Gå til innhold
Hundesonen.no

Sasha ble spent


giggi

Recommended Posts

Jeg har hatt litt poblemer med å gjøre Sasha trygg på fremmede mennesker siden jeg fikk henne i januar i år.

Hun utagrerer mye sjeldnere nå, så vi har hatt store fremskritt. Hun er mest skeptisk på menner og mørke folk.

Hun hopper mot de og bjeffer ,hvis jeg ikke avleder henne, når hun blir redd folk.

Men idag gikk hun løs i fellesgangen her, og da kom noen inn fellesdøren vår, den personen liker ikke hunder så han har brølt mot Sasha før fordi hun bjeffet mot ham. Jeg har forklart at hun er redd og hvis han bare lar henne få hilse roer hun seg ned, men hver gang vi møter denne personen blir Sasha mer og mer utrygg på ham fordi hun ikke får hilse.

Men tilbake til idag, så kom han inn døren og Sasha var løs og sprang mot han og bjeffet. Det neste min far hørte var at hun hylte. Min far sprang opp og spurte hva som hadde sjedd, og da svarte denne mannen at han hadde trodd det var en stor hund og at han hadde spent henne. Pappa ble ganske sint og sa et elller annet mens han løp ut for å se etter henne( hun hadde løpt avsted)

Han fant henne på terassen vår bak huset, med halen mellom baina og var veldig redd. Vi kjørte til dyrlegen bare for å sjekke men alt stod fint til. Hun ble nå ikke skada fysisk, men er mye reddere mennesker nå, hun går og passer på hele tida og klarer ikke legge seg skikkelig ned å slappe av. Hvis hun hører en liten lyd så reagerer hun med en gang. Noe som hun ikke gjorde før.

Hele greia skjedde ganske fort og faren min var for sint til å snakke med han akuratt der og da, pluss han måtte jo hente Sasha.

Kan vi gjøre noe? Anmelde eller noe? Selv om hun ikke ble skadet kostet dyrlege regningen 475kr.

Og alt arbeidet vi har lagt nedd er liksom bortkastet tid.

Kanskje det blir bedre etter hvert, men slik hun er nå så ser det slik ut.

Er utrolig sinna, og frustrert akuratt nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er jo ille at det skal skje med en hund som allerede er skeptisk til mennesker.

Jeg ville ha funnet ut hva man kan gjøre i denne sammenhengen (om annmeldelse er mulig/smart)

Selv aner jeg ikke hva som er mulig å gjøre, siden denne mannen kan si at hunden angrep - dermed kan det gå ille hvis han blir anmeldt.

Skjønner at du er veldig frustert, det hadde jeg også blitt!!

Men håper virkelig at alt ordner seg til slutt, selv om det kanskje kreves samme treningen om igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det du kan gjøre er å rulle sammen en avis å slå deg selv i hodet så hardt at du til en annen gang holder hunden i bånd når du går gjennom gangen.

Dere deler tydeligvis denne gangen med en person som IKKE liker hunder - hvorfor i all verden skal vedkommede utsettes for en hund som kommer brølende mot? Hva slags hundehold er det å si til folk som ikke liker/eller er redd hunder at det bare er å hilse? Er man redd så er man redd - og siden du tydeligvis vet om denne personen så bør du som hundeeier ta hensyn til dette og ikke utsette folk for en slik hund.

Beklager - men det er du som eier som har skyld i at hunden ble sparket så dette må du nok ta på din egen kappe. Du har bevisst satt hunden din i situasjonen.

Det som er trist er at det går utover hunden at eier ikke tenker seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er hvorfor hun var alene i fellesgangen hvis hun er utrygg på andre mennesker? eller var hun ikke alene? kan hende jeg misforstod :) Vet ikke om hva du kan gjøre ang. han mannen men ønsker dere lykke til i treningen! synd dere må starte på begynnelsen igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Belgerpia her... Slå deg selv litt i hodet, og LÆR av denne dumme hendelsen du burde ha unngått.

Vi hundeeiere har ingen rett til å kreve at folk skal verken hilse eller gjøre noe annet med hundene våre, om de selv ikke har lyst til det. Vi skal sørge for at hunden ikke er til ulempe for andre, og en hund som kaster seg frem og "brøler" er til ulempe, uansett hva som ligger bak adferden.

Jeg tror og oppstandelsen etterpå, med en far som både var sint og kanskje oppskaket, ikke gjorde saken særlig mye bedre. Hunder er supre til å lese oss, og din fars væremåte fortalte antakelig hunden at "du har helt rett, dette var skikkelig skummelt og farlig!"

