Gå til innhold
Hundesonen.no

Kinghavens Dios aka Töddel


Mari

Recommended Posts

For et liv han har hatt den stakkars dumme hunden min... Men han har taklet hver eneste utfordring på strak arm. :lol:

Han ble født i USA, og flydd til Tyskland da han var 8 uker gammel sammen med søsteren sin. På grunn av nye bestemmelser der måtte han stå i karantene på flyplassen i noen uker. Der ble han stemplet som aggressiv forresten. lol "Tispen er snill, men hannhunden vil ikke slippe buksebena våre!". Hehe, det høres definitivt ut som Töddel det. :P

Mine gode venner (en oppdretter i Tyskland) fikk de ut av karantene, og valpene stod i valpekarantene hos de fram til rabies vaksiner og blodprøver var i orden. I Tyskland ble han dessverre flydd på av ei tispe som bet han i foten. Dette har i etterkant vist seg å være en ganske stor skade som muligens betyr at han må opereres. Der kan lese mer om den historien HER.

Så kom han endelig til Norge sammen med søsteren sin den 1. juni, og dro videre til forvert på vestlandet. Foten ble verre og verre, og jeg tok han med til min veterinær i Oslo og fant ut der at skaden var så alvorlig som den er. Derfor ble det opplagt at han skulle være hos meg, siden det er litt bedre behandlingsmuligheter i Oslo enn der han bodde.

Etter et par dager skjønte jeg at han kunne jo ikke flytte herfra igjen. Nå skal han være hos meg til han finner det for godt å forlate denne verden. :blink: Hans femte "hjem" får være det siste synes jeg.

Töddel er en "happy go lucky" fyr, full av det meste. Han har et jaktinstinkt som ikke ligner grisen, han digger sosial kamp med hva man enn har å tilby (alt fra kamerareim til ovnsvott :rolleyes: ), han går over ild og kaldt vann for mat, avreagerer på en plett, har masse arbeidslyst og er utholdene som fy. Han er rett og slett en hund med mye motor som spinner oppover veggene om han ikke får nok stimuli. Jeg simpelthen digger ham! :)

Töddel er en selvsikker og tillitsfull kar som elsker alt på to bein. Han skal hilse på hvert et menneske vi går forbi, noe som til tider er litt slitsomt siden jeg bor veldig sentralt i Oslo... Det er nok av folk her. Vi trener litt på det. :P

Han skal være med på alt som skjer, og er en mammadalt uten like.

Åsså er han VAKKER! Det er noe spesielt med det blikket hans, og aldri har jeg fått så mye oppmerksomhet når jeg har gått rundt med hund. Alle har vært positive også, selv om han er livsfarlig kamphund! Yay, Töddel! :)

Töddels eneste aber (so far...) er en penis og to testikler. Jeg er nemlig en notorisk tispeeier...

Han blir nok aldri en bråkmaker, han er for selvsikker til det. Men jeg ser tendenser til at han ikke er sen om å svare opp om andre hanner prøver å provosere ham. Det er forventet av en bullegutt, spesielt en av hans kaliber, så det er ikke noe jeg har et problem med.

I går brøt jeg veterinærens strenge formaninger og slapp han løs slik at han kunne bare være hund i en times tid. Det satte han stoor pris på, og det var verdt et evt setback i foten.

Her er noen bilder av fiiine tassen min fra turen. ;)

Bildene er klikkbare, slik at dere kan se dem i stort format.

Det hodet kommer til å bli skummelt stort. :P

1312145885_7f8d700d42.jpg

I believe I can fly...

1312110963_cfc1b0e3ba.jpg

I believe I can touch the sky...

1312117125_a986c44166.jpg

Han kan å ta seg bra ut.

1313035444_1d98436141.jpg

Got head?

1313017354_8c1fdef1f2.jpg

Første dukkert i Oslofjorden

1312099689_956dbf574a.jpg

Alle bulldogeiere vet at de ser rimelig elegante ut når de løper... Som en svale i flukt, liksom.

1312983604_aafebfbb65.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Takk takk folkens! Han er noe for seg selv den gutten. :lol:

Marianne: Jo, det var det! Jeg tenkte at det kanskje kunne være deg serru, men siden jeg hadde sagt til deg at du måtte komme bort å hilse og du ikke gjorde det, så turte liksom ikke jeg heller... :blink:

Syntes jeg kjente igjen en black & tan gudinne der ja. :) Alt vel med ryggen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk folkens! Han er noe for seg selv den gutten. ;)

Marianne: Jo, det var det! Jeg tenkte at det kanskje kunne være deg serru, men siden jeg hadde sagt til deg at du måtte komme bort å hilse og du ikke gjorde det, så turte liksom ikke jeg heller... :)

Syntes jeg kjente igjen en black & tan gudinne der ja. :P Alt vel med ryggen hennes?

:Laugh::Laugh: Hahahaha du assa! Sist jeg så deg så hadde du amstaffen med deg så da tenkte jeg liksom ikke at du skulle komm med en annen..! Men når jeg så bildene så måtte jeg tenke godt hvor jeg hadde sett han før :P

Næh ryggen er litt bæsj igjen så derfor leker vi med Zoë nå.. Men hun har hatt kjempe god framgang med nåler så snart er hun oppe og hopper igjen! :P

Men lov meg at neste gang jeg vemer og ikke følger med så si hei da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen, folkens! Han er en en fin fyr med en sinnsyk utstråling. :) Ikke sant Raksha og Anebanana? :P

Kjært barn har mange navn, og Töddel skifter flere ganger pr dag mellom Pøbel, Møkkabikkja, Beibien Til Mammaen Sin og Dissimilis-gutten.

