Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinglete damer og tøffe menn


comit

Recommended Posts

Belgerpia har sagt det som skal sies. Selv kan jeg tilføye at ifølge statistikken, slik jeg husker den, så er det nettopp småbarnsfedre som tar på seg mest overtid jobbmessig også...

Og så synes jeg Per Olavs innlegg reflekterer bra på mange av de "eldre hundegubbene" jeg har vært borti. Kjenner en fuglehundkar som er innom parken iblant, og der et par unge jenter har ytret seg riktig kritisk om hvor "hard" han er med hundene, og at han er "slem". Vel... han kunne sikkert oppdratt dem annerledes og likevel lyktes. Men samtidig ser jeg at det virker som glade, lykkelige hunder, som samtlige er høyt jaktpremierte, og at de faktisk lyder - de kommer på innkalling når de skal og ser like blide ut, de bråker ikke med andre hannhunder, ting er avklart, de kan derfor være løs mye, og fyren setter dem jo like høyt som de som hevder de trener positivt etter å ha gått et kurs eller lest litt i en bok, og som - viser det seg ute i praksis - ofte går og smågnåler, ikke setter grenser nok, og har hunder som gir blanke i dem når det er spennende ting i nærheten. Begge deler er "hverdagshundeeiere", så det kan slå ulikt ut.

Forøvrig er kjønnene ganske likt representert på tur i parkene her i byen, virker det som. Det har vel kanskje noe med at der en rase, en klubb eller noe annet treffsted først er blitt kvinnedominert - eller, for den saks skyld, slik det har vært med visse hundesportmiljøer - mannsdominert, så skal det litt til før minoritetskjønnet finner innpass. Men når det først er blitt noen menn, blir det kanskje flere? Men se hva unge jaktjenter har gjort, de har etablert Rypejentene de :console:

Sikkert så de kan strikke litt og sladre litt mens de iblant trener fuglehundene sine - NOT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gestapo holdning var noe som slo meg da jeg for noen år siden overværte VM i IPO, med noen deltagere i høye lærstøvler og et volum på komandoene som skulle tilsi at hundene var døve. <_<

Men at det er langt flere damer innen sporten holder jeg fast ved. Det er bare å sjekke bl.a deltagerlistene ved Sølen kurset. Alle kurs jeg har deltatt på har det alltid vært flest damer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers syns jeg ofte at det er sånn at de få mennene som driver med hund i f.eks. agility, lydighet og bruks gjør det veldig bra. Hvorfor vet jeg selvfølgelig ikke, men det kan kanskje ha no med at de få som er med virkelig vil få det til. De driver ikke bare å aktiviserer bikkja for moroskyld og kanskje slenger seg med på en konkurranse nå og da (men da mest for kaffen og vaflene på sidelinja). Dette blir veldig (urettferdig) generalisering, men jeg har inntrykk av at de mennene som driver med hund vil frem og klare noe. Derfor ser man mange menn i toppen, som instruktører og dommere. Det samme ser du jo som tidligere nevnt i sprang. Det er fint få menn som driver med sprang, men de få som gjør det når gjerne til toppen.

Er jo mulig det har seg at menn skal være best? (jada, litt slem idag), og at får man det bare ikke til, så holder meg seg for seg selv. Og går det supert, da er det rett ut og vise hva man kan? hehe. Selvgode så det holder.

Nå får jeg vel et spark i magen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Er jo mulig det har seg at menn skal være best? (jada, litt slem idag), og at får man det bare ikke til, så holder meg seg for seg selv. Og går det supert, da er det rett ut og vise hva man kan? hehe. Selvgode så det holder.
Er det ikke slik for de fleste som driver en eller annen sport? Er det noe vi mener vi kan godt vil vi gjerne vise det, kan vi det mindre trener vi til vi blir gode nok?

Nå får jeg vel et spark i magen
Næh :console: - snu deg rundt - takk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en sersjant i det norske forsvaret gir marsjordre med høy stemme, vil man øyeblikkelig kalle ham for gestapo og nazi?

Antagelig ikke, med mindre man er militærnekter på sin hals og ønsker å fremstille ting verst - og så urettferdig og ille som mulig. En slik kar gjør en jobb ut fra en tradisjon som skriver seg svært, svært mye lenger tilbake enn den tyske nasjonalsosialismen.

Og gjett hvor hundesporten slik vi kjenner den idag - og da snakker vi ikke om IPO, men minst like mye lydighet og bruks har sitt utspring?

