Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottizene mine (bilder)


Red Merle

Recommended Posts

Nå har jeg stor kosa meg med kamerat til pappa. Endelig får jeg ta så mange bilder jeg vil av rottene, uten å måtte smiske med han :)

Jeg må inrømme at jeg begynne rå få grepet på dette med fotografering av rotter :P

Jeg begynner med de eldste :P

300720052348016LA3Qa1u2ccf.jpg

Gode gamle Nayad, som nå er 1 år og 9 mnd . Gamle jenta mi, fortsatt hyper og spretten. Hun har blitt feit også, nå veier hun ca 400 gram og er en stoor dame.

30072005233829DJ9752K9Kxru.jpg

Gode gamle Monita, hun begynner virkeli å dra på åra nå. Selv om hun er yngre enn Nayad, merkes det at hun begynner å bli gammel. Men hun er fortsatt frisk og rask. Nå er hun 1 år og 8 mnd gammel.

30072005232028LjPkYSh5K394.jpg

Også har vi keira'en min. Hun begynne rå bli gammel hun også gitt. Hun er nå 1 år og 7 mnd . Men hun er frisk og rask. Hun gikk veldi ned i vekt mens hun hadde kullet sitt, men nå har hun heldigvi lagt på seg igjenn.( denne gangen kan det umulig være unger inni der, så mye som hun eter, tror jeg ikke det blir plass hehe

30072005233336OoRtnAO6Wd8A.jpg

Ja, også har vi Bølla dorris. Hun er hele 1 år alt !!! Hun gjorde an kjempe bra innsats da hun hjalp mammaKeira med alle babyene. Hun fikk til og med melk ! :P

30072005224421tEwhWsh87l8J.jpg

Apache jenta. 1 år allerede. Hun nyter sommer dagene men mamma Keira og søsteren Dorris og Ashlin(Eowyn)

31072005000233N44c2nmyT7PY.jpg

velse Switch, eller Switchy som hun av og til kalles. Hun har fått dilla på salte keks, hehe. Hun er allerede 5 mnd gammel!! men hun er litt små nervøs av natur. Og gjemmer seg dermed med en gang dte kommer besøk. Hun er litt sjenert

300720052216212L5a6xYh5t2a.jpg

Trinity, det motsatte av sin søster Switch. 5mnd allerede ! Hun er utadvent og hyper. Hun liker også å bli tatta bilder av. Her poserer hun , og viser seg far sin vakreste side

30072005230824xmug8QG7dd36.jpg

Og her har vi Tess(Jennyfer), ung og vakker. Hun er 9 uker gammel, i sin fawn fargede krølle pels. Jeg må si jeg er litt stolt av å ha en rotte med så stili farge

300720052258018cbaL73NWiYw.jpg

Ja, og her er Mike... Eller måne rotta son hun kalles innimellom. Hun er hele 9 uker alt! Jeg har tenkt på å kalle henne for Luna eller noe sånt...Luna betyr jo Måne.. og det passer jo bar til en rotte son har både måne og ser ut son at kommer fra månen

30072005235535BD25j2Ox5P2t.jpg

Og her er yngst mann, på 8 uker... Ashlin... Eller Eowyn da, som er hennes ordentlige navn, på stamtavla. Hun er litt ute av fokus på bildet da... Hun likner veldig på pappaZhiller av utseende. Lyse agoti som mørkner fra til snuten, foruten om at hun har bliss da .

31072005002136Q7s8u8FPIxDw.jpg

Kremt, å ta bilde av hele flokken på en stol var ikke lett.

det mangler noen bilder av de nyeste rottene, men det kommer seg .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri så fine dem var!! Likte spesielt godt Ashlin! Søtnos :)

Nå fikk jeg enda mer lyst på rotte!

Går det greit å ha så mange rotter? blir det ikke veldig mye arbeid å sosialisere/temme dem alle sammen? og så sette av tid til hver av dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk. de er ikke så ekle og skumle som folk skal ha det til:) Men det er jo forskjell på kloakk rotter og tamrotter.

Aslin pleier ofte å Bli kalt for Lil'Raksha da :) Vet ikke hvorfor men, hehe. Kjært barn har mange navn :P

De hilser tilbake til Pellegutten :P

Silje : Rotetr er flokk dyr så de trives kjempe bra i flokk. Men flokken må ikke blir for stor. jeg har satt 13 som max tall. Jeg vil ikke anbefale noen som ikke ha hatt rotter før å ha så stor flokk som det jeg har.

Men flokken min går greit sammen.

Jeg har aldri slitt med å få rottene mine tamme. I og med at de fleste er født he rhos meg, har de kjent meg siden de var små.

Men alle nykommere ( rotter som er kjøpt og ikke først her) bor altid i et eget bur til de er håndtamme og til jeg har blitt ordentlig kjnt med den (de).

Det er ofte greit å ha to rotter sånn i begynnelsen hvis man ikke har hatt rotter før.

Vanligvis bruker jeg 1 time av dagen til å kose med dem å la de få løpe fritt. + at i tilleg får de jo masse ekstra oppmerksomhet og blir koste med sånn foreksempel hvis jeg ser på tv.

