Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo canario og Cane corso


Kristina

Recommended Posts

Skrevet
har hørt at lynnet er ganske likt jeg da? og en hund på 30 kg, er jo ikke akkurat liten. hehe... men middels stor vil jeg si.

Nja, har fått inntrykket av at hundene våres er hakket mer dominante enn CC, men mye mulig det varierer jo masse fra hund til hund. Syntes hunder under 40kg er relativt små jeg :) Møtte en Bull Mastiff tispe her om dagen og tenkte "Jøss hvor liten" når jeg så henne i forhold til Lockheed:)

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nja, har fått inntrykket av at hundene våres er hakket mer dominante enn CC, men mye mulig det varierer jo masse fra hund til hund. Syntes hunder under 40kg er relativt små jeg :D Møtte en Bull Mastiff tispe her om dagen og tenkte "Jøss hvor liten" når jeg så henne i forhold til Lockheed:)

Haha, hva ville du sagt hvis du møtte en papillon på 3 kg da? :)

Skrevet
Haha, hva ville du sagt hvis du møtte en papillon på 3 kg da? :)

Mini-hund :D

Må innrømme at jeg har en svak side for papillons og dachshunder forresten..

Skrevet

Jeg har inntrykk av at Corsoen er mer myk en en Dogo Canario som er hardere og mer dominant.

Det er forskjell på de rasene etter hva folk som kjenner begge godt sier.

Rasene skal ha helt ulikt hode,DC har lengre snute,bredere kropp.

Folk får like hva de vil av hunder sånn ellers.Jeg for min del ser ikke det pene med krøllete hunder..hehehe.. :)

Ja Lockheed..Jeg føler at hunder som er sånn 30-40kg er små jeg også...

Men jeg er stor(både høy og bred)selv,så for meg skal det mye til før jeg merker størrelse på hunder.

Synes liksom ikke Obelix er stor...Han er jo bare 55 kg...

Skrevet
Jeg liker å si at disse rasenen innklusiv min boerboel,mastiffer generellt er for spesiellt inntresserte;)

Boerboel er bare RÅ FINE! :) Har ikk bilder av din da? :D

Skrevet

Ikke at dette ikke har noe med hund å gjøre, men er det noen som vet hvordan jeg får et bildet fram?=) et bildet under ^Dyrevenn&Co^ jeg har ikke fått fram et bildet enda for jeg vet ikke hvordan. Kan noen gi meg en hjelpende hånd på dettte? :)

Skrevet

Smaken er som baken og det vet da vell alle at folk ikke er like. Det er jo værre når noen sier at akkuratt DIN hund var stygg.

At noen sier at selve rasen er stygg er ikke like gale syns jeg fordi da har du som eier av den rasen flere i ryggen som eier samme rase på en måte.

Selv liker jeg ikke mastiffer så veldig godt. Men skulle jeg hatt en av de to då ville jeg hatt DC'en.

Skrevet

Joda, folk kan mene hva de vil, de kan forsåvidt si at min hund er stygg også, bare sålenge de vet at jeg kjøpte en stor hund av den grunnen at jeg ikke liker mini/små-hunder og syntes de ofte er et grusomt mas og er lite "pene". Men, som jeg tidligere sa i tråden, jeg har en soft spot for noen, deriblandt Papillion, hvertfall et par av dem, den flotte til Vicky for eksempel, knall :icon_cry:

  • 4 months later...
Skrevet

Drar opp denne litt igjen siden jeg er litt nysgjerrig på begge disse rasene. :icon_fun:

Hvordan er det med sikkel hos disse rasene, er de fæle til å sikle? Synes corsoene er slitt "slappere" ut i ansiktet så de sikler kanskje mer enn dc?

Er det noen forskjell i "lærevillighet" og aktivitetsbehov mellom de to?