Du kommer ingen vei med å anmelde dette, og gjør du det må du ikke bli overrasket om det kommer en motanmeldelse, og det er verre....

Glem hele hendelsen og start jobbingen på nytt. Sørg for å ikke sette hunden din i en slik situasjon at den kan skremme mennesker (som igjen kan gjøre sånne ting som denne mannen). Ikke la henne ta ansvar selv (dvs være løs der andre folk ferdes), og TREN videre.

Uansett veldig synd at hunden din ble utsatt for dette selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags hundehold er det å si til folk som ikke liker/eller er redd hunder at det bare er å hilse? Er man redd så er man redd - og siden du tydeligvis vet om denne personen så bør du som hundeeier ta hensyn til dette og ikke utsette folk for en slik hund.

Beklager - men det er du som eier som har skyld i at hunden ble sparket så dette må du nok ta på din egen kappe. Du har bevisst satt hunden din i situasjonen.

Det som er trist er at det går utover hunden at eier ikke tenker seg om.

Kunne ikke sagt det bedre selv...

Bare det at du i din naivitet bare tenker på anmeldelse sier veldig mye ang ditt nivå... du skal vel være sjele glad for at DU ikke blir anmeldt... så stikk fingern i jorda å bli voksen i ditt hunde hold

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Belgerpia, molly og resten med samme ståsted. Uansett hvor mye du vrir og vender på det, er dette DIN skyld. Du setter både deg og naboen i en situasjon de er til de grader ukomfortabel i, og det er å be om bråk. Jeg tror du skal være sjeleglad for at det ikke endte verre, både med tanke på hund og nabo. Du kan rett og slett ikke slippe en hund i en fellesgang, og tro det skal gå greit. Du må ta både hundens og naboenes hensyn under betraktning.

Når det er sagt: lykke til med trening, selv om dere må starte fra scratch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også enig i at det var din skyld. Hvis man har en hund som er usikker på mennesker må man jo sørge for at den ikke får flere dårlige erfaringer, og ikke slippe den løs i en fellesgang der du vet det bor en nabo som ikke liker hunder... Jeg syns faktisk også du skal si unnskyld til denne mannen. Men lykke til med treningen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du sikkert lei av å få pepper, men denne setningen reagerer jeg på: "Jeg har forklart at hun er redd og hvis han bare lar henne få hilse roer hun seg ned, men hver gang vi møter denne personen blir Sasha mer og mer utrygg på ham fordi hun ikke får hilse."

Ingen har noen plikt til å hilse på din hund! Hvis de vil så er det hyggelig, men hvis de krysser gata for å unngå et møte da er det lov det også. Man må akseptere at det finnes de som er redde for hunder og de som rett og slett ikke liker de. Uansett årsak så skal ikke de menneskene plages med å få en fremmed hund oppi trynet sitt og som hundeeier må man bare lese signalene til omgivelsene. Jeg bor i tredje etasje og under meg bor det en etnisk norsk kvinne som er livredd store hunder. Hun er egentlig ikke spesielt redd min, men kvepper hver gang hun ser den. Derfor er alltid hunden i bånd i korridorer og trapper. Ikke for min grunn, ikke for hundens grunn - men for å vise denne norske naboen at jeg tar ansvar og respektrer at hun er litt usikker. Hadde vært lettvint å slippe han løs - hadde også klart vindeltrappen bedre da - men han får finne seg i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke dere skal ta så hart i. Slike hendelser kan skje den beste. tenk deg at hunden din kanskje stikk av en liten tur, noen blir redde og kanskje sparker hunden din ...

Dette har jeg selv opplevd. naboen vårs er ei møkkakjerring. Kan si at vi er gamle fiender :) .Hun har hund selv. Hun har sparket naboens valp, for at den hadde stukket av og ruslet inn i hagen hennes. Hun har også banket Labbetuss, som valp. Han var i hagen vår og lekte. Bror min tenkte seg ikke om og løp nedover vegen for å treffe noen. Labbetuss følgte etter og denne hendelsen skjedde :) . Så noen folk er idioter. Og hun er det. Dere trenger ikke å nekte/ prøve å forsvare henne. Hun har selv banket barn for å ha hatt ring på spring. Og hun har banket barna sine med belter. Men nok om den saken.

Folk gjør feil å dermed så trenger dere ikke å presse dem ned i dritten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Synes ikke dere skal ta så hart i. Slike hendelser kan skje den beste. tenk deg at hunden din kanskje stikk av en liten tur, noen blir redde og kanskje sparker hunden din ...

