Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinglete damer og tøffe menn


comit

Recommended Posts

Belgerpia har sagt det som skal sies. Selv kan jeg tilføye at ifølge statistikken, slik jeg husker den, så er det nettopp småbarnsfedre som tar på seg mest overtid jobbmessig også...

Og så synes jeg Per Olavs innlegg reflekterer bra på mange av de "eldre hundegubbene" jeg har vært borti. Kjenner en fuglehundkar som er innom parken iblant, og der et par unge jenter har ytret seg riktig kritisk om hvor "hard" han er med hundene, og at han er "slem". Vel... han kunne sikkert oppdratt dem annerledes og likevel lyktes. Men samtidig ser jeg at det virker som glade, lykkelige hunder, som samtlige er høyt jaktpremierte, og at de faktisk lyder - de kommer på innkalling når de skal og ser like blide ut, de bråker ikke med andre hannhunder, ting er avklart, de kan derfor være løs mye, og fyren setter dem jo like høyt som de som hevder de trener positivt etter å ha gått et kurs eller lest litt i en bok, og som - viser det seg ute i praksis - ofte går og smågnåler, ikke setter grenser nok, og har hunder som gir blanke i dem når det er spennende ting i nærheten. Begge deler er "hverdagshundeeiere", så det kan slå ulikt ut.

Forøvrig er kjønnene ganske likt representert på tur i parkene her i byen, virker det som. Det har vel kanskje noe med at der en rase, en klubb eller noe annet treffsted først er blitt kvinnedominert - eller, for den saks skyld, slik det har vært med visse hundesportmiljøer - mannsdominert, så skal det litt til før minoritetskjønnet finner innpass. Men når det først er blitt noen menn, blir det kanskje flere? Men se hva unge jaktjenter har gjort, de har etablert Rypejentene de :console:

Sikkert så de kan strikke litt og sladre litt mens de iblant trener fuglehundene sine - NOT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gestapo holdning var noe som slo meg da jeg for noen år siden overværte VM i IPO, med noen deltagere i høye lærstøvler og et volum på komandoene som skulle tilsi at hundene var døve. <_<

Men at det er langt flere damer innen sporten holder jeg fast ved. Det er bare å sjekke bl.a deltagerlistene ved Sølen kurset. Alle kurs jeg har deltatt på har det alltid vært flest damer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers syns jeg ofte at det er sånn at de få mennene som driver med hund i f.eks. agility, lydighet og bruks gjør det veldig bra. Hvorfor vet jeg selvfølgelig ikke, men det kan kanskje ha no med at de få som er med virkelig vil få det til. De driver ikke bare å aktiviserer bikkja for moroskyld og kanskje slenger seg med på en konkurranse nå og da (men da mest for kaffen og vaflene på sidelinja). Dette blir veldig (urettferdig) generalisering, men jeg har inntrykk av at de mennene som driver med hund vil frem og klare noe. Derfor ser man mange menn i toppen, som instruktører og dommere. Det samme ser du jo som tidligere nevnt i sprang. Det er fint få menn som driver med sprang, men de få som gjør det når gjerne til toppen.

Er jo mulig det har seg at menn skal være best? (jada, litt slem idag), og at får man det bare ikke til, så holder meg seg for seg selv. Og går det supert, da er det rett ut og vise hva man kan? hehe. Selvgode så det holder.

Nå får jeg vel et spark i magen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Er jo mulig det har seg at menn skal være best? (jada, litt slem idag), og at får man det bare ikke til, så holder meg seg for seg selv. Og går det supert, da er det rett ut og vise hva man kan? hehe. Selvgode så det holder.
Er det ikke slik for de fleste som driver en eller annen sport? Er det noe vi mener vi kan godt vil vi gjerne vise det, kan vi det mindre trener vi til vi blir gode nok?

Nå får jeg vel et spark i magen
Næh :console: - snu deg rundt - takk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en sersjant i det norske forsvaret gir marsjordre med høy stemme, vil man øyeblikkelig kalle ham for gestapo og nazi?

Antagelig ikke, med mindre man er militærnekter på sin hals og ønsker å fremstille ting verst - og så urettferdig og ille som mulig. En slik kar gjør en jobb ut fra en tradisjon som skriver seg svært, svært mye lenger tilbake enn den tyske nasjonalsosialismen.

Og gjett hvor hundesporten slik vi kjenner den idag - og da snakker vi ikke om IPO, men minst like mye lydighet og bruks har sitt utspring?

