke er noe bra og sånn. :) Så ho kjenner vel usikkerheten på folk. Med andre ord er ho en meget dårlig terapihund og en hund som får folk til å like hunder. Så er ho redd folk før ho får snuse på dem og bli kjent så derfor er utstilling uaktuellt. Har vært sånn siden valpetiden og selv om ho er godt sosialisert så blir ho sånn når det er snakk om nye mennesker igjen. Og dyrlegen, da må man holde ho veldig hardt fast bare når dyrlegen skal ta litt på ho. Og da skjelver ho som et aspeløv. Snakk om pysete hund! blir rett og slett flau!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen mennesker Lunah er blitt redd for i det siste, ennå hu ikke har noen dårlige opplevelser med mennesker. Hu elsker alle endag, neste dag tør bjeffer hu på nesten alle. Jeg håper det er spøkelsestida.

Hu bjeffer mest på utenlendinger.

hihi :D Lunah din rasist! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Er nok ikke så gøyt for din far og bli avvist av hunden på den måten. Han blir nok sikkert litt irritert/såret og det merker hvertfall hunden! Vi har snakket om det her hjemme at det ikke er hunden som kan forandre seg, men vi kan forandre oss så henne... Er jo noenlunde samme problemet vi har! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker første gangen Basse kom til oss...Han hilste veldig pent og alt det der, og bestemte seg for å Spurte opp trappa, ut av vaskerommet kom pappa i joggetøy(mørkt) med en mørk lue, og Basse boffa skikkelig! Vet ikke hva som gjorde det? :? Hehe, kanskje en innebygd *innbruddstyvalarm* (selv om det var bare pappa da)Det var bare den ene gangen som han boffa på pappa, og siden har alt vært oki. Men det som skjedde sitter som spiker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...