Dette har jeg selv opplevd. naboen vårs er ei møkkakjerring. Kan si at vi er gamle fiender :) .Hun har hund selv. Hun har sparket naboens valp, for at den hadde stukket av og ruslet inn i hagen hennes. Hun har også banket Labbetuss, som valp. Han var i hagen vår og lekte. Bror min tenkte seg ikke om og løp nedover vegen for å treffe noen. Labbetuss følgte etter og denne hendelsen skjedde :) . Så noen folk er idioter. Og hun er det. Dere trenger ikke å nekte/ prøve å forsvare henne. Hun har selv banket barn for å ha hatt ring på spring. Og hun har banket barna sine med belter. Men nok om den saken.

Folk gjør feil å dermed så trenger dere ikke å presse dem ned i dritten.

Og kanskje er det smart å tenke seg om to ganger før man svarer?

For helt alvorlig - i ditt tilfelle beskriver du en barne- og dyremisshandler som banker både barn og hunder ..... en person som burde vært arrestert og fengslet fordi vedkommede driver med ting som faktisk er ulovlig i forhold til norsk lov.

I denne tråden snakker vi om en tankeløs hunde-eier som faktisk slipper hunden sin løs i fellesområdet - hvor vedkommede VET at det ferdes en person som ikke liker/er redd hunder - hvorpå hunden går inn i skremselstaktikkmodus og løper bjeffende mot vedkommede (hunder gjør det for å skremme) og får seg ett spark - noe som er en helt naturlig respons for en redd person.........

Om ikke du klarer å lese hva trådstarter skriver - nemlig at hun PLEIER å ha hunden løs i denne gangen til TROSS FOR at hun VET denne personen ferdes der - så har du ett alvorlig problem.

Noen er misshandlere av natur - andre reagerer bare instinktivt - førstnevnte bør anmeldes - sistevnte burde anmelde hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En første ting..Ser ikke noe "pleier" å ha jeg??Noe jeg har oversett?

Uansett har du ansvar for at hunden din holder seg langt borte fra fremmede folk enten de liker ,eller ikke liker hund.

Dersom hunden har fiendtlige og utagerende reaksjoner på folk som ser sånn eller sånn ut,så hjelper det lite om de liker hunden din.Den liker tydeligvis ikke alltid dem!Og hunden din kan være farlig.

Jeg for min del ville ALDRI hatt en slik hund livet ut.

Hunden har det ikke godt med seg selv,og har det sikkert vondt inni seg.

Men det er jo ditt valg hva du vil slite med selvsagt..Jeg synes bare det er unødvendig å ta vare på de svake og usikre!

Du kan umulig ha glede av et slikt hundehold?

Lær av dette som alle sier,og holde hunden din under konstant kontroll.

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke dere skal ta så hart i. Slike hendelser kan skje den beste. tenk deg at hunden din kanskje stikk av en liten tur, noen blir redde og kanskje sparker hunden din ...

Dette har jeg selv opplevd. naboen vårs er ei møkkakjerring. Kan si at vi er gamle fiender :) .Hun har hund selv. Hun har sparket naboens valp, for at den hadde stukket av og ruslet inn i hagen hennes. Hun har også banket Labbetuss, som valp. Han var i hagen vår og lekte. Bror min tenkte seg ikke om og løp nedover vegen for å treffe noen. Labbetuss følgte etter og denne hendelsen skjedde :) . Så noen folk er idioter. Og hun er det. Dere trenger ikke å nekte/ prøve å forsvare henne. Hun har selv banket barn for å ha hatt ring på spring. Og hun har banket barna sine med belter. Men nok om den saken.

Folk gjør feil å dermed så trenger dere ikke å presse dem ned i dritten.

Eh? Det som skjedde med Sasha har da null relevans i forhold til naboen din og hennes handlinger. I ditt tilfelle er det naboen som er problemet, og forøvrig burde anmeldes dersom det er så ille som du sier. I Wigdis' tilfelle derimot, er det HUNDEN som er problemet. En usikker og utrygg hund som reagerer slikt overfor mennesker, burde da for all del ikke slippes i en fellesgang med viten og vilje, uavhengig av om dette var første gang eller ørtende gang. Så lenge man vet at hunden er slik den er, og at naboen ikke liker hund, så er det jo en fryktelig dumt å bevisst risikere å sette både hund og nabo i en slik situasjon.

Her er det hundeeier som har gjort en feil. Selvfølgelig kan alle gjøre feil, men det er jo alltid en idé å tenke seg nøye om først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke dere skal ta så hart i. Slike hendelser kan skje den beste. tenk deg at hunden din kanskje stikk av en liten tur, noen blir redde og kanskje sparker hunden din ...