Rotter er vildig fine selvskaps dyr, for de er ikke så (sorry til dere med hamstere, det e rikke vondt ment) dumme som en hamster og de er mye mer interligente . De er kontakt søkende og sosiale. Nesten det perfekte kjeledyr for dem som ønsker et våkent og interligent kjeledyr .

hehe, ble kanskje litt mye.. Men det er like greit å ta hele regla når jeg først er i gang:) :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det var veldig gøy å få litt informasjonom rotter jeg :)

Har alltid hatt lyst på rotter, men har nok som deg tenkt at det er mer enn nok med to til å begynne med :P

Jeg har hørt at det er smartest å ha to, fordi de som du sier er flokkdyr, og trives ikke så bra alene... bør jeg derfor skaffe med to hvis jeg vilha rotte?

Fins det oppdrettere av rotter (virker som om du er.. eller tar jeg feil?)

Jeg har ikke såå lyst å kjøpe dyr på den lokale dyrebutikken jeg.. føler meg tryggere som første gang kjøper å ha kontakt med ensom har mye informasjon og kunnskaper på feltet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåååå.. så søte!

Passer rottene jeg eide før nå. Måtte gi de bort fordi broren min reagerte på de og fam tålte ikke lukten.. sukk!

Men jeg skjenner de som har de da.. Nå har jeg passet de i 14 dager... snufs...de skal hjem på søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult at du synes det er gøy med info da . hehe.

Jeg har en hjemme side ( http://www.alvrinas.tk) men den er ikke helt fredig enda.

Jeg, det er grunnen til at du bør satrete med to :wink:

Det posetive er at den som er mest tillitsfull lokker den mer tilbakeholdene rotta til å bli tillitsfull. + at når man har to så er det mindre sannsynelighet for at den kjeder seg og begynne rå gange på buret eller begynne rå bite folk( detet kan det gjøre uansett om den er alene eller sammen emd andre rotter, da er de ofte belastet med arvelige atferds problemer).

Virker jeg som en oppdretter? Hehe, da må jeg skuffe deg, for det er jeg nok ikke. Riktig nok har det blitt født endel kull her hoss meg, men det har for det meste vært tyvparringer ( skjer fort, tro meg).

Men jeg har planer om å bli det an gang jeg har tid,penger og plass og bor for meg selv.

Så jeg forbreder meg, jeg vil ikke begynne å avle før jeg er helt sikker :P

Men det finnes mange oppdrettere, desverre mange usæriøse. Det ebste er å gå inn på http://www.tamrotter.com og gå inn på forumet.

Det er bare å melde seg inn, det er gratis. Gjester kan nemlig ikke skrive på forumet. Der kan du spørre etter oppdrettere, ofte er de som driver oppdrett pålogget , så du får nok raske svar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult at du synes det er gøy med info da . hehe.

Jeg har en hjemme side ( http://www.alvrinas.tk) men den er ikke helt fredig enda.

Jeg, det er grunnen til at du bør satrete med to :wink:  

Det posetive er at den som er mest tillitsfull lokker den mer tilbakeholdene rotta til å bli tillitsfull. + at når man har to så er det mindre sannsynelighet for at den kjeder seg og begynne rå gange på buret eller begynne rå bite folk( detet kan det gjøre uansett om den er alene eller sammen emd andre rotter, da er de ofte belastet med arvelige atferds problemer).

Virker jeg som en oppdretter? Hehe, da må jeg skuffe deg, for det er jeg nok ikke. Riktig nok har det blitt født endel kull her hoss meg, men det har for det meste vært tyvparringer ( skjer fort, tro meg).

Men jeg har planer om å bli det an gang jeg har tid,penger og plass og bor for meg selv.

Så jeg forbreder meg, jeg vil ikke begynne å avle før jeg er helt sikker :P

Men det finnes mange oppdrettere, desverre mange usæriøse. Det ebste er å gå inn på http://www.tamrotter.com og gå inn på forumet.

Det er bare å melde seg inn, det er gratis. Gjester kan nemlig ikke skrive på forumet. Der kan du spørre etter oppdrettere, ofte er de som driver oppdrett pålogget , så du får nok raske svar. :)

Jeg var medlem der før... Men sluttet litt når jeg ikke hadde rotter lengre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg lege til litt om rotter jeg også da.

Jeg har Lusifhus på 2 1/2 år

Mina Og Charlotte på ca. 1år, også er det Elida og Søtno på 1 1/2 år.

Lusifhus er onkelen til de fire jentene mine, og Elida og Søtno er søskenbarn til Mina og Charlotte. Charlotte er oppkalt etter meg da.

Lusofhus go gutten min som jeg ofte sier :cry: , før ofte hilse på jentene han er så dom at han parer ikke med dem en gang.

For de som lurer:

Folk sier at en rotte skal ha 1time kos per dag.

Det går fint og sette sammen floker men la rottene bli kjent med hverandre på dagtid mens du følger med.

Og forresten var det ikke ei her som sa det at rotter er smartere en hamster og de er jeg enig i =D> =D> Jeg har hatt 3hamster de var bare til og kose med, mens rottene kan du lere og hoppe hinder og gjøre kunster og de lerer fort og adlyde navne sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...