Jo, fra det militære. Vi snakker om "kommando" og "hundefører", hunden skal gå på vår venstre side fordi høyrehånden skal være fri (til våpenbruk) - ellers burde det jo vært valgfritt, så kjevhendte fikk det lettere :console:

Man har "kommandører", og selv øvelsene er jo preget av marsjering (haka opp, blikket frem), ned til gamle og "nyttige" øvelser som "kryp" - selv om det ikke er så mye piggtråd ute på konkurransebanene - og budføring med skudd.

Så ting henger sammen. Er det ikke så at deltakerne på noen lag nærmest får ordre (!) om denne stemmebruken? Husker jeg leste noe om det for lenge siden. Lærstøvlene er det eneste jeg stusser på her...?

Men tenk på skydds i Sverige, som har en lang og ubrutt tradisjon siden før krigen, i motsetning til hos oss hvor det var lenge forbudt - der er det vel en god del jenter som også konkurrerer. Ifølge en deltagerliste for SM i skydds, er 7 av 15 hundeførere jenter, og på reservelisten 1 kvinne og 3 menn. Og de to som på forhånd lå høyest med poeng, var to kvinner. I IPO er det fem jenter blant de 13 kvalifiserte, ifølge SBKs statistikker - så der har de faktisk BÅDE trent OG konkurrert, og ikke "bare" trent.... slik tilfellet så ofte er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik for de fleste som driver en eller annen sport? Er det noe vi mener vi kan godt vil vi gjerne vise det, kan vi det mindre trener vi til vi blir gode nok?

Næh :console: - snu deg rundt - takk.

hehe, men går ikke an å innrømme at man ikke alltid kan være best? Og tåle å vise det også? :)

Eller er det kun damene som tør å vise at man ikke alltid er best? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ting henger sammen. Er det ikke så at deltakerne på noen lag nærmest får ordre (!) om denne stemmebruken? Husker jeg leste noe om det for lenge siden. Lærstøvlene er det eneste jeg stusser på her...?

I IPO skal jo dommeren høre kommandoene også.

Lærstøvlene var sikkert gode å gå i. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder mannfolk med tøffe tryner og ditto metoder: Jeg har vært på endel kurs med de såkalte barskisene fra schäferhundklubben som instruktører. Og makan til hundeforståelse og motivasjon for hund og eier, har jeg ikke møtt på andre kurs. Og ikke en gang opplevde vi å få beskjed om å ta hunden. Vi fikk lære inn nei positivt og ellers var kroppsspråk, lek og godbiter forsterkere. Og dette var på RIK-samling bl.a. Nå er det mulig andre barskiser jobber tøffere med hundene sine, men de har altså ikke jeg møtt på. Derimot var det fra et hunkjønn jeg fikk tilbud om hjelp til å sette på plass hunden min da hun bjeffet på andre hunder. Noe jeg avslo. :console:

De typene jeg vet om som styrer med jernhånd er de som er selvlært, kjøper seg macho eller jakthund med tilhørende strupelenke, lukker øyne og ører for all nytenkning og går med skylappene sine på den veien som ikke oldefaren deres gikk engang. De er gjerne ekssoldater fra Libanon og ingen skal fortelle dem at det de gjør med hund muligens kan gjøres annerledes. Joda jeg generaliserer veldig nå, men det er faktisk sånn jeg har opplevd de.

Hvorfor det er så få mannfolk på kurs og trening: Tja, kanskje det er andre steder slik som hjemme hos oss. Det er mor som har full hundegalskap og skal gjøre alt som har med hund å gjøre sammen med anna folk. Far er glad i hunden og koser og leker med den hjemme og har den med på biltur. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trener jeg sammen med mannfolk med full kontroll, som visker kommandoer til hunden sin når den er i ruta og den hører etter! Jeg er mektig imponert når jeg ser dem... Ingen roping, hyling, brøling osv... ingen nøkk i bånd, de er alltid løse.