Dette har jeg selv opplevd. naboen vårs er ei møkkakjerring. Kan si at vi er gamle fiender :) .Hun har hund selv. Hun har sparket naboens valp, for at den hadde stukket av og ruslet inn i hagen hennes. Hun har også banket Labbetuss, som valp. Han var i hagen vår og lekte. Bror min tenkte seg ikke om og løp nedover vegen for å treffe noen. Labbetuss følgte etter og denne hendelsen skjedde :) . Så noen folk er idioter. Og hun er det. Dere trenger ikke å nekte/ prøve å forsvare henne. Hun har selv banket barn for å ha hatt ring på spring. Og hun har banket barna sine med belter. Men nok om den saken.

Folk gjør feil å dermed så trenger dere ikke å presse dem ned i dritten.

Dette var da veldig OT. At denne mannen sparket Sasha da han følte seg truet betyr ikke at han er en mishandler, slik som du sier at naboen din er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Ser jeg kanskje har skrevet litt rotet. Men for det første er han ikke redd, men datteren er alergisk, selfølgelig respekterer jeg det og holder henne i bånd og trekker henne unna alle i den familien. Men de klarer jo fint å bo rett ved oss.

Og jeg har henne ikke løs der vi kan risikere og møte fremmede folk i situsjoner der jeg vet hun kan komme til å bjeffe mot dem. I fellesgangen har jeg henne somregel i bånd ja, men denne gangen var de i kjelleren men hun hadde smukt seg gjennom døråpningen. Og jeg kan jo forstå at det var vårt ansvar og slikt, men føler alikevel det var unødvendig å sparke henne. Og da min far kom opp var ikke Sasha der (hun hadde spunge ut døren) så hun merket ikke at min far ble sinna.

Men han kjelte han ikke ut eller noe, spurte hvorfor hun hadde hylt, og hvorfor han hadde sparket henne. Svaret han fikk var at han var lei den hunden nå og skulle vise den..

Men selfølgelig ser vi at dette er vårt ansvar og vår feil at hun gikk løs der, men syntes det alikevel var urimelig å sparke henne. Hvis han absolutt var lei av hunden vår kunne han komt å snakket med oss, men han har aldri tidligere sagt noe, uten om han helst ikke vil ha hunden bort til seg for dattera er alergisk. Nå kom hun jo bort, ikke helt bort(for det tør hun ikke) men hun kom nærmere enn hun noen gang har vært sikkert. Men gjentar at jeg likevel syntes det var idiotisk å sparke henne....!

Ot. Tidlig på morningen nå, så risikerer jeg har skrevet veldig uforståelig, sikert masse skrivefeil men retter det senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Takk for svar :)

Ser jeg kanskje har skrevet litt rotet. Men for det første er han ikke redd, men datteren er alergisk, selfølgelig respekterer jeg det og holder henne i bånd og trekker henne unna alle i den familien. Men de klarer jo fint å bo rett ved oss.

Og jeg har henne ikke løs der vi kan risikere og møte fremmede folk i situsjoner der jeg vet hun kan komme til å bjeffe mot dem. I fellesgangen har jeg henne somregel i bånd ja, men denne gangen var de i kjelleren men hun hadde smukt seg gjennom døråpningen. Og jeg kan jo forstå at det var vårt ansvar og slikt, men føler alikevel det var unødvendig å sparke henne. Og da min far kom opp var ikke Sasha der (hun hadde spunge ut døren) så hun merket ikke at min far ble sinna.

Men han kjelte han ikke ut eller noe, spurte hvorfor hun hadde hylt, og hvorfor han hadde sparket henne. Svaret han fikk var at han var lei den hunden nå og skulle vise den..

Men selfølgelig ser vi at dette er vårt ansvar og vår feil at hun gikk løs der, men syntes det alikevel var urimelig å sparke henne. Hvis han absolutt var lei av hunden vår kunne han komt å snakket med oss, men han har aldri tidligere sagt noe, uten om han helst ikke vil ha hunden bort til seg for dattera er alergisk. Nå kom hun jo bort, ikke helt bort(for det tør hun ikke) men hun kom nærmere enn hun noen gang har vært sikkert. Men gjentar at jeg likevel syntes det var idiotisk å sparke henne....!

Ot. Tidlig på morningen nå, så risikerer jeg har skrevet veldig uforståelig, sikert masse skrivefeil men retter det senere.

OK - litt ros til deg her...... (etter at jeg har vært slem tidligere)

Flott at du ser at dette er ditt ansvar - jeg skal ærlig innrømme at jeg nå forventet at du skulle kaste deg i skyttergraven og forsvare handlingene - det gjorde du ikke - og det gjør meg glad. Det betyr at du selv - etter litt tid - ser at dette i utgangspunktet er ditt ansvar. Flott!!

