Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hann-hund ?


Tina&Ella

Recommended Posts

Etter en trist sommer, som desverre endte med avlivning av gull gutten min, har jeg endelig litt gode nyheter. Nå blir det valp i huset rundt juletider :blink: Det gjør ting litt lettere, når man har noe å se frem til, for det er tomt og trist i huset uten Theodor.

Brukte noen dager på å velge rase, var bestemt på at det skulle bli en reriver av et slag, og stod til slutt mellom labrador og toller. Ringte norges retriverforbund og pratet med raserepresentanter for begge rasene, og valget falt på en Toller :icon_fun: (har lenge vært forelska i Tollerens utseende, men kan jo ikke velge hund basert på kun utseende, men etter masse lesing om rasen og telefonsamtale med en raserepresentant, så viste jeg at dette er hunden for meg ;)

Så har jeg ringt og pratet med den ene oppdrettern etter den andre, og fant til slutt en oppdretter som jeg virkelig likte, følte at kjemien stemtet og likte det jeg fikk høre (ærlighet setter man alltid pris på). Denne oppdretteren skal parre tispa si denne uka, og jeg står nå på liste og vil få en valp fra dette kullet :lol: (så nå krysser jeg fingre og tær for at det blir et finfint valpekull :) (sender masse valpestøv til tispa)

MEN - jeg veit ikke om jeg vil ha en tispe eller en hann valp... og det er jo noe jeg må bestemme meg for snart.

Hunden min Theodor var jo en hann-hund, på godt og vondt :rolleyes: Men han var blanding av schæfer, rottwailer og toller, så ser for meg at en toller-hann kanskje ikke blir så stri og vanskelig (men er jo mulig jeg tar feil der) Har ingen erfaring med tisper, og har hørt mye negativt (at de kan være litt bitchy osv - men, det kan jo jeg være også, og det vil jo ikke si at det er noe vondt i meg forde *ler*) Så veit ikke helt hva jeg skal tro og hva jeg skal velge. Min samboer ønsker seg en tispe da, for han mener det vil bli lettere. Men det er jeg som skal ha alt ansvar for hunden (og da mener jeg ALT).

Så- da tenkte jeg at det sikkert er masse meninger rundt nettopp dette her inne, og at det sikkert sitter mange der ute som har erfaringer å dele, så fyr løs , jeg lytter :)

Må jo legge til at jeg skal bruke hunden til lydighetstrening, gå sporkurs og apportkurs, og drive aktivt innen dette (hvis vofsen trives med dette såklart ) Har hørt det er like mye motor i både hann-og hunn-hunder, så akkurat der spiller kanskje ikke valg av skjønn så mye inn..... eller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du valgte toller! Skal ikke komme med noen flere råd, jeg. Det der med valg av kjønn er litt vrient. Personlig tror jeg at jeg "snakker" mer tispespråk enn hannespråk. Vanskelig å forklare, men selvom tispene mine er aldri så sure, så skjønner jeg hvordan de virker, liksom. Hm, ja dette ble et intelligent innlegg, ser jeg :blink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt retriver før (det var en golden men er vel litt av det samme) vi opplevde at han ble aggresiv og måtte avlives..(han hadde alt for stort "vakthuninstinkt" og passet på at inegn fikk røre noen i familien, eller han selv) men det skjedde broren hans også så det var nok noe i slekta. men han var veldig kosete og fin som valp... tror ikke han viste at han var gutt, men det får så være...

Venninna mi har en Golden Retriver jente som er helt utrolig. hun er aktiv og veldig kosete, men stikker ofte av og får sitt andre kull om to uker, hun er tre år gammel og fikk sitt første kull i 2006. men nok om det..

Det jeg mener å si er vel det at, denne gutten var en veldig avslappet hund som ikke en gang i puberteten "stakk av for å finne seg en dame" mens jenta løper avgårde titt og ofte! Så det med kjønn er vel helt opp til den enkelte rase, og hunden selv... men en tispe kan være noe lettere å ha med å gjøre!

Men valget er helt opp til deg, spør deg litt rundt med oppdretter og fortell h*n alt om deg så finner nok h*n en valp som passer for deg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved valg av kjønn, kan det vere lurt å tenke på hvilke kjønn hundene i nabolaget er. Tispe+Hannhund går jo som oftest best sammen.