Flere bilder kommer nok etterhvert!

Marianne: Jeg lover om du lover! :P Hadde vært hyggelig med en ny hundevenn både for meg og Töddel. :)

Vi blir vel fast inventar på AlternatiVet framover pga foten hans, så våre veier møtes nok igjen. ;) Lykke til med ryggen! Håper hun blir frisk fortere enn svint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Jeg lover om du lover! ;) Hadde vært hyggelig med en ny hundevenn både for meg og Töddel. :)

Vi blir vel fast inventar på AlternatiVet framover pga foten hans, så våre veier møtes nok igjen. :) Lykke til med ryggen! Håper hun blir frisk fortere enn svint.

Takker det håper jeg også! :P Og god bedring til pelsen din også :P

Hadde vært koselig å tasse en tur en dag da, se om monstrene kan finne tonen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Får bare beklage at dette er på engelsk, men jeg skrev det for et engelsk forum og oversettelse er uaktuelt i forkjølelsens klamme dis. :D

(PS, Töddel betyr brystvorte, så han er Nipple på engelsk)

It was a chilly autumn day. The air was clean and crisp, full of promise of the snow that unevitably is coming. All was peaceful, but as we all know there is always calm before the storm...

Nipple is a good ninja, working with fine precision. He was doing is everyday routine with his Alpha female this morning, and knew nothing of the hazard coming their way.

1762902370_7c62bc11eb_o.jpg

There! He spots it! This evil monstrosity that is out to get everything he holds dear! What is this creature? It must be some threat from another galaxy! I must kill it with all my might! says Nippledog.

1762057131_c94de2eafb_o.jpg

It tries to escape? Oh my, this is a cunning little thing... But no one can outsmart a Nipple! He has the power of flingy limbs, and he is as sharp as the egg he chases.

1762906322_f0a1424417_o.jpg

Suddenly a young vixen appears! What are thee? asks Nipple. Turns out it is a damsel in distress! Oh no,The Blue Possessed Alien Egg has come to reep our young of their souls and take over the EarthPlanet!

1762899938_ce9511e8e3_o.jpg

I shall protect her with all my might, he promises, and goes off on the hunt. You are a slippery little sucker, but I will stalk you down if it is the last thing I do. Resistance is futile!

1762905204_1613a61246_o.jpg

Halt! You have been exposed, you must stop and hand over all your accompliceseseses!

But the Evil Egg still goes a runnin', oblivious to the power of the Nipple. Now a refugee on a strange planet, running on instinct, high on adrenaline. Yes, the most dangerous state of all eggs...

1762059699_ff46e5c0da_o.jpg

You dare to go after my momma?! Oh, you really have some eggs don't you?!

1762898110_f928c5c479_o.jpg

I shall use my flingy limbs to capture you, for they are my special power! Hah! You have met your match, and shall soon be Blue Omelet.

1762050857_e453083873_o.jpg

And finally... In this exact moment... He finishes off Earths biggest threat. So quick even the camera can't focus on him. With his impeccible strength and precision you can see he even bends gravity.

1762054477_a7fc935dc1_o.jpg

The Damsel willingly shows her gratitude, showering him with kisses and drowns him in adoration. Which he well deserves. Of course he gives her a peck on the cheek, so she knows she is loved, and that she is now safe from harm.

1762049489_5d3f8cad26_o.jpg

Millions of lives were saved this day, most oblivios to the fact that there is a Nipple that risks his life every part of the day so we all can sleep safe at night. He should be adored as the hero, protector and all time hunk that he is. You can breath easy, go do your every day stuff knowing nothing bad is going to happen. Until next time...

All bow to the allmighty! I give you, Nippledog!

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Töddel har vært Herr Umuligus i det siste. Jeg er sterkt overbevist om at dette slett ikke har med en 14 måneders hormonbefengt kropp å gjøre, men mer at han føler at han får altfor lite tilbedelse fra Hundesonens eminente medlemmer.

Full av seg selv som han er, krever han oppbygging av sitt oppblåste ego slik at det blir nær bristepunktet, men ikke slik at han sprekker som en ballong. Han sier at han helt klart kan leve på bristepunktet, adrenalinjunkie som han er.

Siden det er jeg som må holde ut med alvorlig intelligensmangel, suping av jenteurin (han er en gourmet må vite!) og total mangel på konsentrasjon synes jeg det er på tide at dere gir ham de overdrevne komplimenter han krever. Slik at jeg får litt fred i hverdagen. Vi holder da sammen, gjør vi ikke?

Click the pics to make them explode in delight!

1651990592_7ca67c18e0.jpg

1651115279_154269bee7.jpg

Give bitepølse! (Han lider forøvrig dessverre av Kronisk Lebestift Syndrom. :lol: )

1651125705_1ab4c7dd6d.jpg

Give bitepølse sa jeg!

1651993576_92a840a5e0.jpg

Sånn ja.

1651991560_f9b62ea181.jpg

Weeee!

1651124271_5ac2401e9b.jpg

Hei!

1586550151_e12cf74564.jpg

Det oppblåste hodet. Og munnen som liker kjøttkaker og pølse.

1381170308_5192603074.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...