Når det er sagt så er det selvsagt aldri hyggelig at ens hund blir utsatt for sånne ting, man blir opprørt, man blir lei seg og det er lett å fyre seg opp i kampens hete. Og for oss som liker hunder og ikke er redd for hunder så kan det synes helt meningsløst å sparke en hund - men vi mennesker er jo litt rare, og har vi en fobi eller frykt så er det ikke helt unormalt at vi reagerer litt sterkt.

Selv er jeg livredd veps, jeg får fullstendig panikk og blir lettere hysterisk samtidig som jeg nesten mister pusten og svimer av (om den kommer nærme nok). Jeg vet at det er irrasjonelt sålenge det ikke er veps i nærheten - men jeg klarer ikke å kontrollere mine reaksjoner når vepsen først er der - jeg er livredd hinsides det meste - og jeg både slår, sparker og skriker - og det hjelper ikke det spøtt at folk rundt meg sier "stå bare rolig den er jo ikke farlig om du ikke provoserer den" ......... det går ikke - for hjernen min reagerer helt av seg selv. (jeg får til og med besvimelsesfølelse og kaldsvetter om folk lar veps sitte på seg med vilje).

Så - om din nabo føler halvparten av det jeg føler med veps når han ser en hund, ja - da kan jeg forstå reaksjonen - og jeg tror at om du setter deg ned og tenker på det du synes er mest skummelt her i verden, finn frem følelsen det gir deg og tenk at han som sparket Sasha kanskje føler det samme når han ser henne - ja, så får man kanskje en litt annen forståelse.

Mitt råd til deg er at du tar kontakt med naboen - uten hunden, ta gjerne med kjeks eller kake og inviter deg selv på besøk. Si at du beklager at han ble skremt av Sasha, forsøk å forklare rolig at hun ikke vil bite men at hun er redd, fortell kanskje litt om bakgrunnen hennes. Om fyren er livredd så vil han alltid reagere irrasjonelt i settinger hvor hunden kommer mot han løs - men kanskje kan du gi ett tips eller to om hvordan han kan unngå at hun kommer for nær. F.eks. at han snur ryggen til henne.

Lykke til med treningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips Belgerpia :) Skal gjøre det ;)

Og ja, jeg forstår jo at man ikke alltid klarer å kontrolere seg og som regel gjør det man føler er tryggest når man blir redd. Er faktisk livredd veps selv så kjenner meg mye igjen i det du skriver.

Men er det noen som har noen gode råd når det gjelder å få henne trygg på fremmede? Jeg har brukt klikker, og klikker hver gang jeg ser et menneske, altså før hun reagerer. Når hun tar kontakt klikker jeg igjen og slik prver vi å fortsette het til personen(e) har gått forbi.

Har også prøvd å la fremmede gi godbiter til henne. At de setter seg ned å overser henne og bare holder godbitene fremme slik at hun asosierer? menneskene med noe positivt.

Vi gjorde fremskritt med dett, men tar også imot andre tips hvis noen har noe å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har best erfaring med at fremmede folk bare skal overse henne. Dette med å sitte på huk med blikket vendt bort og godbit i fremstrakt hånd fungerer dårlig. Hunden min syns det er en merkelig handling fra fremmede. Det som fungerer best er om fremmede totalt overser henne samtidig som de oppfører seg mest mulig normalt er det som fungerer best. Kjekt om de har godbiter så når hun selv finner det for godt å ta kontakt får hun noe godt. Det har ført til at hun raskere tar kontakt nå enn før.

Er litt skeptisk til slik prøve prøve prøve. Hos oss går alt mye bedre nå når jeg nesten har sluttet å styre med det om du forstår hva jeg mener. Jeg er observant hvis det kommer fremmede mot oss eller inn til oss og jeg forteller de at jeg vil de skal overse henne totalt. Men ellers når vi passerer folk eller er på steder der det er folk så har jeg egentlig sluttet å prøve så mye. Virker som om at jo mindre styr vi gjør utav det jo bedre går det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med KristinR, hvis du gjør mye utav det skjønner hun jo at det ER noe å gjøre mye utav (omtrent som når du trøster). Det er jo ikke helt det samme, men når jeg går tur med Kaizer og det kommer folk pleier han ikke å bry seg om dem med mindre de gir ham oppmerksomhet, f.eks ser på ham og smiler. Hvis de først gir ham oppmerksomhet blir han helt gal og skal kose og slikke. Så jeg ville prøvd å late som ingenting og se om det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...