Hvordan hunden er, er jo litt individuelt. Jeg har jo selv en veldig rolig hannhund, men tispene er nok som oftest hakket mer rolig enn hannhundene da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannelig om jeg vet...Har hatt mange forskjellige raser/kjønn opp igjennom, og har ikke hatt noe problemer med noen av dem. Nå venter jeg på en liten dachsefrøken. Hvorfor valget ble en tispe, er at små hunder (dachs?) noen ganger kan bli utsatt for å bli bitt av større hunder- men at det blandt disse ofte er mer akseptert med små tisper tross alt - enn hanner.

Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja si det. Valg av kjønn er vel egentlig mer hva man selv foretrekker. Vi er litt mer hannhundmennesker så vi valgte enda en hanne når vi kjøpte sistemann (som er tolleren :lol: ). Jeg tror nok du blir fornøyd uansett om du velger hann eller tispe, og mitt inntrykk er at det er like mye motor og drift i begge kjønnene. Jeg kan ikke si så mye om personlige erfaringer med tollerhanne enda siden vår bare er 7 måneder og enda ganske så valpete, men sålangt er vi veldig fornøyd og han er enkel å ha med å gjøre selv nå i kjønnsmodningen. Men får se når han modnes litt mer psykisk om det ikke blir litt mer utfordringer. Men, alt i alt syns jeg han er en veldig behagelig hannhund å ha med å gjøre og et hav mye enklere enn flat/dobermann-blandingen vår var på samme alder.

Siden det er du som skal ha hovedansvaret for hunden og også er den som skal trene og satse med den så må du tenke på hva du har mest lyst på :blink: For valg av kjønn går som oftest på hva man selv foretrekker. F.eks sier Ida at hun "snakker" mer tispespråket, for meg er det motsatt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hva du har lært av å ha første hannhunden din, da? Valgte du ikke å kastrere ham, fordi ting var vanskelige? Hvis du har erfart hva du må gjøre annerledes, og hvordan du må tenke - særlig hvis du vil ha en sosial hannhund som du kan ta med deg inn i mange sammenhenger, inklusive dem med mye hunder rundt - så er det én ting. Hannhunder er hannhunder, visse ting "kommer som en klokke" - les den tråden som Netteliten startet under Trening/atferd.

Jeg gjorde endel "klassiske" feil med første hannhunden min, men det var lærerikt, og derfor ble jeg ikke skremt fra å ha hannhund igjen - fordi jeg så alt jeg hadde gjort galt. Men jeg er minst like glad i tisper, gode tisper er strålende hunder å ha - så jeg foretrekker ingen av delene egentlig.

Så jeg ville nok foreslått tispe, fordi det ER enklere på en god del raser - i forhold til det at hannhunder søker ut, oppsøker andre hunder mer for å "måle" seg med dem i visse perioder. Jeg hadde hatt flere tisper av samme rase, fra en ekte dominant tispe til en veldig myk en, av samme rase som den første hannhunden min - men det hjalp lite, det var noe helt annet som jeg var uforberedt på.

Tispe eller hannhundvalg, særlig for litt ferskere eiere, er IKKE et spørsmål om "smak og behag" i mine øyne - men om evne og innsikt i hvorfor kjønnene tross alt ER forskjellige - og i om man selv klarer å være forberedt på hva som vil skje, og ha kontroll og lydighet over hunden. Det er bare å gå i en vanlig park og se; det er gutta som brauter og småknurrer og styrer og ordner, som oftest uten at det blir bråk (da slutter de raskt å gå der), og det er mye sjeldnere å se i det omfang på tisper.

Nå ser jeg endel tollere rundt om i parker og slike steder hvor "vanlige, ikke-eksperter" kanskje går :blink:

Og noen av de gutta er ganske karske, de er ikke noen mykiser akkurat - men hannhunder fullt ut, kanskje litt skarpere i kantene enn jeg opplever både golden og labrador? Tispene later ikke til å være noe problem, annet enn de "dårlige" hundene - de usikre, redde, som det også dukker opp endel av. Jeg vil anta at hannhunder fra samme type linjer heller ikke er så morsomme; usikre hannhunder kan bli bøller og kranglefanter dessverre.

Raseforskjeller er det, noen raser er mildere i reaksjonsformene uansett, mens det på andre er større forskjell. Og toller ligger nok kanskje et sted midt på der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...