Skrevet

Det stod litt om dem i siste Hundesport. Ja de kan sikle, men ikke som de aller værste typene. De var middels i aktivitetsbehov. Lærevillighet var vel ikke en av de aller beste hvis man ville nå langt. Ettersom hva jeg husker det stod. (har ikke bladet her)

  • 1 month later...
Skrevet

Det er folk som ikke ser forskjell på berner sennenhund, newfoundlandshund og st. bernhardshund, som ikke ser forskjell på dachs og basset, som tror det finnes én retriever, som mener shih tzu er et annet ord for lhasa apso - som er en tibetansk tempelhund, akkurat som spanielen og terrieren... Så bli ikke så overrasket over at ikke folk kan skille to raser med utgangspunkt i hodet! :rolleyes:

Skrevet
Det er folk som ikke ser forskjell på berner sennenhund, newfoundlandshund og st. bernhardshund, som ikke ser forskjell på dachs og basset, som tror det finnes én retriever, som mener shih tzu er et annet ord for lhasa apso - som er en tibetansk tempelhund, akkurat som spanielen og terrieren... Så bli ikke så overrasket over at ikke folk kan skille to raser med utgangspunkt i hodet! :rolleyes:

Det er sant, det kan man bare så på "folk som er påståelige"- tråden. :blink:

Skrevet
Skjønner ikke at noen ikke kan se forskjell, de har helt forskjellig hode.:blink:

Ehm...det er ikke så rart folk tar feil, forskjellen er ikke gjennomtrengende:

Dogocanario.jpg

Dogo canario

Canecorso.jpg

Cane corso

Skrevet

Ang. sikling - Varierer... Men de sikkler endel med tanke på mat, vann, høyt aktivitetsnivå.

Lydighet - Tja... Kommer ann på hvor motivert DU er :blink:

Aktivitetsbehov - Middels, men den har en turbo om den trenger.

Nå har jeg hatt Lockheed i snart 2 år.. Spennende og utfordrene, vi trives godt. Bra vaktinstinkt, rolige inne, ville ute.. Han har aldri "testet" meg, hvertfall ikke på en synlig måte. De kan være utrolige sta og iherdige for å tå ting til å fungere, ellers er de veldig lojale mot meg som eier, det samme gjelder familie - flink til å akseptere nye mennesker.

Skrevet

Jeg har både CC og DC, å synes begge raser er behaglig å ha i hus, jeg liker å ha litt str på hundenne mine så jeg ikke risikere å tråkke på dem

Enkleste måten å se forskjell på dem er att CC er litt buttere å breiere i snuteparti.

Skrevet

Akkurat med disse rasene som med en del andre: Om man ser to gode, rasetypiske individer side ved side, kan man nok lære de fleste å se forskjell - men ikke alle individer er like rasetypiske. Husker jeg skrev i en utstillingsring en gang, der dommeren sa at en leonberger hadde "serra da estrelahode" (så da lærte jeg hvordan en serra da estrelahund ser ut). Likedan KAN det være problematisk å se forskjell på en dårlig langhåret chihuahua og en dårlig papillon - selv om jeg i utgangspunktet ikke har noe problem med å se forskjell på rasene. Sloughi og korthåret saluki, bolognese og uklippet bichon frise, mange av de "store hvite" hyrdehundene, spansk vannhund og lagotto osv. osv.

  • 1 month later...
Skrevet

Vi har en Dogo Canario tispe, jeg var litt skeptisk når faren min skaffet seg en sånn hund etter alt jeg har lest om dem! Men etter å ha blitt kjent med henne er hun verden herligste og snilleste hun, hun kan være litt skarp mot andre hunder men er en super koselig hund å ha med å gjøre ellers.

I "Den store hundeboken" står det masse negativt om hunden og det proviserer meg litt. Det står blant annet at det er veldig vanskelig å lære dem saker. Dette er noe stort TULL. Vår hund går lydighet og akkurat fått opprykk i klasse 2.

Klart det er ingen nybegynner hund, men folk som har hatt hund før og kunne tenke seg en hund og bruke som brukshund/lydighet er dette en fin hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...