Jo, fra det militære. Vi snakker om "kommando" og "hundefører", hunden skal gå på vår venstre side fordi høyrehånden skal være fri (til våpenbruk) - ellers burde det jo vært valgfritt, så kjevhendte fikk det lettere :console:

Man har "kommandører", og selv øvelsene er jo preget av marsjering (haka opp, blikket frem), ned til gamle og "nyttige" øvelser som "kryp" - selv om det ikke er så mye piggtråd ute på konkurransebanene - og budføring med skudd.

Så ting henger sammen. Er det ikke så at deltakerne på noen lag nærmest får ordre (!) om denne stemmebruken? Husker jeg leste noe om det for lenge siden. Lærstøvlene er det eneste jeg stusser på her...?

Men tenk på skydds i Sverige, som har en lang og ubrutt tradisjon siden før krigen, i motsetning til hos oss hvor det var lenge forbudt - der er det vel en god del jenter som også konkurrerer. Ifølge en deltagerliste for SM i skydds, er 7 av 15 hundeførere jenter, og på reservelisten 1 kvinne og 3 menn. Og de to som på forhånd lå høyest med poeng, var to kvinner. I IPO er det fem jenter blant de 13 kvalifiserte, ifølge SBKs statistikker - så der har de faktisk BÅDE trent OG konkurrert, og ikke "bare" trent.... slik tilfellet så ofte er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik for de fleste som driver en eller annen sport? Er det noe vi mener vi kan godt vil vi gjerne vise det, kan vi det mindre trener vi til vi blir gode nok?

Næh :console: - snu deg rundt - takk.

hehe, men går ikke an å innrømme at man ikke alltid kan være best? Og tåle å vise det også? :)

Eller er det kun damene som tør å vise at man ikke alltid er best? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ting henger sammen. Er det ikke så at deltakerne på noen lag nærmest får ordre (!) om denne stemmebruken? Husker jeg leste noe om det for lenge siden. Lærstøvlene er det eneste jeg stusser på her...?

I IPO skal jo dommeren høre kommandoene også.

Lærstøvlene var sikkert gode å gå i. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder mannfolk med tøffe tryner og ditto metoder: Jeg har vært på endel kurs med de såkalte barskisene fra schäferhundklubben som instruktører. Og makan til hundeforståelse og motivasjon for hund og eier, har jeg ikke møtt på andre kurs. Og ikke en gang opplevde vi å få beskjed om å ta hunden. Vi fikk lære inn nei positivt og ellers var kroppsspråk, lek og godbiter forsterkere. Og dette var på RIK-samling bl.a. Nå er det mulig andre barskiser jobber tøffere med hundene sine, men de har altså ikke jeg møtt på. Derimot var det fra et hunkjønn jeg fikk tilbud om hjelp til å sette på plass hunden min da hun bjeffet på andre hunder. Noe jeg avslo. :console:

De typene jeg vet om som styrer med jernhånd er de som er selvlært, kjøper seg macho eller jakthund med tilhørende strupelenke, lukker øyne og ører for all nytenkning og går med skylappene sine på den veien som ikke oldefaren deres gikk engang. De er gjerne ekssoldater fra Libanon og ingen skal fortelle dem at det de gjør med hund muligens kan gjøres annerledes. Joda jeg generaliserer veldig nå, men det er faktisk sånn jeg har opplevd de.

Hvorfor det er så få mannfolk på kurs og trening: Tja, kanskje det er andre steder slik som hjemme hos oss. Det er mor som har full hundegalskap og skal gjøre alt som har med hund å gjøre sammen med anna folk. Far er glad i hunden og koser og leker med den hjemme og har den med på biltur. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trener jeg sammen med mannfolk med full kontroll, som visker kommandoer til hunden sin når den er i ruta og den hører etter! Jeg er mektig imponert når jeg ser dem... Ingen roping, hyling, brøling osv... ingen nøkk i bånd, de er alltid løse.