Her er det imidlertid noen av damene med dobbisene sine og rottisene som går å småbrøler til stadighet, som klasker til dem når de ikke følger med osv... men kontroll vil jeg ikke si de har. Hundene dems utagerer mot andre hunder og eieren henger stadig i enden av båndet og hyler... (Ikke noe galt om damer med slike hunder, kjenner de som klikkertrener dem også :console:)

Men det er selvfølgelig et par av mannfolk her med store kaktuser under armene som går og kommanderer hunden sin med dyp og kraftig stemme, og pass deg om du ikke hører etter... Men disse konkurerer ikke i noen ting, de kommer bare å trener. Tror man finner all typer blandt begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Gestapo holdning var noe som slo meg da jeg for noen år siden overværte VM i IPO, med noen deltagere i høye lærstøvler og et volum på komandoene som skulle tilsi at hundene var døve.

Litt historierepetisjon, Comit:GEheime STaatPOlizei - Det Tredje Rikets hemmelige politi brukte ualminnelig brutalitet og tortur i avhør av mistenkte motstandere av Riket. Gestapo og dets medhjelpere i Norge var kjent og fryktet for det samme. "Googling" på Sonderabteilung Lola kan gi litt informasjon om det.

Å antyde at vi "gamlingene" bruker tortur i hundetrening forundrer meg for å si det mildt. Som et lite historisk ps ble noen av min forrige generasjons slekt og nære bekjente arrestert og prøvd "dressert" av Gestapo og dets norske medhjelpere mens de var internert bl a på Falstad og Grini - derfor min kommentar om Gestapometoder i hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Olav, det var slettes ikke meningen å påstå at "gammlingene" bruker gestapo metoder, men de tyske og danske deltagerne med militæreffekter og tyske kommando ord ga meg likevel asossiasjoner til det Tredje Rikets makt bruk.

Er vel kjent med historien og dens grusomheter da jeg er vokst opp med min farfars historier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Kjenner en fuglehundkar som er innom parken iblant, og der et par unge jenter har ytret seg riktig kritisk om hvor "hard" han er med hundene, og at han er "slem". Vel... han kunne sikkert oppdratt dem annerledes og likevel lyktes. Men samtidig ser jeg at det virker som glade, lykkelige hunder, som samtlige er høyt jaktpremierte, og at de faktisk lyder - de kommer på innkalling når de skal og ser like blide ut, de bråker ikke med andre hannhunder, ting er avklart, de kan derfor være løs mye, og fyren setter dem jo like høyt som de som hevder de trener positivt etter å ha gått et kurs eller lest litt i en bok, og som - viser det seg ute i praksis - ofte går og smågnåler, ikke setter grenser nok, og har hunder som gir blanke i dem når det er spennende ting i nærheten.

Et utmerket eksempel på, at det ikke er bare dill-dall-pjattemetodene som virker...

Men for å holde seg litt til tråden, problemet med hundesporten, er at det er alltfor mange kjerringer involvert og alltfor få mannfolk og kvinnfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Er dill-dall metoder såkalte positive metoder? Og hva er forskjellen på kvinnfolk og kjerringer? Lyder ikke bra i mine ører å være i den ene eller andre kategorien.

Syntes alltid det blir mye mer sladring jo mindre gutter det er i et miljø. Syntes ofte gutter er lettere å forholde seg til, men det er kanskje bare meg. Men jeg kan skjønne at gutter/menn ikke styrter rett inn i en kvinnedominert sport uten å ha tenkt seg om noen ganger (*mumle noe om å stikke hånden inn i et vepsebol*)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er forskjellen på kvinnfolk og kjerringer?
Kort forklart;Kjerringer finnes i begge kjønn.. :closedeyes:

Syntes alltid det blir mye mer sladring jo mindre gutter det er i et miljø. Syntes ofte gutter er lettere å forholde seg til, men det er kanskje bare meg. Men jeg kan skjønne at gutter/menn ikke styrter rett inn i en kvinnedominert sport uten å ha tenkt seg om noen ganger (*mumle noe om å stikke hånden inn i et vepsebol*)....

Jeg er helt enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke så mye å si, men; I agility klubben jeg trener i, er det flest damer(selvsagt) , men det er noen menner også, og jeg vil si det er de som er i toppen. Damene går bare for å trener for å aktivisere og ha det gøy, og være sosiale(det er vel det viktigste for noen :) ) Mennene trener mer konsekvent, og gjør man fel skal dette rettes opp i med en gang. Disse vinner mye og trener for å vinnne. Komme til NM, EM og kasje VM. Det finnes jo kvinner av denne sorten også, og man ser med en gang de er "tøffere" mot hundene, hunden skal! høre med en gang, og det er ikke rom for feil...

Dette er inntrykket jeg har fått, det er ikke sikkert det er 100% slik, men veldig nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...