Her er det imidlertid noen av damene med dobbisene sine og rottisene som går å småbrøler til stadighet, som klasker til dem når de ikke følger med osv... men kontroll vil jeg ikke si de har. Hundene dems utagerer mot andre hunder og eieren henger stadig i enden av båndet og hyler... (Ikke noe galt om damer med slike hunder, kjenner de som klikkertrener dem også :console:)

Men det er selvfølgelig et par av mannfolk her med store kaktuser under armene som går og kommanderer hunden sin med dyp og kraftig stemme, og pass deg om du ikke hører etter... Men disse konkurerer ikke i noen ting, de kommer bare å trener. Tror man finner all typer blandt begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Gestapo holdning var noe som slo meg da jeg for noen år siden overværte VM i IPO, med noen deltagere i høye lærstøvler og et volum på komandoene som skulle tilsi at hundene var døve.

Litt historierepetisjon, Comit:GEheime STaatPOlizei - Det Tredje Rikets hemmelige politi brukte ualminnelig brutalitet og tortur i avhør av mistenkte motstandere av Riket. Gestapo og dets medhjelpere i Norge var kjent og fryktet for det samme. "Googling" på Sonderabteilung Lola kan gi litt informasjon om det.

Å antyde at vi "gamlingene" bruker tortur i hundetrening forundrer meg for å si det mildt. Som et lite historisk ps ble noen av min forrige generasjons slekt og nære bekjente arrestert og prøvd "dressert" av Gestapo og dets norske medhjelpere mens de var internert bl a på Falstad og Grini - derfor min kommentar om Gestapometoder i hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Olav, det var slettes ikke meningen å påstå at "gammlingene" bruker gestapo metoder, men de tyske og danske deltagerne med militæreffekter og tyske kommando ord ga meg likevel asossiasjoner til det Tredje Rikets makt bruk.

Er vel kjent med historien og dens grusomheter da jeg er vokst opp med min farfars historier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Kjenner en fuglehundkar som er innom parken iblant, og der et par unge jenter har ytret seg riktig kritisk om hvor "hard" han er med hundene, og at han er "slem". Vel... han kunne sikkert oppdratt dem annerledes og likevel lyktes. Men samtidig ser jeg at det virker som glade, lykkelige hunder, som samtlige er høyt jaktpremierte, og at de faktisk lyder - de kommer på innkalling når de skal og ser like blide ut, de bråker ikke med andre hannhunder, ting er avklart, de kan derfor være løs mye, og fyren setter dem jo like høyt som de som hevder de trener positivt etter å ha gått et kurs eller lest litt i en bok, og som - viser det seg ute i praksis - ofte går og smågnåler, ikke setter grenser nok, og har hunder som gir blanke i dem når det er spennende ting i nærheten.

Et utmerket eksempel på, at det ikke er bare dill-dall-pjattemetodene som virker...

Men for å holde seg litt til tråden, problemet med hundesporten, er at det er alltfor mange kjerringer involvert og alltfor få mannfolk og kvinnfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Er dill-dall metoder såkalte positive metoder? Og hva er forskjellen på kvinnfolk og kjerringer? Lyder ikke bra i mine ører å være i den ene eller andre kategorien.

Syntes alltid det blir mye mer sladring jo mindre gutter det er i et miljø. Syntes ofte gutter er lettere å forholde seg til, men det er kanskje bare meg. Men jeg kan skjønne at gutter/menn ikke styrter rett inn i en kvinnedominert sport uten å ha tenkt seg om noen ganger (*mumle noe om å stikke hånden inn i et vepsebol*)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er forskjellen på kvinnfolk og kjerringer?
Kort forklart;Kjerringer finnes i begge kjønn.. :closedeyes:

Syntes alltid det blir mye mer sladring jo mindre gutter det er i et miljø. Syntes ofte gutter er lettere å forholde seg til, men det er kanskje bare meg. Men jeg kan skjønne at gutter/menn ikke styrter rett inn i en kvinnedominert sport uten å ha tenkt seg om noen ganger (*mumle noe om å stikke hånden inn i et vepsebol*)....

Jeg er helt enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke så mye å si, men; I agility klubben jeg trener i, er det flest damer(selvsagt) , men det er noen menner også, og jeg vil si det er de som er i toppen. Damene går bare for å trener for å aktivisere og ha det gøy, og være sosiale(det er vel det viktigste for noen :) ) Mennene trener mer konsekvent, og gjør man fel skal dette rettes opp i med en gang. Disse vinner mye og trener for å vinnne. Komme til NM, EM og kasje VM. Det finnes jo kvinner av denne sorten også, og man ser med en gang de er "tøffere" mot hundene, hunden skal! høre med en gang, og det er ikke rom for feil...

Dette er inntrykket jeg har fått, det er ikke sikkert det er 100% slik, men veldig nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...